Gå til innhold

KGs fantastiske lesesirkel! Leser nå Markens grøde


Gjest supernova_87

Anbefalte innlegg

Gjest supernova_87
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg akkurat ferdig med boka, endelig!

For en kamp det har vært å komme gjennom den, det tok jo aldri slutt.

Vet liksom ikke hva mer jeg skal skrive akkurat nå om hva jeg tenker om den. Ble nesten helt utslitt, jeg.

Jeg skal gi neste bok en sjanse også, men jeg tror ikke jeg kommer til å presse meg gjennom den dersom den blir veldig tung og kjedelig, sånn som jeg har gjort med David Copperfield, for det ble litt for mye tvangspreget pliktoppfyllende-het.

-Vilde :ac:

Anonymkode: 62675...b95

Wow, imponerende innspurt! 

Det er nesten så du er meg selv, bare en mye søtere versjon. Jeg har ikke blitt ferdig, for de 3 timene jeg tenkte å lytte på bussen ble jeg heller underholdt av en gammel bekjent. Alt virker mer spennende enn å fullføre denne boka, og det verste er at jeg heller ikke har fått lest noe annet i mellomtiden. Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? 

Og du, lov meg en ting, at hvis de blir sånn med neste bok, eller en senere bok i lesesirkelen så legger du den fra deg, okei? Jeg vet ikke om jeg klarer å love det samme, men jeg tror det er mer håp for deg! ;) 

--

Alias Grace: 3 uker, frem til 1.juni! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg orker ikke å lese den ass. Er i 2. Kapittel. Kjedelig :P

Anonymkode: 71ee7...c4d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg orker ikke å lese den ass. Er i 2. Kapittel. Kjedelig :P

Anonymkode: 71ee7...c4d

Ups, trykka på anonym. Er ikke helt venn med tlf min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bestilt den på biblioteket. Men er med i en annen lesering, så må gjøre meg ferdig med boken jeg leser der før jeg starter på denne. Ser frem til å lese den, og skal se serien etterpå om den er god.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.5.2018 den 19.48, Rainstorm skrev:

Wow, imponerende innspurt! 

Det er nesten så du er meg selv, bare en mye søtere versjon. Jeg har ikke blitt ferdig, for de 3 timene jeg tenkte å lytte på bussen ble jeg heller underholdt av en gammel bekjent. Alt virker mer spennende enn å fullføre denne boka, og det verste er at jeg heller ikke har fått lest noe annet i mellomtiden. Hvorfor gjør vi dette mot oss selv? 

Og du, lov meg en ting, at hvis de blir sånn med neste bok, eller en senere bok i lesesirkelen så legger du den fra deg, okei? Jeg vet ikke om jeg klarer å love det samme, men jeg tror det er mer håp for deg! ;) 

--

Alias Grace: 3 uker, frem til 1.juni! 

 

Nå hadde jeg tenkt til å si til deg at nei, jeg kan ikke love, fordi jeg kommer garantert til å ta en "David Copperfield" igjen, kjenner jeg meg selv rett. Men, jeg vil jo egentlig ikke havne der igjen, og jeg vil heller ikke bryte et løfte, derfor skriver jeg før det er for sent: Ja, jeg lover å legge fra meg boka neste gang det blir som dette! Puh! (Jeg skal ikke be deg love det samme, men bare så du vet det har jeg troa på at du også kan klare det!)

Jeg vet ikke om du frivillig eller ufrivillig ble underholdt av din gamle bekjente, men "så hyggelig", tenkte jeg. Både fordi da slapp du å lese den boka i verden som sikkert fristet minst akkurat da, og fordi jeg selv kom i kontakt med en person jeg ikke hadde hatt ordentlig kontakt med på lenge.

Men det setter jo tanker og følelser i sving. Enten det er på godt eller vondt så klarer i alle fall ikke jeg å konsentrere meg om noen bok når slike uventede ting dukker opp. Derav den nødvendige kjempesluttinnspurten.

