Hvordan får man slutt på krangler som dette?

[waco]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Han kan som sagt si nei til å ta oppvasken og forklare. Da blir jeg klokere på hva han tenker og vil. Det blir jeg ikke når han skifter tema.

Men som Trolltunge sier, det må jo faktisk gjøres. Og med barn i huset og et kjøkken som er i hyppig bruk kan vi ikke velge å ta oppvasken én gang i uka.

Anonymkode: c4deb...01f

Jeg tror helt ærlig at du er mest fasadeorientert. Hvis oppvasken må taes, hva er problemet da da? Kan ikke bare oppvasken bli tatt før neste måltid?

Og i aller verste fall så dør du ikke av at oppvasken ikke er tatt. Det ser bare uryddig ut og vitner om dårlig planlegging. Kanskje typen din er en slask og en lathans? Kanskje han er vant til at du tar oppvasken? Jeg skjønner egentlig ikke problemet her, - du ville krangle og diskutere for å skape en hyggelig stemning? 

Kan du ikke heller fortelle han at han er flink og tålmodig som orker å bo sammen med deg? Kan du ikke bare skylle asjettene og bestikket og heller bruke dem om igjen før du vasker? Hva med å lære ungene dine å vaske opp? Kanskje en liten oppvaskkonkurranse for motivasjonens skyld?

[waco]

2 minutter siden, Trolltunge skrev:

Ingen VIL ta oppvask, eller å ta husarbeid generelt. Det er noe som Må gjøres, og da er det rimelig at man deler på det. 

Jeg tar oppvasken av meg selv jeg. Om noen ber meg gjøre det så sier jeg, - gjør det selv.

Det burde du også, når noen ber deg ta oppvasken så sier du heller at de kan gjøre det selv.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er det jo faktisk snakk om en voksen mann, ikke et lite barn.. Sorry altså, men jeg orker ikke dille med voksne mennesker som bør skjønne at oppvasken bør tas så snart som mulig og søpla bære ut før den går selv for at de skal få en "mestringsfølelse". Hva med å faktisk ta ansvar og gjøre disse oppgavene uten å mases på? Det har jeg sagt til min mann, vil du ha medbestemmelsesrett? Fint, den kommer når du tar ansvar! Gidder du ikke ta ansvar for husarbeid blir gjort, så får du bare tåle å bli kommandert rundt og bli snakka til som en unge....

Anonymkode: 12b73...60f

Fakta er at det er dere som er opptatt av at huset til en hver tid er striglet. Menn bryr seg ikke så mye om det står oppvask hjemme. De ordner det i siste liten når de absolutt må. Er alt for bortkaset tid å gå rundt å vaske å dille. Hvis dette er så viktig for dere, så gå tilbake i 50% jobb å vær hjemme å stell huset. Menn kommer nemmelig aldri til å gjøre det på den måten kvinner blir fornøyd med. Menn og kvinner er så forskjellig at det er til å få fnatt av. Er det rart menn vil ha ei utenlandsk kone som ikke maser hull i hodet på de.

Anonymkode: a0ea4...53a

[AnonymBruker]

8 minutter siden, waco skrev:

Jeg tror helt ærlig at du er mest fasadeorientert. Hvis oppvasken må taes, hva er problemet da da? Kan ikke bare oppvasken bli tatt før neste måltid?

Og i aller verste fall så dør du ikke av at oppvasken ikke er tatt. Det ser bare uryddig ut og vitner om dårlig planlegging. Kanskje typen din er en slask og en lathans? Kanskje han er vant til at du tar oppvasken? Jeg skjønner egentlig ikke problemet her, - du ville krangle og diskutere for å skape en hyggelig stemning? 

Kan du ikke heller fortelle han at han er flink og tålmodig som orker å bo sammen med deg? Kan du ikke bare skylle asjettene og bestikket og heller bruke dem om igjen før du vasker? Hva med å lære ungene dine å vaske opp? Kanskje en liten oppvaskkonkurranse for motivasjonens skyld?

