Jump to content
Sirinna

Da blir det oss to, lille venn

Recommended Posts

Azumarill

...

Edited by Azumarill

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Sirinna
12 minutter siden, Azumarill skrev:

Nå har jeg skummet gjennom dagboka di, og du har sannelig hatt både opp- og nedturer i løpet av svangerskapet :troest: Og fy søren så tøff du har vært - og er! Jeg kjenner noen alenemødre og de er de sterkeste, tøffeste damene jeg veit om. Kan ikke si at jeg skjønner (fordi det gjør jeg virkelig ikke) hvordan det er, men du tok meg litt inn i den såre følelsen det må være å være alene om alt. Selvsagt kan man ta med seg en venninne for å kjøpe de første små plaggene, men du har ikke noen å ta med handleposene hjem sammen med og vaske det bittelille tøyet sammen med, liksom.

Og du - du gjør definitivt mer enn ditt beste *sender virtuelt spark mot buksa og genseren som ligger henslengt rett foran terskelen til soverommet*

:klem: 

Så god du er! :klemmer:

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna

Kjærligheten mellom meg og min nye flamme har blusset opp igjen. Det vil si, vi hadde noen dårlige dager da jeg skrev forrige innlegg om ham, men så fant vi ut av ting. Både han og jeg har ønsket å få til det her, og det har vært fint å se at han har kjempet for meg og oss. Jeg har vært forelsket bare én gang tidligere, og det er mange herrens år siden. Jeg tror forelskelse oppleves svært forskjellig tidlig i 20-årene og mer enn 10 år senere. Det er kanskje her det ble feil for meg, jeg hadde forventninger om noe som ikke er realistisk. Det er helt greit å falle for noen med hjertet, men hodet bør henge med i svingene også, uten at det nødvendigvis gjør ting mindre romantisk og spesielt. Vi har det iallefall veldig fint sammen slik ting er nå, men jeg må innrømme at jeg likefullt føler meg alene i graviditeten. Dette er ting vi har snakket om, han synes det er vanskelig å engasjere seg i en graviditet hvor barnet ikke er hans. Han tror det blir annerledes når barnet faktisk kommer. Jeg håper han har rett.

Tekstet litt frem og tilbake med barnefar i dag og er rett og slett forferdet over at dette er far til lille jenta mi. Han er rett og slett en egoistisk og slem person. Han skriver at jeg har såret ham ved å beholde barnet og at dersom han blir ført opp som far vil han ikke ha noe liv før han er godt voksen og ferdig å betale for dette barnet han ikke ønsker. Det stikker langt inni sjelen min ovenfor jenta mi, tanken om at dette er hennes far. Jeg håper vi aldri må ha noe med ham å gjøre.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna

Sparkene dine gjør det virkelig for meg♡

Share this post


Link to post
Share on other sites
Rucula

Han virker veldig egoistisk ja... eneste han fokuserer på er at han skal slippe å betale. Jeg regner med at du selvfølgelig fører han opp som far??

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
På 22.7.2018 den 9.58, Rucula skrev:

Han virker veldig egoistisk ja... eneste han fokuserer på er at han skal slippe å betale. Jeg regner med at du selvfølgelig fører han opp som far??

Jeg har ikke gjort det, nei. Jeg vil ikke ha noe som helst med ham å gjøre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Sirinna

Er det vanlig å kjenne spark hver dag i uke 20 (20+3)? Jeg har kjent "noe" en stund, men fra forrige uke av var det ingen tvil, og nå sparker hun hver dag. Det er så koselig, men jeg har da vitterlig morkaken plassert på fremsiden og hadde forberedt meg på å måtte vente en stund. Klager ikke, altså♡ 

Share this post


Link to post
Share on other sites
chi

Nå har jeg lest alle 8 sider på én gang, og jeg har hatt gråten i halsen og smilt av innleggene dine. Ville bare gi deg en klem og si at jeg skulle ønske jeg kjente deg, du virket som en herlig jente! Er mamma til ei på 4,5 år og du kan glede deg masse til det du har foran deg ❤

Edited by chi

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
2 minutter siden, chi skrev:

Nå har jeg lest alle 8 sider på én gang, og jeg har hatt gråten i halsen og smilt av innleggene dine. Ville bare gi deg en klem og si at jeg skulle ønske jeg kjente deg, du virket som en herlig jente! Er mamma til ei på 4,5 år og du kan glede deg masse til det du har foran deg ❤

For en utrolig koselig tilbakemelding som jeg trengte spesielt akkurat i dag ♡ tusen takk gode deg♡ 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Snurrepurre

Jeg liker Cornelia, Frida, Ea, Louise, Mathilde, Aurora, Solveig... Såå mye å velge i :) 

Vil gjerne følge deg videre på veien! 