Først nå så jeg forresten at det står 1. juni, ikke 11. Da er det på tide å komme i gang, jeg har nemlig ikke begynt enda! (Eller, jeg har lest to sider, hvis jeg skal være helt presis her.) 

Denne gangen bestemte jeg meg for å lese den på norsk. Kunne egentlig tenke meg å høre den på (norsk) lydbok, men jeg ser dere skriver at det ikke er den fulle versjonen på Storytel, så da leser jeg i steden. :)

-Vilde :ac:

Anonymkode: 62675...b95

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nå levert bacheloren (jippiii) og er full av leseglede. Har akkurat begynt på Alias Grace i dag. Vet absolutt ingenting om den fra før, og valgte å gå inn helt blank. 

De tre første kapitlene har virkelig fascinert meg, jeg føler meg allerede skikkelig dratt inn og er virkelig nysgjerrig på hva slags setting dette egentlig er, og hvordan historien skal utspille seg. Og så liker jeg språket der Atwood ordentlig godt, det er vakkert og flyter godt, samtidig som det holder seg enkelt og jordnært.

Håper det fortsetter på samme måte fremover :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ble ferdig med David Copperfield i går - litt på overtid. Er glad jeg gjennomførte; det var en fin bok. Alias Grace står jeg over, siden jeg nettopp har sett serien. ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Hei til alle dere! 

 @LightBulb @Vampyrina @tunaen @Angeleye @-lykke- @Elaine Marley @SoWhat? @Thildamor @Lill3My @Kalevala @blåtimen @Senil @Mammabamma @Sequel @Husmusa70 @Anomalisa @alli634 @Katten.2.0 @Librarian @calavi @Anna Maria pluss elskverdige AB-er! (har jeg hoppet over noen?)

(Jeg har oppdatert HI!)

Sånn det fungerte sist var at når en bok var ferdig og underveis tok vi en uforpliktende diskusjon på hva som måtte falle oss inn om boken. Høres det greit ut, eller vil dere helst ha litt spørsmål og sånt? (Jeg vet vel ikke jeg!) Det gir meg litt sånn skole-vibes, og jeg vil helst at dette skal være moro, men jeg er åpen for innspill på det. 

Post gjerne en rating mellom 0 og 5 stjerner (sjekk HI for instruksjoner) når dere har lest en bok, og så kan jeg eventuelt lage et gjennomsnitt, kan jo være moro å se gjennomsnittet hvor godt vi likte boken her i lesesirkelen! :laugh: 

Boken vi holder på med nå er Alias Grace av Margaret Atwood, og den holder vi på med til 1.juni. Jeg har kommet godt i gang, og jeg lar meg underholde! Gi meg en tilbakemelding om det er noe jeg skal fikse, f.eks bake boller og invitere på bokbonanza her hos meg, I live to please! (I alle fall når det gjelder andre bokelskere som meg selv.)

Rainstorm out. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Okei, over til noe annet mindre praktisk: David Copperfield! 

Jeg fullførte den boka på mandag, og i løpet av denne uken har den sneket seg inn i hjernen min hver dag, overraskende nok! Og først nå er jeg klar til å dele noen tanker. Så her kommer en slags anmeldelse.

Boken har vokst på meg. I tankene mine. Og det den har gitt meg av refleksjoner i ettertid er mye mer/bedre enn selve leseropplevelsen, for den var tidvis OK, tidvis morsom og interessant, men også tidvis smertefullt kjedelig! Det hendte mer enn en gang at jeg himlet med øynene over idiotien boken var fylt med, og funderte over hvordan den kunne bli så godt likt, og ikke minst hvordan forfatteren selv kunne elske denne boken så høyt! Jeg var indignert, men samtidig vurderte jeg mine egne evner, for hva var det jeg ikke forstod? Hvilken opphøyet forståelse av litterær kvalitet var det jeg ikke hadde? (Og dette er retoriske spørsmål ingen av dere trenger å prøve å svare på (vær så snill!).)

Jeg sitter igjen med to store temaer roller og integritet/verdighet. 