Men her var jo ikke oppvasken tatt før neste måltid.

Og oppvasken og hyppigheten av denne har stadig ingenting med saken å gjøre.

Anonymkode: 4f385...de7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fakta er at det er dere som er opptatt av at huset til en hver tid er striglet. Menn bryr seg ikke så mye om det står oppvask hjemme. De ordner det i siste liten når de absolutt må. Er alt for bortkaset tid å gå rundt å vaske å dille. Hvis dette er så viktig for dere, så gå tilbake i 50% jobb å vær hjemme å stell huset. Menn kommer nemmelig aldri til å gjøre det på den måten kvinner blir fornøyd med. Menn og kvinner er så forskjellig at det er til å få fnatt av. Er det rart menn vil ha ei utenlandsk kone som ikke maser hull i hodet på de.

Anonymkode: a0ea4...53a

Fakta er at du ikke er i nærheten av tema i tråden.

Anonymkode: 4f385...de7

[Arabella]

7 minutter siden, waco skrev:

Jeg tar oppvasken av meg selv jeg. Om noen ber meg gjøre det så sier jeg, - gjør det selv.

Det burde du også, når noen ber deg ta oppvasken så sier du heller at de kan gjøre det selv.

Har du noen gang vært samboer/gift, Waco?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, waco skrev:

Jeg tar oppvasken av meg selv jeg. Om noen ber meg gjøre det så sier jeg, - gjør det selv.

Det burde du også, når noen ber deg ta oppvasken så sier du heller at de kan gjøre det selv.

Hvis du skitner til kjøkkenet er det naturlig at du rydder opp før de andre du bor med, har behov for å bruke kjøkkenet. Hvis man rengjør kjøkkenet for sjeldent kan man også få problemer med flekker som ikke går vekk, insekter, skadedyr.

Da nytter det ikke å trasse og si «jeg bestemmer selv!» når man bor med andre. Man rydder opp etter seg selv

Anonymkode: 9ac00...f0f

[Trolltunge]

27 minutter siden, waco skrev:

Jeg tar oppvasken av meg selv jeg. Om noen ber meg gjøre det så sier jeg, - gjør det selv.

Det burde du også, når noen ber deg ta oppvasken så sier du heller at de kan gjøre det selv.

Jeg er ikke 5 år. 

Ikke alle menn tar oppvask av seg selv. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, waco skrev:

Jeg tror helt ærlig at du er mest fasadeorientert. Hvis oppvasken må taes, hva er problemet da da? Kan ikke bare oppvasken bli tatt før neste måltid?

Og i aller verste fall så dør du ikke av at oppvasken ikke er tatt. Det ser bare uryddig ut og vitner om dårlig planlegging. Kanskje typen din er en slask og en lathans? Kanskje han er vant til at du tar oppvasken? Jeg skjønner egentlig ikke problemet her, - du ville krangle og diskutere for å skape en hyggelig stemning? 

Kan du ikke heller fortelle han at han er flink og tålmodig som orker å bo sammen med deg? Kan du ikke bare skylle asjettene og bestikket og heller bruke dem om igjen før du vasker? Hva med å lære ungene dine å vaske opp? Kanskje en liten oppvaskkonkurranse for motivasjonens skyld?

Situasjonen var som følger: På onsdag var han alene hjemme med barna. De lagde middag og vasket ikke opp etter seg. Så la han seg, jeg kom hjem etter det og la meg også. På torsdag kommer jeg hjem med ungene og skal lage middag. Da må jeg ta oppvasken, fordi kjelene jeg skal bruke ligger oppi kummen sammen med tallerkener, bestikk og glass.

Jeg hadde gitt blaffen i når på onsdag han tok den. Rett etter middag eller 23.45, hvem bryr seg? Det jeg bryr meg om er at jeg må gjøre det oppi alt annet dagen etterpå. Tatt i betraktning at jeg pleier å vaske opp ni av ti dager, syntes jeg det var en skvær ting å gi beskjed om, at jeg ønsker meg at han tar oppvasken når jeg ikke er hjemme. Jeg vil ikke krangle, jeg vil bare slippe å ta oppvasken og lage middag samtidig. Barna våre er for små til at de fikser slik oppvask, men å putte inn i oppvaskmaskinen klarer de fint.

