Hvorfor hunder omplasseres

[Gjest -Willow]

Her følger et utvalg årsaker eier/annonsør oppgir på finn.no til hvorfor deres hund må omplasseres. Her har jeg ikke tatt med de som oppgir sykdom og allergi. Jeg er interessert i å høre deres tanker rundt disse og eventuelt egne erfaringer fra den ene eller andre siden. 

5 år: personlige og familieårsaker

6 mnd: fordi den ble for krevende

5 år: matfar sin jobbsituasjon er endret

2,5 år: trenger mer trim og trening en hva vi kan gi henne

1 år: pga tidsmangel og for lite kapasitet til å trene

1,5 år: ble omplassert for 5 mnd. siden. Kom tilbake pga bjeffing/uro når alene

10 mnd: da hverdagen ikke lenger strekker til

9 mnd: på grunn av seprasjonsangst, eierene kan ikke ha han lenger da de bor i blokk og han gråter når han er hjemme alene

6 år: vår lille datter er litt for liten og uforutsett for han. Dette gjør alt vi ikke klarer å stole 100 % på han

4 år: føler vi ikke får gitt han den tiden og omsorgen han fortjener 

4 år: flytter til leilighet

1,5 år: endring i bosituasjon

2 år: grunnet samlivsbrudd og hva min jobb innebærer

1,5 år: ikke er rustet til å håndtere en hannhund med krav og hans energi, med en nyfødt baby i hus

[Pantoten]

Noen av disse grunnene mener jeg er legitime og omplassering er til hundens beste. Men mange skyldes jo dårlig selvinnsikt og dårlig planlegging og research i forkant. Det er synd og skam at folk anskaffer seg hund i en livssituasjon de lett kan forutse blir vrien samt anskaffer seg feil rase, men det er bedre at de omplasserer til noen som har tid og kunnskap til å håndtere hunden fremfor å beholde den og "ødelegge" den med for lite og feil behandling.

Separasjonsangst er en lei, men forståelig grunn. Det er ikke alltid mulig å få bukt med, evt. tar mye innsats og trening for å få orden på. Noen hunder trives bedre hos hjemmeværende.

"Flytter til leilighet" er en dårlig grunn.

At hunden er utrygg på barn er en legitim omplasseringsgrunn (grad av utrygghet og om den har gjort utfall bestemmer vel om det er omplassering eller avliving som bør vurderes... :/ ). Min familie overtok en godt voksen omplasseringshund med mye lydredsel og litt usikkerhet på folk og barn. Hun kom fra en barnefamilie som var svært glad i henne, hunden kom før barna og ble i sin tid brukt aktivt i hundesport. Dessverre ble hun veldig stresset av å bo i en småbarnsfamilie i byen med mye skramling og ropig/løping, så det var til hennes beste å flytte. Hos oss er hun mindre stresset, men fortsatt litt skrullete. Færre situasjoner som trigger henne, selv om vi ser at det skal lite til. Hun har det bedre hos oss, er sterkt knyttet til oss og har en fin alderdom  

[AnonymBruker]

De fleste mennesker aner ikke hvor krevende hundehold er, og jeg mener mange som beholder hunden sin ikke bedriver optimalt hundehold heller. En hund som er alene 8 timer mens mennesket sover + 9 timer der det er på jobb + reising til og fra har dårlige liv. Det er 17 timer uten særlig stimuli. Og kanskje 1-2 timers aktivitet og tur i døgnet. Hunder må ha det helt jævlig sånn generelt

Anonymkode: 5aad9...3cc

[AnonymBruker]

1 time siden, -Willow skrev:

Her følger et utvalg årsaker eier/annonsør oppgir på finn.no til hvorfor deres hund må omplasseres. Her har jeg ikke tatt med de som oppgir sykdom og allergi. Jeg er interessert i å høre deres tanker rundt disse og eventuelt egne erfaringer fra den ene eller andre siden. 

5 år: personlige og familieårsaker

6 mnd: fordi den ble for krevende

5 år: matfar sin jobbsituasjon er endret

2,5 år: trenger mer trim og trening en hva vi kan gi henne

1 år: pga tidsmangel og for lite kapasitet til å trene

1,5 år: ble omplassert for 5 mnd. siden. Kom tilbake pga bjeffing/uro når alene

10 mnd: da hverdagen ikke lenger strekker til

9 mnd: på grunn av seprasjonsangst, eierene kan ikke ha han lenger da de bor i blokk og han gråter når han er hjemme alene

6 år: vår lille datter er litt for liten og uforutsett for han. Dette gjør alt vi ikke klarer å stole 100 % på han

