Gå til innhold

Er det bare jeg som synes folk med Downs syndrom er ubehagelige?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Akkurat nå, missmcbeal skrev:

Nei, man har rett til å bruke tvang dersom man risikerer at andre blir skadet, eller skader seg selv. Det kalles å opptre i nødverge. Men regelen tilsier at man alltid skal prøve andre løsninger før man vurderer tvang. Ikke alltid man har tid til det da. Og man må fortsatt dokumentere alle gangene man må bruke tvang. Grunnen til at det er så strenge regler er at ofte blir brukt for mye tvang før det er nødvendig, og dette er ikke rett opp mot brukeren. 

Jeg synes det høres altfor utrygt ut for uskyldige mennesker rundt. Her synes jeg faktisk at trygghet til andre mennesker bør gå foran tvang av bruker. Jeg snakker da om denne personen er "kjent" for å være utagerende. Det blir litt vanskeligere om det er en person som alltid har oppført seg bra og plutselig får for seg å være utagerende.

Anonymkode: 91136...357

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har også glemt å si at jeg aldri har hatt noen ubehagelige opplevelser med dem med down syndrom, men så har jeg ikke møtt så mange av dem heller. Jeg hadde nok også syntes at enkelte av situasjonene som blir beskrevet hadde vært veldig ubehagelige og man skal ikke se bort i fra at om jeg hadde hatt flere av de opplevelsene hadde det nok dessverre farget mitt syn på dem (eller en annen diagnose/sykdom for den saks skyld).

Anonymkode: 91136...357

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det høres altfor utrygt ut for uskyldige mennesker rundt. Her synes jeg faktisk at trygghet til andre mennesker bør gå foran tvang av bruker. Jeg snakker da om denne personen er "kjent" for å være utagerende. Det blir litt vanskeligere om det er en person som alltid har oppført seg bra og plutselig får for seg å være utagerende.

Anonymkode: 91136...357

Jeg skjønner ikke helt hva du mener alternativet skal være? Om personen er ute og får et anfall av utagering, så vil man jo som regel gripe inn tidsnok, man handler da i nødverge. De som er kjent med personen vil ofte også kunne plukke opp før det skjer, og være beredt. De vil også unngå situasjoner der det kan forekomme utagering. Men jeg forstår ikke hva du mener man ellers skal gjøre. Skal de nektes å gå ut eller mener du at man skal knyte hendene fast liksom? For jeg tror du skjønner at det ikke er en grei måte å behandle mennesker på. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, missmcbeal skrev:

Jeg skjønner ikke helt hva du mener alternativet skal være? Om personen er ute og får et anfall av utagering, så vil man jo som regel gripe inn tidsnok, man handler da i nødverge. De som er kjent med personen vil ofte også kunne plukke opp før det skjer, og være beredt. De vil også unngå situasjoner der det kan forekomme utagering. Men jeg forstår ikke hva du mener man ellers skal gjøre. Skal de nektes å gå ut eller mener du at man skal knyte hendene fast liksom? For jeg tror du skjønner at det ikke er en grei måte å behandle mennesker på. 

Jeg tenker da på situasjonen med den lille jenta som ble dyttet vekk hvor den som var sammen med personen ikke gjorde noe. Slike ting skal ikke skje! Jeg tenker at man bør prøve å stoppe utageringen FØR det skjer, gjerne med tvang. Man legger jo merke til om personen blir irritert eller opprørt før den får et anfall? Slik som med den lille jenta.

Jeg mener som sagt at om dette er en utagerende person så bør den gjerne skjermes fra store folkemengder ja. Eventuelt bli passet svært godt på, av flere personer. Merker man på personen at den blir opprørt så ja, prøv å stopp den fra å gjøre noe dumt.

Anonymkode: 91136...357

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mye mer redd for åpenbart rusa mennesker, spesielt de som virker utagerende på bussen, i butikk eller generelt på offentlige steder. For å sette ting på spissen, ville jeg heller hatt en med downs syndrom gående etter meg en mørk vinternatt enn en mann/innvandrer.

