Hyggelig, men slitsom kollega

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier selvfølgelig noe om du blir spurt. Det er tungt å jobbe med folk man ikke kan kommunisere med. Med hilen fra skravla lenger opp.

Anonymkode: b77eb...c4c

Takk. Føles litt slemt å "sabotere" henne. Men det fungerer virkelig ikke. Og da må kanskje ledelsen få vite det...

Anonymkode: c2b3d...b0d

[Anonymus Notarius]

Jeg tror det er lurt å ta det opp med henne på en hyggelig måte. Fokusér på deg selv, ikke på henne, i samtalen, da er det lettere å unngå at hun blir fornærma. Si at du dessverre har litt problemer med å konsentrere deg, så du klarer ikke å jobbe og prate samtidig. Derfor kan du dessverre ikke prate så mye med henne i arbeidstiden. Men dere skal selvsagt ta det igjen i lunsjen. 

 

[Gnå]

Ja, jeg pleier å si "må jobbe litt, jeg", og så bare ignorere. Men det er ikke bare det at hun er så pratsom som er problemet...

Endret 24. mai 2018 av Gnå
.

[Gnå]

På 24.5.2018 den 18.27, Gnå skrev:

Hei igjen! 

TS her. 

Et nytt dilemma på denne fronten: Kollegaen min jobber som vikar, er nå vikar, men har søkt fast stilling. Det er ikke jeg som avgjør saken, men siden jeg har en slags lederstilling for vår "gruppe" kan det hende jeg får et ord med i laget. Nå lurer jeg å fortelle sjefen min at jeg helst vil at denne kollegaen ikke får jobben. Det skal sies at de ikke bare handler om kjemien mellom oss to, men at hun generelt er vanskelig å kommuniser med, og at hun bidrar lite faglig. Vi andre må hjelpe henne hele tiden. En annen kollega kom også til meg og var nervøs for at hun får jobben - av samme grunn som meg.

Så: Skal/kan jeg si noe til sjefen, eller burde jeg la ansettelsesprosessen gå sin gang?

Sååå, nå ble det til at jeg snakket med ledelsen, og hun fikk ikke jobben. Problemet nå er at hun klager over dette til meg. Hvordan skal jeg forholde meg til det? Det føles så feil å vise masse sympati når det jeg fortalte til ledelsen, er deler av grunnen til at hun ikke får fortsette...

[exictence]

15 minutter siden, Gnå skrev:

Sååå, nå ble det til at jeg snakket med ledelsen, og hun fikk ikke jobben. Problemet nå er at hun klager over dette til meg. Hvordan skal jeg forholde meg til det? Det føles så feil å vise masse sympati når det jeg fortalte til ledelsen, er deler av grunnen til at hun ikke får fortsette...

Jeg tror jeg hadde sagt at jeg føler med henne, at jeg var lei meg på hennes vegne. Så hadde jeg på en måte trøstet og oppmuntret henne til at muligens en annen jobb hadde passet bedre til henne. Kommet innpå om hun egentlig selv hadde vært fornøyd med jobben. "Det var jo mange ting du ikke forstod deg på med denne jobben, og i lengden hadde du kanskje mistrivdes"? Så kan du si at du håper hun finner en jobb hun vil komme til å trives i og føle seg mer fornøyd. Hun har jo ikke alltid vært så fornøyd, eller?

 

[Gnå]

6 timer siden, exictence skrev:

Jeg tror jeg hadde sagt at jeg føler med henne, at jeg var lei meg på hennes vegne. Så hadde jeg på en måte trøstet og oppmuntret henne til at muligens en annen jobb hadde passet bedre til henne. Kommet innpå om hun egentlig selv hadde vært fornøyd med jobben. "Det var jo mange ting du ikke forstod deg på med denne jobben, og i lengden hadde du kanskje mistrivdes"? Så kan du si at du håper hun finner en jobb hun vil komme til å trives i og føle seg mer fornøyd. Hun har jo ikke alltid vært så fornøyd, eller?

