Gå til innhold

Tanker på vei mot målet


Butter

Anbefalte innlegg

Gratulerer så mye med den lille ❤️ Synes det er litt gøy at babyen din og jeg er født kl 10:32 begge to 😅😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 4.7.2019 den 15.02, Patriotpaula skrev:

Gratulerer så mye med den lille ❤️ Synes det er litt gøy at babyen din og jeg er født kl 10:32 begge to 😅😊

Takk ❤️. Ja, det var litt artig sammentreff 😊❤️.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tiden etterpå - del 1

Angående fødselen glemte jeg å nevne at noe av det som bidro til at alt ble så bra var et fantastisk samarbeid mellom meg, jordmor og mannen. Alt stemte liksom. Synes det er litt synd at hun ikke skulle på vakt i tiden vi var på barsel slik at vi ikke fikk takket henne ordentlig. Vi fikk altså ikke JM-samtalen med henne. Ettersom alt gikk som smurt, hadde jeg ingen spørsmål, men ønsket å få sagt ordentlig «takk». Jeg ba noen andre tilsatte om å videreformidle dette, og håper hun fikk beskjed 😊.

Dagen etter fødselen kom igjen både mine foreldre og svigers på besøk, fordelt på samme måte som dagen i forveien. Mine søstre kom sammen med mamma og pappa. Veldig hyggelig. Min eldste søster hadde med en hel liten koffert med klær hun har strikket ❤️

Jeg går noe i surr i dagene på sykehuset, men vi fikk bli der tre netter. Grunnet få fødsler var vi så heldige at mannen fikk bli alle tre dagene. Dag 2 hadde vi ikke noe besøk og tok det bare helt med ro. Jeg var litt lei av sykehuset da vi dro hjem, men kjente likevel at disse dagene, hvor vi bare kunne ta det helt med ro, fokusere på hverandre, lille gull og amming, var utrolig godt. Ellers fikk vi, ila tiden på barsel, opplæring i badestell. A** ble også undersøkt av barnelege, hørsel ble undersøkt og det ble tatt blodprøve av henne. Alt bra ❤️. Takk og lov ❤️.  Jeg deltok også på kurs om bekkenbunnstrening og ammekurs. Førstnevnte kjente jeg sterkt behov for ett lite uhell på sykehuset da jeg hadde drøyd det med å gå på toalettet og plutselig var ALL kontroll borte 😫. Så om dagen er det fullt fokus på bekkenbunnen. 

Vi dro hjem dag 3 og kom oss av gårde relativt tidlig, så vi fikk litt tid hjemme. Det var koselig å ta en liten trilletur med barnevogna sammen. Og på ettermiddagen fikk vi et kort besøk av en venninne med mann og barn. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ha besøk så fort, men ettersom de var i område den dagen sa vi ja til et kort besøk. Også merker jeg jo at det er gøy å vise frem 😊. Vi hadde egentlig småplaner om en kort tur hen på St.hans feiringen, men det ble litt kaotisk med tanke på når det plutselig nå passer oss å ha middag 😂, så vi ble bare hjemme. Jeg husker ikke hva vi spiste til middag den dagen, men antar det var noe litt langtidsholdbart som lå i kjøleskapet.

Husker heller ikke når vi la oss, men etter erfaring fra sykehuset var det neppe så sent. Vi erfarte nemlig der at det ikke nytter å begynne med kveldsstell for sent. Da kan vi risikere å ikke få sove før sent. Og med to amminger ila natten må, hvertfall jeg, ha flere timer i sengen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Tiden etterpå fortsettelse

Første hele dag hjemme tok vi turen ned til sentrum og gikk en liten tur, cafe og handling. Lille A** forholdt seg lenge rolig og vi ble til og med stoppet på en butikk av to eldre damer som syntes hun var så nydelig ❤️❤️❤️. Stolt mammahjerte. A** ble utålmodig under cafebesøket (jeg spiste baguett med røkelaks 😋), så vi droppet kaffen og måtte hastehandle. Veldig hyggelig dag, men jeg/vi fikk prøvd oss på offentlige amming og bleieskift i bil 😛. Husker imidlertid også at jeg denne dagen hadde ekstrem brystspreng. Visstnok typisk fjerde dag 😛.