Og så til saken: Jeg vil bare kunne ta opp et filleproblem hjem uten at det blir furting og absurde vendinger i diskusjonen. Jeg har mer enn nok av interesser i livet mitt jeg heller vil bruke tid på enn å krangle på småting.

Anonymkode: c4deb...01f

[waco]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du skitner til kjøkkenet er det naturlig at du rydder opp før de andre du bor med, har behov for å bruke kjøkkenet. Hvis man rengjør kjøkkenet for sjeldent kan man også få problemer med flekker som ikke går vekk, insekter, skadedyr.

Da nytter det ikke å trasse og si «jeg bestemmer selv!» når man bor med andre. Man rydder opp etter seg selv

Anonymkode: 9ac00...f0f

Det du sier har du helt rett i. Hvis man for eksempel putter asjetter i oppvaskmaskinen hver eneste gang man har brukt den så sier det jo seg selv at det ikke blir noen oppvask.

Jeg liker japansk tankegang her. I japan er det alminnelig kutyme og respekt at man alltid lar kjøkkenet og badet være i den samme stand som når man først brukte den, og aller helst gjøre det bittelittegranne bedre enn det først var.

Hvis noen lager middag eller spiser mat uten å rydde opp etter seg er det veldig respektløst. Hvorfor skitne til omgivelsene sine? Hvorfor ikke rydde og vaske med en gang? Hvorfor vente på å bli tilsnakket? Ønsker man konfrontasjon, er det årsaken til at man lar oppvask stå for å provosere? Er det for å teste grenser? Hvorfor i allverden skal man når et menneske er slitent og stresset, i stedet for å møte et rent og pent hjem så møter man heller oppvask og krangel? Hvorfor det da? Er det kjedsomhet som driver mennesker? Jeg skjønner det bare ikke. Hvis noen skal lage rot hjemme hos meg uten å rydde opp etter seg, - fordi man av ukjent grunn fortjener å søle til omgivelsene så pleier jeg så spørre hvorfor? 

- Hvorfor rote så fælt? Er du sjuk? Føler du deg utvalgt? Hvorfor skal du skitne til steder andre mennesker er? Hvorfor?

Jeg hadde ikke gitt meg. Jeg ser ned ned på mennesker som roter og ikke rydder etter seg. De er spontane og impulsive av natur, - tenker bare nå og ikke etterpå, - usj av meg. Nei jeg hadde ikke orket å bo sammen med rotekopper, de er så ustabile og uryddige i hodet.

For det aller aller verste her, - er jo at jeg måtte forklare hvorfor man ikke skal lage masse oppvask. Nei se heller til japan. Ingen forsøpler der, for det viser en dårlig karakterstyrke.

Derfor finnes det ikke offentlige søppelkasser i Tokyo, japanere behøver ikke søppelkasser av den enkle grunn at ingen ville finne på å belaste andre enn seg selv med sitt eget søppel. Man rydder jo opp etter seg. Etter fotballkamper i Japan rydder mennesker opp etter seg slik at de ikke behøver ryddehjelp etterpå. Etter skoletimene på barneskolen rydder og vasker elevene og lærerne og kontorpersonalet toalettene, gulvene, pultene og gangene, - slik at i japan behøves ikke egen renholdpersonale! For noen forbilder!

[AnonymBruker]

On ‎06‎.‎03‎.‎2018 at 7:32 PM, AnonymBruker said:

I dag hadde vi en diskusjon om en ren bagatell. Jeg kom hjem med barna, og der er oppvaskbenken og -kummen full av oppvask etter middagen i går (jeg jobbet sent). Jeg har tatt husarbeidet alene i mange år, og det har vi diskutert mange ganger. Nå har jeg lenge gitt opp å diskutere det, men jeg irriterer meg så mye innvendig for tiden at jeg har bestemt meg for å ta det opp oftere.

