Gå til innhold

"Motgang gjør deg sterkere". Jeg har aldri skjønt det, er det bare jeg som er svak?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har hatt mye motgang i livet, men jeg vet at veldig mange andre har hatt det enormt mye verre.

Hører så mange historier om hvordan de fikk livet på stell etter sykdommen, mobbingen osv.

I min verden gjør bare motgangen meg enda mer motløs og negativ. Hvorfor er jeg så svak i forhold til disse andre som står i stormen og kommer seg ut av den, med verre utgangspunkt enn meg?

Jeg kan ikke styre det, men det kan være at jeg er uheldig utstyrt med stoffer i hjernen som gjør at jeg takler ting dårligere?

Anonymkode: 64e09...b0f

  • Liker 13
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest N-Nøff

Du har bare ikke funnet veien ut av det sorte gjørmehullet du har gravd deg selv ned i. Det er ikke alltid så lett. 

Men om du finner den, så vil det gjøre deg sterkere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg TS, jeg har heller aldri skjønt de som sier "Motgang gjør deg sterk". For mye motgang i livet kan knekke et menneske fullstendig...

Anonymkode: 3007c...3c1

  • Liker 27
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man har en sunn barndom tror jeg det har mye mer å si enn hvilken motgang du møter senere. Er du trygg i alderen 0-10 år har du et veldig godt utgangspunkt til å takle motgang senere. Litt vanskelig å si en alder konkret, men poenget er at de som møter motgang for første gang som 20-åring tåler mye mer enn en som opplevde mye motgang allerede som 6-åring. Har du hatt lengre perioder av trygghet der du føler deg verdsatt og glad, så tåler du mer enn om du har levd på grensen til dårlig mesteparten av livet der du ikke blir særlig verdsatt

Anonymkode: dbf79...452

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttrykket er vel heller  "what doesn't break you makes you stronger", da er det vel kanskje at for dere så er den motgangen dere opplever stor nok til å knekke dere, og derfor gjør den dere ikke sterkere. 

Generelt ting man kan øve seg på er jo å få et mer positivt syn på ting, jeg kan kanskje være irriterende positiv, men med all motgangen jeg har opplevd kan jeg likevel være glad for deg jeg har måttet kjempe meg gjennom, for ellers hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. For å komme med et banalt eksempel, du mister nøkkelen ute i snøen og blir stående og lete i en time i isende kulde, i tillegg er du forkjølet og må opp tidlig for en lang arbeidsdag neste dag som du vet kommer til å ende med mange timer overtid. Mens du leter etter nøkkelen finner du en hund som har rømt hjemmefra, du klarer å få tak i hunden og gjenforener den med eieren sin. Istedenfor å være irritert og lei av at du mistet nøkkelen og måtte fryse av deg rumpa ute i snøen, kan du være glad for at det skjedde for ellers hadde du ikke funnet huden og kanskje noe hadde hendt den. Jeg vet, tåpelig eksempel, men man finner alltid (nesten) noe positivt i alt.

Kjæresten er utro og det blir slutt, noe som gjør at du ikke får dratt på turen dere hadde planlagt. Du kommer over drømmejobben og søker, og får den. Om du hadde vært på ferien hadde du aldri fått søkt på den jobben.

Anonymkode: bb3f4...281

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes to typer folk:

Typen som uføretrygder seg og sitter hjemme og kjederøyker og drikker tuborg og billig boksvin fordi de har vondt i stortåa.

Og folk som han duden med lungekreft og en fot som sprang halveis fra ene siden til amerika til andre for å samle inn penger til kreft.

Bare vær den siste. Det krever bare disiplin. Å sitte hjemme og sutre hjelper deg jo ikke noe som helst.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har spurt to psykologer om dette tidligere.

Begge svart at mye motgang i livet ofte vil bryte en ned å gjøre en svakere.

Omtrent alle mennesker som blir psykisk syke har blitt det pga for mye motgang og negative opplevelser. 

Ta en tur til hvilkensomhelst psykiatrisk avdeling å spør pasientene der om historien deres - uten unntak vil tilnærmet alle skildre et liv fylt til randen med motgang. 

