Gå til innhold

Guttemamma 2018


Gakkepus

Anbefalte innlegg

Så fint å få følge dere videre etter fødsel ❤️ Og jeg setter så pris på at du forteller litt om opp- og nedturene også, jeg tror man burde snakke my mer om det så man ikke blir helt sjokkert når det kommer.

Kos deg maaasse videre med baby!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Takk, det var koselig tilbakemelding 🌹 

Det er veldig opp og ned, men til syvende sist er det verdt alle søvnløse netter og bøtter med barseltårer.  Jeg syns og man burde snakke mer om det, men det er kanskje litt tabu? Det er mange kvinner som skjuler seg med de følelsene, og det er strengt tatt ingen grunn til det. 

Endret av Gakkepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appetitten til Nikolai har virkelig økt. I dag har han spist 120 ml på en gang noe jeg syns er flott, men nettene er tunge. Etter at han har spist ligger jeg i senga og venter på at han skal sovne. Jeg sjekker gjerne 2 ganger om alt er i orden, det er vel morsinstinktet  - som har vært fraværende selv de siste ukene av svangerskapet - som har våknet til livet. Mannen min klarer å sove seg igjennom det meste til og med vekkerklokka, mens jeg er stadig på vakt. Jeg kjenner det på kroppen at den er sliten, og trenger noen timer med søvn ekstra, og da er det godt å vite at mor kommer innom imorgen (idag), og hjelper litt mens mannen er på jobb. Hvem vet, kanskje jeg får sovet noen etterlengtede timer? 

For noen - mange - uker tilbake nevnte jeg den økende vekta og hvor stressa jeg har var for å legge på meg alt for mye. I løpet av svangerskapet la jeg på meg 20 kg. Fra å være slank ble jeg  rund i kantene. Nå kan jeg dele at siden ks har jeg gått ned 15 kg, og jeg aner ikke hvor, når og hvordan.. 

Nå har gutten min sovnet - endelig,  etter 3 timer med uro. Jeg får prøve å sove litt selv. : ) 

Endret av Gakkepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper at du fikk sovet litt! Godt å få besøk av noen som kan ta seg av lillegutt i dag. :)

Kommer til å lande på (minst?) 20 kilo + her også. Kan ikke forstå hvordan det har gått til. Tenker uansett at de brukte 9 måneder på å komme på, så jeg har det ikke travelt med å få dem av. Regner med at en del kilo forsvinner "av seg selv"! Så greit at du allerede har sett en stor forskjell på deg selv! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, sullå said:
 

Håper at du fikk sovet litt! Godt å få besøk av noen som kan ta seg av lillegutt i dag. :)

Kommer til å lande på (minst?) 20 kilo + her også. Kan ikke forstå hvordan det har gått til. Tenker uansett at de brukte 9 måneder på å komme på, så jeg har det ikke travelt med å få dem av. Regner med at en del kilo forsvinner "av seg selv"! Så greit at du allerede har sett en stor forskjell på deg selv! :)

Det er det :)

Det er mye som bare forsvinner av seg selv, ja. Mamma sa at hun gikk ned nesten 25 kg iløpet av 3 uker, så det er fullt mulig, altså. Jeg er veldig glad for at vekta har rast, jeg kjenner det veldig på kroppen at den har godt av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag er Nikolai 17 dager. Dagene flyr virkelig av gårde, og det er egentlig litt skummelt. Hvor blir det av tiden? Jeg er ikke sikker på om jeg vet når sommeren sa farvel og høsten banket på døren. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke snakke for mye om bleier, hvor mye han spiste, og når han skal bades igjen. Jeg er så redd for å bli fortapt i det hele, miste gløden jeg og mannen min har, og bli den kjedelige småbarnsmoren. Det er nesten litt flaut å innrømme, men jeg er til tider vettskremt. Jeg planlegger fremtidem min rundt Nikolai, og ønsker å gi han alt det han trenger pluss mer, men jeg er redd for å ikke strekke til.

I desember begynner jeg å jobbe igjen. Det er noe jeg virkelig ønsker og trenger. Jeg er ikke den typen som liker å sitte hjemme, og jeg trenger en regelmessig dose med kontakt med andre mennesker for å fungere, men svigerfar er veldig imot og sammenligher meg med hans andre svigerdatter. Hun har bestemt seg for å være hjemme de neste 3-4 åra, og jeg har blitt beskyldt for å være egoistisk og umoden. Selv om jeg vet at det ikke stemmer, og jeg ser på meg selv som en ganske moden og ansvarsfull person (som selvsagt må begå feil for å lære), så stikker det litt i hjertet som allerede har vært igjennom mye i det siste. Det å bli fortalt mellom linjene at man ikke duger som mor er sårt, spesielt i en veldig sårbar periode som førstegangs mor... 