Uansett. Slik gikk samtalen:

Jeg: Jeg hadde satt pris på om du tar oppvasken etter dere når jeg er borte. I dag måtte jeg ta den mens jeg lagde middag.

Han: Ja, men jeg rydder også i dette huset. Forskjellen på oss er at jeg bare gjør det, jeg klager ikke.

Jeg: Jeg sier ikke at du aldri rydder. Men at det blir enklere hvis oppvasken er tatt om kvelden.

Han: Jeg tar oppvasken etter deg også i blant. Jeg gjør mye i dette huset.

Jeg: Nå prøvde jeg å si fra på en grei måte. Det er ikke en stor ting. Jeg vil ikke ha en prinsipiell krangel eller høre om noe jeg ikke gjorde i fjor.

Han: Det var i forrige uke.

Jeg: Jeg skulle ønske jeg kunne ta opp noe som irriterer meg uten at du må kontre.

Han: Jeg må også få lov til å si fra om det som irriterer meg.

Jeg: Ja, men da er det mest konstruktivt om du gjør det når det faktisk skjer. 

--

Det er ikke sant at han må ta oppvasken etter meg. Det forekommer aldri, for det er alltid jeg som tar den. Jeg vet det, for jeg legger meg aldri uten at den er tatt. Unntaket er når jeg er borte, som i går. Jeg hadde blitt fornøyd dersom han bare hadde svart: "Ja, sorry, jeg burde ha tatt den". Nå gikk det slik, han er sur på meg, og kommer til å være stille og furten resten av dagen minst (snakker av erfaring). 

Hva gjorde jeg galt?

Anonymkode: c4deb...01f

Dette. Her starter det hele. Du begynner med kritikk, og han hever guarden med en gang. Slike diskusjoner har vi hatt hundrevis av, og det er like frustrerende hver gang at han ikke bare kan rette seg og gjøre det som er forventet i stedet for den forbaskade forsvarstalen om hvor mye han gjør. Eller blir passiv agressiv hvis han kommer med forslag som jeg umiddelbart ikke tenner på, og det ender med at han blir sur, og ber meg "bare drite i det, siden det tydeligvis er så vanskelig... bla bla." Vi har klart å snakke sammen på noen tidspunkt der vi ikke står midt i det, og har identifisert at det er dette som skjer, og jeg har begynt å spørre i stedet for å forlange,  - "Du, jeg skal lage middag nå, hadde du orket å ta oppvasken/støvsuge, bla bla... Det ser så utrivelig ut nå, så blir det bedre... "  Eller, i morgen skal jeg jobbe sent, orker du å ta oppvasken før du går, slik at det blir lettere for meg å lage middagen? "Og han vi bidra med mindre han er en slask, men at han nekter å bli behandlet som en unge, er forståelig nok.

På sin side har han blitt nødt til å la meg få et par minutter til å la ting synke inn når han kommer med informasjon og forslag ut av det blå. Eksempel på krig: Middag en torsdag: Plutselig - "Min mor og mann kommer på besøk i helgen"  "Hva????? DENNE helgen?????" I hodet mitt flasher rotete hus, at jeg har en stor arbeidsoppgave på jobben som kommer til å kreve at jeg må jobbe flere timer hjemmefra, osv osv. FØR det lander til at jeg finner strategi for hvordan det kan løses likevel, eller må si at det dessverre ikke passer. + at det irriterer meg at han ikke har snakket med meg før han har sagt ja. Men innen jeg er klar til å drøfte om det går eller ei, så har han allerede blitt fornærmet for min manglende entusiasme, og gir beskjed om at "javel! Han får bare ringe og si at DET ikke går likevel nei..." Og så er vi i gang. 

