Gå til innhold
AnonymBruker

Hvordan får man slutt på krangler som dette?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å stille et spørsmål er å lekse opp og behandle ham som et barn? 

Han er ikke hjemme de gangene jeg lager middag, ellers hadde det helt klart vært en løsning. 

Er det slik å forstå at alle spørsmål er mas og nedlatende? At hvis man er nødt til å stille et spørsmål, så er det et tegn på at man har funnet en partner man ikke er kompatibel med og bare burde gi opp? Det skal ikke være nødvendig å tilpasse seg i et forhold? Jeg lurer oppriktig. Jeg blir også stilt spørsmål av ham uten at jeg tar meg nær av det. Jeg har tilpasset meg et liv med mann og barn, og har få problemer med at livet mitt nå ser annerledes ut enn om jeg fortsatt hadde vært singel og barnløs. Da jeg sa ja til mann og sa ja til å få barn med ham, sa jeg samtidig nei til å sette mine egne behov først i alle sammenhenger. Jeg tror mitt problem faktisk er det motsatte, at mine behov kommer altfor langt bak i køen. Slik har det endt opp med at han har en krevende jobb og en krevende hobby, mens jeg har det meste av hjemmepliktene og lite tid igjen til mitt når alt annet er unnagjort. Dette er selvfølgelig mye min egen skyld, for det er et mønster her jeg har tillatt å vokse fram selv om jeg ikke trivdes med det. Og det er et mønster det er vanskelig å komme ut av, når mannen min avfeier at det har blitt slik og jeg tydeligvis ikke har rett til å stille spørsmål uten at det innebærer å herse med ham.

Tenk hvis han forstod at en kvinne som ikke er utslitt av ansvar, er en kvinne det er hyggeligere å leve med? At en kvinne som tas på alvor, som støttes, kanskje har et annet overskudd til moro og sex? At det å hjelpe en ektefelle er en slags investering som lønner seg?

Anonymkode: c4deb...01f

Ja, det er fryktelig tydelig at du setter dine egne behov sist, det er det enkelte av oss forsøker å fortelle deg. Hadde du ikke holdt på sånn i en årrekke, så er det ikke sikkert du hadde blitt så bitter.

For ja, slike "spørsmål" som du kaller det, er å lekse opp og behandle han som et barn.

Og det er umulig for andre å ta hensyn til deg, hvis ikke du gjør det først.

Anonymkode: 24d36...03a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Hadde du f.eks. tatt hensyn til deg selv og dine egne behov, og vært god mit deg selv, så hadde det vært klart og tydelig for deg at en slik måte å behandle folk på, somdu behandler din mann, ikke er greit. Men jeg vil anta at nettopp siden du har tråkket på deg selv i en årrekke, så tror du at det er greit å tråkke på andre også.

Anonymkode: 24d36...03a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nuttery

Tusen takk for denne tråden, TS. Den har faktisk vært med på å gjøre at jeg har tatt en liten opprenskning i mitt eget forhold. Jeg tok en grundig samtale med samboer hvor jeg sa klart i fra at enten så måtte kommunikasjonen våre endre seg, eller så ble det slutt.

Da fikk pipa en annen lyd! Lang vei, men vi starter i allefall. Håper det går bra med deg, dere trenger endring dere også.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk hvis han forstod at en kvinne som ikke er utslitt av ansvar, er en kvinne det er hyggeligere å leve med? At en kvinne som tas på alvor, som støttes, kanskje har et annet overskudd til moro og sex? At det å hjelpe en ektefelle er en slags investering som lønner seg?

Anonymkode: c4deb...01f

Dette utsagnet her er et ganske godt eksempel på hvordan du ved å unngå å ta ansvar for dine egne behov, ender opp med å legge ansvaret for dine behov over på noen andre. "Tenk om bare han hadde forstått at...!"

Det blir helt feil. Du må selv ta ansvar. Og når du gjør det, så vil andre rette seg etter det du sier, uten at du må mase.

 

4 minutter siden, Nuttery skrev:

Tusen takk for denne tråden, TS. Den har faktisk vært med på å gjøre at jeg har tatt en liten opprenskning i mitt eget forhold. Jeg tok en grundig samtale med samboer hvor jeg sa klart i fra at enten så måtte kommunikasjonen våre endre seg, eller så ble det slutt.

Da fikk pipa en annen lyd! Lang vei, men vi starter i allefall. Håper det går bra med deg, dere trenger endring dere også.