Anonymkode: 092c5...0af

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker da på situasjonen med den lille jenta som ble dyttet vekk hvor den som var sammen med personen ikke gjorde noe. Slike ting skal ikke skje! Jeg tenker at man bør prøve å stoppe utageringen FØR det skjer, gjerne med tvang. Man legger jo merke til om personen blir irritert eller opprørt før den får et anfall? Slik som med den lille jenta.

Jeg mener som sagt at om dette er en utagerende person så bør den gjerne skjermes fra store folkemengder ja. Eventuelt bli passet svært godt på, av flere personer. Merker man på personen at den blir opprørt så ja, prøv å stopp den fra å gjøre noe dumt.

Anonymkode: 91136...357

Dette er en nok en gråsoneproblematikk, ettersom reglene tilsier at man kun skal bruke tvang i nødverge. Er det å opptre i nødverge når man faktisk ikke vet om det kommer utagering? Selv om man merker at vedkommende er litt dårlig humør? Dette er vanskelig å svare på, og svaret generelt er nei, fordi man alltid prøve andre tiltak først, som ikke inneberer tvang. Setningen "gjerne med tvang" liker jeg ikke, for tvang skal absolutt være siste løsning. Grunnen til at man må ha så strenge regler er fordi at det blir misbrukt hvis ikke. Og å bruke tvang er en form for overgrep mot den det gjelder. Man bruker ikke tvang "gjerne" på noen måte. Det er fælt å måtte gjøre det.

Situasjonen her er veldig vanskelig å svare på, ettersom vi ikke var der og ikke vet noe om bakgrunnen. F.eks. om brukeren noensinne har uttagert før eller nesten aldri, om vergen ikke kjente vedkommende godt nok eller bare var treig med å plukke opp signaler. Om vergen hadde prøvd andre tiltak først. Vi kan være enige om at vergen burde vært oppmerksom, kanskje stått i mellom dem og andre for å ha kontroll over situasjonen. Men vi vet veldig lite om hva som faktisk skjedde, husk at dette er et minne som TS har.

Det skal ikke skje nei, men det skjedde. Denne situasjonen vil jeg håpe at vergen har diskutert og tatt opp og tenkt over, hva kunne jeg/vi gjort annereldes?

De som til vanlig er veldig utagerende har som regel eget personale som vet godt hva som kan utløse og som klarer å plukke opp signaler. De vil jeg også tro unngår folkemengder og farlige situasjoner. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 minutter siden, missmcbeal skrev:

Dette er en nok en gråsoneproblematikk, ettersom reglene tilsier at man kun skal bruke tvang i nødverge. Er det å opptre i nødverge når man faktisk ikke vet om det kommer utagering? Selv om man merker at vedkommende er litt dårlig humør? Dette er vanskelig å svare på, og svaret generelt er nei, fordi man alltid prøve andre tiltak først, som ikke inneberer tvang. Setningen "gjerne med tvang" liker jeg ikke, for tvang skal absolutt være siste løsning. Grunnen til at man må ha så strenge regler er fordi at det blir misbrukt hvis ikke. Og å bruke tvang er en form for overgrep mot den det gjelder. Man bruker ikke tvang "gjerne" på noen måte. Det er fælt å måtte gjøre det.

Situasjonen her er veldig vanskelig å svare på, ettersom vi ikke var der og ikke vet noe om bakgrunnen. F.eks. om brukeren noensinne har uttagert før eller nesten aldri, om vergen ikke kjente vedkommende godt nok eller bare var treig med å plukke opp signaler. Om vergen hadde prøvd andre tiltak først. Vi kan være enige om at vergen burde vært oppmerksom, kanskje stått i mellom dem og andre for å ha kontroll over situasjonen. Men vi vet veldig lite om hva som faktisk skjedde, husk at dette er et minne som TS har.

Det skal ikke skje nei, men det skjedde. Denne situasjonen vil jeg håpe at vergen har diskutert og tatt opp og tenkt over, hva kunne jeg/vi gjort annereldes?

