Hvorfor blir mennesker med følelser sett ned på, mens de kalde og lukkede personene blir ansett som bedre?

[AnonymBruker]

Jeg synes at mennesker som ikke har kontroll på følelsene er belastende å omgås.

Jeg må da hele tiden ta hensyn til den andre parts følelser i relasjonen.  Jeg snakker her om det jeg mener er normale mennesklige belastninger altså.

 

Anonymkode: 8bed9...3d7

[AnonymBruker]

Veldig kjedelig med mennesker som tar seg sammen hele tiden. Mennesker som holder igjen følelser og alltid oppfører seg behersket og dannet er belastende å omgåes. Man må hele tiden passe på å bevege seg innenfor deres lille boble av akseptabel oppførsel. De har lav energi, lite integritet og reduserer menneskene rundt seg til å bli mindre enn det de er. Vi som individer utvannes og kreativiteten kveles. Det er veldig slitsomt å forholde seg til mennesker som holder tilbake så mye følelser at de nærmest fremstår som flate, de er ofte så knipne at det føles vanskelig å puste i deres nærvær. Det er derimot flott med mennesker som gløder, skinner, gråter, raser og sprudler - i utakt! 

Anonymkode: 611f1...ce8

[Djungelvrål]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er fordi vi lever i et kapitalistisk, psykopatfavoriserende samfunn hvor det å være et følelsesmenneske rett og slett er naivt og en ulempe. Det lønner seg ikke å være snill. 

Anonymkode: 81cf6...61b

Tror du det var bedre på bøgda for 150 år siden?   Hva tror du folk ville sagt om en bonde som til stadighet gråt åpenlyst, og sutret og grein hver gang avlingene var dårlige, vinterene for kalde slik at dyra frøs ihjel og hver gang de mistet en unge i barsel?? 

Nei, du. Det var verre før, og myke menn var ikke et ord som var oppfunnet på den tiden.  Man måtte bite tenna samen og fortsette for å redde seg og sine.   Få var sykemeldte for utbrenthet og deprimerthet på den tiden.  Da åt man ikke! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Peonjenta skrev:

Tror du det var bedre på bøgda for 150 år siden?   Hva tror du folk ville sagt om en bonde som til stadighet gråt åpenlyst, og sutret og grein hver gang avlingene var dårlige, vinterene for kalde slik at dyra frøs ihjel og hver gang de mistet en unge i barsel?? 

Nei, du. Det var verre før, og myke menn var ikke et ord som var oppfunnet på den tiden.  Man måtte bite tenna samen og fortsette for å redde seg og sine.   Få var sykemeldte for utbrenthet og deprimerthet på den tiden.  Da åt man ikke! 

Hørt om nerver, hysteria og alkoholisme? Så klart fantes slike ting på den tida også, man snakket bare ikke om det!

Jeg synes det er trist at vi har et slikt samfunn. Jeg ser også denne tendensen. Det å vise følelser betyr heller ikke å sitte å gråte hele tiden.

Anonymkode: 6cfc3...2c6

[Gjest GiftMann38]

Fordi det å kontrollere følelsene sine er en dyd.

[Djungelvrål]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørt om nerver, hysteria og alkoholisme? Så klart fantes slike ting på den tida også, man snakket bare ikke om det!

Jeg synes det er trist at vi har et slikt samfunn. Jeg ser også denne tendensen. Det å vise følelser betyr heller ikke å sitte å gråte hele tiden.

Anonymkode: 6cfc3...2c6

Ja jeg vet at folk var psykisk syke for 150 år siden også, men de kunne ikke tillate seg å sette seg ned med hendene i fanget og sippe hver gang noe gikk de imot.  Det var ingen som hjalp dem slik folk får hjelp idag.  Fattighuset var neste og dit ville ingen!  Folk var i mye større grad nødt til å kjempe. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Peonjenta skrev:

Ja jeg vet at folk var psykisk syke for 150 år siden også, men de kunne ikke tillate seg å sette seg ned med hendene i fanget og sippe hver gang noe gikk de imot.  Det var ingen som hjalp dem slik folk får hjelp idag.  Fattighuset var neste og dit ville ingen!  Folk var i mye større grad nødt til å kjempe. 

