For et datingstyr! Et lite hjertesukk...

[Mousj]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det er fint at dere føler dere i deres beste alder i 40-årene, men det er ikke dermed sagt at dette gjelder generelt for denne gruppen. Jeg er også i 40-årene, ser fortsatt ganske bra ut, og "ung til sinns", men det er ingen tvil om at hvis jeg kunne velge mellom å være 20 og 40 ville jeg valgt 20. Man er friere, har mange spreke, friske år foran seg, ser ung ut, har flere muligheter utdannings-/karrieremessig. Og jeg ser ikke frem til årene fra 45-65 år.

Anonymkode: a0e66...7c4

Man tar ting forskjellig. Jeg kan godt forstå at man savner ungdommen, men når jeg ser bilder av meg selv som 20 åring og husker på usikkerheten, frykten for fremtiden, og hvor misfornøyd jeg var med en kropp som jeg nå ser var helt fin, så lengter jeg ikke tilbake. Jeg er langt friere nå enn da jeg var 20, både emosjonelt og økonomisk, har aldri vært i bedre form, og videreutdanner meg innimellom når det kjennes rett. Takket være empiri, så er også det langt enklere enn for 20 år siden. Jeg møter folk med et godt selvbilde, i stedet for en usikkerhet (liker du meg? er jeg fin nok?) Men det kan også ha noe med at omgivelsene mine modnes i takt med meg. Hvis jeg skulle begynne å kave etter å være med menn som er yngre enn meg, eller begynne å gå på byn, så kan det hende at jeg hadde stresset litt mer, men karer ala han som jeg i utgangspunktet siterte, er, og har aldri vert interessante, hverken da jeg var 20 eller 30,  i egenskap av de ureflekterte begrensningene de har.

[AnonymBruker]

21 timer siden, Virpi skrev:

Jeg er midt i 40-åra, jeg får høre at jeg ser bra og veltrent ut, men viktigst av alt: Jeg føler meg helt fantastisk. Med alderen kommer en trygghet som gjør at det vises utenpå. Om noen mener jeg er utgått på dato, er det virkelig deres problem - det er ihvertfall ikke mitt.

Godt sagt! Jeg er 48 og føler som deg. Aldri har jeg følt meg så bra og trygg på meg selv. Og heller aldri fått så mye oppmerksomhet fra menn. 

Anonymkode: 09198...770

[AnonymBruker]

På 16.5.2018 den 14.08, Virpi skrev:

Som en dame i min desidert beste alder (dvs midt i 40-åra) som ble singel for halvannet år siden etter 15 år som gift, er det forunderlig å forsøke seg på datingmarkedet igjen. For, som eksempler;

*man skal vise at man er interessert, men for guds skyld ikke være for ivrig - da skremmer man kanskje daten vekk fordi man oppfattes som desperat og klengete. Hvorfor skal man skjule følelser man har?

*man står fritt til å bare kutte kontakt (ghoste) etter flere dater - uten en forklaring som kanskje kunne skapt litt ro i sjela hos den som er interessert. Hvor ble det av det å være litt grei?

*man kan gjerne late som om man er superinteressert helt til man har hatt sex - som egentlig var det man ville i utgangspunktet. Hvor ble ærligheten av?

*man kan bare sakte men sikkert kutte kontakten og fade vekk uten forklaring. Hva skjedde med normal folkeskikk der man sier fra til daten at dette ikke funker?

Og så videre. For meg, som i godt voksen alder "bare" er ute etter å bli kjent med en normal snill mann virker det som et uoverkommelig prosjekt...

Bare et lite hjertesukk...

 

Enig med deg. Dessverre har det blitt veldig vanskelig og feil. Det er jo de som ikke har antenner som holder på sånn og det er egentlig ikke ditt problem. Jeg vet åssen det skal være hvis det er sunt og bra. Da er man respektfull og normalt pågående, og det flyter naturlig, føler trygghet og varme. Med feil så blir man dårlig og føler seg tråkket på osv, da sier jeg bare meningen min og kutter kontakten. Det kan være grunner til at de ghoster sånn som en filleting som ikke har noe med deg å gjøre, men at de faktisk likte deg. Og eller det kan være at de ikke vil være slemme og ekle å si sannheten hvis de oppfatter deg dårlig, noe som er deres problem og sier ingenting om hvem du er fordi folk er dømmende. Noen menn er slemme og ekle og liker å gni det inn at kvinner er dumme, ustabile, sexleketøy og ikke er verdt å ha et forhold og få barn med fordi de selv har et dårlig syn og mindre utviklet hjerne til å forstå sammenhenger osv, dette grunnet ting de har opplevd eller oppvokst med en fæl mor osv. Og tror alle kvinner er sånn. Det er vanskelig å finne en partner som aksepterer en som en er. Fordi alle vil slite og da er det viktig å backe hverandre, og hverandre opp. Man må bare slutte å bruke folk og kritisere andre for filleting, når man har feil selv. Man fortjener å bli elsket fordet, men de som er frekke mot andre og kalde mot de pga at de selv har et problem, har som regel en slags nevrologisk utviklingsforstyrrelse. Har selv vært utsatt for de menneskene og de ødelegger meg så jeg bare kutter de ut. Ja, det er helt sosialt inkompetent og frekt å vise interesse og ljuge og si at man vil ha et forhold, også stikker etter et ligg og at vedkommende som ble utnyttet får all skyld og har vært dum. Det finnes nok en del av de som ikke eier folkeskikk. 

Anonymkode: 4d735...d64

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er bare piss. Menn i 20-årene vil bare tømme seg, så det er IKKE lettere å finne kjæreste i 20-årene. 

Anonymkode: fba78...9e8

Jeg opplever det motsatte. At menn i tyveårene er de som er de seriøse. Har bare vært tull med de oppi tredveårene som jeg har datet til nå.   Der han ene dro det for langt og sliter den dag i dag. De er frekke, uskikkelige, kyniske og utnyttende og nedlatende. De burde oppsøke psykolog istedenfor å sitte på sukker. Mange menn skyr jo hjelp og flyr på treningssenteret eller har sex isteden. 

Anonymkode: 4d735...d64

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever det motsatte. At menn i tyveårene er de som er de seriøse. Har bare vært tull med de oppi tredveårene som jeg har datet til nå.   Der han ene dro det for langt og sliter den dag i dag. De er frekke, uskikkelige, kyniske og utnyttende og nedlatende. De burde oppsøke psykolog istedenfor å sitte på sukker. Mange menn skyr jo hjelp og flyr på treningssenteret eller har sex isteden. 

Anonymkode: 4d735...d64

Dro det for langt?

Anonymkode: f399e...96d