 

Takk. Problemet er at hun virkelig stortrives i jobben, og jeg tror ikke hun helt ser selv hva som ikke har fungert.... Men jeg har  lagt vekt på dett med mulighetene i en ny jobb, da. 

[AnonymBruker]

På 28.4.2018 den 13.35, Gnå skrev:

Hei!

I høst fikk jeg en ny kollega.Vi deler kontor. Hun er for så vidt ganske hyggelig, men hun er så -mye-. For det første prater hun veldig mye. Alt skal kommenteres, og hun har tusen spørsmål. Det siste kan jeg jo skjønne når hun er ny, men det kommer liksom hele tiden. En annen ting er at hun alltid skal tulle å tøyse. Det er også hyggelig, men i noen situasjoner må vi jo prøve jobbe seriøst.Hvordan skal jeg takle henne?

Noen ganger setter jeg bare på høretelefoner og later som jeg ikke hører henne.  Og når hun tøyser i "seriøse" møter, hender det at jeg bare ignorerer spøken.  Er dette innafor? Jeg prøver å være hyggelig mot henne også, for vise at jeg jo egentlig liker henne, men noen ganger får jeg så dårlig samvittighet. Vil ikke være en som lager dårlig stemning. Men jeg blir så sliten av henne, og jeg MÅ få gjort det jeg skal også.

Folk som ikke tåler litt spøk her og der er bare kjedelige. Dette bør du lære deg å håndtere! 

Anonymkode: 613d3...8b2

[AnonymBruker]

På 24.5.2018 den 20.28, AnonymBruker skrev:

Takk. Føles litt slemt å "sabotere" henne. Men det fungerer virkelig ikke. Og da må kanskje ledelsen få vite det...

Anonymkode: c2b3d...b0d

Du selv da, TS, hvordan oppfatter andre deg?

Er det mye begravelsesstemning i jobbmøtene? 

Anonymkode: 613d3...8b2

[AnonymBruker]

På 24.5.2018 den 20.47, Gnå skrev:

Ja, jeg pleier å si "må jobbe litt, jeg", og så bare ignorere. Men det er ikke bare det at hun er så pratsom som er problemet...

Du er ingen Small talk’er?

Anonymkode: 613d3...8b2

[Gnå]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk som ikke tåler litt spøk her og der er bare kjedelige. Dette bør du lære deg å håndtere! 

Anonymkode: 613d3...8b2

Jeg tåler spøk. Men synes ikke det passer helt på møter når tiden er knapp og vi må fokuserer på det vi skal. Er ikke det vanlig? Det utelukker ikke en positiv tone, spør du meg. 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du selv da, TS, hvordan oppfatter andre deg?

Er det mye begravelsesstemning i jobbmøtene? 

Anonymkode: 613d3...8b2

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er ingen Small talk’er?

Anonymkode: 613d3...8b2

Jeg tror nok jeg blir oppfattet som en ganske "ordentlig", men hyggelig kollega. Jeg prøver å være blid og positiv på møter, men vil holde samtalen til saken. I lunsjen og i mer sosiale situasjoner er jeg helt med på småsnakk og tull! 

[AnonymBruker]

1 time siden, Gnå skrev:

Jeg tåler spøk. Men synes ikke det passer helt på møter når tiden er knapp og vi må fokuserer på det vi skal. Er ikke det vanlig? Det utelukker ikke en positiv tone, spør du meg. 

 

 

Jeg tror nok jeg blir oppfattet som en ganske "ordentlig", men hyggelig kollega. Jeg prøver å være blid og positiv på møter, men vil holde samtalen til saken. I lunsjen og i mer sosiale situasjoner er jeg helt med på småsnakk og tull! 

Har du et eksempel? Er det slik at din kollega tror hun er på vorspiel når dere har jobbmøte? Er hun charter-Svein’ish? 

Anonymkode: 613d3...8b2

[Gnå]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du et eksempel? Er det slik at din kollega tror hun er på vorspiel når dere har jobbmøte? Er hun charter-Svein’ish? 

