Har du lidenskap for jobben din?

[AnonymBruker]

Det har ikke jeg, og jeg syns det er greit. Jeg brenner ikke for faget mitt, jeg anser det kun som jobb. Er dette positivt eller negativt? Vil gjerne ha andres tanker rundt dette. Har du lidenskap for jobben eller ikke?

Sjefen min insisterer på at jeg har lidenskap for jobben et eller annet sted innerst inne i meg, men det mener jeg bestemt at jeg ikke har. Men er det dumt å anse jobben som nettopp det? En jobb?

Anonymkode: 797ee...bd6

[AnonymBruker]

Jobb er jobb mener jeg. Lidenskap har jeg for andre ting. Synes egentlig det er litt rart med sjefen på den ene arbeidsplassen min som "elsker" butikkjobben. Men bra for henne

Tror mange misforstår og blander lidenskap og arbeidsmoral. 

Anonymkode: 244c3...a00

[AnonymBruker]

Jeg må absolutt ha lidenskap for det jeg driver på med, ellers blir det bare dårlig tjeneste og vare for min del. Har aldri kunne jobbet med "whatever", blir bare deprimert av slike jobber.

Anonymkode: 7102d...02e

[AnonymBruker]

Sjefen kan så klart ikke stille som forventning at jobben er din lidenskap. Det er naturlig og normalt med et skille mellom arbeid og privatliv. Så lenge du bidrar med det du skal innenfor rimelighetens grenser så har du ingen plikt til å føle noe som helst.

Så lenge du selv trives, så er det vel greit. Jeg er glad for at jeg valgte en utdanning og fikk et yrke som jeg har drømt om siden jeg var liten, og hadde nok blitt deppa om jeg ikke følte glede over noe som tar såpass mye tid av livet mitt - men er fullt klar over at mange ikke føler det sånn.

Anonymkode: 863af...b2a

[AnonymBruker]

Nei, dessverre, ikke nå lenger. Jeg pleide å ha det, men må nok innrømme at jeg opplever at det ikke er så veldig givende lenger. Mye på grunn av lange arbeidsdager (mer enn 08-16), og at man alltid må være tilgjengelig. Innen noen år skal jeg begynne med noe annet. 

Generelt er det selvfølgelig positivt å være lidenskapelig rundt jobb. Å finne en jobb man virkelig trives med utover at den er "grei nok" er uvurderlig i dagens samfunn. I en del bransjer er det en forutsetning for å greie å fortsette over lang tid. For tro meg, det blir stadig tøffere å være i en jobb der man egentlig ikke trives så godt. 

Anonymkode: f1c1a...d9e

[AnonymBruker]

Noen lever for å jobbe, andre jobber for å leve. 

Jeg er en sånn som lever for å jobbe. Hadde jeg hatt en jobb der jeg hadde tenkt at det bare var jobb så hadde jeg råtnet på rota. Jeg må føle at det gir meg noe å gå på jobb annet enn bare pengene. Jeg har jo selvfølelig vært i jobber der jeg har hatt lite lidenskap, men det har vært greit for det var for å få jobbet meg mot drømmejobben, som har i dag. 

Anonymkode: ea70d...38e

[Belima]

Jeg elsket jobben min mens jeg jobbet, men den var ikke alt i livet mitt! Savner jobben enda det er over 20 år siden jeg ble ufør etter en ulykke.

[AnonymBruker]

I noen jobber er det nesten en forutsetning å ha en lidenskap for resultatene av det arbeidet man utfører. 

Jeg jobber i en blålysetat og kjenner at uten lidenskap for resultatene ville jeg ikke vært like egnet til det jeg gjør.

Anonymkode: 9b24a...f70

[AnonymBruker]

Jeg er lærer. Noen, ganske mange, dager tenker jeg at det blir for mye å gjøre, og for mye drama. Men så skjer det så mye bra også, og da tenker jeg at det er verdt alt det andre, og at jeg aldri skal slutte i verdens beste jobb. Så kanskje jeg har en lidenskap? Eller kanskje man kan si at jeg ikke nødvendigvis har en lidensakp for jobben, men for elevene.