4 år: føler vi ikke får gitt han den tiden og omsorgen han fortjener 

4 år: flytter til leilighet

1,5 år: endring i bosituasjon

2 år: grunnet samlivsbrudd og hva min jobb innebærer

1,5 år: ikke er rustet til å håndtere en hannhund med krav og hans energi, med en nyfødt baby i hus

Jeg mener alle, kanskje med unntak av den første, er bull. Den første unntatt da vi ikke vet hva som er grunnen. Alle de andre er bare folk som ikke har tenkt nøye nok gjennom valget med å skaffe seg et såpass krevende dyr. De fleste av de du har valgt ut her gjelder jo også ganske unge hunder. Det tyder på at de synes hunden er litt vanskelig å takle, så de bare gir opp. Null respekt for det. Samlivsbrudd? Synd, det skulle du forutsett. Endret jobbsituasjon? Jaha, da skulle du ikke endret den, da. Hverdagen ikke strekker til? DA SKULLE DU IKKE SKAFFET DEG EN HUND.

 

Anonymkode: 9cc22...14d

[_popcorn_]

Har tenkt mye på dette med omplasseringsgrunner selv. 
Men da det jeg anser som noen som kommer til å videreomplassere. Ser mange annonser der folk søker omplasseringshund med "jeg er for tiden arbeidsledig og har mye tid" eller "jobber bare i vikariat, så er ofte hjemme". 
Jeg lurer på om disse menneskene har en plan for hva som skjer om dem er i 100% jobb igjen... 

[Pantoten]

9 minutter siden, _popcorn_ skrev:

Har tenkt mye på dette med omplasseringsgrunner selv. 
Men da det jeg anser som noen som kommer til å videreomplassere. Ser mange annonser der folk søker omplasseringshund med "jeg er for tiden arbeidsledig og har mye tid" eller "jobber bare i vikariat, så er ofte hjemme". 
Jeg lurer på om disse menneskene har en plan for hva som skjer om dem er i 100% jobb igjen... 

Ja, det virker dårlig gjennomtenkt. "Jeg kjeder meg og vil ha selskap akkurat nå, så får vi se hva som skjer videre."

[Pantoten]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener alle, kanskje med unntak av den første, er bull. Den første unntatt da vi ikke vet hva som er grunnen. Alle de andre er bare folk som ikke har tenkt nøye nok gjennom valget med å skaffe seg et såpass krevende dyr. De fleste av de du har valgt ut her gjelder jo også ganske unge hunder. Det tyder på at de synes hunden er litt vanskelig å takle, så de bare gir opp. Null respekt for det. Samlivsbrudd? Synd, det skulle du forutsett. Endret jobbsituasjon? Jaha, da skulle du ikke endret den, da. Hverdagen ikke strekker til? DA SKULLE DU IKKE SKAFFET DEG EN HUND.

 

Anonymkode: 9cc22...14d

Nei, det er idiotisk, men omplassering er jo da ofte til hundens beste hvis de ikke gidder eller evner bedre?

[Gjest Mrs.Sunday]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De fleste mennesker aner ikke hvor krevende hundehold er, og jeg mener mange som beholder hunden sin ikke bedriver optimalt hundehold heller. En hund som er alene 8 timer mens mennesket sover + 9 timer der det er på jobb + reising til og fra har dårlige liv. Det er 17 timer uten særlig stimuli. Og kanskje 1-2 timers aktivitet og tur i døgnet. Hunder må ha det helt jævlig sånn generelt

Anonymkode: 5aad9...3cc

Hunden min får tur hver 4-6 time. 7-8 timer inne om natten. Går tur rett før vi legger oss, og tur med en gang jeg står opp. 4 x 20-30 minutter turer. Hun blir lekt med, stelt, og får masse oppmerksomhet. Er alltid med på jobb, (jobber i dyrebutikk). Aldri lengere enn 1 1/2 til 2-3 timer maksimum alene hjemme,  1 gang i måneden, kanskje. I tillegg passer jeg ofte en annens hunder, så hun får lekt og blir sosialisert med andre hunder. Hun får regelmessig helsesjekk hos veterinær, blodprøver og tannrens. Hunden min er super happy. Hun er omplasseringshund. Men vært hos meg de 7 siste årene. Hunden min har det ikke jævlig!!! 

[Pantoten]

5 minutter siden, Mrs.Sunday skrev:

Hunden min får tur hver 4-6 time. 7-8 timer inne om natten. Går tur rett før vi legger oss, og tur med en gang jeg står opp. 4 x 20-30 minutter turer. Hun blir lekt med, stelt, og får masse oppmerksomhet. Er alltid med på jobb, (jobber i dyrebutikk). Aldri lengere enn 1 1/2 til 2-3 timer maksimum alene hjemme,  1 gang i måneden, kanskje. I tillegg passer jeg ofte en annens hunder, så hun får lekt og blir sosialisert med andre hunder. Hun får regelmessig helsesjekk hos veterinær, blodprøver og tannrens. Hunden min er super happy. Hun er omplasseringshund. Men vært hos meg de 7 siste årene. Hunden min har det ikke jævlig!!! 

