Ikke invitert i konfirmasjonen

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kommer aldri til å elske noen mer enn kona mi. Elsker barna mine høyere enn livet mitt, men kona trumfer, og har gjort det i 30 år. Vil heller si at de som ikke ser grunnen til at folk elsker hverandre høyt som ektefeller - er de som gjør skilsmisseratene skyhøye. 

Anonymkode: 8e808...91a

Sykt. 

Anonymkode: 9e1ff...9ea

[Millimani]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Ikke eksisterende*

Anonymkode: 1175f...350

som hun er en gang i året står det i nest siste spørsmål

[AnonymBruker]

Just now, Millimani said:

som hun er en gang i året står det i nest siste spørsmål

Gjør du deg dum?

Anonymkode: 0240e...6be

[Millimani]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Gjør du deg dum?

Anonymkode: 0240e...6be

Hvordan da? Jeg siterte bare den over meg

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Millimani said:

Hvordan da? Jeg siterte bare den over meg

Ok, det gjør du.

Anonymkode: 0240e...6be

[Millimani]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Når man bor hver for seg og har barn, så er man ikke en familie. Man kan ikke være familie ved å bo i hvert sitt hus og la barnet pendle mellom husene. Det er typisk samværsforeldre etter brudd. 

Anonymkode: c573e...c66

...og skilsmissebarna har to familier...skjønt det har de vel egentlig uansett, morsside og farsside  

[AnonymBruker]

På 16.4.2018 den 14.50, AnonymBruker skrev:

Barnet skal konfirmeres. Hun ønsker ikke å invitere fars samboer som hun mener hun ikke kjenner. De har bodd sammen noen år, men pga manglede kontakt/samvær med far (etter fars ønske) opplever min datter fars samboer som en fremmed. Far og jeg har aldri bodd sammen.

Det er hennes dag, så selv om det er vanlig å invitere fars samboer, så støtter jeg henne i valget hun har tatt. Nå er imidlertid helvete brutt løs, og far stiller ultimatum og  nekter å komme i konfirmasjonen om ikke samboer blir invitert, og i tillegg til dette så nekter han de øvrige av sine familiemedlemmer, som allerede har takket ja til innbydelsen å komme hvis ikke samboer blir invitert.

Kjip situasjon, for meg er det ett fett om samboeren hans kommer eller ikke ( jeg kjenner henne ikke).  Men jeg kjenner det blir feil å tvinge en 15 åring til å invitere noen hun ikke ønsker, men det er  trasig om de andre familiemedlemmene heller ikke kommer pga av dette. Så her sitter jeg, og vet ikke riktig hva jeg skal gjøre.

Tvinge en 15 åring til å gjøre som far som hun ser en gang i år sier, eller stå i stormen?

Forslag any one?

Anonymkode: 0a4d8...f29

Hvorfor bestemmer hun hvem som skal på gjestelisten eller ikke? Du, som mor, har en jobb å veilede henne innenfor normal høflighet og folkeskikk. Dette har du lagt opp til selv og 15-åringen din lider nå fordi at du er en skikkelig suppegjøk. Skjerp deg.

Anonymkode: 6d4e9...62a

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts igjen her. 

Ser at flere tror at far ble tvunget til å bli far. Vi var i et seriøst forhold som særboere, og barnet var ønsket. Han har ikke barn med sin nåværende samboer. Valget om å ikke ha samvær har vært helt og holdet hans, jeg har gjort det jeg kunne. Blant annet vært på FVK alene for å få hjelp til dette.

I frykt for å miste kontakt med et kjært familiemedlem har hun nå sendt SMS til far og sagt at samboer kan komme. Og fått til svar at det var "fint, for da kommer de andre familiemedlemmene som er invitert" Så her har en 15 åring vært mer voksen enn en mann på over 50 år.

Anonymkode: 0a4d8...f29

Ja, det sier litt når en 15-åring er mer voksen enn sin egen mor og far.

Det er trist å se, virkelig trist.  

Anonymkode: 6d4e9...62a

[Edie]

Ryddet for spekulasjoner, brukerdebatt og avsporinger.

Edie, mod.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sykt. 

Anonymkode: 9e1ff...9ea

Jeg synes det er langt ute å kalle det anonym under her sier for sykt. Og disse barna har det mye bedre enn mange andre, fordi de er velsignet med en far som elsker moren deres og har derfor lite sannsynlighet for å ende opp som skillsmissebarn. Men du ser kanskje ikke fordelen?
Jeg kan se mange forelder for barna, den største gaven du kan gi barna dine er gode voksen relasjoner og gode hjem, men du synes altså det er sykt fordi han setter henne først.  Man kan heller ikke styre hvem man elsker og hvor høyt man elsker, jeg tror disse barna har hatt et veldig godt hjem. Og jeg tror mange hjem hadde vært harmoniske hvis de voksne elsket hverandre høyest her i verden.

Selv rangerer jeg ikke hvem jeg elsker høyest av barna mine og mannen min. Men denne mannen får min fulle støtte og jeg tror han har skapt et veldig godt hjem for familien sin.

 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kommer aldri til å elske noen mer enn kona mi. Elsker barna mine høyere enn livet mitt, men kona trumfer, og har gjort det i 30 år. Vil heller si at de som ikke ser grunnen til at folk elsker hverandre høyt som ektefeller - er de som gjør skilsmisseratene skyhøye. 

 

Anonymkode: c02f9...ba0