Jump to content
Sirinna

Da blir det oss to, lille venn

Recommended Posts

Sirinna

Ferdig hos jordmor nå, og det var så koselig. :)

Fylte ut helsekort, søkte fødeplass og UL, tok blodprøver- men best av alt, jeg har regna feil! Eller dvs, jeg ble jo satt en uke tilbake da jeg var på tidlig ultralyd og har forholdt meg til dette. Det skal man ikke gjøre visstnok, først ved ordinær UL justerer man termin fortalte jordmor meg. Så da er jeg faktisk i uke 15 alt i morgen!! 

Jeg har litt høy blodprosent og litt lavt blodtrykk, men det er egentlig bare filleting. Formen er tipp topp og alt tyder på at lillegull har det som plommen i egget inni der. 

Nå gleder jeg meg til OUL! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

lille_frosk

Så herlig med fint besøk hos jordmor! Og deilig å bli satt frem! :nigo:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
7 timer siden, lille_frosk skrev:

Så herlig med fint besøk hos jordmor! Og deilig å bli satt frem! :nigo:

Ja, men samtidig vet jeg jo at jeg "egentlig" er en uke bak. Da jeg var på ultralyd på gyn den natten jeg hadde en blødning sa han at antall uker og dager jeg regnet stemte overens med det han så. Dermed vet jeg jo med sikkerhet at jeg vil bli satt tilbake en uke på OUL, men fikk beskjed om at det er slik de gjør det, forholder seg til siste mens frem til OUL. Dessuten får jeg OUL tidligere da :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna

Uff jeg sitter her litt trist akkurat nå. Barnefar tok kontakt, og jeg klarte ikke avvise ham da han spurte om vi kan møtes til uken og ta en prat. Etter samtalen sendte han sms og sa at han har savnet meg og at det var godt å høre stemmen min igjen. Jeg vet ikke hvorfor men jeg brast ut i gråt da jeg leste det. Savner jeg ham? Hvorfor er jeg ikke sint? Jeg tror helt oppriktig ikke det er noe vondt i ham, men jeg er jo skuffet over oppførselen hans de siste ukene. Eller fraværet hans, egentlig. 

Jeg er forvirret nå og gruer meg til å se ham samtidig som jeg vet det blir godt på en måte. Og hva vil han egentlig? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Cyndaquil
På 1.6.2018 den 23.37, Sirinna skrev:

Uff jeg sitter her litt trist akkurat nå. Barnefar tok kontakt, og jeg klarte ikke avvise ham da han spurte om vi kan møtes til uken og ta en prat. Etter samtalen sendte han sms og sa at han har savnet meg og at det var godt å høre stemmen min igjen. Jeg vet ikke hvorfor men jeg brast ut i gråt da jeg leste det. Savner jeg ham? Hvorfor er jeg ikke sint? Jeg tror helt oppriktig ikke det er noe vondt i ham, men jeg er jo skuffet over oppførselen hans de siste ukene. Eller fraværet hans, egentlig. 

Jeg er forvirret nå og gruer meg til å se ham samtidig som jeg vet det blir godt på en måte. Og hva vil han egentlig? 

Som jeg skrev tidligere hender det at menn angrer når de har fått litt tid til å fordøye babynyhetrne, og får litt «modningstid» 😊  MEN ikke «dagdrøm» om en perfekt familietid før du faktisk har møtt han og vet agendaen hans. Om du sitter å tenker at nå løser alt seg og at han vil bli familiefar, og det viser seg at det ikke er tilfellet, vil forhåpningene kunne bli som salt i sår og vondt føles værre 😕 du må finne ut om han savner deg, eller om han savner «dere» (deg og baby). Om han bare savner kjærestens, men ikke har endrer mening eller følelser om fåbaby situasjon er han ikke noe å ta tilbake synes jeg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
29 minutter siden, Cyndaquil skrev:

Som jeg skrev tidligere hender det at menn angrer når de har fått litt tid til å fordøye babynyhetrne, og får litt «modningstid» 😊  MEN ikke «dagdrøm» om en perfekt familietid før du faktisk har møtt han og vet agendaen hans. Om du sitter å tenker at nå løser alt seg og at han vil bli familiefar, og det viser seg at det ikke er tilfellet, vil forhåpningene kunne bli som salt i sår og vondt føles værre 😕 du må finne ut om han savner deg, eller om han savner «dere» (deg og baby). Om han bare savner kjærestens, men ikke har endrer mening eller følelser om fåbaby situasjon er han ikke noe å ta tilbake synes jeg

Jeg har ikke lyst å ta ham tilbake i det hele tatt jeg. Jeg er mer nervøs og bekymret for hvilken rolle han ønsker å ha ovenfor barnet. En del av meg synes det var enklere når tanken var at han ikke skal være i bildet.

Men ja, jeg vet jo ikke hva han ønsker å prate om.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Puffin

Du er tøff! :) Jeg heier på alle som velger å stå i det alene, i stedet for å ta abort og kanskje angre senere (selv om det er fullstendig opp til hver enkelt!!). Spent på å høre hva bf har å si. Kanskje dere finner en måte å samarbeide på.

Edited by Puffin

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna

Vi har hatt praten vår nå. Han er veldig lei seg for måten han har behandlet meg på. Tingene han har sagt i sinne.. kanskje spesielt et par ting som traff meg veldig og som såret spesielt. Han la seg helt flat. Gråt. Var angrende.

Men han står fast på valget sitt om at han ikke ønsker å være far. Jeg skulle ønske han forsto at han strengt tatt blir far enten han liker det eller ikke, men samtidig har jeg nå slått meg til ro med å skulle gjøre det her alene. Og jeg blir stadig mer komfortabel med tanken. Han er uansett tilgitt for alt han har sagt i sjokk og panikk. Det er god trening for sjelen, det å oppriktig tilgi noen.

Bolig gikk i boks i går, nå skal jeg ut av storbyen og gjøre alt klart i nye huset til lillegull kommer. Forresten har magen vokst noe helt enormt siste uken, plutselig fått rund kulemage i løpet av en uke. Jeg føler meg som en fremmed i kroppen min og det er rart og skummelt hvor fort ting skjer. Har gått ned enda noen kg og fikk nå alvorsprat om dette av både fastlege og jordmor. Skal legge inn et ekstra måltid i løpet av en dag og se om det hjelper. 

Jeg synes det er koselig å tenke på at lillegullet mitt nå kan høre stemmen min, så jeg både snakker og synger til babymagen når anledningen byr seg. Jeg vet - dere som aldri har vært gravide tenker at jeg er i grenseland til å tippe over..  Men jeg lover dere, man blir skrullete emosjonell i denne situasjonen. Uansett, det er spesielt en sang jeg synger som treffer meg så inderlig. Som uttrykker så godt kjærligheten jeg føler for den lille der inne:

I don't know what it is that makes me love you so
I only know I never want to let you go
'Cause you've started something
Oh, can't you see?
That ever since we met
You've had a hold on me
It happens to be true
I only want to be with you

It doesn't matter where you go or what you do
I want to spend each moment of the day with you
Oh, look what has happened with just one kiss
I never knew that I could be in love like this
It's crazy but it's true
I only want to be with you ❤

Edited by Sirinna

Share this post


Link to post
Share on other sites
blåtimen

Du skriver så nydelig, Sirinna. Rørende og fengende. Det var vakkert det du skrev om tilgivelse! 

Gratulerer så mye med å ha bolig i boks, så deilig å ha det klart i god tid.

Stor klem til deg! Jeg er så sikker på at du blir en fantastisk mamma. 💛

Jeg skal følge med her videre 😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
3 timer siden, blåtimen skrev:

Du skriver så nydelig, Sirinna. Rørende og fengende. Det var vakkert det du skrev om tilgivelse! 

