For en forskjell ett år kan gjøre...

[TeamWP]

7.mai 2017

Jeg baker eplekake og pynter den med flagg og lys,vi synger bursdagssang og gaver åpnes,vi feirer at bestemor er 91 år. Dårlig til beins men skarp til sinns. Alt er bare kos.

7.mai 2018

Jeg får ikke sove. Gråter og tenker på bestemor,skulle så gjerne fått feiret én siste gang. Istedet tenner jeg lys,skriver bursdagskort som aldri kommer til å bli lest. Det har gått over et halvår siden hun sovnet stille inn,etter å brått bli alvorlig syk. Hun var så veldig tilstede i mitt liv,og ble så plutselig borte,savnet er stort.

Jeg føler det er litt tabu å ha så sterk sorg så lenge etterpå,de færreste forstår. Mange kommentarer som "hun hadde jo levd et langt liv.." "du var jo heldig som fikk ha henne så lenge,sett pris på det" "det er jo naturens gang..." "slik er livet!" "Vær glad hun sovnet uten smerte"

Alt dét er jo sant,men det endrer ikke det faktum at jeg savner henne inderlig,skulle hatt henne lengre hos oss,og skulle så gjerne gjort så mye mer for henne mens hun enda var blant oss. Jeg er ikke troende,men håpende... kanskje er hun nå på et bedre sted,og vet hun alltid vil være i hjertet mitt. I løpet av våren har jeg lett tre ganger,uten resultat. Når dagen gryr,gjør jeg enda ett forsøk på å finne hennes siste hvilested. Vil tenne et lys for kjære bestemor. Ifjor var det kakelys,i år blir det gravlys.

 

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye! Og du er ikke alene, vennen !

Folk er forskjellig, og folk reagerer forskjellig på sorg og kan sørge i lang tid. Det som er viktig er å lære seg å leve med det, og ikke la det stoppe en på veien videre i livet.

Selv mistet jeg min bestemor i tidlig alder, faktisk 13 år siden i år, og jeg kan si at jeg har en iboende sorg i meg enda. Hun var som en mor for meg, og døde utrolig brått fra et lite barn som jeg var. Jeg gråt og lengtet mye etter min bestemor, og sørget lenge. Etterhvert blir sorgen enklere å leve med, og man merker den ikke like mye som før, så sant du virkelig ikke kjenner etter og ser hva som er igjen av den. 

Det blir bedre, vi må bare lære oss å leve med det for å komme oss videre på en sunn måte! Det er det våre besteforeldre også ville sagt, og jeg liker å tenke at bestemor fortsatt er med meg nå i dag uten at jeg kan se hun <3 

Anonymkode: f6c28...cea

[SunnivaOslo]

Det verste er de som skal si ting som sånn er livet og nesten bortforklare din sorg. Det er som regel mennesker som selv aldri har opplevd sorg.

[TeamWP]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kondolerer så mye! Og du er ikke alene, vennen !

Folk er forskjellig, og folk reagerer forskjellig på sorg og kan sørge i lang tid. Det som er viktig er å lære seg å leve med det, og ikke la det stoppe en på veien videre i livet.

Selv mistet jeg min bestemor i tidlig alder, faktisk 13 år siden i år, og jeg kan si at jeg har en iboende sorg i meg enda. Hun var som en mor for meg, og døde utrolig brått fra et lite barn som jeg var. Jeg gråt og lengtet mye etter min bestemor, og sørget lenge. Etterhvert blir sorgen enklere å leve med, og man merker den ikke like mye som før, så sant du virkelig ikke kjenner etter og ser hva som er igjen av den. 

Det blir bedre, vi må bare lære oss å leve med det for å komme oss videre på en sunn måte! Det er det våre besteforeldre også ville sagt, og jeg liker å tenke at bestemor fortsatt er med meg nå i dag uten at jeg kan se hun <3 

Anonymkode: f6c28...cea

Tusen takk for trøsten,det gjorde godt! Men trist å lese at din bestemor reiste så altfor tidlig... sånn sett har jo folk rett,og jeg er enig i, at jeg var heldig og fikk ha henne hos meg lenge.

Liker å tenke det samme <3 hun er tilstede <3

[TeamWP]

8 timer siden, SunnivaOslo skrev:

Det verste er de som skal si ting som sånn er livet og nesten bortforklare din sorg. Det er som regel mennesker som selv aldri har opplevd sorg.

Ja,det er jo ikke de mest sensitive og følsomme folka jeg kjenner som kommer med de kommentarene...de har vel ikke latt seg kjenne på sånt selv. 

[AnonymBruker]

Jeg er veldig enig i at folk som sier "sånn er livet" , virker veldig usympatiske og uerfarne. 

Min bestemor døde også for omtrent ett år siden nå. Sovnet stille inn etter noen måneder der hun bare brått forfalt gradvis. Hun var skarp til sinns, sprek for alderen og var ei som aldri gav opp eller stønnet for noe. Så ble ble hun syk, men ble fort oppegående igjen og håpet hos alle var tilbake. Men hun hadde noen år nå og vi vet jo alle at en gang må det skje. Hennes oppegående perioder ble kortere og kortere. En dag bare visste vi at det ikke var noe å håpe på mer. 

Trøsten er at hun slapp å være ensom, hun slapp å bli liggende syk i åresvis og har nå fått fred. 

Anonymkode: 9c009...f89

[TeamWP]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig enig i at folk som sier "sånn er livet" , virker veldig usympatiske og uerfarne. 