Hva barnebidrag angår syntes jeg du bør revurdere å ikke «kreve» det. Rett og slett fordi dette er barnet sine penger. Om det går på at du vil være økonomisk selvhjulpen, så sett pengene inn på en sparekonto og gi henne en skikkelig start på voksenlivet når hun er atten :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Raven Emerald

Kjenner situasjonen du er i nå, med gravid mage og ny mann (som ikke har gravert deg).

Jeg har selv vært akkurat der. Og mannen jeg ble sammen med, er definitivt far til jenta mi. Hun vet ikke om annet enda. Vi gikk fra hverandre, og han fikk omsorgen for henne. Og han gjør en utmerket jobb. Jeg har en meget flott datter, både utvendig og innvendig.

Vi kommer ikke til å fortelle henne noe på enda en stund, vi vil vente til hun er over den mest sårbare alderen.

Faren hennes vet hvilke overveielser vi gjør, at hun ikke vet noe enda, men at hun kanskje står på døra hans en dag, med masse spørsmål. Han er fornøyd med å slippe å være pappa, pappa'n er fornøyd med å være pappa, datteren vår er som tenåringer flest misfornøyd med det meste, og jeg er fornøyd med at barna mine har trygge og stabile menn i livene sine.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
14 timer siden, Snurrepurre skrev:

Jeg liker Cornelia, Frida, Ea, Louise, Mathilde, Aurora, Solveig... Såå mye å velge i :) 

Vil gjerne følge deg videre på veien! 

Hva barnebidrag angår syntes jeg du bør revurdere å ikke «kreve» det. Rett og slett fordi dette er barnet sine penger. Om det går på at du vil være økonomisk selvhjulpen, så sett pengene inn på en sparekonto og gi henne en skikkelig start på voksenlivet når hun er atten :) 

Jeg liker Louise, bare at jeg foretrekker "Lovise". Det er på listen min faktisk.  :)

Ang bidrag så tenkte jeg å selv sette til side tilsvarende beløp på egen konto som hun kan bruke litt av til nødvendigheter i ungdommen eller ta fatt på voksenlivet med. 

14 timer siden, Raven Emerald skrev:

Kjenner situasjonen du er i nå, med gravid mage og ny mann (som ikke har gravert deg).

Jeg har selv vært akkurat der. Og mannen jeg ble sammen med, er definitivt far til jenta mi. Hun vet ikke om annet enda. Vi gikk fra hverandre, og han fikk omsorgen for henne. Og han gjør en utmerket jobb. Jeg har en meget flott datter, både utvendig og innvendig.

Vi kommer ikke til å fortelle henne noe på enda en stund, vi vil vente til hun er over den mest sårbare alderen.

Faren hennes vet hvilke overveielser vi gjør, at hun ikke vet noe enda, men at hun kanskje står på døra hans en dag, med masse spørsmål. Han er fornøyd med å slippe å være pappa, pappa'n er fornøyd med å være pappa, datteren vår er som tenåringer flest misfornøyd med det meste, og jeg er fornøyd med at barna mine har trygge og stabile menn i livene sine.

Oi, for en historie. Kan jeg få spørre deg, hvorfor har du ventet med å fortelle henne sannheten? Jeg er veldig redd for å gjøre noe galt med jenta mi, men en ting jeg vet er at hun alltid skal vite at han som egentlig er pappa ikke er her - uansett hvem andre som faktisk er tilstede. Og jeg skal svare så godt og så sant jeg kan på alle spørsmål om ham. En så stor hemmelighet klarer jeg ikke ha ovenfor henne.

Veldig inspirerende å lese at dette kan fungere. :)

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Raven Emerald
2 timer siden, Sirinna skrev:

Oi, for en historie. Kan jeg få spørre deg, hvorfor har du ventet med å fortelle henne sannheten? Jeg er veldig redd for å gjøre noe galt med jenta mi, men en ting jeg vet er at hun alltid skal vite at han som egentlig er pappa ikke er her - uansett hvem andre som faktisk er tilstede. Og jeg skal svare så godt og så sant jeg kan på alle spørsmål om ham. En så stor hemmelighet klarer jeg ikke ha ovenfor henne.