Roller

Det var som at alle karakterene hadde en gjennomgående mening i livet sitt, en rolle de skulle fylle, et slags livsmål som i det Dickens skrev om dem var gjennomgående. Mrs. Micawbers rolle var å fremelske sin mann, å naivt (men også kynisk!) tro på ham og stå på barrikadene for ham, både når det trengtes og når det ikke trengtes. Doras rolle var å være en skjør liten blomst som med sin ungdommelige blåøydhet fikk alle til å elske henne selv om hun var plagsomt motvillig mot å lære og utvikle seg. Og disse rollene som de ulike hadde fikk meg til å tenke på hvilken rolle jeg selv ville hatt i historien om mitt liv, om jeg så tilbake på det. Og enda mer hvilken rolle ville jeg fått om jeg ble beskrevet som antagonist i noen andres fortelling. Til å begynne med så jeg karakteren som plagsomt ensidige. De måtte da ha flere mål, flere sider! Etterhvert tenker jeg at det ikke var ensidighet, men kanskje heller karakterfasthet? Det var nok for dem å være det de var. Å dedikere seg og sitt liv til å spille den rollen de hadde fått. De var seg selv nok! Og svaret mitt på spørsmålet om hvilken rolle jeg ville hatt er at jeg ikke aner. Prøver vi å være så mye at vi ikke er noe i det hele tatt, og om vi så er det så er vi det stykkevis og delt? 

Karakteren til Aunt Betsey Trotwood viser også at det å fylle sin rolle fullt og helt ikke betyr å være ensidig og grunn. Men vi trenger ikke å flashe vår dybde, vår bakgrunn farger oss selv om vi ikke sprayer regnbuens farger på kroppen vår for alle til å se. Hun elsket enn mann i hemmelighet og når han misbrukte hennes vennlighet og omsorg gjorde hun seg ikke til offer. Hun bar det alene, fordi man kan være sterk selv om ingen ser at du er sterk, og selv om ingen anerkjenner deg som sterk. Hun som fremstod som en ensom, gammel peppermø som alltid var alene, var mye mer. Hun hadde vært ung, hun hadde elsket, hun var mer enn man tilsynelatende fikk øye på, både som leser, men også de rundt henne, men hennes mangfold var der selv om hun gikk fullt inn i sin rolle. 

Og disse rollene, noen av dem som jeg himlet med øynene av, viste meg at ikke bare var disse menneskene seg selv nok, men de var også nok! For vi er alle mangelfulle, og nok, på samme tid. Ja, Dora var dum som et brød, men hun var også god og omsorgsfull, tillitsfull, og kanskje det finnes kvalitet også i å bare være vakker. Visdom og intelligens har kanskje blitt for viktig i vårt samfunn? Men alle er ikke det, og alle kan ikke være det. Og å la hverandre innta forskjellige roller, i stedet for å prøve å passe oss alle inn i så mange ulike roller, fordi alle skal være alt, alle skal gjøre alt, hva oppnår vi egentlig med det? Samfunnet blir mer og mer konformt og folk sitter igjen med følelsen av å aldri være nok. 

Integritet/verdighet

I begynnelsen var jeg forundret over at Dickens elsket denne boken så høyt, at han kunne fortelle disse dumme, dumme tingene om livet sitt og så synes det var helt fantastisk. Men han stod for det! Og det står det sånn respekt av. Han satt ikke der og angret seg over livet han hadde levd, fordi han hadde levd det tro mot seg selv. Tro mot sine verdier. Han fortalte åpent om hvordan han hadde latt seg lure av karakteren til Steerforth, at han aldri hadde gjennomskuet hans illojale karakter, og enda mer enn det, selv når det kom for dagen proklamerte han sin kjærlighet og sin trofasthet. Hvordan kunne han gjøre det!? tenkte jeg. Det var jo litt flaut, var det ikke? Men nå, etter ettertanke denne uka så tenker jeg at det kanskje er dette som Dickens selv skrev om, at det at vi elsker en annen handler ikke nødvendigvis om noe i den andre, men det handler om noe inni oss selv. Og hvordan kunne David gjøre sin kjærlighet for Steerforth til noe han skulle skamme seg over? Han var trofast mot sin venn, selv etter han var bedratt. Og han gjorde ikke det med å utslette seg selv, eller ved å tråkke på noen andre. Han holdt fast i sin integritet, samtidig som han holdt fast i det gode ved Steerforth. Igjen, karakter og integritet og å være seg selv nok, og være tro mot det. 

