Tung tung sorg etter avvisning fra mitt livs kjærlighet

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En visshet om at jeg vil bli gammel med han, at jeg hører hjemme der. Han hadde andre planer med sitt liv. Arbeid, karriere. Slike ting. Han ser veldig praktisk og nøkternt på ting. Følelser er ikke første pri.

Anonymkode: eea07...271

Det at du hører hjemme der,at du vil bli gammel med ham, er jo bare i ditt hode. Hvordan ville det vært å bli gammel med en som bare fokuserer på karriere og arbeid, og som i tillegg ikke prioriterer menneskelige følelser? Det høres ut som en ensom tilværelse å være i et forhold med ham?

Anonymkode: 0e214...dbe

[Miklo Velka]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg spør etter erfaringer fra andre som har opplevd det samme.

Du spurte også: "Hvordan komme over dette?", som du har fått tips på.

8 hours ago, AnonymBruker said:

Ingen har svart på det jeg spør om. Kun masse avsporinger.

Du har fått flere svar på det du spør om. Du liker bare ikke svarene du får, men det er ikke det samme som at "ingen har svart" på det du spør om. Avsporinger er det i alle fall ikke mange av her. Men om du ikke vil ha svar så skal du få slippe å lese mine. Lykke til.

[AnonymBruker]

Slitsomt med sta mennesker. Når folk ikke vil ta imot hjelp eller høre på andre, er det ikke særlig håp.

Anonymkode: 76fcf...77b

[AnonymBruker]

En livs kjærlighet aviser deg ikke.

 

....

Anonymkode: a2de7...b8f

[AnonymBruker]

På 3.året her og. Du er ikke alene. Jeg klarer heller ikke date. De vet Jeg ikke er ferdig.

Anonymkode: 3fd4e...dbc

[AnonymBruker]

Sorry for å mulig ikke å ha lest innlegget ditt ordentlig, men hva skjedde? 

Jeg har selv gått 3 år de gangene jeg har vært forelsket. 

1; forelsket i gutt i klassen gjennom hele ungdomsskolen. (Denne gidder jeg så vidt å telle) kunne ikke tenkt meg han i dag selvfølgelig.

2; forelsket meg i mann fra hjembyen som jeg begynte å henge med, og fikk opp øynene for. Rotet bare i fylla, til jeg ville få en avklaring. Han ga ikke noe svar, men en annen tok interessen min

3; fikk øynene opp for bestekompisen etter mange år bekjentskap. Vi ble nesten kjærester etter 3 år med masse tid sammen. Helt til vi fikk hver våres nye jobb og flyttet fra byen, møtte hver våres ny.

4; han jeg liker nå. Å bli kjæreste med hadde jeg blitt hadde det ikke vært for avstanden og et par ting til. 

Jeg er snart på 2.året ... ikke sorg kanskje, men kjenner et slags savn.

Anonymkode: 7df36...635

[Testosteron]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Noen som har opplevd det samme og som kan si noe om hvordan du kom deg videre?

Anonymkode: eea07...271

Jeg valgte å respektere hennes avvisning. Jeg valgte å innse at følelsene mine ikke var gjensidige. Hver gang jeg begynte å tenke på hvor fantastisk det hadde vært å være sammen med henne, så valgte jeg å avbryte disse tankene og heller si til meg selv at hun ikke føler deg samme for meg som jeg føler for henne og at jeg vil respektere hennes følelser. Gradvis kjølnet følelsene mine, og nå er de helt borte

[EvaLena]

Hva slags svar ønsker du, siden du avslår rådene du får?

[FluffyJuggernaut]

Jeg har opplevd kjærlighetssorg, men ikke sånn som deg.

Syns ikke det høres sunt eller bra ut å ha det slik som deg. Det virker som du har plassert han på en pidestall og ser på det dere hadde med ett lyserøde briller. Du sier at han er ditt livskjærlighet, så du har allerede bestemt at ingen kan måle seg med han. Og siden han ikke ser på deg på samme måte, så er det ikke rart at du er ulykkelig.

Men om du ikke har greid dette alene eller med hjelp av familie og venner. Så vil jeg anbefale deg og få hjelp av noen som kan være en nøytral part og hjelpe deg å komme videre med livet. Det er tydelig at det du gjør nå ikke fungerer, og ønsker du ett annet resultat, så må du prøve noe nytt. Med å leve i fortiden, så setter du ikke pris på nåtiden. Og det kan hindre deg til å gjenkjenne ting og mennesker som kan gi deg en bedre fremtid.

[AnonymBruker]

er det første gang du opplever det ts? Du kom deg videre de evt andre gangene. 