En annen ting som plager meg litt er idiotiske - ifølge meg selv - kommentarer som gjelder guttens hudfarge. Jeg er det man kan kalle 'blandingsbarn'. Mor er hvit far er mørk. Nikolai har mørke øyne og brunt hår, og jeg har ved flere anledninger fått spørsmål om 1) han er mitt barn, 2) om jeg har vært utro (sistnevnte er som oftest sagt med et lurt smil om munnen, og jeg forstår det slik at de ikke mener alvor, men ærlig talt, det hadde aldri falt meg naturlig å spørre om noe sånt). Det mange ikke tenker på, er at mannen min er hvit, jeg er halvt hvit, er det virkelig så rart at han er lysere i huden enn meg? 

Litt på den positive siden, så har Nikolai lagt på seg nesten en halv kilo. Vel og merke er han mer urolig på kvelden, nysgjerrig på alt som skjer, og ofte når han legges i senga ligger han en stund med øya åpne og bare ser seg rundt. Det hender han smiler litt, men det er nok fortsatt veldig tilfeldig og ubevisst, men flott er det uansatt :). Jeg har ikke målt han enda, men jeg regner med at han ikke har vokst noe særlig siden fødsel, men det han har lagt på seg er godt synlig. 

 

Endret av Gakkepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det der med hudfarge kjenner jeg meg litt igjen i! Jeg er lys, typisk skandinavisk og mannen min har marokkanske gener langt tilbake så han er lysebrun i huden. Sort hår og mørke øyne. 

Gutten vår har en relativt lys hud men blir brun bare sola kikker frem. Han har blondt hår og mine lyse øyne 😅 har fått noen blikk og kommentarer på det. 

Ellers er det utrolig kjipt å bli sammenlignet med andre... vi er da forskjellige :) håper svigerfaren din tar seg i det.

Og det er nesten umulig å ikke bli oppslukt den første tiden. Hele livet dreier seg jo om det nye barnet 😅

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du er klar for å jobbe igjen i desember, hvorfor skal du ikke gjøre det? Vi er jo alle forskjellige, og har ulike behov og ønsker. Så lenge Nikolai blir tatt vare på av andre omsorgspersoner, kan jo mor begynne på jobb igjen når det passer henne. Ikke hør på svigerfaren din, gjør det som passer best for dere!

Så rare kommentarer angående hudfargen hans! Har ikke folk deltatt i en eneste naturfagstime? Og eier de ikke sosial intelligens? 🤷‍♀️

Herlig at han legger godt på seg! Gøy at han begynner å bli interessert i det som skjer rundt seg. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! 

Jeg har bestemt meg for å avslutte dagboken. 

Det har vært en lang reise på godt og vondt som har resultert i en fantastisk lyiten gutt (og der våknet han, så da blir det en pause igjen). Jeg har lest igjennom dagboken min flere ganger, og  jeg  syns det er helt utrolig at tiden - tross alt - har flydd så fort! Alle de bekymringene jeg har hadde rundt svangerskapet, blødningene og fraværet fra jobben, for lite aktivitet i magen, for mye aktivitet i magen. Irrasjonell oppførsel (ganske flaut å tenke tilbake på, ja). Veldig mange UL (ja, Nikolai var dyr i drift 😉) og søvnløse netter. Uendelige mengder med tårer, frustrasjon og sinne, ja nå kan jeg si - med hånda på hjertet - at det var ikke verdt det, og jeg angrer på at jeg inne klarte å nyte tiden som gravid, men jeg har kommet frem til det faktum at svangerskap er virkelig ikke for meg, og Nikolai kommer mest sannsynlig til å bli enebarn (dette sier jeg nå, tiden får vise). Selvsagt var det vakre stunder, og det jeg savner mest er hans nådeløse spark i magen. De ga meg alltid en god og varm følelse, og til tider innbiller jeg meg nærmest at jeg kjenner spark, men så viser det seg at det bare er luft... ja,ja... 

Tiden fremover blir hektisk. Vi skal flytte tilbake til byen vi flyttet fra, jeg skal begynne i jobb allerede i januar, og det er mye som må falle på plass. Dagene flyr av gårde, og hadde det ikke vært på kalenderen på mobilen så hadde jeg ikke visst hvilken dag ei dato vi har. Det er egentlig noe vakkert i det når man ikke ser på tiden eller datoen. De gir en form for frihetsfølelse, men så er det jo greit å vite hvilket år man har.