Gratulerer så mye med å ha bolig i boks, så deilig å ha det klart i god tid.

Stor klem til deg! Jeg er så sikker på at du blir en fantastisk mamma. 💛

Jeg skal følge med her videre 😊

Tusen takk, så koselig med en så fin tilbakemelding. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Cyndaquil
17 timer siden, Sirinna skrev:

Vi har hatt praten vår nå. Han er veldig lei seg for måten han har behandlet meg på. Tingene han har sagt i sinne.. kanskje spesielt et par ting som traff meg veldig og som såret spesielt. Han la seg helt flat. Gråt. Var angrende.

Men han står fast på valget sitt om at han ikke ønsker å være far. Jeg skulle ønske han forsto at han strengt tatt blir far enten han liker det eller ikke, men samtidig har jeg nå slått meg til ro med å skulle gjøre det her alene. Og jeg blir stadig mer komfortabel med tanken. Han er uansett tilgitt for alt han har sagt i sjokk og panikk. Det er god trening for sjelen, det å oppriktig tilgi noen.

Bolig gikk i boks i går, nå skal jeg ut av storbyen og gjøre alt klart i nye huset til lillegull kommer. Forresten har magen vokst noe helt enormt siste uken, plutselig fått rund kulemage i løpet av en uke. Jeg føler meg som en fremmed i kroppen min og det er rart og skummelt hvor fort ting skjer. Har gått ned enda noen kg og fikk nå alvorsprat om dette av både fastlege og jordmor. Skal legge inn et ekstra måltid i løpet av en dag og se om det hjelper. 

Jeg synes det er koselig å tenke på at lillegullet mitt nå kan høre stemmen min, så jeg både snakker og synger til babymagen når anledningen byr seg. Jeg vet - dere som aldri har vært gravide tenker at jeg er i grenseland til å tippe over..  Men jeg lover dere, man blir skrullete emosjonell i denne situasjonen. Uansett, det er spesielt en sang jeg synger som treffer meg så inderlig. Som uttrykker så godt kjærligheten jeg føler for den lille der inne:

I don't know what it is that makes me love you so
I only know I never want to let you go
'Cause you've started something
Oh, can't you see?
That ever since we met
You've had a hold on me
It happens to be true
I only want to be with you

It doesn't matter where you go or what you do
I want to spend each moment of the day with you
Oh, look what has happened with just one kiss
I never knew that I could be in love like this
It's crazy but it's true
I only want to be with you ❤

Dette går nok bra 😄 du har det meste på plass og elsker gullet i magen, og det er kjærlighet den trenger 😊 

(han mannen virker umoden, han blir jo far uansett hvor mye han sier han ikke gidder)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Puffin

Godt for både deg og baby at du tilgir og går videre. Barnet kommer uansett hva han er klar for, og med tid og stunder kanskje ting endrer seg. Det viktigste er uansett at du og mini har det bra! ♥

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
1 time siden, Puffin skrev:

Godt for både deg og baby at du tilgir og går videre. Barnet kommer uansett hva han er klar for, og med tid og stunder kanskje ting endrer seg. Det viktigste er uansett at du og mini har det bra! ♥

Jeg har gjort det klart for ham at han ikke kan komme og ville være far på et senere tidspunkt om han ikke ønsker å bli ført opp som far og være der fra dag én. Dette var han enig i.

