Kunne du vært sammen med en som var ekstremt kresen i matveien?

[annebanane]

. 

Endret 15. januar 2023 av annebanane

[AnonymBruker]

At det er enkelte ting man ikke liker, er selvsagt helt greit, det har jeg også. Det å derimot kun spise pasta og pizza, ikke like grønnsaker, og nekte å smake på ting, det er svært uattraktivt.

For meg er mat viktig, det er hyggelig å lage og spise god mat sammen, og på sikt vil det kunne skape mye styr rundt måltider. Så vil det selvsagt på et tidspunkt være eventuelle utfordringer med barn som skal lære å smake på nye ting. Om ikke foreldrene går foran som gode forbilder, hvorfor skal da barna prøve?

Anonymkode: 2f551...6fe

[AnonymBruker]

Nei.

Anonymkode: d0f11...754

[AnonymBruker]

Nei.

Var sammen med en som hverken drakk vann (det smaker ikke godt), ikke spiste grønnsaker (jeg brekker meg, har aldri spist grønnsaker), og ikke prøvde nye ting. Han spiste bare pizza og burger. Flaut å stå i burger king - køa der han bestilte burger uten grønnsaker, bare kjøttet. Ikke drakk han noe som helst annet enn Coca cola, ikke vann, ikke kaffe. Bare cola. Døgnet rundt. Og øl i helgene... Etter å ha vært sammen i noen måneder, spiste vi middag med poteter til. Han: "Dette er andre gang i år jeg spiser poteter, syns jeg er flink!".... 

Frukt spiste han heller ikke. "Kroppen min får vel sjokk nå " sa han en gang han tok én appelsinbåt. Som om det var "tøft" å ikke spise sunt. 

Nugattiboksen ble hyppig brukt. Og hvitt brød. Nei, grovt brød var "ikke godt". Mitt barn tilogmed reagerte på det elendige kostholdet hans. 

Han var plaget med mye hodepine, ble fort sinna for ingenting, røyket en halv pakke om dagen. Klagde over lite energi og at han alltid var så sliten. Måtte alltid sove midt på dagen i opptil fire timer. Jeg sa stadig at han helt sikkert har vitaminmangel fordi han ikke spiser fisk eller noenting med næring i. "Jeg har alltid spist sånn ,og jeg er ikke feit, det har alltid gått bra." Ja jøss..... Han var til legen og fikk beskjed om vitaminmangel, men tviler på at han gadd å ta tablettene. "Det er sånn pes". 

Jeg gikk ifra han. Det ble bare for mye. Han var som en trassig unge, ikk  bare på kostholdet, men alt annet også. Alt var alle andre sin feil. Broren var dum, alle kollegene var idioter, vennene var dumme, sjefen var idiot og det var så  slitsomt med forhold. Det er skikkelig turnoff med sånne som ikke har modnet i matveien og ikke spiser noe annet enn "det som er godt"( = pizza og burger) og er som barnslige drittunger.

 

 

Anonymkode: 33fb9...b8c

[Gjest MadameDeRosa]

Nettopp. Styr unna sånne.

[AnonymBruker]

On 4/28/2018 at 3:20 PM, AnonymBruker said:

Når svigermor skal ha selskap og lager eget fat til han. Brødskiver med Nugatti!

Anonymkode: 48fc2...774

Herre, det hadde vært flaut!

Anonymkode: a0b64...213

[AnonymBruker]

Nå er jeg mann om det skulle ha en betydning. Men om jeg hadde truffet en kresen kvinne så ville jeg sikkert ikke ha droppet henne bare pga. det. Men det ville vært et stort minus.  Jeg ser noen skrive "Herregud, er det mulig å måle noen også på slike kriterier?". Jeg synes faktisk at matinteresse er et ganske viktig kriterie i et parforhold. For om så ikke alle interesser klaffer 100%, så er mat noe grunnleggende alle trenger hver dag. Det er synd hvis man som par skal være splittet istedenfor samspilt akkurat der. Hvis man stiller spørsmålet "Hva skal man egentlig med en partner?" eller "Hva gjør dere på når dere er sammen?" så vil mange ta frem dette med mat som et viktig punkt. For det blir bare færre og færre grunner til å ha en partner i dagens samfunn. Sex er vel nesten den eneste grunnen som står igjen etterhvert.

