Redd for å ta intiativ til noe selv

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om noen andre kjenner seg igjen. 

Jeg har blitt såret, avvist og dumpet en del ganger. Det som jeg sitter igjen med er redsel for å ta intiativ. Jeg dater en mann nå. Har vært på to dater med han. Første daten så var det han som tok intiativ til mer treff. Det er han som har vært mest "på". Andre daten så er det han som har tatt intiativ til å gi meg klem, og kyss, og tatt intiativ til en tredje date. Jeg er som en dukke. Redd for å ikke være bra nok, og tenker på tidligere avvisnnger, og tør ikke å ta intiativ. Jeg drøyer hver morgen med å sende god morgen melding for å se om han gjør det først. Han gjør det som oftest først. Huff, hvorfor skal jeg være sånn? 

Noen andre som har hatt eller har det på samme måte? Hvordan klare å bli tøffere? 

Anonymkode: b7602...6f5

[Kreator]

For ordens skyld, vi menn blir også såret, avvist og dumpet, så dette er noe vi alle sliter med tidvis. Det siste man bør gjøre er å tenke som du indikerer, at man ikke er god nok og at det var grunnen til at man ble dumpet. Alle mennesker passer bare ikke sammen, sånn er det bare, og da har man ikke truffet den rette. Verre enn det er det egentlig ikke, selv om det føles sånn.

Når det gjelder at vi menn tar initiativene så har de fleste menn ikke noen store problemer med det, selv om vi også synes det kan være vanskelig innimellom. Men det viktige er da at kvinnen - hvis hun er interessert - følger opp; det må komme noe lidenskap tilbake når vi fører an og forsøker å bli litt fysiske. Hvis vi hele tiden må initiere, må være først, må ta alle stegene, så tolker vi det til slutt som at kvinnen ikke er interessert. Det er jo synd hvis hun faktisk er det.

Og til slutt; kvinner som klarer å ta litt initiativ, som ikke er livredd for hva alle andre synes hele tiden, er som regel mye mer sexy enn de som bare skal ta i mot. Så absolutt noe å jobbe med for din egen del. Du kan se på det på en annen måte også; hvis du aldri klarer å ta initiativ, aldri klarer å gjengjelde interesse, så ender du fort opp med de mennene som enten ikke er i stand til å lese / tolke kroppsspråk eller de som ikke bryr seg. Tror ikke det er helt ideelt for å si det sånn.

[Virpi]

3 timer siden, Kreator skrev:

For ordens skyld, vi menn blir også såret, avvist og dumpet, så dette er noe vi alle sliter med tidvis. Det siste man bør gjøre er å tenke som du indikerer, at man ikke er god nok og at det var grunnen til at man ble dumpet. Alle mennesker passer bare ikke sammen, sånn er det bare, og da har man ikke truffet den rette. Verre enn det er det egentlig ikke, selv om det føles sånn.

Når det gjelder at vi menn tar initiativene så har de fleste menn ikke noen store problemer med det, selv om vi også synes det kan være vanskelig innimellom. Men det viktige er da at kvinnen - hvis hun er interessert - følger opp; det må komme noe lidenskap tilbake når vi fører an og forsøker å bli litt fysiske. Hvis vi hele tiden må initiere, må være først, må ta alle stegene, så tolker vi det til slutt som at kvinnen ikke er interessert. Det er jo synd hvis hun faktisk er det.

Og til slutt; kvinner som klarer å ta litt initiativ, som ikke er livredd for hva alle andre synes hele tiden, er som regel mye mer sexy enn de som bare skal ta i mot. Så absolutt noe å jobbe med for din egen del. Du kan se på det på en annen måte også; hvis du aldri klarer å ta initiativ, aldri klarer å gjengjelde interesse, så ender du fort opp med de mennene som enten ikke er i stand til å lese / tolke kroppsspråk eller de som ikke bryr seg. Tror ikke det er helt ideelt for å si det sånn.

Her svarer du egentlig på en del spørsmål jeg har også! Takk!

[AnonymBruker]

6 timer siden, Kreator skrev:

For ordens skyld, vi menn blir også såret, avvist og dumpet, så dette er noe vi alle sliter med tidvis. Det siste man bør gjøre er å tenke som du indikerer, at man ikke er god nok og at det var grunnen til at man ble dumpet. Alle mennesker passer bare ikke sammen, sånn er det bare, og da har man ikke truffet den rette. Verre enn det er det egentlig ikke, selv om det føles sånn.

Når det gjelder at vi menn tar initiativene så har de fleste menn ikke noen store problemer med det, selv om vi også synes det kan være vanskelig innimellom. Men det viktige er da at kvinnen - hvis hun er interessert - følger opp; det må komme noe lidenskap tilbake når vi fører an og forsøker å bli litt fysiske. Hvis vi hele tiden må initiere, må være først, må ta alle stegene, så tolker vi det til slutt som at kvinnen ikke er interessert. Det er jo synd hvis hun faktisk er det.

Og til slutt; kvinner som klarer å ta litt initiativ, som ikke er livredd for hva alle andre synes hele tiden, er som regel mye mer sexy enn de som bare skal ta i mot. Så absolutt noe å jobbe med for din egen del. Du kan se på det på en annen måte også; hvis du aldri klarer å ta initiativ, aldri klarer å gjengjelde interesse, så ender du fort opp med de mennene som enten ikke er i stand til å lese / tolke kroppsspråk eller de som ikke bryr seg. Tror ikke det er helt ideelt for å si det sånn.