Hva gjorde han her ekstra spesiell?

Du er jo heller ikke i en lett alder for dette, så skjønner det er kjipt.

hvordan føles det når det er ekte da?

 

Anonymkode: 7df36...635

[Minitroll]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke klarer å være et medmenneske i dette underforumet så bør du kanskje holde deg unna når du ikke har noe bedre å si?

Anonymkode: eea07...271

Ok, men hva skal vi egentlig si? 

Mannen som avviste deg er ikke samme mann som du fantaserer om i ditt hode. Du har skapt et drømmebilde av deg og han som deler resten av livet, og i din drømmeverden har du gitt denne mannen et par fantasiske egenskaper som han enten IKKE er i besittelse av, eller har, men ikke er villig til å bruke på deg. 

Hans liv har andre prioriteringer, og du må lære å se han for den han egentlig er.

De aller fleste av oss vet hvor inni helvete vondt det er å måtte innse at drømmemannen ikke er interessert, men etter en viss tid MÅ man bare gi slipp på drømmen om ham, og gå videre med kunnskapen om hvilke egenskaper som er viktige å se etter hos den neste.. 

[AnonymBruker]

På 30.4.2018 den 14.04, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at psykolog ikke er aktuelt er fordi jeg har vært der tidligere i en annen situasjon og konklusjonen fra psykolog var at jeg ikke ville ha behov for videre behandling fordi jeg selv hadde full klarhet i alt. Alt jeg trengte var tid til å la prosessen gå sin gang. 

Hva skal en psykolog gjøre som ikke venner og familie allerede har gjort? Første året snakket og snakket jeg til det var ikke mer å si. Det er ikke mer å si. Klumpen i magen kan ikke fikses ved å snakke. 

Anonymkode: eea07...271

For noen år siden glapp drømmen om en flott alderdom sammen med en du var veldig glad i. Du sørger over det du tror er din tapte drøm, fordi du ikke fant nok i ham som delte drømmen. 

En kognitiv eller holitisk orientert psykolog kan gi deg praktiske øvelser du kan gjøre i hverdagen, sånn at du kan komme videre med å åpne deg opp for andre måter du kan realisere drømmen din på. 

Du kan også delta i sorg-grupper med andre som også ønsker å komme seg videre etter en skilsmisse, jeg tror de heter "Sorgen man ikke sender blomster til". 

Anonymkode: 1c4a6...087

[AnonymBruker]

jeg tror du har virkelig stolt på en ekte kjærlighet, og aldri har hatt i dine tanker eller forutsett at du skulle bli sviktet av en mann. 

Dermed har du kommet i en dyp krise. Og nå vet jeg ikke hvordan du har bearbeidet det for å kunne komme deg videre. Har du mor og far som betyr mye for deg, iallfall tror jeg dem er viktige rollemodeller for deg, som skulle vært en viktig støtte for deg. Dessuten bør du faktisk glemme det, og legge lokk på en det som har sviktet deg totalt. Men vær med sammen med gode venninner. 

 

Anonymkode: 2c119...e8f

[AnonymBruker]

På ‎30‎.‎04‎.‎2018 den 14.04, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at psykolog ikke er aktuelt er fordi jeg har vært der tidligere i en annen situasjon og konklusjonen fra psykolog var at jeg ikke ville ha behov for videre behandling fordi jeg selv hadde full klarhet i alt. Alt jeg trengte var tid til å la prosessen gå sin gang. 

Hva skal en psykolog gjøre som ikke venner og familie allerede har gjort? Første året snakket og snakket jeg til det var ikke mer å si. Det er ikke mer å si. Klumpen i magen kan ikke fikses ved å snakke. 

Anonymkode: eea07...271

Men hvem var han som sviktet deg? hva gjorde han mot deg, hva sa han?

Anonymkode: 2c119...e8f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvem var han som sviktet deg? hva gjorde han mot deg, hva sa han?

Anonymkode: 2c119...e8f

jeg har prøvd å spørre flere ganger, men ts vil tydeligvis ikke svare på et eller annet.....

Anonymkode: 7df36...635

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg tror du har virkelig stolt på en ekte kjærlighet, og aldri har hatt i dine tanker eller forutsett at du skulle bli sviktet av en mann. 

Dermed har du kommet i en dyp krise. Og nå vet jeg ikke hvordan du har bearbeidet det for å kunne komme deg videre. Har du mor og far som betyr mye for deg, iallfall tror jeg dem er viktige rollemodeller for deg, som skulle vært en viktig støtte for deg. Dessuten bør du faktisk glemme det, og legge lokk på en det som har sviktet deg totalt. Men vær med sammen med gode venninner. 