De som til vanlig er veldig utagerende har som regel eget personale som vet godt hva som kan utløse og som klarer å plukke opp signaler. De vil jeg også tro unngår folkemengder og farlige situasjoner. 

Og det du skriver her er jo det jeg har problemer med. Reglene rundt tvang gjør at rettighetene for brukeren er sterkere enn for dem som kan bli skadet av brukeren. Vil tro at rettigheten til brukeren dermed også er sterkere enn for ansatte også. Det er nok flere ansatte som har blitt skadet på jobb, fordi det er så strengt rundt tvang. Noe er riv ruskende galt når ikke den personen ikke stoppet den med down syndrom fra å dytte den lille jenta! Og det er bra at vi er enige der. Det vet vi lite om, men vi kan jo ta utgangspunkt i at vergen kjente til personen og oppførselen som en illustrasjon på min problemstilling.

Men hva med dem som av og til er utagerende?

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mye mer redd for åpenbart rusa mennesker, spesielt de som virker utagerende på bussen, i butikk eller generelt på offentlige steder. For å sette ting på spissen, ville jeg heller hatt en med downs syndrom gående etter meg en mørk vinternatt enn en mann/innvandrer.

Anonymkode: 092c5...0af

Jeg holder min avstand til åpenbart rusa mennesker og spesielt om de virker utagerende på bussen. Dette tror jeg de fleste gjør.

Anonymkode: 91136...357

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

:sjokk: Åneeeeeiiii! Rapet han kjempehøyt og så hadde han ikke verge med seg? Skummelt!

Anonymkode: 45ee7...c19

Det var en ekkel ting som jeg syntes var ubehagelig. Kommentaren om at han var alene var ikke i sammenheng med rapen, men at det var en med downs... det regner jeg med at du egentlig skjønte.. 

Anonymkode: 4f4b9...7dd

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Down syndrom er ingen honogen gruppe. Like forskjellige som alle oss andre. 

Anonymkode: 87d03...8b9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ubehagelige er kanskje å dra det litt langt, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg rundt dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syntes også tidvis mennesker som har Downs Syndom kan oppleves som "ubehagelige". Generelt mennesker med psykisk utviklingshemming, når jeg tenker meg om. 

Det riktige ordet er vel egentlig uforutsigbare. Vi mennesker baserer oss jo på en slags felles mal for sosiale normer, regler, oppførsel og forståelse, og det er ofte utfordrende å forholde seg til mennesker som ikke følger disse reglene. Det har ingenting med at det er noe galt med selve lidelsen, men at vi ikke klarer å forutse eller forklare reaksjoner og handlinger de gjør, og visse ting er sett på som unormalt.

 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også litt redd folk med Down, spesielt voksne menn. Jeg har ingen voldsomt negative erfaringer med dem, mer at jeg har sett noen av dem klikke på avstand, men aldri noe som har gått utover meg. Husker en ung kvinne med Downs som ble irritert på en ung "frisk" ung gutt en gang, og da tok hånda i trusa, drog opp et blodig bind og kastet etter ham :fnise: Det var jo litt komisk, men samtidig noe som skremte meg litt, da jeg var ung, liten og spe på den tiden og hun stor og sterk. Hun kunne fint ha tatt meg, om det var meg hun var sint på.

Jeg får dårlig samvittighet av å føle som jeg gjør, og de fleste jeg har truffet har jo vært snille og rolige, men kan likevel ikke for at jeg føler som jeg gjør. Jeg holder stort sett avstand til de med Downs, og om de kommer tett på og begynner å prate til meg, så er jeg høflig og svarer dem så godt jeg kan uten å invitere til så mye mer.

Anonymkode: da8d3...dc3

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes hele denne tråden er virkelig trist og ufattelig.

Har vi virkelig ikke kommet lenger i forhold til holdninger og menneskesyn. 

Til og med de som skriver i støtte til mennesker med downs syndrom, fremstår som å ha et lite helhetlig bilde over mennesket. 