 

Når det kommer til mat, så er det å kunne lage og servere mat til den andre, eventuelt lage mat sammen, samt å nyte det måltidet sammen hver dag og sette pris på hverandres matlaging er noe som knytter par sammen som et par, istedenfor å leve to individuelle liv. Eller å kunne få servert ordentlig mat en dag man er sliten mens den andre tar i et tak for å få laget mat, så man slipper å ty til grandiosa og andre lettvinte løsninger. Det er kjedelig å måtte bruke lang tid på å lage ordentlig mat hver dag når den andre ikke setter pris på det, når man heller kan dele litt på byrden og lage god mat annenhver dag som begge spiser av.

Dessuten er det å spise ute på restaurant noe som mange par gjør når de skal finne på noe, og noe jeg er glad i selv. Det å nyte det øyeblikket og sette pris på maten istedenfor å se på det som et nødvendig onde man må tvinge i seg uten å tenke videre over det. Det ville vært veldig kjedelig om det stadig måtte blitt MC Donalds, kebab og pizza, og aldri noe ordentlig i koselige omgivelser.

Anonymkode: e6bb9...ea2

[AnonymBruker]

Datet en fyr som var kresen i matveien og må innrømme at det var turn off. Endte også med at jeg aldri kunne servere han noe mat uten å forsikre meg om at han likte maten. Måtte også beskrive maten i detalj for det var jo bare bestemte variasjoner av maten han likte.  

Anonymkode: a0b64...213

[Nmtt]

Jeg så på Typisk deg med Petter Skjerven en gang, og da handlet det om «mat» kresne mennesker. 

Det er visst en lidelse eller hva nå han sa det var. 

Kresne folk har en tendens til å overtenker en del av hva som er på tallerkenen smaker osv osv.

Uten å smake det så sier de f.eks «æsj» inni seg...eller høyt. 

Jeg er fra Vietnam og der har vi mye spenstig. Om han ikke hadde spist maten moren min lagde hadde han ikke kommet særlig langt med meg. Jeg NEKTER å ta hensyn til sånt tull. Beklager, men jeg har ikke lyst til å forstå kresne mennesker og deres syn på mat. Det provoserer meg rett og slett, selv jeg vet jævlig godt at de « ikke kan noe for det» 

Å ikke like ting når man har smakt, greit. Å ikke like det fordi det er ukjent, ser rart ut eller lukter rart. Ikke greit... 

Når man går negativt inn i noe som er nytt så ja, da blir det negativt.

Fadderbarnet mitt er sykt kresen. Spiser ikke ketchup på pølsa, kake med glasur osv osv. Det er vel sånt barn gjerne liker?? Kjenner jeg klikker inni meg... men men... Kanke gjørra noe med det.

 

 

[AnonymBruker]

Inviterte daten hjem til meg nylig. Spurte han på forhånd om han likte hamburgere og pommes frites.  Ja sa han. Når jeg serverte dem så viste det seg at han ikke likte bbq-saus som jeg hadde tatt på burgerne. Så han ble plutselig mett etter én bit. Viste seg også at han kun likte stekte pommes frites og ikke friterte så han likte ikke de jeg hadde tatt meg tid til å fritere. 

Ble litt skuffet. Men jeg dumper ikke en fyr fordi han ikke liker bbq-saus. Så jeg spør han hva han liker til neste date. Han sier: omtrent alt. Jeg: da kan vi ta taco neste gang?  Han: Nei, det er en av tingene jeg ikke liker. 

Jeg begynner å skjønne at det er ganske mye han ikke liker. Så spør om han liker spaghetti. Ja svarer han, men det må være Dolmio-saus! 

Mistet mye av tenningen da jeg så han var såpass kresen. 

Anonymkode: 2e3e2...cb2