Etter begravelsen

[silkhand]

Hei

jeg mistet et nært familiemedlem nylig. Vi hadde begravelse på torsdag

jeg sitter igjen med masse følelser. Om dagen er jeg veldig forvirret. Jeg har så mange følelser inni meg men jeg vet ikke hvordan jeg skal få de ut, eller bearbeide de. Jeg har tusen forskjellige humør iløpet av en dag. Så gråter jeg alt ut om kvelden. Hvordan går jeg videre? Jeg har fysisk ondt i brystet. 

[Carinaandreajo]

Hei.

Jeg beklager så mye på familien og dine vegne. Jeg skjønner at dette er en tøff og vond tid, og det er virkelig ingen fasit på hvordan man skal komme seg videre fra dette punktet. Det er ingen fasit på hvordan du sørger eller skal sørge. Nå gjelder det rett og slett å ta seg tiden til å kjenne på de følelsene du sitter med, ta vare på deg selv og ikke minst de gode minnene du har med familiemedlemmet ditt. Gråt, vær sint, vær glad, vær nummen. La deg få lov til å sørge og ha det vondt. Det er det du trenger nå, så får du ta tiden til hjelp etterhvert ❤️

Vi er i samme båt, akkurat nå. Jeg håper virkelig at du kan gå gjennom denne sorgen på din måte, og ikke minst at du ikke er alene. Vi alle trenger noen ❤️

[minister-mio]

snakk om det så mye du kan. Håper du har folk rundt deg

[Gjest Anonym Bruker]

På 18.3.2018 den 15.11, silkhand skrev:

Hei

jeg mistet et nært familiemedlem nylig. Vi hadde begravelse på torsdag

jeg sitter igjen med masse følelser. Om dagen er jeg veldig forvirret. Jeg har så mange følelser inni meg men jeg vet ikke hvordan jeg skal få de ut, eller bearbeide de. Jeg har tusen forskjellige humør iløpet av en dag. Så gråter jeg alt ut om kvelden. Hvordan går jeg videre? Jeg har fysisk ondt i brystet. 

Kondolerer : 

Å få noen i tale som sørger handler om å forsøke å vise tålmod , forståelse og empati overfor den sørgende, og ord kan føles  fattige.   Har selv opplevd å miste nære pårørende ,venner og hatt følelsen   at del av meg selv  liksom vart  gravlagd på same tid.    Personer som ein har vert strekt knyttet til, og som ga deg støtte og omsorg når ein oftest trengte det,  er plutseleg blitt borte.  Nettverket ein har rundt seg i etterkant er ofte avgjørende for hvordan  ein på sikt vil kunne komme til  takle savnet og sorgen.   Kanskje bor ein på annen kant av landet der ingen kjente avdøde , og har bare vert hjemme  noen dager for å ta del i sørgehøgtiden.   Mange opplever at de på sikt også  vil kunne møte på  utfordringer til arveoppgjer o.s.v  overfor andre familiemedl. som de slettes  ikkje hadde forestilt seg.  Eit ordtak seier at "motgang gjør ein sterk" og ein mager trøst er at "kanskje" skal ein i overskueleg framtid få møtes igjenn.     Selv har eg etterhvert fått en følelse av at nære familiemedl.som forlengst er blitt borte har på en uforklarleg måte følt meg videre, og støttet meg.   Dette ein opplevelse eg forøvri har høyrt mange andre også  gjitt utrykk for,men som virker å vera nokså tabubelagt.    Ønsker deg lukke til og riktig God Påske !     

[SunnivaOslo]

På 18.3.2018 den 14.11, silkhand skrev:

Hei

jeg mistet et nært familiemedlem nylig. Vi hadde begravelse på torsdag

jeg sitter igjen med masse følelser. Om dagen er jeg veldig forvirret. Jeg har så mange følelser inni meg men jeg vet ikke hvordan jeg skal få de ut, eller bearbeide de. Jeg har tusen forskjellige humør iløpet av en dag. Så gråter jeg alt ut om kvelden. Hvordan går jeg videre? Jeg har fysisk ondt i brystet. 

Du føler at du er i et slags vakuum akkurat nå. Før begravelsen fikk du kondolanser og medfølelse,etter begravelsen sitter man igjen litt mer alene. Vær med dine venner og gå turer i naturen. Det hjelper for der er det ro og stillhet og tid til å tenke.

Livet går videre,for alle andre,men for deg føles 1 måned som 1 dag. Gråt så mye du vil,tenk på deg selv i denne situasjonen. Man kan si at tiden leger alle sår,men sår etterlater arr som aldri aldri noensinne går vekk..

Tiden er din venn,og du vet innerst inne at du MÅ gå videre,du vet bare ikke hvordan. Det er individuelt dette,hvordan man kommer tilbake til hverdagen uten den man savner og elsker,men tilbake må man.

La det gå sin tid,du er i sorg og sorgen varer lenge,men minsker med årene,men den er alltid der et eller annet sted.

Bare husk at det finnes trøst og hjelp,det finnes kunnskap og erfaring. Vær med de du er glad i og ikke kast bort tiden på "liksom-venner".

Bare skriv her inne om du føler for det.

 

[AnonymBruker]

On 18.3.2018 at 8:49 PM, Carinaandreajo said:

Hei.

Jeg beklager så mye på familien og dine vegne.

Nei, det gjør du ikke!
(Du bruker uttrykket feilaktig. Du uttaler deg ikke som representant for trådstarter og hennes familie, men henvender deg vel heller til henne og familien).

Anonymkode: c6726...a5a