Det er ikke sånne som deg vedkommende prater om!  Det er få hunder som har det så godt som du skisserer her.

[AnonymBruker]

Ang flytting, så kan det være en stoor utfordring om man er på leiemarkedet, veldig mange som ikke ønsker leietakere med hund  Jeg var selv i den situasjonen, lette etter bolig i 4mnd, til slutt tok jeg med bikkja og bodde i ei hytte til jeg fikk leid bolig, bodde på hytta i 6mnd. Dette ville nok vært veldig vanskelig for en barnefamilie.

Anonymkode: 059a8...401

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Pantoten skrev:

Nei, det er idiotisk, men omplassering er jo da ofte til hundens beste hvis de ikke gidder eller evner bedre?

Det har jeg ikke kompetanse til å kunne mene noe om. Men det burde bli vanskeligere å skaffe seg hund, dette er problemstillinger man burde ha tenkt nøye gjennom før man skaffet seg en hund. Dyr er ikke bruk og kast, og omplassering burde være absolutt siste utvei.

Anonymkode: 9cc22...14d

[AnonymBruker]

Folk setter seg ikke inn i at hunder også gjennomgår puberteten, og da i 2 omfanger. Jeg tror veldig mange blir omplassert i disse periodene da eierne finner ut at de har tatt seg vann over hodet, og det er da lett å skylde på allergi. 

Anonymkode: 47da9...fab

[AnonymBruker]

Jeg har fulgt med på finn-annonser for hunder i årevis, og har etterhvert opparbeidet meg en viss erfaring i å lese mellom linjene. Mange av annonsene for yngre hunder bærer preg av at eierne ikke har innsett hvor mye arbeid det er å ha en hund, og at de har undervurdert hvor krevende særlig pubertale store hannhunder kan være. «Selges med tungt hjerte da vi dessverre ikke kan gi ham det livet han fortjener» er en gjenganger i en eller annen form. Akkurat slike annonser er jeg ytterst skeptisk til. 

Jeg vil ikke gå så langt som til å avfeie alle andre unnskyldninger. Livet KAN endre seg på måter man ikke alltid kan ta høyde for. Man kan få alvorlig sykdom, bli utsatt for en ulykke, man kan gjennomgå samlivsbrudd, man kan få barn som viser seg å være allergisk. En bør ikke sette seg på sin høye hest og påstå at man skulle tatt høyde for alt mulig før man skaffet seg hund, for hvis man skulle tatt høyde for absolutt alt som teoretisk sett kan komme til å skje, så får man ikke gjort noe som helst. 

Jeg har tatt over omplasseringshunder tre ganger. De har vært fra 1,5 til 4 år gamle. Årsakene har vært blandede. Det har vært barn med allergi, samlivsbrudd i en familie med 4 barn, og at hunden ikke fungerte sammen med andre hunder som eierne hadde.  Felles for mine hunder er at de både har hatt det godt og ikke vært problemhunder i forrige hundehold. Dette tror jeg er den viktigste suksessfaktoren i de omplasseringene vi har vært med på. Å ta over en problemhund, en nervøs hund eller en hund som ikke har «fått det den fortjener» er en veldig krevende oppgave,  

 

Anonymkode: a45a8...f4c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Folk setter seg ikke inn i at hunder også gjennomgår puberteten, og da i 2 omfanger. Jeg tror veldig mange blir omplassert i disse periodene da eierne finner ut at de har tatt seg vann over hodet, og det er da lett å skylde på allergi. 

Anonymkode: 47da9...fab

Lett? Om det er noe som blir uglesett så er det allergi. 

Anonymkode: a4e68...52b

[Pantoten]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg ikke kompetanse til å kunne mene noe om. Men det burde bli vanskeligere å skaffe seg hund, dette er problemstillinger man burde ha tenkt nøye gjennom før man skaffet seg en hund. Dyr er ikke bruk og kast, og omplassering burde være absolutt siste utvei.

Anonymkode: 9cc22...14d

Ja, vi er mange som mener at en burde bestå en teoriprøve, få et sertifikat av noe slag før en får kjøpe et dyr. Men enn så lenge kan hvem som helst gjøre det og da er det vel bare opplysningsarbeid som hjelper? Og i mange tilfeller har dyret det bedre hos noen andre og bør helst omplasseres FØR de har blitt "ødelagte" av manglende/feil oppdragelse slik at ingen andre gidder ha dem, heller  

[Gjest N-Nøff]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fulgt med på finn-annonser for hunder i årevis, og har etterhvert opparbeidet meg en viss erfaring i å lese mellom linjene. Mange av annonsene for yngre hunder bærer preg av at eierne ikke har innsett hvor mye arbeid det er å ha en hund, og at de har undervurdert hvor krevende særlig pubertale store hannhunder kan være. «Selges med tungt hjerte da vi dessverre ikke kan gi ham det livet han fortjener» er en gjenganger i en eller annen form. Akkurat slike annonser er jeg ytterst skeptisk til. 