Det er kjærlighet, trygghet , varme, stabilitet , mestring og ros som gjør en sterk og robust. Ikke nederlag, overgrep, mobbing, omsorgssvikt

  • Liker 40
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest N-Nøff
Akkurat nå, WubWub skrev:

Jeg har spurt to psykologer om dette tidligere.

Begge svart at mye motgang i livet ofte vil bryte en ned å gjøre en svakere.

Omtrent alle mennesker som blir psykisk syke har blitt det pga for mye motgang og negative opplevelser. 

Ta en tur til hvilkensomhelst psykiatrisk avdeling å spør pasientene der om historien deres - uten unntak vil tilnærmet alle skildre et liv fylt til randen med motgang. 

Det er kjærlighet, trygghet , varme, stabilitet , mestring og ros som gjør en sterk og robust. Ikke nederlag, overgrep, mobbing, omsorgssvikt

Det er helt sant, en tåler bare så mye. Man tåler ikke ubegrenset med dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er så svart-hvitt, som enkelte vil ha det til når de forteller historien i retrospekt. For min del har jeg opplevd begge deler, tider der jeg var motløs lenge, og tider der jeg mobiliserte alle krefter. Men det er ikke slik at jeg tror at nå er jeg trygg for motgang. For min del tok det masse juling av livet, og så enda mer juling på toppen, før jeg endelig fikk nok, ble sint og mobiliserte egen styrke. Jeg tror mange mennesker har et slikt smerte/turningpoint, men det skal til forskjellige mengder dessverre for å komme dit. Er litt som den vandrehistorien om frosken som bli sakte kokt og sitter der, eller blir hevet i kokende vann og hopper ut. Selv om historien er tull, så er det noe med det å bli vant til å slite, da reagerer man ikke like sterkt, før det blir drastisk verre. 

Anonymkode: 54960...94e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, abrasiveRefraction said:

Det finnes to typer folk:

Typen som uføretrygder seg og sitter hjemme og kjederøyker og drikker tuborg og billig boksvin fordi de har vondt i stortåa.

Og folk som han duden med lungekreft og en fot som sprang halveis fra ene siden til amerika til andre for å samle inn penger til kreft.

Bare vær den siste. Det krever bare disiplin. Å sitte hjemme og sutre hjelper deg jo ikke noe som helst.

Når sprang du maraton sist? Siden det er så enkelt burde du jo ha gjort det noen ganger skulle man tro. Eller sitter du, som nordmenn flest, hjemme på den feite ræva di og skriver som en bedreviter i kommentarfelt på vg med venstrehånd mens du runker til deg selv med den høyre? hehe

Anonymkode: dbf79...452

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Neinøff skrev:

Det er helt sant, en tåler bare så mye. Man tåler ikke ubegrenset med dritt.

Ja.

Psyken er som en ballong, fylles den med for mye luft/motgang så vil den omsider sprekke når den når toleransegrensen.

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Når sprang du maraton sist? Siden det er så enkelt burde du jo ha gjort det noen ganger skulle man tro. Eller sitter du, som nordmenn flest, hjemme på den feite ræva di og skriver som en bedreviter i kommentarfelt på vg med venstrehånd mens du runker til deg selv med den høyre? hehe

Anonymkode: dbf79...452

Det er en stund siden. Jeg synes det er egoistisk av meg selv å kun være veltrent og atletisk. Så jeg veksler mellom å være dvask og å være i form. Det er morsomt å se hvor jævlig folk behandler tjukkaser. Man må ha litt mørke i livet for å sette pris på lyset.

Men neste marathon jeg skal løpe er du medoc. Du får bli med, så kan vi kle oss ut som trygdemisbrukere.

Når jeg skriver kommentarer får jeg dama til å suge meg, jeg skriver fortere med to hender. Men jeg kan vel lære meg enhåndet dvorek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, abrasiveRefraction said:

Det er en stund siden. Jeg synes det er egoistisk av meg selv å kun være veltrent og atletisk. Så jeg veksler mellom å være dvask og å være i form. Det er morsomt å se hvor jævlig folk behandler tjukkaser. Man må ha litt mørke i livet for å sette pris på lyset.

Men neste marathon jeg skal løpe er du medoc. Du får bli med, så kan vi kle oss ut som trygdemisbrukere.