Et par dager senere kom alle naboene på besøk. Jeg var først litt usikker på om jeg syntes det var litt kjapt, og sa en «halvtime», men da de kom syntes jeg det var så hyggelig at det nesten var litt kjipt at de skulle gå.

I tiden etterpå har vi kost oss hjemme, gått endel turer og faktisk endel cafebesøk. Ellers merker jeg det er nye tider med en ny sjef i huset. Hun er egentlig veldig stille og rolig, men det er klart at den nye hverdagen styres mye av når hun skal ha mat m.m.

Da vi kom hjem fra sykehuset fikk jeg også en fødselsgave fra mannen ❤️. En klokke jeg hadde pekt ut på sydentur for to år siden ❤️. Blir helt rørt. 

Ellers kommer vi mer og mer inn i rutiner. Til nå har mannen hatt fødselspermisjon pluss så rett over i ferie. Veldig deilig.

Jeg skal se om jeg rekker/når jeg rekker å komme med et lite innlegg om hennes utvikling og annen oppdatering om denne tiden.

Tenk - om tre dager er hun allerede en måned!

Kan for øvrig nevnes at hun stort sett er blid og fornøyd, men at hun trives best med kroppskontakt. I skrivende stund ligger hun sovende på brystet mitt etter at jeg forsøkte å la henne ligge alene litt. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var en av de som ikke umiddelbart kjente på morsfølelsen. Selvom øyeblikket da hun kom til verden og jeg fikk henne på brystet var ekstremt stort og jeg og vi var ekstremt lykkelige ❤️. Det var vel også de to beste timene i mitt/vårt liv. Jeg elsker lille jenta vår, men synes faktisk fremdeles at det er vanskelig å forstå at jeg faktisk er blitt mamma og vi foreldre og hva det innebærer. Jeg har jo alltid hatt litt vanskelig for å ta store omveltninger i livet innover meg, så kjenner jeg meg rett får jeg aldri den store aha-opplevelsen. Ikke misforstå - jeg elsker jenta vår og koser meg veldig, det er bare vanskelig å ta innover seg. I tillegg kommer jo det at vi har strevd så lenge, det er liksom ingen selvfølge at hun er her, som bidrar til denne uvirkelighetsfølelse. Det at det å få barn i lsng tid har vært alt annet enn en selvfølge.

 For øvrig merker jeg at jeg ikke har mistet meg selv oppi det hele. Noe jeg egentlig er veldig glad for. Ja, det er kommer noe nytt og ekstremt stort (ikke rent fysisk stort akkurat 😛) inn i livene våre som medfører andre prioriteringer. Men jeg merker at jeg fremdeles setter pris på og at det er viktig for meg med fysisk aktivitet, en god bok, et godt måltid (i den grad man får tid), selvom A** er kommet inn i livene våre. Så er selvsagt disse tingene nedprioritert, men de er ikke visket ut. Og ja, jeg har behov for egentid. Prøver å ikke få dårlig samvittighet når jeg tar meg litt egentid, nå som jeg har mulighet siden mannen er hjemme. Men kjenner jeg synes det er vanskelig - hva om hun må ha mat? Og nei, det er jo ikke snakk om at jeg er borte lengre enn en halvtime. 

Og jeg er egentlig glad for at jeg ikke har mistet meg selv.Ja, jeg både må og vil prioritere datteren vår. Men jeg tror også at hun har godt av en mamma som tar vare på seg selv ❤️😊 - selvom hun kommer først. 

Det å holde henne inntil meg er så deilig. Når hun sovner til brystet eller på brystet. Å være nær henne er helt utrolig. Bare det å se på henne. Den lille, skjønne skapningen ❤️😊.