 

Anonymkode: 2c119...e8f

Om TS hadde vært i 20 eller 30 årene så hadde jeg vært veldig enig i det du sier (uthevet).

Nå sa vet TS at hun var 55 (?) så det betyr at foreldrene nok er nærmere 80. Da er det ikke sikkert at man lenger kan bruke foreldre som en viktig støtte i livet. Behovet for støtte er da gjerne det motsatte. Foreldrene trenger TS som sin støtte i livet.

Anonymkode: a9b5e...ee3

[AnonymBruker]

5 timer siden, Minitroll skrev:

Ok, men hva skal vi egentlig si? 

Mannen som avviste deg er ikke samme mann som du fantaserer om i ditt hode. Du har skapt et drømmebilde av deg og han som deler resten av livet, og i din drømmeverden har du gitt denne mannen et par fantasiske egenskaper som han enten IKKE er i besittelse av, eller har, men ikke er villig til å bruke på deg. 

Hans liv har andre prioriteringer, og du må lære å se han for den han egentlig er.

De aller fleste av oss vet hvor inni helvete vondt det er å måtte innse at drømmemannen ikke er interessert, men etter en viss tid MÅ man bare gi slipp på drømmen om ham, og gå videre med kunnskapen om hvilke egenskaper som er viktige å se etter hos den neste.. 

Hva hvis man ikke klarer det da? TS sier hun har prøvd alt. Minner mye om min egen kjærlighetssorg. Man VET at man bør komme over personen, man VET at det er bortkastet tid osv, men man klarer fysisk ikke komme over det. Psykolog kan være en løsning, for noen. Jeg gikk til 5 stk og ingen klarte å hjelpe meg. Det hjalp meg veldig lite å få høre av psykologene "Jeg forstår du har det vanskelig." Hva skal man gjøre med en sånn kommentar egentlig? 

For min del har det kun vært tid som hjalp, ingenting annet. Jeg fant ut at min ex hadde masse issues og lå med alle, det var da jeg innså at jeg var over han. Håper ts kommer til samme konklusjon en dag, at hun kommer over sin ex og kan leve et liv i fred og ro. Også ville jeg holdt meg unna all dating faktisk. Dette er tiden for å fokusere på seg selv. Les artikler fra Psychology Today, om kjærlighetssorg. Snakk med venner. Jeg dro til en resort i Asia der jeg fikk egen psykolog, koste med elefanter osv. For min del var det en fantastisk opplevelse, vet ikke om et sånt opphold kunne vært noe? 

Anonymkode: 92662...03c

[Adara]

'Kjærlighet gjør ikke vondt, forventninger gjør.' 

[AnonymBruker]

1 time siden, Adara skrev:

'Kjærlighet gjør ikke vondt, forventninger gjør.' 

Det er et viktig poeng. Jeg sitter også I ei hengemyr pga en mann, ikke kjærlighetssorg pga jeg har blitt forlatt. Men mer kjærlighetssorg gjennom hele "forholdet" han ville aldri bli min, men gav meg næring sånn at jeg allikevel ble.

 Jeg vil at tankene om han skal bli borte, le og glede meg over livet, finne etterhvert en mann som VIL tilbringe tid med meg. Men virkelig ikke lett å nullstille tanker, så jeg skjønner TS som sliter. Men veldig trist når det går over så mange år.

Jeg tenker å oppsøke psykolog, aner ikke om det vil hjelpe. Men jeg tenker at det kan være grunner bak dette med han, som jeg kan ta tak I.

Stor klem til TS.

 

Anonymkode: b79e5...631

[Marina234]

På 30.4.2018 den 13.25, AnonymBruker skrev:

Hvordan komme over dette? Sorgen er inn i sitt 3dje år og jeg har aldri opplevd maken til sorg. Det er verre enn ved dødsfall. Jeg har forsøkt alt for å komme videre, men blir bare nummen og kald. Får fysiske utslag som smerter i hals og i mage. Klarer ikke å puste skikkelig eller å glede meg over noe mer enn korte øyeblikk. Ingenting betyr noe lengre. 

Noen som har opplevd det samme og som kan si noe om hvordan du kom deg videre?

Anonymkode: eea07...271

Jeg hadde det ganske tungt i 2 år og 4 måneder. Men så dukket det opp den pene mannen som klarte å ta meg med storm bort fra sorgen. Er helt ubeskrivelig at det gikk ann.  Og da ble jeg opphengt i den nye mannen istedet. Og da tok sorgen slutt.