Veldig inspirerende å lese at dette kan fungere. :)

 

Hun visste det til hun var rundt tre, men da skjedde det noen ting som gjorde at vi valgte at han som er pappa, skrev under på fødselsattesten. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det her. Da kom vi i alle fall frem til at det beste ville være å la henne tro fullt og helt på at pappaen hennes er far. Hvorvidt det er det, vet jeg ikke. Det kan en sikkert argumentere både for og mot. Men nå kan hun i alle fall ikke bruke argumentet "du er ikke faren min" når hun krangler med pappaen, for det vet hun ikke. =P Neida, det var en spøk. :fnise: 

Men fordi det ikke var noen muligheter for at faren hennes ville gi henne det hun kanskje ville ønsket, er det bedre å la henne slippe å ønske det frem til hun blir voksen nok til å forstå at det ikke var henne som sådan som var "problemet", men at han ikke vil være far. For noen. Så i så måte er det ingenting for henne å hente hos ham. Han er inneforstått med at hun kanskje vil vite mer om ham når hun får vite. Men da er hun også gammel nok til at de forhåpentligvis kan ha en mer voksen samtale om det enn det som er mulig pr. nå, fordi hun enda er såpass ung. Hun vil sannsynligvis ta det meget personlig, at det var henne han ikke ville ha. Når det var barn generelt han ikke ville ha.

Og ja, det kan absolutt fungere. Men alle parter må virkelig ville det. Altså, barnefaren må være 100% sikker på at han ikke vil angre. Og det må pappaen også. Og der ligger en liten del av grunnen til at vi har valgt å holde tyst; vi vil ikke at pappa-familien skal se henne annerledes enn de biologiske barnebarna. Og dermed har det overfor hans familie vært at jenta er adoptert av ham. Og ikke blitt det fortalt enda. De vet ingen ting om at barnefaren holder kontakt med oss. Pappaens mor er litt sånn at "biologisk familie über alles". Adopterte går også an. Men det er bare en liten del av grunnen, som sagt. Normalt ville jeg altså gått for å fortelle, men vår situasjon er ikke helt "normal".

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Puffin

Angående dette med å være aleneforelder, så leser jeg for tiden Hedvig Montgomery sin bok "Foreldremagi". Anbefaler den på det varmeste. Fantastisk bok om oppdragelse. Hun skriver eksplisitt at barn trenger kun en god forelder. To er luksus. Mange har null. DU er nok! Hun kommer til å ha deg, og alt ut over det er bonus. ❤️ 

Share this post


Link to post
Share on other sites
minister-mio

❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Azumarill

...

Edited by Azumarill

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trollmora
På ‎19‎.‎07‎.‎2018 den 0.45, Sirinna skrev:

Tekstet litt frem og tilbake med barnefar i dag og er rett og slett forferdet over at dette er far til lille jenta mi. Han er rett og slett en egoistisk og slem person. Han skriver at jeg har såret ham ved å beholde barnet og at dersom han blir ført opp som far vil han ikke ha noe liv før han er godt voksen og ferdig å betale for dette barnet han ikke ønsker. Det stikker langt inni sjelen min ovenfor jenta mi, tanken om at dette er hennes far. Jeg håper vi aldri må ha noe med ham å gjøre.

Fy fader - så lite voksent gjort av han. Dette burde han ha tenkt på før.....

Klem til deg og lillespiren - du er tøff!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
På 24.7.2018 den 15.08, Raven Emerald skrev:

Hun visste det til hun var rundt tre, men da skjedde det noen ting som gjorde at vi valgte at han som er pappa, skrev under på fødselsattesten. Jeg vil ikke gå nærmere inn på det her. Da kom vi i alle fall frem til at det beste ville være å la henne tro fullt og helt på at pappaen hennes er far. Hvorvidt det er det, vet jeg ikke. Det kan en sikkert argumentere både for og mot. Men nå kan hun i alle fall ikke bruke argumentet "du er ikke faren min" når hun krangler med pappaen, for det vet hun ikke. =P Neida, det var en spøk. :fnise: 

Men fordi det ikke var noen muligheter for at faren hennes ville gi henne det hun kanskje ville ønsket, er det bedre å la henne slippe å ønske det frem til hun blir voksen nok til å forstå at det ikke var henne som sådan som var "problemet", men at han ikke vil være far. For noen. Så i så måte er det ingenting for henne å hente hos ham. Han er inneforstått med at hun kanskje vil vite mer om ham når hun får vite. Men da er hun også gammel nok til at de forhåpentligvis kan ha en mer voksen samtale om det enn det som er mulig pr. nå, fordi hun enda er såpass ung. Hun vil sannsynligvis ta det meget personlig, at det var henne han ikke ville ha. Når det var barn generelt han ikke ville ha.