Nikolai veier godt over 4 kg nå, fantisk så veier han 4,400 gr og det er helt fantastisk å se han vokse. Han er en håndfull når han først er våken, og sover egentlig ganske lite på dagen. Det betyr at jeg rekker helt fint å vaske håret, men jeg kan kun drømme om å føne det 😉, men det er helt greit. Jeg tar dagene som de  kommer, spesielt når jeg er hjemme alene med den lille apekatten som spreller og sparker med beina sine. 

Ønsker å takke alle som har vært med på reisen, kommentert og vist interesse. Denne daboken har betydd veldig mye for meg, spesielt til og begynne med når ting ikke gikk som planlagt, og jeg var innlagt på sykehuset pga SA. Deres støtte og varme ord er noe jeg tar med meg videre...

Jeg kommer fortsatt til å være aktiv på KG, men dagboken avslutter jeg. 

Hejdå. 

PS: Hvis noen ønsker å følge oss videre så har jeg snap. Brukernavnet er.....wait for it.....Gakkepus. 😊

Endret av Gakkepus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist at du avslutter den men blir litt sånn etter fødsel. Jeg brukte ikke min noe særlig før vi skulle prøve på nr 2 nå. 

Legger deg til på Snap 😘

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vært så fint å følge deg. Du er og har vært så sterk og forfriskende ærlig. Nikolai er heldig som har deg som mamma! 

Lykke til videre. Blir spennende å følge dere videre på snap ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår deg godt og tenker jeg sikkert kommer til å gjøre det samme 😊 Har vært flott å følge deg, og tenker jeg følger dere videre på snap :hjerte: Kanskje litt teit spm men har du en "privat" konto og en "kg"-konto på snap?😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 hours ago, Aryamili said:
 

Forstår deg godt og tenker jeg sikkert kommer til å gjøre det samme 😊 Har vært flott å følge deg, og tenker jeg følger dere videre på snap :hjerte: Kanskje litt teit spm men har du en "privat" konto og en "kg"-konto på snap?😅

Kan man ha delt konto på Snap? At den ene er kg-konto og den andre er privat? Når det gjelder Snap, så er jeg ganske grønn fortsatt. Tror det er trygt å si at jeg bare har en konto 😅 

Det hadde vært veldig hyggelig 😊

 

11 hours ago, tweet said:
 

Det har vært så fint å følge deg. Du er og har vært så sterk og forfriskende ærlig. Nikolai er heldig som har deg som mamma! 

Lykke til videre. Blir spennende å følge dere videre på snap ❤️

Tusen takk for fine ord, tweet ❤ 

21 hours ago, Kaiaermeg said:
 

💕💕

🍼 fortsetter å følge dine spennende reise. 

On 10/13/2018 at 1:56 PM, lillemeg90 said:
 

Trist at du avslutter den men blir litt sånn etter fødsel. Jeg brukte ikke min noe særlig før vi skulle prøve på nr 2 nå. 

Legger deg til på Snap 😘

Ja, det blir på en måte et kapittel man avslutter. ❤ 

 

Endret av Gakkepus
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Gakkepus skrev:
 

Kan man ha delt konto på Snap? At den ene er kg-konto og den andre er privat? Når det gjelder Snap, så er jeg ganske grønn fortsatt. Tror det er trygt å si at jeg bare har en konto 😅 

Det hadde vært veldig hyggelig 😊

 

Ikke som jeg vet, er ganske grønn selv 😅

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Aryamili said:
 

Ikke som jeg vet, er ganske grønn selv 😅

Da er vi to 😅💪

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

  • 1 år senere...

Tenkt at de at straks har gått 2 år siden jeg skrev her. Hvor har det blitt av tiden? Alt jeg så på en utfordring har nå blitt en rutine. Alt jeg trodde var umulig å oppnå å realisere med barn har vist seg å være en lite troverdig katastrofetanke. 

Niko fyller straks 2 år - faktisk om 5 dager. Han er en ordentlig håndfull samtidig som er en utrolig god gutt som trives nærmest overalt og spesielt i barnehagen. Den nye tilværelsen med småbarn har vært så utrolig utviklende, lærerik og ikke minst spennende. Det gjør ingenting at jeg til tider misliker å være mamma, at jeg gjemmer meg på do for å lese eller bare svare på en melding. Det gjør virkelig ingenting at livet ble snudd opp-ned og tilbake. Det var og fortsatt er verdt det. 

Jeg ser at mange av de jeg tidligere fulgte er allerede i gang med å prøve/gravide. Det er ikke tilfelle her. Jeg visste med en gang at Niko blir enebarn og det er helt greit det også. 

Synd det ikke finnes en kategori for småbarnsforeldre. Skulle gjerne skrevet litt dagbok om det, men men... kanskje en dag... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...