Og så tenker jeg på hvordan jeg er, hvordan folk flest jeg kjenner er, og veldig mange av oss, meg selv inkludert, jeg tror ikke vi kunne skrevet historien om livet vårt og vært så stolt over det livet vi hadde levd, selv med slike dumme historier. Jeg tenker på kjærlighetsforholdet han hadde med Dora, han giftet seg med noen som ikke passet ham, basert på en kjærlighet som ikke var stabil, men selv i det, selv i hans strev etter å endre henne så var han trofast, både mot henne som han hadde lovet troskap, og mot seg selv. Og på veien aksepterte han sine feil. De var liksom mer opptatt av å gjøre "det riktige". Og jeg liker de ideene. Ideene om at vi kan gjøre noe ikke fordi vi skal vinne på det, men fordi det er rett. Jeg er ofte opptatt av hva jeg skal oppnå, jeg gjør destruktive, dumme ting for å oppnå noe viktig/bra. Ikke nødvendigvis fordi det gir meg glede, men fordi jeg tror det er viktig i samfunnets "øyne". F.eks bryr jeg meg ikke om jeg er destruktiv ved å kaste opp (fordi ingen ser det), fordi jeg da oppnår en slank og en ideell kropp (noe andre ser og bifaller), men da glemmer jeg jo hva dette gjør med meg. Min integritet tar skade av streben etter å være nok. Dickens deler åpent sine tanker om at han har valgt en for dum kone, og grunnen til at han kan gjøre det er at han står for det, fordi han aldri skadet noen. Han peker på sine feil og mangler og hvor livet gikk feil fordi han ikke tenkte seg godt nok om, han peker på hvor han kom til kort og det gir han all verdens integritet og verdighet. Vi streber etter å få alt, fylle så mange roller, være nok, og så mister vi verdigheten på veien. Vi sier "men vi har jo bare ett liv", og mener vi har rett til å fylle det med alt, vi vil for alt i verden være lykkelige. Men kanskje livet er noe mer enn dét. Å være nok og å ha nok betyr ikke nødvendigvis å være fantastisk og å ha så mye. Og kanskje det å satse på verdighet og integritet og å gjøre det som er rett vil gi oss mer til syvende og sist enn å streve etter å "få noe ut av livet" og "gjøre det meste ut av det". 

Siste tanker

Og så, la meg bare få si: Jeg vil også ha en kjærlighet som er "founded on a rock"! :hjerte: Kanskje det er det integritet, verdighet og en stødig karakter som er tro mot seg selv gir oss, en kjærlighet som overvinner og slår det å fylle livet med "alt"?

Så hvor mange stjerner? I begynnelsen var det fint og spennende og jeg ville gitt den 3 stjerner, etter hvert knappe 2, deretter var jeg miserabel og ville kaste boka i veggen og 1 stjerne ville være å ta i. Mot slutten lot jeg meg likevel virkelig underholde, og kunne lett gitt den 4 stjerner de siste 6 kapitlene. Men det beste var jo ettertankene. Jeg ender på ... njææ 4 stjerner? 3? 3,5! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg også begynt på Alias Grace! Foreløpig er jeg veldig positivt overrasket, og gleder meg skikkelig til å lese den. Stemningen grep meg fra første side. Og for et språk! Er ikke uten grunn at Margaret Atwood er en av mine favorittforfattere😊

Og David Copperfield har jeg ennå ikke gitt opp - hører på den innimellom på lydbok. Den er fin, men blir ikke så engasjert. Tror kanskje det er selve formatet lydbok som er problematisk for meg, og jeg burde heller lest den fysisk. Men jeg skal nok bli ferdig jeg også med den :ac:

Endret av Angeleye
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Angeleye skrev:

Da har jeg også begynt på Alias Grace! Foreløpig er jeg veldig positivt overrasket, og gleder meg skikkelig til å lese den. Stemningen grep meg fra første side. Og for et språk! Er ikke uten grunn at Margaret Atwood er en av mine favorittforfattere😊

 

Ok, nå angrer jeg på at jeg bestilte den på norsk...men Copperfield skremte meg fra å lese på engelsk mer 😂

Fikl boka i dag, så har ikke fått begynt ennå. Kan sikkert lure mannen til å gå tur med baby i morgen, og krølle meg i godkroken for å lese i mellomtiden 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.5.2018 den 20.04, Rainstorm skrev:

Hei til alle dere! 

 @LightBulb @Vampyrina @tunaen @Angeleye @-lykke- @Elaine Marley @SoWhat? @Thildamor @Lill3My @Kalevala @blåtimen @Senil @Mammabamma @Sequel @Husmusa70 @Anomalisa @alli634 @Katten.2.0 @Librarian @calavi

Sånn det fungerte sist var at når en bok var ferdig og underveis tok vi en uforpliktende diskusjon på hva som måtte falle oss inn om boken. Høres det greit ut, eller vil dere helst ha litt spørsmål og sånt? (Jeg vet vel ikke jeg!) Det gir meg litt sånn skole-vibes, og jeg vil helst at dette skal være moro, men jeg er åpen for innspill på det. 

Post gjerne en rating mellom 0 og 5 stjerner (sjekk HI for instruksjoner) når dere har lest en bok, og så kan jeg eventuelt lage et gjennomsnitt, kan jo være moro å se gjennomsnittet hvor godt vi likte boken her i lesesirkelen! :laugh: 

Uformell diskusjon og rating høres bra ut! Og gjennomsnitt! 😀

Edit: leste ikke Copperfield, hatet den. Kanskje det var språket. Likte noen av de delene av de tre første kapitlene(da han dro med morens kavaler for å møte vennene hans, og sa at "noen er veldig sharp" f.eks), men...Kanskje om jeg hadde lest den på norsk? Vet ikke helt. Gir den 1. :P

Endret av tunaen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De gangene jeg har skrevet lange innlegg her inne har det ikke handlet så mye om selve innholdet i boka og det begynte jeg å føle litt på. For da det kom til å delta i diskusjonen, dele nye innsikter og tanker, så stoppet det opp for meg, for jeg synes det er vanskelig å dele leseropplevelser ved å sette ord på dem.

Når det gjelder David Copperfield så ble det en bok jeg følte jeg egentlig ikke hadde lest da jeg var ferdig. Det var først da jeg leste på siden det ble linket til, med karakteranalyser blant annet, og innlegget ditt over her, @Rainstorm, at jeg følte jeg fikk noe som helst ut av den. En ting er å få med seg handlingen, en annen ting er å få med seg moralen i det hele, og det som ikke står svart på hvitt. Dit kom jeg ikke helt på egenhånd med denne boka.

(Skulle tro jeg bare later som om jeg har lest den, siden jeg ikke refererer til noe i boka og ikke skriver om handlingen eller personene. :P)

Kanskje har det med at jeg aldri leser slike bøker ellers, blant annet fordi jeg føler jeg må sitte igjen med den "riktige" innsikten etter en sånn type bok, ellers har jeg ikke egentlig lest boka, (sier jeg til meg selv.) Og at det var et slit å komme seg gjennom en bok som kun virkelig fenget meg helt i starten, før den ble veldig kjedelig med tidvise innslag av "OK",  en murstein av dimensjoner som etter hvert ble femti sider lenger og dobbelt så kjedelig for hver side jeg leste. Føltes det som. Nå har jeg lagt den helt vekk i tankene også. Fullstendig ferdig med den!

Hvis jeg som AB kan gi karakter, så gir jeg boka 1,5 stjerner. Midt mellom "likte den ikke" og "den var helt OK".