Tenk at hun skal vokse opp sammen med oss, lære å krype, gå, løpe, snakke. Jeg koser meg ekstremt nå og må huske å nyte denne tiden fordi den er så kort og kommer aldri igjen 😊❤️

Endret av Butter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Så koselig å lese oppdateringene dine her! Husker deg jo fra tiden inne i prøverørsforumet så superkoselig å høre alt har gått så fint! Gratulerer så masse og kos deg videre med mini 💜

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Annonse

På 18.8.2019 den 8.43, Wiley skrev:

Så koselig å lese oppdateringene dine her! Husker deg jo fra tiden inne i prøverørsforumet så superkoselig å høre alt har gått så fint! Gratulerer så masse og kos deg videre med mini 💜

Tusen takk ❤️. Ser jeg helt har glemt å titte innom dagboken min 😳.

Ja, husker tiden fra prøverørsforumet. Kom til å tenke på at det snart er et år siden det siste negative forsøket var et faktum, før det som skulle ende med å bli den lille gulljenta vår ❤️

Hvordan går det med deg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Butter said:

Tusen takk ❤️. Ser jeg helt har glemt å titte innom dagboken min 😳.

Ja, husker tiden fra prøverørsforumet. Kom til å tenke på at det snart er et år siden det siste negative forsøket var et faktum, før det som skulle ende med å bli den lille gulljenta vår ❤️

Hvordan går det med deg? 

Her er jeg 13 uker på vei nå etter tredje forsøk og 6 innsett, så endelig har jeg klart å komme meg litt videre jeg også. Håper du koser deg masse fortsatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.9.2019 den 14.12, Wiley skrev:

Her er jeg 13 uker på vei nå etter tredje forsøk og 6 innsett, så endelig har jeg klart å komme meg litt videre jeg også. Håper du koser deg masse fortsatt!

Åååhh! Gratulerer ❤️😊. Nå er du jo over den skumleste perioden, så lykke til videre.

Vi koser oss fortsatt masse❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
På 1.10.2018 den 21.52, Butter skrev:

Rugedag 5

Har murret ganske mye i rygg og mage i dag. Ser av oppdateringene ved forrige innsett at jeg kjente på det da også, men mener å huske at på tilsvarende rugedag var det langt svakere og stort sett kun i ryggen. Tok seg jo først opp rett før mensen. Nå kjenner jeg også mye i magen, som om det «skjer» noe. Jeg føler også at det generelt føles litt anderledes enn vanlig før mensen.  Jeg håper virkelig at det er et godt tegn og ikke bare at jeg overtolker. 

Jeg har imidlertid en langt bedre følelse denne gangen. Ikke noe annet en intuisjon, men likevel. Plutselig i dag fikk jeg bare en merkelig følelse av kjærlighet for noe der nede. Veldig rart... håper det betyr noe og ikke bare er hormonene fra lutinusen som løper løpsk. 

Veldig rart og sterkt og lese tilbake hvor jeg var for er års tid siden. At jeg først var så negativ og deretter plutselig fikk en god følelse. Og at denne kjærligheten jeg følte for «noe» er den fantastiske datteren min ❤️. For en reise av opp- og nedturer og frykt og glede dette har vært. Det endte heldigvis godt ❤️❤️❤️

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Synes det er sterkt, rart, fint, rørende og koselig å lese tilbake om hvor vi var for er år siden. Så vidt begynt å slå meg til ro, men likevel enda så redd. Begynt å lure på om det var liv jeg kjente.

Nå er lille A** blitt et halvt år! Halveis til hun er et år! 
Dette halvåret har gått over all forventning! Lille A er stort sett lett å ha med å gjøre. Ingen mine engstelser over hvor tøft det kan bli har slått til. Ammingen gikk greit fra første stund, lille A er stort sett i godt humør. Enda ingen våkenetter. Hun sover dog ikke gjennom hele natten, men nettene går likevel greit. 
Nå har vi så vidt begynt med fast føde. Også det går greit. Hun er aktiv og blid. Ikke lengre noen liten nyfødt. Gir klart uttrykk for når hun kjeder seg.