Anonymkode: ee321...ae7

[Testosteron]

Ja. Jeg er glad i jobben min. Jeg syns det er kjekt å gå på jobb, og jeg jobber ofte utover ettermiddagene når de andre har gått hjem igjen

[Gjest Ingrid78]

Jeg er heldig, for jeg har hobbyen min som jobb, og driver for meg selv. Så lidenskapen er der i stor grad

[Cata]

Nei, jeg er ikke lidenskapelig opptatt av noe, inkludert jobb. Jeg pleide være vesentlig mer entusiastisk enn nå, men etter snart 20 år med 10 timers dager, i perioder null fritid og stadig flere forskjellige oppgaver som skal inn i samme tidsramme så er noe av entusiasmen forsvunnet. Fremdeles har jeg en del oppgaver som er morsomme og som jeg mens jeg hadde litt mer tid omtrent betraktet som hobby, men etterhvert som jeg har fått flere MÅ oppgaver så er utviklingsoppgaver av VIL-typen naturlig blitt nedprioritert. 

[skruf]

Ja, det gjør jeg.

Jobber innen eldreomsorg, og jeg brenner for at de gamle skal oppleve et verdig og godt liv. 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde en stund, men jobben opptok for stor del av livet så jeg mistet gløden. Tok en 8-4 kontorjobb og liker jobben, men er ikke lidenskapelig. Jeg lever mest for fritiden som jeg nå har mye av.

Anonymkode: fa2ca...824

[Siggen]

Ja det gjør jeg. Gleder meg til å gå på jobb og har en meningsfull jobb hvor jeg opplever å gjøre en positiv forskjell i noens liv. 

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er veldig glad for at det kun er deltid og midlertidig i studiet. Jeg vil ha en jobb jeg har glede av, og det håper jeg at jeg får når jeg er ferdigutdannet. 

Man bruker så mye tid på arbeidsplassen at jeg unner alle å ha en jobb de virkelig trives med. 

Anonymkode: 60efc...0fb

[AnonymBruker]

Ikke en plass. Mistrives veldig (søker jobber, og vil helst ha en ny før jeg slutter, men det er ikke bare bare). For min del trenger jeg å trives, like det jeg gjør og glede meg til å gå på jobb. Ikke jobbe bare fordi jeg får penger. 

Anonymkode: a46bf...e26

[AnonymBruker]

Ja. Dvs. jeg føler ikke lidenskap hele dagen hver dag, det gjør de færreste, men jeg jobber i en stor bedrift som er godt ansett og produserer mye bra, og vi skaper gode produkter innen kultur og utdanning som har mye og si for mange mennesker. 

Jeg vil ikke kalle det drømmestillingen, men det er nok for mye forlangt mens jeg enda er i tyveårene. Det er andre stillinger i samme bedrift som jeg gjerne vil bevege meg over til. 

Jeg er nok blant dem som lever for å jobbe, mer enn å jobbe for å leve. Med alle årene av ens liv som går med til jobb, så ville jeg blitt deprimert av tanken på at det bare var for å sette mat på bordet. Men jeg forstår jo at ikke alle kan tenke slik. 

Anonymkode: c85a4...214

[AnonymBruker]

Synes mange her forveksler trivsel med lidenskap. Jeg liker jobben, men det er veldig få ting jeg er lidenskapelig opptatt av. Jeg liker feks å gå på konsert, lage mat og gå på museum, men det er ikke en lidenskap, det er hobbier, på sammemåre liker jeg jobben, men det er ingen lidenskap selv om jeg trives når jeg er der.

Anonymkode: fa2ca...824

[AnonymBruker]

Nei definitivt ikke lidenskapelig opptatt av jobben min, trives veldig godt og jobber mye ekstra. Men vet at når noen år har gått er jeg dritt lei, sånn har det vært i alle mine jobber uansett hva jeg har jobbet med. Forrige jobb elsket jeg de første 5-6 årene og mislikte mer og mer siste 5-6 før jeg byttet jobb.

Anonymkode: a4abd...4a9