Til tross for dette er det én viktig ting jeg har lært, (kanskje jeg burde skrevet dette i tråden "Ting du har vært treig med å skjønne"?). Eller, ble minnet på, blir vel mer riktig å si. Det er at mennesker i bøker jo er mennesker de også.

De har akkurat de samme følelsene som jeg har. Kanskje føler de mer av noe jeg føler mindre av, eller omvendt, men følelser er følelser. Og kanskje lever de et helt annet liv i en helt annen tid, men de lever og erfarer, akkurat som jeg gjør i mitt liv i min tid. Og så kan jeg lære av alle disse menneskene, kanskje spesielt de jeg ikke så lett identifiserer meg med i utgangspunktet, og av deres erfaringer, lære noe, hva som helst, av alt jeg får lov til å oppleve ved å la hver bok bli noe mer enn bare trykte ord uten videre betydning.

For jeg vil også leve et rikere liv ved å leve meg inn i bøkene, som det så fint står i HI. Helt topp! (Og terapeutisk.) Det er mitt mål.

-Vilde :ac:, ("bokelsker også i praksis" in the making, og hun som tilsynelatende møtte opp på bokbonanza kun for å spise boller, men altså bare tilsynelatende.)

Anonymkode: 62675...b95

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 20.5.2018 den 21.01, Rainstorm skrev:

Okei, over til noe annet mindre praktisk: David Copperfield! 

Jeg fullførte den boka på mandag, og i løpet av denne uken har den sneket seg inn i hjernen min hver dag, overraskende nok! Og først nå er jeg klar til å dele noen tanker. Så her kommer en slags anmeldelse.

Boken har vokst på meg. I tankene mine. Og det den har gitt meg av refleksjoner i ettertid er mye mer/bedre enn selve leseropplevelsen, for den var tidvis OK, tidvis morsom og interessant, men også tidvis smertefullt kjedelig! Det hendte mer enn en gang at jeg himlet med øynene over idiotien boken var fylt med, og funderte over hvordan den kunne bli så godt likt, og ikke minst hvordan forfatteren selv kunne elske denne boken så høyt! Jeg var indignert, men samtidig vurderte jeg mine egne evner, for hva var det jeg ikke forstod? Hvilken opphøyet forståelse av litterær kvalitet var det jeg ikke hadde? (Og dette er retoriske spørsmål ingen av dere trenger å prøve å svare på (vær så snill!).)

Jeg sitter igjen med to store temaer roller og integritet/verdighet. 

Roller

Det var som at alle karakterene hadde en gjennomgående mening i livet sitt, en rolle de skulle fylle, et slags livsmål som i det Dickens skrev om dem var gjennomgående. Mrs. Micawbers rolle var å fremelske sin mann, å naivt (men også kynisk!) tro på ham og stå på barrikadene for ham, både når det trengtes og når det ikke trengtes. Doras rolle var å være en skjør liten blomst som med sin ungdommelige blåøydhet fikk alle til å elske henne selv om hun var plagsomt motvillig mot å lære og utvikle seg. Og disse rollene som de ulike hadde fikk meg til å tenke på hvilken rolle jeg selv ville hatt i historien om mitt liv, om jeg så tilbake på det. Og enda mer hvilken rolle ville jeg fått om jeg ble beskrevet som antagonist i noen andres fortelling. Til å begynne med så jeg karakteren som plagsomt ensidige. De måtte da ha flere mål, flere sider! Etterhvert tenker jeg at det ikke var ensidighet, men kanskje heller karakterfasthet? Det var nok for dem å være det de var. Å dedikere seg og sitt liv til å spille den rollen de hadde fått. De var seg selv nok! Og svaret mitt på spørsmålet om hvilken rolle jeg ville hatt er at jeg ikke aner. Prøver vi å være så mye at vi ikke er noe i det hele tatt, og om vi så er det så er vi det stykkevis og delt? 