Det er sånn. Det kan kanskje virke som om jeg ikke er interessert fordi jeg er så veldig på å beskytte meg selv fra å våge å ta initiativ til både sex og berøring ellers. Så mannen har omtrent alltid måtte ta initiativ. Jeg må være ganske trygg før jeg våger. Jeg er redd at de løper om jeg tar initiativet. Men jeg skal forsøke å våge å ta mer iniiativ enn jeg gjør. Har noe å jobbe med der og jeg må våge. 

Jeg har jo blitt akseptert av mange for en stund så de må jo ha synes at jeg ikke ser skremmende ut regner jeg med. 

Anonymkode: b7602...6f5

[AnonymBruker]

Ikke uvanlig å holde litt igjen når man er redd for å bli såra men om du aldri tar initiativ vil  jo de du liker tenke at du ikke liker dem! Så kast frykten og nervene i søpla og ta mer initiativ så øker sjansen for at du faktisk får deg kjæreste og dere blir trygge på hverandre også Usikkerhet avler usikkerhet og da trekker jo bare begge seg unna hverandre da

Anonymkode: a7647...9c6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke uvanlig å holde litt igjen når man er redd for å bli såra men om du aldri tar initiativ vil  jo de du liker tenke at du ikke liker dem! Så kast frykten og nervene i søpla og ta mer initiativ så øker sjansen for at du faktisk får deg kjæreste og dere blir trygge på hverandre også Usikkerhet avler usikkerhet og da trekker jo bare begge seg unna hverandre da

Anonymkode: a7647...9c6

Jeg vet. Jeg er redd for å skremme mannen med å ta intiativ. Jeg er redd for å bli såret også. 

Jeg skammer meg over det, men jeg er gjerne ikke alene om å være redd for å ta intiativ. Kanskje det er derfor jeg har endt opp som jeg har gjort?. Redsel for å ta intiativ til å finne på ting, redsel for å ta intiativ til sex. I forrige forhold så var det kun han som tok intiativ til sex. Mens jeg var den mest aktive til å starte meldingene hver dag. Der var ikke han aktiv. Jeg var veldig usikker. Ble tilslutt dumpet. Og han skrev på melding at han ba meg aldri ta kontakt igjen. Jeg ble veldig usikker etter det. Og har drevet på å kun latt mannen ta intiativ til alt. Jeg er blitt ganske forelsket igjen. Derfor er jeg obs på å forsøke å bedre meg på de områder jeg kan slik at forholdet kan vare. Problemet mitt ligger mest i å ta intiativ. 

Er det andre som har det på samme måte? Er fint å få råd om hvordan bryte den vonde sirkelen? Hvordan går man frem? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bryte den. Men skal forsøke. 

 

Anonymkode: b7602...6f5

[Eplejuice123]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet. Jeg er redd for å skremme mannen med å ta intiativ. Jeg er redd for å bli såret også. 

Jeg skammer meg over det, men jeg er gjerne ikke alene om å være redd for å ta intiativ. Kanskje det er derfor jeg har endt opp som jeg har gjort?. Redsel for å ta intiativ til å finne på ting, redsel for å ta intiativ til sex. I forrige forhold så var det kun han som tok intiativ til sex. Mens jeg var den mest aktive til å starte meldingene hver dag. Der var ikke han aktiv. Jeg var veldig usikker. Ble tilslutt dumpet. Og han skrev på melding at han ba meg aldri ta kontakt igjen. Jeg ble veldig usikker etter det. Og har drevet på å kun latt mannen ta intiativ til alt. Jeg er blitt ganske forelsket igjen. Derfor er jeg obs på å forsøke å bedre meg på de områder jeg kan slik at forholdet kan vare. Problemet mitt ligger mest i å ta intiativ. 

Er det andre som har det på samme måte? Er fint å få råd om hvordan bryte den vonde sirkelen? Hvordan går man frem? Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal bryte den. Men skal forsøke. 

 

Anonymkode: b7602...6f5

Tror du må starte med deg selv:-) Dette går jo kun på din egen selvtillitt og selvverd. Jeg har vært og er per dags dato der du er nå. Hva kan man si? Kan du prøve å bruke de tidligere erfaringene dine til noe positivt? :-) Altså, man lærer av sine erfaringer, på både godt og vondt. Og det som er normalt er jo at man "herdes", sant? Det er det du må bli. Herdet. Tror det kan være lurt å gå inn med åpent sinn og interesse, ta initiativ, men vern hjertet ditt, ( som er herda). Og ja " okay..han var ikke interessert. greit. Det svir litt. Men ja, pytt, det dukker vel opp en annen en dag". 

Når du stiller deg selv i et ydmykt og omtenksomt lys, men står for egenverdien din, så er dette ofte en magnet for gutta. For da viser det at du er selvstendig og sterk, som er bra :-)

Lykke til. Ha trua på seg selv.

Endret 18. mai 2018 av Eplejuice123

[Becka]

Mitt råd. Gi blanke, og gjør det du føler for å gjøre. Ikke la frykten stoppe deg. Man kan ha langt større sjanse for å ende opp såret om man skal beskytte seg selv hele tiden. Selv har jeg klart å ødelegge en del for meg selv med å være redd på samme måte. Det har ført til en del misforståelser. Det funker ofte greit i starten, da mannen "leder" an, men mange menn trenger å " bekreftelse ". Syntes mannen over forklarte det bra. De fleste oppegående trenger et gi/få forhold. Det må gå begge veier.