Jeg har klart å forklare ham nå hvordan hodet mitt virker, og at han bare må gi meg det minuttet til å tenke, enten det gjelder besøk, tur, kjøp av et eller annet, eller hva som helst, uten å bli så jækla sur og gå ut i fra at jeg ikke vil eller er uenig. Og jeg prøver å kjøre bittelitt mer pokerfjes enn det jeg har vært så veldig god på før.

Og det hjelper. Vi krangler mindre og kommuniserer bedre enn noen sinne. Og en ting til som hjelper, det er regelmessig sex. Når jeg merker at han er ekstra grinete begynner jeg kanskje å regne etter, og kommer alltid fram til at det er vel mange dager siden sist. Dermed gjør jeg noe med det, og en skal vel ikke se bort i fra at jeg kommer meg i humøret jeg også da...

Anonymkode: 8130f...5ff

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Antar slemme ting om kvinner? Kan du ha blandet ABer nå?

Anonymkode: c4deb...01f

Nei. Det var du som antok at vi stengte ting inni oss:

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes egentlig han oppfører seg som han vil ha en annen dame. En dame som tar seg av alt han ikke liker uten å protestere, som stenger inne alle frustrasjoner og følelser og som likevel er blid og har overskudd til sex. Slik er ikke jeg.

Anonymkode: c4deb...01f

 

Anonymkode: 24d36...03a

[AnonymBruker]

Men altså, jeg opplever at her går ikke diskusjonen fremover uansett hva vi sier, så jeg melder pass videre. Enten vil du. Eller så vil du ikke. Det er fint lite vi kan gjøre til eller fra.

Anonymkode: 24d36...03a

[RoH]

1 time siden, waco skrev:

Det du sier har du helt rett i. Hvis man for eksempel putter asjetter i oppvaskmaskinen hver eneste gang man har brukt den så sier det jo seg selv at det ikke blir noen oppvask.

Jeg liker japansk tankegang her. I japan er det alminnelig kutyme og respekt at man alltid lar kjøkkenet og badet være i den samme stand som når man først brukte den, og aller helst gjøre det bittelittegranne bedre enn det først var.

Hvis noen lager middag eller spiser mat uten å rydde opp etter seg er det veldig respektløst. Hvorfor skitne til omgivelsene sine? Hvorfor ikke rydde og vaske med en gang? Hvorfor vente på å bli tilsnakket? Ønsker man konfrontasjon, er det årsaken til at man lar oppvask stå for å provosere? Er det for å teste grenser? Hvorfor i allverden skal man når et menneske er slitent og stresset, i stedet for å møte et rent og pent hjem så møter man heller oppvask og krangel? Hvorfor det da? Er det kjedsomhet som driver mennesker? Jeg skjønner det bare ikke. Hvis noen skal lage rot hjemme hos meg uten å rydde opp etter seg, - fordi man av ukjent grunn fortjener å søle til omgivelsene så pleier jeg så spørre hvorfor? 

- Hvorfor rote så fælt? Er du sjuk? Føler du deg utvalgt? Hvorfor skal du skitne til steder andre mennesker er? Hvorfor?

Jeg hadde ikke gitt meg. Jeg ser ned ned på mennesker som roter og ikke rydder etter seg. De er spontane og impulsive av natur, - tenker bare nå og ikke etterpå, - usj av meg. Nei jeg hadde ikke orket å bo sammen med rotekopper, de er så ustabile og uryddige i hodet.

For det aller aller verste her, - er jo at jeg måtte forklare hvorfor man ikke skal lage masse oppvask. Nei se heller til japan. Ingen forsøpler der, for det viser en dårlig karakterstyrke.

Derfor finnes det ikke offentlige søppelkasser i Tokyo, japanere behøver ikke søppelkasser av den enkle grunn at ingen ville finne på å belaste andre enn seg selv med sitt eget søppel. Man rydder jo opp etter seg. Etter fotballkamper i Japan rydder mennesker opp etter seg slik at de ikke behøver ryddehjelp etterpå. Etter skoletimene på barneskolen rydder og vasker elevene og lærerne og kontorpersonalet toalettene, gulvene, pultene og gangene, - slik at i japan behøves ikke egen renholdpersonale! For noen forbilder!