Karakteren til Aunt Betsey Trotwood viser også at det å fylle sin rolle fullt og helt ikke betyr å være ensidig og grunn. Men vi trenger ikke å flashe vår dybde, vår bakgrunn farger oss selv om vi ikke sprayer regnbuens farger på kroppen vår for alle til å se. Hun elsket enn mann i hemmelighet og når han misbrukte hennes vennlighet og omsorg gjorde hun seg ikke til offer. Hun bar det alene, fordi man kan være sterk selv om ingen ser at du er sterk, og selv om ingen anerkjenner deg som sterk. Hun som fremstod som en ensom, gammel peppermø som alltid var alene, var mye mer. Hun hadde vært ung, hun hadde elsket, hun var mer enn man tilsynelatende fikk øye på, både som leser, men også de rundt henne, men hennes mangfold var der selv om hun gikk fullt inn i sin rolle. 

Og disse rollene, noen av dem som jeg himlet med øynene av, viste meg at ikke bare var disse menneskene seg selv nok, men de var også nok! For vi er alle mangelfulle, og nok, på samme tid. Ja, Dora var dum som et brød, men hun var også god og omsorgsfull, tillitsfull, og kanskje det finnes kvalitet også i å bare være vakker. Visdom og intelligens har kanskje blitt for viktig i vårt samfunn? Men alle er ikke det, og alle kan ikke være det. Og å la hverandre innta forskjellige roller, i stedet for å prøve å passe oss alle inn i så mange ulike roller, fordi alle skal være alt, alle skal gjøre alt, hva oppnår vi egentlig med det? Samfunnet blir mer og mer konformt og folk sitter igjen med følelsen av å aldri være nok. 

Integritet/verdighet

I begynnelsen var jeg forundret over at Dickens elsket denne boken så høyt, at han kunne fortelle disse dumme, dumme tingene om livet sitt og så synes det var helt fantastisk. Men han stod for det! Og det står det sånn respekt av. Han satt ikke der og angret seg over livet han hadde levd, fordi han hadde levd det tro mot seg selv. Tro mot sine verdier. Han fortalte åpent om hvordan han hadde latt seg lure av karakteren til Steerforth, at han aldri hadde gjennomskuet hans illojale karakter, og enda mer enn det, selv når det kom for dagen proklamerte han sin kjærlighet og sin trofasthet. Hvordan kunne han gjøre det!? tenkte jeg. Det var jo litt flaut, var det ikke? Men nå, etter ettertanke denne uka så tenker jeg at det kanskje er dette som Dickens selv skrev om, at det at vi elsker en annen handler ikke nødvendigvis om noe i den andre, men det handler om noe inni oss selv. Og hvordan kunne David gjøre sin kjærlighet for Steerforth til noe han skulle skamme seg over? Han var trofast mot sin venn, selv etter han var bedratt. Og han gjorde ikke det med å utslette seg selv, eller ved å tråkke på noen andre. Han holdt fast i sin integritet, samtidig som han holdt fast i det gode ved Steerforth. Igjen, karakter og integritet og å være seg selv nok, og være tro mot det. 

Og så tenker jeg på hvordan jeg er, hvordan folk flest jeg kjenner er, og veldig mange av oss, meg selv inkludert, jeg tror ikke vi kunne skrevet historien om livet vårt og vært så stolt over det livet vi hadde levd, selv med slike dumme historier. Jeg tenker på kjærlighetsforholdet han hadde med Dora, han giftet seg med noen som ikke passet ham, basert på en kjærlighet som ikke var stabil, men selv i det, selv i hans strev etter å endre henne så var han trofast, både mot henne som han hadde lovet troskap, og mot seg selv. Og på veien aksepterte han sine feil. De var liksom mer opptatt av å gjøre "det riktige". Og jeg liker de ideene. Ideene om at vi kan gjøre noe ikke fordi vi skal vinne på det, men fordi det er rett. Jeg er ofte opptatt av hva jeg skal oppnå, jeg gjør destruktive, dumme ting for å oppnå noe viktig/bra. Ikke nødvendigvis fordi det gir meg glede, men fordi jeg tror det er viktig i samfunnets "øyne". F.eks bryr jeg meg ikke om jeg er destruktiv ved å kaste opp (fordi ingen ser det), fordi jeg da oppnår en slank og en ideell kropp (noe andre ser og bifaller), men da glemmer jeg jo hva dette gjør med meg. Min integritet tar skade av streben etter å være nok. Dickens deler åpent sine tanker om at han har valgt en for dum kone, og grunnen til at han kan gjøre det er at han står for det, fordi han aldri skadet noen. Han peker på sine feil og mangler og hvor livet gikk feil fordi han ikke tenkte seg godt nok om, han peker på hvor han kom til kort og det gir han all verdens integritet og verdighet. Vi streber etter å få alt, fylle så mange roller, være nok, og så mister vi verdigheten på veien. Vi sier "men vi har jo bare ett liv", og mener vi har rett til å fylle det med alt, vi vil for alt i verden være lykkelige. Men kanskje livet er noe mer enn dét. Å være nok og å ha nok betyr ikke nødvendigvis å være fantastisk og å ha så mye. Og kanskje det å satse på verdighet og integritet og å gjøre det som er rett vil gi oss mer til syvende og sist enn å streve etter å "få noe ut av livet" og "gjøre det meste ut av det". 