Aha, litt som det hadde vært egoistisk å ikke være uføretrygded, så det er best at noen velger å være det ;) 

1 minutt siden, abrasiveRefraction said:

Når jeg skriver kommentarer får jeg dama til å suge meg, jeg skriver fortere med to hender. Men jeg kan vel lære meg enhåndet dvorek.

Denne tråden er ikke for drømmer og drømmetyding. 

Anonymkode: dbf79...452

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei TS, leit å høre at du har det vanskelig, du skal få en :klem: Og det ordtaket? Syns denne er mye bedre:

What doesn't kill you, makes you stranger.

 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest N-Nøff
1 time siden, Ichiko skrev:

Hei TS, leit å høre at du har det vanskelig, du skal få en :klem: Og det ordtaket? Syns denne er mye bedre:

What doesn't kill you, makes you stranger.

 

Føler meg truffet! Og ikke på en positiv måte :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv opplevd umenneskelige ting i livet. Jeg er skjør og tåler lite, men noe i meg er sterk likevel. Jeg føler meg ikke sterk. 

Anonymkode: d7b03...29e

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt mye motgang i livet, men jeg vet at veldig mange andre har hatt det enormt mye verre.

Hører så mange historier om hvordan de fikk livet på stell etter sykdommen, mobbingen osv.

I min verden gjør bare motgangen meg enda mer motløs og negativ. Hvorfor er jeg så svak i forhold til disse andre som står i stormen og kommer seg ut av den, med verre utgangspunkt enn meg?

Jeg kan ikke styre det, men det kan være at jeg er uheldig utstyrt med stoffer i hjernen som gjør at jeg takler ting dårligere?

Anonymkode: 64e09...b0f

Har du noen gang opplevd å få noe positivt ut av noe som egentlig var veldig ille? 

Anonymkode: 09d2b...331

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er veldig mye på en gang så knekker jeg sammen, men jobber meg tilbake til å fungere igjen. Så skjer det noe nytt og vondt så knekker jeg sammen igjen, men jeg vet at jeg har fikset noe verre før så jeg "vet" at det blir bedre.

Jeg har bare alltid hatt en sterk magefølelse på at livet vil bli lettere. Selv da jeg var 13 år, satt hjemme og skadet meg selv etter mammas gjentatte voldsbruk. Mammas venn pleide å klå på meg blant annet, pappa var aldri til stedet. Mange rundt visste hva som foregikk med både det fysiske og psykiske mamma utsatte meg for, men ingen gjorde noe. Jeg sleit på skolen, jeg hadde få venner, passet ikke inn noe sted. Husker jeg spurte moren min om hun kunne behandle meg bedre og fikk til svar at jeg burde være fornøyd med å bare få mat. 

Inni meg så følte jeg at bare jeg ble voksen så ble det bedre. Men innen jeg ble voksen var jeg gjennom en skilsmisse mellom mine foreldre, flytte tidlig hjemmefra, en voldtekt og min første kjæreste som var utro. 

Følelsen av at det ville bli bedre var der ennå. Nå er jeg 25 år og elsker livet mitt, det har vært helt supert siden jeg var rundt 21. Min tanke nå er at kanskje jeg måtte gjennom mye dritt av en eller annen grunn. En gang så får jeg bruk for mine erfaringer i livet.

Jeg kunne har knekt helt sammen og blitt nede for jeg hadde aldri noen, men magefølelsen min holdt meg gående. Vet ikke om jeg ble sterkere av alt det vonde. 

Anonymkode: 09d2b...331

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Neinøff said:

Føler meg truffet! Og ikke på en positiv måte :ler:

Det var bare livshistorien min i én setning. :eeeh:

Stå på, TS og andre! Man er sterkere enn man tror, men som WubWub skrev så er det grenser for hva man kan klare. Derfor er det viktig å støtte hverandre, ingen greier alt alene.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest N-Nøff
Akkurat nå, Ichiko skrev:

Det var bare livshistorien min i én setning. :eeeh:

Stå på, TS og andre! Man er sterkere enn man tror, men som WubWub skrev så er det grenser for hva man kan klare. Derfor er det viktig å støtte hverandre, ingen greier alt alene.

Ja, og dessverre. Finnes det ikke forebyggende tiltak mot rarhet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...