Jeg og den lille skal nok klare oss helt utmerket uten ham :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Sirinna

Jeg har en i tankene, en som skiller seg ut og som har vært et lyspunkt i livet mitt den siste tiden. I starten prøvde jeg å stoppe meg selv, men jeg gjør ikke det nå lengre. Jeg vet tidspunktet ikke er optimalt, og jeg vet det muligens ikke er hva jeg tror det kanskje kan være. Men det spiller ingen rolle. Det har gjort meg lykkelig den siste tiden, og man kan aldri angre på noe som har fått en til å smile.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna

Fikk time til ordinær UL i dag, 6/7. Er da i uke 21 og er litt skuffa at jeg ikke fikk tidligere når OUL ifølge retningslinjer skal tilfalle mellom uke 18 og 20, og ikke etter uke 20. Jeg er altså 20+2 og dermed i 21. uke når jeg har time.  Hva er vitsen med å ha slike grenser om man ikke overholder de? 

Føler liksom alle avtaler jeg har hatt i det offentlige hittil bare har vært surr. 

:snurt:

Edited by Sirinna

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna

Utblåsning: Sitter på fullt tog, mange ungdommer blant annet. En skrøpelig mann med krykke ser fryktelig sliten ut. Til slutt tilbyr jeg ham å sitte, og vi bytter slik at jeg står. Blir ikke kidsa oppdratt til å gi setet sitt til eldre og gravide? Kjenner jeg blir irritert og skulle ønske jeg var tøff nok til å si noe. Godt jeg har dagboken å sinnaskrive i! :sinna:

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Elsk
På 11.6.2018 den 23.12, Sirinna skrev:

Fikk time til ordinær UL i dag, 6/7. Er da i uke 21 og er litt skuffa at jeg ikke fikk tidligere når OUL ifølge retningslinjer skal tilfalle mellom uke 18 og 20, og ikke etter uke 20. Jeg er altså 20+2 og dermed i 21. uke når jeg har time.  Hva er vitsen med å ha slike grenser om man ikke overholder de? 

Føler liksom alle avtaler jeg har hatt i det offentlige hittil bare har vært surr. 

:snurt:

Sykehuset sier ikke du er i uke 21 før du er 21+0, så da er du i uke 20 når du skal på oul. I alle fall alltid slik de har regnet det med meg😊

Share this post


Link to post
Share on other sites
Sirinna
2 timer siden, Elsk skrev:

Sykehuset sier ikke du er i uke 21 før du er 21+0, så da er du i uke 20 når du skal på oul. I alle fall alltid slik de har regnet det med meg😊

Man er gravid i 21. uke, men man er ikke 21 uker "på vei". Slo opp i retningslinjer hvor det står at OUL skal tilfalle "mellom uke 17 og 19", regner med det er nettopp på grunn av at - som du sier, man er i den 20. uken når man er 19 "uker på vei". Dermed er jeg litt skuffet over at jeg ikke får komme til en uke tidligere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tonio

Da jeg snakket med helsepersonell første gang i svangerskapet var det en Jordmor jeg snakket med. Hun ba meg få legen til å bestille oul da jeg var i uke 20. Da jeg nevnte at jeg trodde det skulle være før fikk jeg til svar at uke 20 var best for ultralydens del..

Share this post


Link to post
Share on other sites
Elsk
46 minutter siden, Sirinna skrev:

Man er gravid i 21. uke, men man er ikke 21 uker "på vei". Slo opp i retningslinjer hvor det står at OUL skal tilfalle "mellom uke 17 og 19", regner med det er nettopp på grunn av at - som du sier, man er i den 20. uken når man er 19 "uker på vei". Dermed er jeg litt skuffet over at jeg ikke får komme til en uke tidligere.

Forstå hva du mener, jeg tenkte også sånn på det😊 La bare merke til at de legene på sykehuset ikke regnet på samme måte. Jeg fødte når jeg var 35+1, altså i 36 uke som jeg selv ville sagt. Men legene og jordmødrene på sykehuset sa alltid at jeg føde i uke 35, og at det var slik de regnet. Tenkte bare det kanskje var derfor du fikk oul når du var 20+2 (ifølge dem i uke 20), men er ikke uenig med deg i tankegangen😊

Har forresten glemt å melde meg som snikleser🙋🏼‍♀️

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...