Siste tanker

Og så, la meg bare få si: Jeg vil også ha en kjærlighet som er "founded on a rock"! :hjerte: Kanskje det er det integritet, verdighet og en stødig karakter som er tro mot seg selv gir oss, en kjærlighet som overvinner og slår det å fylle livet med "alt"?

Så hvor mange stjerner? I begynnelsen var det fint og spennende og jeg ville gitt den 3 stjerner, etter hvert knappe 2, deretter var jeg miserabel og ville kaste boka i veggen og 1 stjerne ville være å ta i. Mot slutten lot jeg meg likevel virkelig underholde, og kunne lett gitt den 4 stjerner de siste 6 kapitlene. Men det beste var jo ettertankene. Jeg ender på ... njææ 4 stjerner? 3? 3,5! 

Du har lest/sett Pwer Gynt også? 

Anonymkode: 6cb33...05e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg må dessverre stå over Alias Grace, jeg rekker dessverre ikke lese den til fristen, og det irriterer meg. Hadde lyst å lese den, men har en annen lesering og en annen bok jeg må gjøre ferdig først. Men jeg er med på den neste boken. Blir spennende hva vi skal gå i gang med da. Håper dere andre får en fin leseopplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen spoilere i dette innlegget, bare veldig generelle tanker :)

Akkurat lest ferdig Alias Grace nå, det gikk skikkelig fort på slutten. Ble helt oppslukt den siste halvdelen, og leste den siste tredjedelen på en dag omtrent. Har mye å si om boka, men har ikke helt tid til å skrive ned alle tankene mine nå, så vil for øyeblikket bare si at jeg likte den svært godt. Dette er første gangen jeg leste noe av Atwood, og jeg satte så stor pris på språket og skrivestil! Blir 4/5 stjerner fra meg, og så kommer jeg tilbake med litt mer grundige tanker om boka snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble plutselig så travelt og mye som skjedde de siste ukene at jeg kom bare så vidt i gang med David Copperfield, og Alias Grace fikk jeg ikke startet på - men den har jeg nylig sett serien av da. 

Nå er det heldigvis litt roligere så jeg prøver igjen på neste bok - er det blitt bestemt hvilken det blir? ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Herregud, her har jeg bestemt hvilken det blir etter konferering med @Angeleye allerede for minst over ei uke siden, og så har jeg ikke skrevet det her! Det var så tydelig oppe i hodet mitt så jeg antok at det var tydelig for dere også! :bond:

Takk for at du spør @Sequel! Det blir Norwegian Wood med Haruki Murakami! Jeg får ikke tagget alle her nå (på telefonen) men skal skrive et skikkelig innlegg på det i kveld  (vi har funnet ut bøkene fremover også). 

Jeg er skikkelig fascinert av Alias Grace, jeg er fortsatt tidlig i boka og er bare sånn "HVA KOMMER NÅ?" føler det bygger opp til noe skikkelig spennende. I dag har jeg masse tid og skal springe en tur til et vann i skogen og lese! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...