Min bestemor døde også for omtrent ett år siden nå. Sovnet stille inn etter noen måneder der hun bare brått forfalt gradvis. Hun var skarp til sinns, sprek for alderen og var ei som aldri gav opp eller stønnet for noe. Så ble ble hun syk, men ble fort oppegående igjen og håpet hos alle var tilbake. Men hun hadde noen år nå og vi vet jo alle at en gang må det skje. Hennes oppegående perioder ble kortere og kortere. En dag bare visste vi at det ikke var noe å håpe på mer. 

Trøsten er at hun slapp å være ensom, hun slapp å bli liggende syk i åresvis og har nå fått fred. 

Anonymkode: 9c009...f89

Ja,det er virkelig godt å vite at de har fred,ingen smerter og sykdom...

[AnonymBruker]

Kondolere så mye!

Sorg er vel en av de mest komplekse følelser en kan gå igjennom, og det er så veldig forskjellig fra person til person. At du fortsatt sørger etter 6 mndr er ikke noe uvanlig i det hele tatt. Sorg er en lang prosess som vil alle må takle før eller siden. 

Mennesker som kommer med slike kommentarer er for det første veldig usympatisk til andre mennesker, og de blir sikker også skremt av følelser de ikke helt forstår ennda. Ikke la noe fortelle deg at din sorg tar for lang tid eller er upassende. Blir sorg veldig alvorlig, slik at det går over i en langvarig depresjon så er det nok lurt å oppsøke hjelp. Da mener jeg ikke at du er trist og føler savn, men hvis sorgprosessen skulle ende opp med å ødelegge din livskvalitet kan en søke hjelp til å takle følelsene.

Jeg føler med deg, og jeg håper at trykket minsker med tiden. Gi deg selv den tiden du trenger.

Anonymkode: cde04...1b2

[TeamWP]

Fremdeles passende overskrift...

I dag er det ett år siden bestemor døde. Jeg har vært på graven og tent lys og lagt ned blomster. Det pyntet litt opp,selv om det fremdeles er meget trist der...inget navn på steinen... den som skulle blitt tatt opp og inngravert når telen gikk... hennes manns navn er uleselig nå,og hennes kommer vel aldri på... det river meg i hjertet...

Min bror kom på besøk i går,jeg nevnte at jeg skulle på graven idag, "å hvorfor det?" 

Er det bare jeg som savner deg og husker deg , bestemor? Er det bare jeg som drømmer om deg om natten,og gråter når jeg våkner og husker at du ikke er mer?

Jeg sørger,men ikke hele tiden,hver dag. Det kommer i bølger,der en duft,synet av noe spesielt,minner,dukker opp. Det kan være så enkelt som at jeg ser noen har likedane sokker som de jeg kjøpte til deg,så stikker det i hjertet og jeg skulle ønske du var her. Men det går flere dager mellom de gangene jeg gråter og virkelig blir helt satt ut fra daglige gjøremål,det må jo være et godt tegn.

Men jeg glemmer deg aldri! Du kommer alltid til å være i hjertet mitt,og jeg kommer aldri til å slutte å snakke om deg,selv for døve ører! Jeg vil fremdeles vise deg frem,til de som glemmer å se.

 

[Frida]

Kondolerer og klem til deg. 

Jeg tenker at bestemoren din var veldig heldig som hadde et barnebarn som var så uendelig glad i henne. Det tror jeg varmet hjertet hennes veldig. Jeg er sikker på at om hun er et sted nå, så ser hun ned på deg med varme, glade øyne og gledestårer på kinnene. For den største skatten og gleden er å vite at noen er så uendelig glad i deg og du i dem, da er man rik da! Dette var dere to for hverandre  

Ta vare på de gode minnene du har, de vil varme deg i uendelig mange år fremover. Jeg synes du skal fortelle og fortelle om din fantastiske bestemor. 

[TeamWP]

Åh,tusen hjertelig takk for klem og gode ord @Frida ❤ ja,det var hun og jeg,tenk så rike! Og at jeg samtidig er så fattig nå,uten henne...men SÅ rik som har vært så heldig å ha henne! 

Jeg gråt etter å ha skrevet om henne,men nå smiler jeg igjen etter å ha lest  om oss,fra deg❤takk❤

[Frida]

Værsågod! Og jeg må takke for det du delte!  Jeg ble veldig rørt da jeg leste det du hadde skrevet, det rant noen tårer her   Du forteller så fint om det dere hadde, og det du fortsatt har og alltid vil ha: minnene om en fantastisk bestemor. 

Ikke tenk at du ikke kan sørge lenger, ta den tid du trenger. Det verste jeg hører er at "livet går videre". Ja, det gjør det, men det er sunt og nødvendig å la livet stoppe opp litt, gi sorgen rom og tid.  Alt skal gå så fort i dag, og sorg er det knapt plass til. Mange er så redde for tristhet og sorg, vi skal helst være glade hele tiden. Så tar mange på seg "gladmasken" mens de gråter på innsiden. Hvor trist er ikke det!

Jeg tror du kan få mange gode stunder på gravstedet til din bestemor, snakke litt med henne om du føler for det, eller bare være der. Pynte litt der med blomster og lys fordi du satte så uendelig stor pris på det hun var for deg og det hun fortsatt er.  

Ønsker deg alt godt!

[Rumle]

[TeamWP]

Ja,livet stopper jo ikke opp selv om bestemor døde,det ble liksom bare litt tommere...❤takk for enda flere gode ord,og gode ønsker @Frida

Takk for omtanken @Rumle ❤

[Edie]

Ryddet for brudd på rommets retningslinjer.

Edie, adm.