De var hjemløse og alkoholiserte. Noen ble tatt vare på av familien. De var ikke i stand til å jobbe.

Anonymkode: 6cfc3...2c6

[Djungelvrål]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De var hjemløse og alkoholiserte. Noen ble tatt vare på av familien. De var ikke i stand til å jobbe.

Anonymkode: 6cfc3...2c6

Ok.  Men hadde det hjulpet om de hadde vist følelser?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Peonjenta skrev:

Ok.  Men hadde det hjulpet om de hadde vist følelser?

Jeg svarte bare på det som er uthevet. Kanskje om de hadde vist følelser hadde samfunnet vært annerledes i dag? Et mer varmere samfunn?

Anonymkode: 6cfc3...2c6

[AnonymBruker]

I yrkessammenheng synes jeg det er betryggende at ting er profesjonelt og ikke styrt for mye av følelser (utenom når nødvendig).

I vennskap og familierelasjoner blir det litt krampeaktig med folk som oppfører seg som «roboter», og kun snakker om materialistiske ting, fotball, blomster, mote osv. Merker at det blir så lite ekte og falskt med mennesker som aldri tør å gå i dybden. De virker rett og slett litt enkle.

Anonymkode: b9d61...704

[absinthia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle som mener at noen er kald og kynisk må ikke ha problemer med følelsesregulering selv. Men de som framstår som kyniske og kalde kan også ha problemer med å håndtere følelser selv og legge lokk på de, noe som igjen slår tilbake på en og man stikker ifra problemene sine og stikker en tur på gymmen istedet. Det er sunt og viktig å vise følelser, så lenge man ikke brenner ned huset til naboen og står å kjefter huden full på en butikkansatt. Man skal ikke bruke følelsene til å tråkke på andre, noe jeg ser mange som sliter selv gjør.

Anonymkode: 3bfcf...c60

Jeg refererte til åpningsinnlegget som spesifikt setter opp mennesker med følelser som en motsetning til kalde og lukkede personer. Kald og lukket, betyr ikke det samme som kynisk. Og bare fordi en selv anser noen som kald og lukket, betyr ikke det at de som er slik, ikke har følelser, selv om de ikke viser dem til vedkommende som synser.

Innlegget baserer seg på grupper av mennesker, ikke at man ikke kan synes at et enkeltmenneske kan være kald og kynisk.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Peonjenta skrev:

Jeg hadde en sjef engang som gråt for alt.  Skikkelig slitsomt.  Mennesker som kontrollerer følelsene sine ansees som sterkere enn de som "bryter sammen" for alt. 

Men hvorfor er det så negativt å gråte en skvett? Jeg er av typen som gråter lett, hvorfor er jeg mindre verdt og svakere bare fordi mine følelser ofte bobler opp til overflaten? Blant normale voksne er det ikke et valg man tar, jeg velger ikke å gråte offentlig. Jeg er skapt sånn og det er umulig å holde igjen.

Anonymkode: 4d80b...48c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor er det så negativt å gråte en skvett? Jeg er av typen som gråter lett, hvorfor er jeg mindre verdt og svakere bare fordi mine følelser ofte bobler opp til overflaten? Blant normale voksne er det ikke et valg man tar, jeg velger ikke å gråte offentlig. Jeg er skapt sånn og det er umulig å holde igjen.

Anonymkode: 4d80b...48c

De fleste har lært seg å beherske følelsene sine slik at de ikke dytter dem på andre unødvendig. For når man gråter viser man ikke bare følelser, man viser at dette er som oppleves som så vanskelig at andre føler seg forpliktet til å trøste, eller gi etter. Derfor kan det også oppleves manipulerende, og når noen da stadig gråter blir det belastende for andre. De må bære dine følelser, og ta hensyn til dem, selv om de kanskje føler like sterkt, men de klarer å beherske sine følelser. Fordi du ikke klarer det tar du bort valget å diskutere saklig og rasjonelt, med hensyn til samtlige, fra dem. Når det skjer lett og ofte blir det en ubehagelig ubalanse i relasjoner til andre. Det blir også litt "ulv ulv", og vanskelig å ta en slik person alvorlig etterhvert. 