Endret av Butter
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

A’s første 17 mai som ble litt annerledes enn normalt grunnet corona. Nå pleier vi jo uansett ikke dra til byen, men hadde muligens gjort det i år. Men pga corona utgikk jo det samt den tradisjonelle 17 maifrokosten hos naboen. Istf kom pappa og svigers på lunsj. 

Veldig koselig. 

A**koste seg veldig med mye fokus på henne. Kanskje mer enn hun hadde gjort med en «vanlig» 17. mai. Ikke vet hun jo hva hun gikk «glipp» av heller. 

Selvom jeg ikke vil at hun skal smake på søtsaker og sånn enda, fikk hun smake litt av kremen på kaken. Vaniljekesam blandet med pisket krem ( ikke ekstra sukker), så veldig lite sukker. Falt i smak😀.

Så gleder jeg meg til fremtidens 17 mai’er med A**😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag var jeg på yoga i parken, før vi alle møtte Log familien på picnic (kr himmelfartsdag). Deilig vær. Veldig koselig.

A** synes det var (med litt hjelp) gøy å vasse i «dammen» det. 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Annonse

På 20.9.2018 den 23.19, Butter skrev:

Ovitrelle i dag. Ellers følt meg veldig trøtt og sliten i kroppen store deler av dagen. Er vel menopuren som har begynt å gjøre sitt. 

Gleder meg til innsett på onsdag, men kjenner at jeg ikke er like entusiastisk som forrige gang. Ikke fordi jeg håper mindre, tvert i mot, men fordi jeg har mindre håp. Samtidig begynner jeg å tenke om at dersom ingen av våre, tilsynelatende fine, seks blastocyster gir en baby må det jo være noe mer? Noe mer enn at jeg ikke får eggløsning. Med disse blastoene er jo tross alt det problemet løst. Så dersom ingen av seks gir baby er det vel noe mer galt? Jeg er bekymret....og har liksom en sånn dårlig følelse alt....

Litt over to år siden i dag. Og like etterpå var jeg gravid med lille skatten min ❤️. Nå er vi i gang igjen, ligger datomessig rett bak i løypa sml 2018. Tok i dag mine første to letrozol. Krysser fingrene og håper på en liten skatt til ❤️🥰

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i dag satt jeg ovitrelle. Skal, etter planen, ha innsett til tirsdag. Er såååå spent! 
 

Vet ikke helt hvorfor, men har en veldig god følelse ❤️. Ellers gruer jeg meg til rugedager og kanskje negativ test. Men håper på et lykkelig resultat 😊🥰.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, da var vi i gang igjen. Innsett i går ❤️🥰. Håper på det beste, kjenner at jeg stresser langt mindre denne gangen. Selvom ønsket om en lillebror eller søster er stort, føles det liksom ikke som om like mye er på spill denne gangen. Vi har jo tross alt Lille A ❤️
 

Får nok neppe tid til å skrive like mye som forrige gang, dagene er litt mer hektiske 😂🥰

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 30.9.2018 den 16.05, Butter skrev:

Rugedag 4 (9dpo)

Hatt besøk av en god venninne i helgen som bor et annet sted i landet. Hun går fort tiden gjennom mye av det sammme som meg med ivf og hele pakken, men har nettopp mistet. Veldig godt å prate med henne om felles erfaringer og følelser. Det er veldig godt å snakke med noen som i større grad forstår. Men også veldig godt å prate om helt andre ting og få tankene bort fra denne forferdelige rutetiden. Snakket mye, gått tur og kost oss.