Fantastisk! Nettopp dette er det jeg mener med å ta ansvar.

Anonymkode: 24d36...03a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
5 minutter siden, Nuttery skrev:

Tusen takk for denne tråden, TS. Den har faktisk vært med på å gjøre at jeg har tatt en liten opprenskning i mitt eget forhold. Jeg tok en grundig samtale med samboer hvor jeg sa klart i fra at enten så måtte kommunikasjonen våre endre seg, eller så ble det slutt.

Da fikk pipa en annen lyd! Lang vei, men vi starter i allefall. Håper det går bra med deg, dere trenger endring dere også.

Så fint! :)

Anonymkode: c4deb...01f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
tingeling
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette utsagnet her er et ganske godt eksempel på hvordan du ved å unngå å ta ansvar for dine egne behov, ender opp med å legge ansvaret for dine behov over på noen andre. "Tenk om bare han hadde forstått at...!"

Det blir helt feil. Du må selv ta ansvar. Og når du gjør det, så vil andre rette seg etter det du sier, uten at du må mase.

 

Fantastisk! Nettopp dette er det jeg mener med å ta ansvar.

Anonymkode: 24d36...03a

Ok, så hvordan skal TS gjøre det? 

De har barn sammen og begge jobber fulltid såvidt jeg har fortsatt det. Mannen ser ikke oppvask, klesvask eller støv. TS har prøvd å ignorere for å se hva som skjer (ingenting), bli enige om lister (ikke vellykket), si ifra (blir møtt med «jammen du tok ikke oppvasken den gangen for to år siden»). Nå spør hun om hvordan hun skal håndtere det. 

Hvordan skal hun «ta ansvar for sine egne behov»? Hun gjør allerede 90% av husarbeidet og når hun forsøker å få en endring på det så blir det oppfattet som angrep og mas. Hvis hun skulle begynne å sette egne behov foran andres så kan hun selvsagt gjøre som mannen og prioritere hobby foran husarbeid, men det virker som en lite god løsning når det er barn med i bildet. 

Du siterer også en annen bruker som har gitt mannen et ultimatum, og hvor mannen har lovet bot og bedring. Hvordan er det annerledes enn det TS har gjort tidligere? Og skal man måtte true med skilsmisse for å få til endring?  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
20 minutter siden, tingeling skrev:

Ok, så hvordan skal TS gjøre det? 

De har barn sammen og begge jobber fulltid såvidt jeg har fortsatt det. Mannen ser ikke oppvask, klesvask eller støv. TS har prøvd å ignorere for å se hva som skjer (ingenting), bli enige om lister (ikke vellykket), si ifra (blir møtt med «jammen du tok ikke oppvasken den gangen for to år siden»). Nå spør hun om hvordan hun skal håndtere det. 

Hvordan skal hun «ta ansvar for sine egne behov»? Hun gjør allerede 90% av husarbeidet og når hun forsøker å få en endring på det så blir det oppfattet som angrep og mas. Hvis hun skulle begynne å sette egne behov foran andres så kan hun selvsagt gjøre som mannen og prioritere hobby foran husarbeid, men det virker som en lite god løsning når det er barn med i bildet. 

Du siterer også en annen bruker som har gitt mannen et ultimatum, og hvor mannen har lovet bot og bedring. Hvordan er det annerledes enn det TS har gjort tidligere? Og skal man måtte true med skilsmisse for å få til endring?  

Jeg vil si at det Nuttery skriver er et godt eksempel på å ta egne behov på alvor. Si tydelig fra! Om han ikke tar det på alvor så legg oppvasken i sengen hans eller hiv den ut av vinduet eller hva som helst. Eller bryt opp forholdet!

Dere MÅ GJØRE DERE HØRT. Og ikke gi dere før dere er blitt hørt.

Og så må dere tåle at han gjør ting på en annen måte.

Det er en ekstrem selvmotsigelse å si "Hvordan skal hun «ta ansvar for sine egne behov»? Hun gjør allerede 90% av husarbeidet" Det at hun FRIVILLIG GJØR 90% av husarbeidet er det hun må slutte med. Ved å ta på seg brorparten av det som skal til i en husholdning, gjør hun seg selv til en bitter og selvutslettende tjener som ikke er hyggelig å være sammen med.  