Anonymkode: c33e6...588

[Gjest N-Nøff]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi en som voksen forventes å kontrollere måten å uttrykke følelser på. En som stadig lar seg styre av følelser er ikke svak, men umoden. Utrolig slitsomt med voksne som ikke klarer å beherske seg.

Anonymkode: fc207...46d

Det har jo ingenting med grad av modenhet å gjøre. Steinansikt er ikke modent, det er feigt.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Peonjenta skrev:

Ja jeg vet at folk var psykisk syke for 150 år siden også, men de kunne ikke tillate seg å sette seg ned med hendene i fanget og sippe hver gang noe gikk de imot.  Det var ingen som hjalp dem slik folk får hjelp idag.  Fattighuset var neste og dit ville ingen!  Folk var i mye større grad nødt til å kjempe. 

For 150 år siden fikk man jobb. 

Anonymkode: 43fcb...cce

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste har lært seg å beherske følelsene sine slik at de ikke dytter dem på andre unødvendig. For når man gråter viser man ikke bare følelser, man viser at dette er som oppleves som så vanskelig at andre føler seg forpliktet til å trøste, eller gi etter. Derfor kan det også oppleves manipulerende, og når noen da stadig gråter blir det belastende for andre. De må bære dine følelser, og ta hensyn til dem, selv om de kanskje føler like sterkt, men de klarer å beherske sine følelser. Fordi du ikke klarer det tar du bort valget å diskutere saklig og rasjonelt, med hensyn til samtlige, fra dem. Når det skjer lett og ofte blir det en ubehagelig ubalanse i relasjoner til andre. Det blir også litt "ulv ulv", og vanskelig å ta en slik person alvorlig etterhvert. 

Anonymkode: c33e6...588

Som sagt. Veldig slitsomt å forholde seg til dem som behersker seg hele tiden. De tror at det er dem som viser følelser som ikke har kontroll eller er ubalanserte på noe vis. Men det er tvert imot disse kontrollerende menneskene som har problemer med følelsene sine og som legger føringer og begrensninger på mennesker rundt dem. De er ikke tilstrekkelig i kontakt med seg seg selv og fungerer bare innenfor gitte rammer. 

Anonymkode: 611f1...ce8

[AnonymBruker]

9 timer siden, Peonjenta skrev:

Jeg hadde en sjef engang som gråt for alt.  Skikkelig slitsomt.  Mennesker som kontrollerer følelsene sine ansees som sterkere enn de som "bryter sammen" for alt. 

For min del handler ikke det å vise følelser om å være overfølsom, ta seg nær av hver minste ting, gråte og bli sint osv. Man kan fint ha et stabilt og sterkt følelsesliv samtidig som man er følsom og viser følelser. For meg handler det om å være en åpen person som ikke går rundt med en maske for å virke sterk. Så klart, om situasjonen tilsier det klarer jeg å skjule følelsene mine,  jeg jobber i et ganske hardt og kynisk yrke, så står jo ikke og sipper om noen er harde mot meg. Men når jeg ikke trenger å skjule følelsene mine er jeg som en åpen bok. Har aldri gitt meg noen problemer hvert fall, tror ikke at folk ser på meg som svak heller (utover at de sier at jeg er så yndig og uskyldig at de vil ta hånd om meg da ). 

Anonymkode: b9364...540

[Gjest hind]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Og hva slags type er du?

Anonymkode: 611f1...ce8

Hva har det med saken å gjøre?

[AnonymBruker]

1 time siden, hind skrev:

Hva har det med saken å gjøre?

Alt?

Anonymkode: 611f1...ce8

[Gjest hind]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Alt?

Anonymkode: 611f1...ce8

Blir du veldig overrasket hvis jeg forteller deg at jeg er et følelsesmenneske?