Både fredag og lørdag kjente jeg i stor grad fortsatt på murringer, men nå også i mage/livmorområdet. Siden det er så lenge til mensen har jeg tolket det som et positivt tegn. Kjenner imidlertid langt mindre på det i dag og blir skeptisk med en gang. Ved det negative forsøket mener jeg å huske at det var lite murringer og at det først tok seg opp da mensen nærmet seg. 

Rugedag 2 (7 dpo)

Ja, jeg har murringer allerde! Håper det er et godt tegn! Tenk om jeg er gravid og skal få oppleve å få bære frem nok en liten skatt til verden ❤️. Har veldig lyst på en «familie»familie, så får det heller bare være hektisk et par år (eller 10 😂).

I dag har jeg hatt fri. A var i bhg, men jeg leverte henne sent og vi koste oss veldig i dag morges før jeg leverte. På en måte litt dårlig samvittighet for å sende henne i bhg når jeg hadde fri, men så har jeg fått handlet og gjort ganske mye husarbeid i ro og fred, slik at vi hadde veldig god tid til henne da mannen og A kom hjem. Så jeg fikk masse kvalitetstid med henne på morgningen og ettermiddagen.

Har også fått litt «me» time, hvilket var godt. Er litt trøtt for tiden, antar det skyldes lutinusen. 

image.png

image.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.9.2018 den 16.05, Butter skrev:

Rugedag 4 (9dpo)

Hatt besøk av en god venninne i helgen som bor et annet sted i landet. Hun går fort tiden gjennom mye av det sammme som meg med ivf og hele pakken, men har nettopp mistet. Veldig godt å prate med henne om felles erfaringer og følelser. Det er veldig godt å snakke med noen som i større grad forstår. Men også veldig godt å prate om helt andre ting og få tankene bort fra denne forferdelige rutetiden. Snakket mye, gått tur og kost oss.

Både fredag og lørdag kjente jeg i stor grad fortsatt på murringer, men nå også i mage/livmorområdet. Siden det er så lenge til mensen har jeg tolket det som et positivt tegn. Kjenner imidlertid langt mindre på det i dag og blir skeptisk med en gang. Ved det negative forsøket mener jeg å huske at det var lite murringer og at det først tok seg opp da mensen nærmet seg. 

Rugedag 4 (9 dpo)

Leser tilbake til tidligere og sammenligner. Var mye murringer i går, litt mindre i dag, men har vært endel. Blir imidlertid litt «urolig» hver gang det ikke er. Jeg håper så dette skal gå på første forsøk ❤️.

I dag stod jeg opp med lille A, vi hadde koselige to timer sammen med kos og lek, helt til hun plutselig klikket og hylte «min! Min», uten at jeg klarte å skjønne hva det var. Mannsn stod etterhvert opp og overtok da jeg hadde plan om å jobbe to timer overtid (lørdag, hjemmekontor). Etterpå gikk jeg på trilletur da A skulle sove. På ettermiddagen dro vi på «gårds»cafe for lunsj og litt lek ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rugedag 5 (10dpo)

Kjente ingenting i dag morges. Følte heller at det var «tomt» der nede. Etterhvert har murringene kommet, og det ser jeg positivt på. Tidligere idag var jeg også skikkelig negativ. Følte virkelig at dette ikke gikk veien, litt mer positiv nå.

Pulsen har ikke begynt å stige, heller tvert i mot. Vet dog ikke hvor avgjørende det er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rugedag 7 (12 dpo)

Så var jeg kommet så langt. I dag hoppet pulsen et slag, men er ganske lav likevel, og ikke vet jeg om det har noen betydning.

Kjent endel murringer i dag og også litt kvalme. Håper det er et godt tegn og ikke bare lutinusen som spiller meg et puss. 
Svimlet en gang i går og litt idag. Så lurer både jeg og mannen på om «streken» min er blitt litt sterkere. Den har aldri gått helt bort etter svangerskapet med A.

Føler meg både gravid og ikke. I skrivende stund ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...