Anonymkode: 24d36...03a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil si at det Nuttery skriver er et godt eksempel på å ta egne behov på alvor. Si tydelig fra! Om han ikke tar det på alvor så legg oppvasken i sengen hans eller hiv den ut av vinduet eller hva som helst. Eller bryt opp forholdet!

Dere MÅ GJØRE DERE HØRT. Og ikke gi dere før dere er blitt hørt.

Og så må dere tåle at han gjør ting på en annen måte.

Det er en ekstrem selvmotsigelse å si "Hvordan skal hun «ta ansvar for sine egne behov»? Hun gjør allerede 90% av husarbeidet" Det at hun FRIVILLIG GJØR 90% av husarbeidet er det hun må slutte med. Ved å ta på seg brorparten av det som skal til i en husholdning, gjør hun seg selv til en bitter og selvutslettende tjener som ikke er hyggelig å være sammen med.  

Anonymkode: 24d36...03a

Nå begynner jeg å skjønne hvor du vel. Jeg var motvillig mot deg i starten, det innrømmer jeg, for jeg forstod det som om du mente mannen min gjør alt rett her i verden. Men nå ser jeg du har forståelse for situasjonen min, og jeg er ikke større enn at det gjør litt godt.

Jeg kommer nok aldri til å legge møkkete kjeler i senga. Men jeg kan helt sikkert bli flinkere til å sette foten ned og snakke bare ut fra mitt eget perspektiv, altså si hvordan jeg opplever en situasjon og hva jeg ikke aksepterer, og så slippe det der og la det være opp til ham hva han velger å gjøre med det.

Anonymkode: c4deb...01f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Crobern
På 8.3.2018 den 8.44, AnonymBruker skrev:

Er du helt på bærtur??

Det er en stor sak

 Spesielt når det alltid er en som gjør det meste og mannen prøver å slippe unna hele tiden. Hvilken verden lever du i?

Anonymkode: 5d8df...cfb

Håper dette er ironi?!

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå begynner jeg å skjønne hvor du vel. Jeg var motvillig mot deg i starten, det innrømmer jeg, for jeg forstod det som om du mente mannen min gjør alt rett her i verden. Men nå ser jeg du har forståelse for situasjonen min, og jeg er ikke større enn at det gjør litt godt.

Jeg kommer nok aldri til å legge møkkete kjeler i senga. Men jeg kan helt sikkert bli flinkere til å sette foten ned og snakke bare ut fra mitt eget perspektiv, altså si hvordan jeg opplever en situasjon og hva jeg ikke aksepterer, og så slippe det der og la det være opp til ham hva han velger å gjøre med det.

Anonymkode: c4deb...01f

Du kan legge de i en egen balje da ;) Trenger ikke gni gammel mat inn i sengetøyet.

Anonymkode: 24d36...03a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Legg det i bilen hans.

Anonymkode: 130d6...dbc

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Oppdatering. Vi hadde en ny prat, og den gikk sånn ca slik:

Jeg: Vi må snakke om måten vi diskuterer på. Jeg synes diskusjonene våre bestandig sporer av uten at vi finner noen løsning. Som når vi snakket om det med oppvasken. Jeg ville ikke starte noen krangel. Jeg ville bare ikke komme hjem til oppvask fra i går.

Han: Men jeg gjør også noe her.

Jeg: Ja, men det er ikke relevant akkurat nå. Jeg snakker om oppvask når jeg er borte, ikke husarbeid generelt.

Han: Ja, for jeg gjør en del.

Jeg: Men hvis du vil snakke om det, så får du ta opp det en annen gang. Jeg har følelsen av at du tolker det jeg sier som kritikk. Når jeg spør om du kan ta oppvasken, så mener jeg ikke å si at du aldri gjør noe. Jeg spør bare om du kan ta oppvasken.

Han: Jeg er så vant til at damer alltid mener noe annet....

Jeg: Ja, men hvis jeg mener noe annet, skal jeg si noe annet. Du trenger ikke å tolke. Når jeg spør om du kan ta oppvasken, så betyr det "Kan du ta oppvasken?", verken mer eller mindre.

Han: Ok.

Jeg: Så... Kan du ta oppvasken når jeg er borte? Samme når, bare jeg slipper å ta oppvasken og lage middag samtidig?

Han: Ok.

Da er det bare å vente og se.

Anonymkode: c4deb...01f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker said:

Oppdatering. Vi hadde en ny prat, og den gikk sånn ca slik:

Jeg: Vi må snakke om måten vi diskuterer på. Jeg synes diskusjonene våre bestandig sporer av uten at vi finner noen løsning. Som når vi snakket om det med oppvasken. Jeg ville ikke starte noen krangel. Jeg ville bare ikke komme hjem til oppvask fra i går.