Og ja, det kan absolutt fungere. Men alle parter må virkelig ville det. Altså, barnefaren må være 100% sikker på at han ikke vil angre. Og det må pappaen også. Og der ligger en liten del av grunnen til at vi har valgt å holde tyst; vi vil ikke at pappa-familien skal se henne annerledes enn de biologiske barnebarna. Og dermed har det overfor hans familie vært at jenta er adoptert av ham. Og ikke blitt det fortalt enda. De vet ingen ting om at barnefaren holder kontakt med oss. Pappaens mor er litt sånn at "biologisk familie über alles". Adopterte går også an. Men det er bare en liten del av grunnen, som sagt. Normalt ville jeg altså gått for å fortelle, men vår situasjon er ikke helt "normal".

Høres ut som du har valgt det beste for henne. ♡

På 24.7.2018 den 21.25, Puffin skrev:

Angående dette med å være aleneforelder, så leser jeg for tiden Hedvig Montgomery sin bok "Foreldremagi". Anbefaler den på det varmeste. Fantastisk bok om oppdragelse. Hun skriver eksplisitt at barn trenger kun en god forelder. To er luksus. Mange har null. DU er nok! Hun kommer til å ha deg, og alt ut over det er bonus. ❤️ 

Så koselig. Skal se om jeg finner boken♡

På 24.7.2018 den 22.43, minister-mio skrev:

❤️

Hjerte tilbake!♡

På 25.7.2018 den 12.57, Azumarill skrev:

Så koselig at gnisten er tilbake igjen! (nesten lit skummelt i disse tørketidene at noe blir hett igjen, men visse sjanser må man ta!) Virker som en bra mann. Lykke til :hjerte:

Angående liv, så kjente jeg seint forrige gang, men fra jeg kjente spark første gang, så merket jeg noe hver dag. Så tror det er vanlig/normalt. Det er vel ikke før uke 28 (24?) man SKAL kjenne hver dag, men akkurat spark er jo en av de koseligere sidene med å være gravid :) 

Haha ja kan være risikabelt med gnist i denne tørken. Veldig koselig med bevegelser i magen, hadde bare forberedt meg på å vente, så ble overrasket når lille jenta mi sparket rett i hånden min som lå på magen en dag. Da var det liksom ikke noe tvil lengre.

På 25.7.2018 den 13.41, Trollmora skrev:

Fy fader - så lite voksent gjort av han. Dette burde han ha tenkt på før.....

Klem til deg og lillespiren - du er tøff!

Ja, det kan du si. Jeg sa til ham her forleden at jeg ikke er alene om å være forferdet over oppførselen hans. Da presterte han å si til meg at jeg får støtte fra "mine" fordi de må være på mitt lag. At han garantert ville fått støtte for oppførselen sin om han la det frem for sine. Skulle nesten ønske han la det frem, for jeg er helt sikker på han tar feil.

Ellers er ikke ting så aller verst om dagen. Har lavt blodtrykk og kjenner litt på det, men det er ingen krise. Har kjøpt en del tøy nå, tenker å starte på de store innkjøpene ganske snart. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna

I dag har jeg hatt gråten i halsen hele dagen, tenkt nesten bare triste tanker og har plutselig mistet motet og troen på meg selv, på at jeg vil få til det her, forholdet jeg er i og menneskeheten generelt. På kveldingen fikk jeg en gladnyhet og ble rørt til tårer,  noe som gjorde at gråten som har vært der latent i hele dag brast i overflaten og før jeg visste ordet av det strigråt jeg uten at jeg helt visste hvorfor. Ah disse hormonene altså. Jeg bytta forresten ut middagen i dag med smågodt, og jeg angrer ikke engang. 

Jeg lurer på om det er vanlig å kjenne sinne over de minste ting. Jeg er ukomfortabel og utilpass og blir direkte sur av det. Klam og ekkel er jeg også, grunnet denne satans varmen som herjer landet i disse tider. Jeg har ikke flatterende tøy, og jeg ser ut som en fullvoksen flodhest uten. 

Målte blodtrykket mitt til å være 80 over 60 i sta og tenkte umiddelbart at min siste time var kommet. Ringte en legevenn som betrygget meg med at dog det er ubehagelig å ha så lavt blodtrykk er det faktisk helt ufarlig. Needless to say, jeg føler meg som en zombie. 

På tide å finne sengen, trenger mine gode 12 timer på øyet.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
chi

God natt! Smågodt som middag er innafor av og til 😉

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...