Anonymkode: 613d3...8b2

Ja. En samtale nesten som det her har funnet sted (må gjøre om litt så det ikke blir gjengkjennbart):

- Jeg: "Vi var tre stykker på møtet, og satt i en slags trekant."

- Hun: "OOOO! Lurer på hva mer som skjedde på det møtet, jeg! HAHA, nei da, jeg tuller".

😨

[Duff]

4 timer siden, Gnå skrev:

Ja. En samtale nesten som det her har funnet sted (må gjøre om litt så det ikke blir gjengkjennbart):

- Jeg: "Vi var tre stykker på møtet, og satt i en slags trekant."

- Hun: "OOOO! Lurer på hva mer som skjedde på det møtet, jeg! HAHA, nei da, jeg tuller".

😨

  

 

Men ja, enig i at det kan bli for mye. Når møtene stadig blir alt for lange pga utenomsnakk er det ikke morsomt lengre.

[Wonders]

Sånn kan det gå. Vi er forskjellige. 

Endret 20. juni 2018 av Wonders

[AnonymBruker]

Har en slik kollega. Går over stokk og stein. Jeg skammes ofte, daglig. Internt i avdelingen og i resten av foretaket. Men det værste er at min kollega er slik med kundene også.  Det er ikke greit. At en arbeidsgiver kan gå god for noe sånt... Man er bare så gode som den dårligste ansatte. 

Anonymkode: 2f3eb...f73

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en slik kollega. Går over stokk og stein. Jeg skammes ofte, daglig. Internt i avdelingen og i resten av foretaket. Men det værste er at min kollega er slik med kundene også.  Det er ikke greit. At en arbeidsgiver kan gå god for noe sånt... Man er bare så gode som den dårligste ansatte. 

Anonymkode: 2f3eb...f73

Det er sant. Man er aldri bedre enn det dårligste ledd og det er ekstremt frustrerende i noen tilfeller. 

Anonymkode: faac2...62a

[AnonymBruker]

På 20.6.2018 den 23.12, Wonders skrev:

Sånn kan det gå. Vi er forskjellige. 

Og det må være greit, TS! 

TS, voks opp.

Anonymkode: 613d3...8b2

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det må være greit, TS! 

TS, voks opp.

Anonymkode: 613d3...8b2

Å være forskjellig er bra. Og jeg synes noe av det fineste med å jobbe er å møte andre mennesker enn de man ville blitt venn med ellers, og å lære seg å samarbeide med dem. Det lærer man mye av. Men er kan alt forsvarers med at vi er forskjellige? Må det ikke være innenfor visse rammer?

Anonymkode: c2b3d...b0d

[AnonymBruker]

På 21.6.2018 den 1.11, AnonymBruker skrev:

Det er sant. Man er aldri bedre enn det dårligste ledd og det er ekstremt frustrerende i noen tilfeller. 

Anonymkode: faac2...62a

Meget frustrerende!

Hadde et møte på fredag, og fikk ingen sagt en hel setning uten å bli avbrutt av en kollega som skulle fortelle hva hun tenkte og følte om det vi snakket om. Noen ganger visste hun ikke en gang hva hun ville frem til ... 😩

Anonymkode: c2b3d...b0d

[AnonymBruker]

På 16.6.2018 den 12.21, Gnå skrev:

Sååå, nå ble det til at jeg snakket med ledelsen, og hun fikk ikke jobben. Problemet nå er at hun klager over dette til meg. Hvordan skal jeg forholde meg til det? Det føles så feil å vise masse sympati når det jeg fortalte til ledelsen, er deler av grunnen til at hun ikke får fortsette...

Nå er det ikke meningen å være frekk, men jeg syns det er meget ironisk at du klager over hennes manglende sosiale antenner, siden du selv ikke virker å ha så mange sosiale antenner. Du stiller spørsmål om hverdagslige problemer som du selv burde klare å løse.

Anonymkode: 7b24b...19c