Han: Men jeg gjør også noe her.

Jeg: Ja, men det er ikke relevant akkurat nå. Jeg snakker om oppvask når jeg er borte, ikke husarbeid generelt.

Han: Ja, for jeg gjør en del.

Jeg: Men hvis du vil snakke om det, så får du ta opp det en annen gang. Jeg har følelsen av at du tolker det jeg sier som kritikk. Når jeg spør om du kan ta oppvasken, så mener jeg ikke å si at du aldri gjør noe. Jeg spør bare om du kan ta oppvasken.

Han: Jeg er så vant til at damer alltid mener noe annet....

Jeg: Ja, men hvis jeg mener noe annet, skal jeg si noe annet. Du trenger ikke å tolke. Når jeg spør om du kan ta oppvasken, så betyr det "Kan du ta oppvasken?", verken mer eller mindre.

Han: Ok.

Jeg: Så... Kan du ta oppvasken når jeg er borte? Samme når, bare jeg slipper å ta oppvasken og lage middag samtidig?

Han: Ok.

Da er det bare å vente og se.

Anonymkode: c4deb...01f

Forhåpentlig funker det, men regn med at du må ha denne samtalen maaange mange ganger...

Og det jeg alltid lurer på, hvor kommer denne ideen om at damer alltid mener noe annet enn de sier fra? Det er så en utrolig seiglivet og ødeleggende myte, jeg skjønner bare ikke hvorfor så mange menn bruker det som en unnskyldning.. 

Anonymkode: 12b73...60f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
På 6.3.2018 den 19.32, AnonymBruker skrev:

I dag hadde vi en diskusjon om en ren bagatell. Jeg kom hjem med barna, og der er oppvaskbenken og -kummen full av oppvask etter middagen i går (jeg jobbet sent). Jeg har tatt husarbeidet alene i mange år, og det har vi diskutert mange ganger. Nå har jeg lenge gitt opp å diskutere det, men jeg irriterer meg så mye innvendig for tiden at jeg har bestemt meg for å ta det opp oftere.

Uansett. Slik gikk samtalen:

Jeg: Jeg hadde satt pris på om du tar oppvasken etter dere når jeg er borte. I dag måtte jeg ta den mens jeg lagde middag.

Han: Ja, men jeg rydder også i dette huset. Forskjellen på oss er at jeg bare gjør det, jeg klager ikke.

Jeg: Jeg sier ikke at du aldri rydder. Men at det blir enklere hvis oppvasken er tatt om kvelden.

Han: Jeg tar oppvasken etter deg også i blant. Jeg gjør mye i dette huset.

Jeg: Nå prøvde jeg å si fra på en grei måte. Det er ikke en stor ting. Jeg vil ikke ha en prinsipiell krangel eller høre om noe jeg ikke gjorde i fjor.

Han: Det var i forrige uke.

Jeg: Jeg skulle ønske jeg kunne ta opp noe som irriterer meg uten at du må kontre.

Han: Jeg må også få lov til å si fra om det som irriterer meg.

Jeg: Ja, men da er det mest konstruktivt om du gjør det når det faktisk skjer. 

--

Det er ikke sant at han må ta oppvasken etter meg. Det forekommer aldri, for det er alltid jeg som tar den. Jeg vet det, for jeg legger meg aldri uten at den er tatt. Unntaket er når jeg er borte, som i går. Jeg hadde blitt fornøyd dersom han bare hadde svart: "Ja, sorry, jeg burde ha tatt den". Nå gikk det slik, han er sur på meg, og kommer til å være stille og furten resten av dagen minst (snakker av erfaring). 

Hva gjorde jeg galt?

Anonymkode: c4deb...01f

Han vant den diskusjone der gitt. Du får nok bare skjerpe deg.

Anonymkode: ffb37...d99

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nuttery

Jeg har også vært borti den der. "Damer mener noe annet."

Jeg kunne si "kom hjem, jeg er lei meg." og samboer var totalt forvirret. Ville jeg han skulle komme hjem? Ville jeg ikke? Er hun lei seg? Er hun egentlig sint? Er dette bare en test?

Nei. Jeg er lei meg. Kan du komme hjem?

Skjønner ikke hvorfor de tar utgangspunkt i at dette er absolutt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her