Alle er like viktige, har like stor rett til å leve og være seg selv. Ingen skal bli sett på som en utgift for samfunnet. Husk at for noen der ute er dette en sønn, datter, barnebarn, bror, søster. Hva ville du følt om noen nær deg ble omtalt på denne måten? Man trenger faktisk ikke å ha en diagnose for å bli stigmatisert. Så dette kan ramme oss alle. At folk sårer noen vi er glad i. Å opprette en tråd i ett forum..... 

Anonymkode: 87da2...2a9

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

På 25.2.2018 den 21.08, AnonymBruker skrev:

Jeg er mye mer redd for åpenbart rusa mennesker, spesielt de som virker utagerende på bussen, i butikk eller generelt på offentlige steder. For å sette ting på spissen, ville jeg heller hatt en med downs syndrom gående etter meg en mørk vinternatt enn en mann/innvandrer.

Anonymkode: 092c5...0af

Du vet at folk med downs kan være menn?

Anonymkode: 7bae6...500

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.2.2018 den 17.42, AnonymBruker skrev:

Det er flere forskjellige former for Downs, og de man ser på Tangerudbakken er av den mest oppegående typen. Det er jo trist at du er redd for mennesker som er hjerneskadde

Hjerneskadde? Du er klar over at de er født slik? Det er en kromosomfeil. De har ikke vært i en ulykke og blitt skadd...

Anonymkode: 80f13...bb1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.2.2018 den 17.34, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg slem som føler det sånn, og lurer på om jeg er den eneste... 

Har hatt flere negative opplevelser med folk med Downs at jeg nesten er redd  for dem. Ihvertfall mennene. Var i dyreparken i kr.sand en gang, og var ved de "bodene" hvor man kan vinne premier. En svær mann med Downs sto i kø bak ei jente på 6-7 år. Han var med en dame (søster/verge?) og sutra høylytt til henne om at jenta brukte lang tid. Plutselig strener han fram og DYTTER den lille jenta vekk med all kraft, fordi han ikke ville vente på tur mer. 

En gang på matbutikken gikk en mann med Downs alene og handla.Han tok med seg sikkert 7 poser med potetgull til kassa, og ble illsint når kassadama nekta ham å kjøpe alle. Det var tydelig at han hadde prøvd på dette før, for kassadama sa at personalet der han bor, har sagt at han ikke får kjøpe så mye. Han klikka helt, og han hadde så dårlig språk at det var nesten umulig å skjønne hva han sa. Det var veldig skummelt, for jeg var usikker på hva han kunne finne på. Har ikke folk med Downs dårlig impulskontroll? Særlig når de er sinte. 

På bussen har jeg opplevd at en mann med Downs helt åpenbart glodde på puppene mine mens han pilte seg i nesa.... Han mannen som var med ham gjorde ingenting selvom han så at jeg var ukomfortabel. 

Opplevde også en gang at en dame med Downs tok på deg selv nedi buksa på bussen. 

Er det rart at jeg er skeptisk til folk med Downs, eller er jeg bare pinglete? Føler andre det samme? Og hvorfor er det forresten noen med Downs som går ute uten verge med seg? 

Anonymkode: 11372...630

Tenk å legge sånt ansvar over på de i kassa, det er ikke deres ansvar. Hadde ikke godtatt det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes hele denne tråden er virkelig trist og ufattelig.

Har vi virkelig ikke kommet lenger i forhold til holdninger og menneskesyn. 

Til og med de som skriver i støtte til mennesker med downs syndrom, fremstår som å ha et lite helhetlig bilde over mennesket. 

Alle er like viktige, har like stor rett til å leve og være seg selv. Ingen skal bli sett på som en utgift for samfunnet. Husk at for noen der ute er dette en sønn, datter, barnebarn, bror, søster. Hva ville du følt om noen nær deg ble omtalt på denne måten? Man trenger faktisk ikke å ha en diagnose for å bli stigmatisert. Så dette kan ramme oss alle. At folk sårer noen vi er glad i. Å opprette en tråd i ett forum..... 

Anonymkode: 87da2...2a9

I dag er det jo ikke lov til å føle ubehag ved noe, jo dere har faktisk fått hysjet ned de flere, men ikke alle. 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...