Nå kjenner jeg ikke japansk kultur godt nok til og uttale  meg, Men har vel fått med meg at den oppvoksne generasjon lider temmelig mye der nede. Depresjoner, barnløshet, urimelige forventninger, negativ befolkningstilvekst, selvmord er vel stikkord. Lykke er nok litt mer enn et ryddig hus. Selv om det selvfølgelig er digg med reint sengetøy og et kjøkken som ikke stinker. 

[RoH]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld, @RoH, jeg mente ikke å gjøre narr av deg. Jeg synes heller ikke menn er dumme eller mindre verdt enn kvinner. Nettopp derfor er det jeg ikke har klart å forstå hvorfor et enkelt utsagn blir vrengt sånn på. Jeg sier jeg ønsker at han skal ta oppvasken. Med det mener jeg at jeg ønsker at han skal ta oppvasken. Det finnes ikke noe subtilt eller mystisk i utsagnet mitt. En sånn setning har to mulige svar, slik jeg ser det:

"Ja, Ok"

eller

"Nei, fordi...."

I stedet kommer svar som "Jeg ryddet i går", "Du gjør..." eller annet. Det er DETTE jeg egentlig vil diskutere her. Hvorfor det er umulig å holde seg til saken og komme fram til en løsning. Oppvasken er isolert sett ikke viktig. Ikke rydding av klær eller støvsuging heller.

Når jeg snakker hører han noe annet enn jeg sier. Når jeg sier: "Jeg  skulle ønske du tok oppvasken" hører han kanskje "Du er ikke bra nok". Men det er ikke det jeg sier, og det er ikke det jeg mener. Jeg mener fortsatt bare at jeg skulle ønske at han tok den oppvasken.

Anonymkode: c4deb...01f

Takk. 

Lykke til. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, waco skrev:

Jeg tar oppvasken av meg selv jeg. Om noen ber meg gjøre det så sier jeg, - gjør det selv.

Det burde du også, når noen ber deg ta oppvasken så sier du heller at de kan gjøre det selv.

Kan du forklare logikken bak dette? Hvorfor setter du deg på bakbeina bare fordi du blir bedt om å gjøre noe?

Anonymkode: 62fc2...fa7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du forklare logikken bak dette? Hvorfor setter du deg på bakbeina bare fordi du blir bedt om å gjøre noe?

Anonymkode: 62fc2...fa7

Av ren nysgjerrighet, setter du pris på å gjøre ting som andre ber deg om?

Anonymkode: 24d36...03a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Av ren nysgjerrighet, setter du pris på å gjøre ting som andre ber deg om?

Anonymkode: 24d36...03a

Nei, det er litt kjipt. Men jeg klarer å oppføre meg som en voksen for det. Hva med deg, hvordan oppfører du deg hvis din partner ber deg om å vaske opp eller sette på en klesvask?

Anonymkode: 62fc2...fa7

[AnonymBruker]

Folk har så mange gode "råd". Men de fungerer ikke når mannen ikke gidder! Uansett hva man prøver ut hjelper det ikke. Og det blir krangling og dårlig stemning og det er barna som må leve med det. Holder på å bli sprø selv TS. 

Anonymkode: b887b...dfc

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er litt kjipt. Men jeg klarer å oppføre meg som en voksen for det. Hva med deg, hvordan oppfører du deg hvis din partner ber deg om å vaske opp eller sette på en klesvask?

Anonymkode: 62fc2...fa7

Det har aldri skjedd. Min partner vet at jeg gjør så godt jeg kan, og dersom han stadig vil ha noe gjort på en annen måte, så kan han gjøre det selv.

Har en gang datet en som holdt på som trådstarter, og gjorde det slutt på grunn av dette. Kontrollerende oppførsel er veldig nedbrytende og farlig.

Anonymkode: 24d36...03a