Jeg vil ikke gå så langt som til å avfeie alle andre unnskyldninger. Livet KAN endre seg på måter man ikke alltid kan ta høyde for. Man kan få alvorlig sykdom, bli utsatt for en ulykke, man kan gjennomgå samlivsbrudd, man kan få barn som viser seg å være allergisk. En bør ikke sette seg på sin høye hest og påstå at man skulle tatt høyde for alt mulig før man skaffet seg hund, for hvis man skulle tatt høyde for absolutt alt som teoretisk sett kan komme til å skje, så får man ikke gjort noe som helst

 

Anonymkode: a45a8...f4c

Helt enig i det. Nå var jeg så "heldig" å få hundeallergi ETTER at hunden min døde (ja, jeg vet.. merkelige greier å bli allergisk når man har bodd med hund hele livet). Så slike ting kan skje. Hadde jeg blitt så allergisk mot ham som det jeg er mot hunder pr idag så kunne jeg rett og slett ikke hatt ham. Jeg hovner opp i hele kroppen, får nesten ikke puste, det er helt jævlig. Verste er at jeg elsker hunder. Men som sagt, det var ikke noe som skulle tyde på at det skulle skje meg. 

Noen ganger skjer det bare, og istedet for at folk irriterer seg over det så kan de kanskje vise forståelse? 

De må huske på at det faktisk er mange som omplasserer hunden sin med veldig tungt hjerte. Kanskje det betyr at de ikke kan ha hund mer, og de går gjennom en sorg. Kan ikke tenke meg hvor vondt det hadde vært for dem om de skulle lese tråder der folk rakker ned på deres tunge valg.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fulgt med på finn-annonser for hunder i årevis, og har etterhvert opparbeidet meg en viss erfaring i å lese mellom linjene. Mange av annonsene for yngre hunder bærer preg av at eierne ikke har innsett hvor mye arbeid det er å ha en hund, og at de har undervurdert hvor krevende særlig pubertale store hannhunder kan være. «Selges med tungt hjerte da vi dessverre ikke kan gi ham det livet han fortjener» er en gjenganger i en eller annen form. Akkurat slike annonser er jeg ytterst skeptisk til. 

Jeg vil ikke gå så langt som til å avfeie alle andre unnskyldninger. Livet KAN endre seg på måter man ikke alltid kan ta høyde for. Man kan få alvorlig sykdom, bli utsatt for en ulykke, man kan gjennomgå samlivsbrudd, man kan få barn som viser seg å være allergisk. En bør ikke sette seg på sin høye hest og påstå at man skulle tatt høyde for alt mulig før man skaffet seg hund, for hvis man skulle tatt høyde for absolutt alt som teoretisk sett kan komme til å skje, så får man ikke gjort noe som helst. 

Jeg har tatt over omplasseringshunder tre ganger. De har vært fra 1,5 til 4 år gamle. Årsakene har vært blandede. Det har vært barn med allergi, samlivsbrudd i en familie med 4 barn, og at hunden ikke fungerte sammen med andre hunder som eierne hadde.  Felles for mine hunder er at de både har hatt det godt og ikke vært problemhunder i forrige hundehold. Dette tror jeg er den viktigste suksessfaktoren i de omplasseringene vi har vært med på. Å ta over en problemhund, en nervøs hund eller en hund som ikke har «fått det den fortjener» er en veldig krevende oppgave,  

 

Anonymkode: a45a8...f4c

Regner med at jeg er en av dem du mener «sitter på sin høye hest», og jeg er til en viss grad enig med deg. Jeg avfeier ikke alle unnskyldninger. Sykdom, allergi på barn, ulykker osv., det er selvfølgelig vanskelig å ta høyde for. Men du nevner også samlivsbrudd, og det er ikke en like åpenbar unnskyldning. Samlivsbrudd er såpass vanlig at det må man absolutt tenke over på forhånd. 

3 minutter siden, Pantoten skrev:

Ja, vi er mange som mener at en burde bestå en teoriprøve, få et sertifikat av noe slag før en får kjøpe et dyr. Men enn så lenge kan hvem som helst gjøre det og da er det vel bare opplysningsarbeid som hjelper? Og i mange tilfeller har dyret det bedre hos noen andre og bør helst omplasseres FØR de har blitt "ødelagte" av manglende/feil oppdragelse slik at ingen andre gidder ha dem, heller  

Ja. Jeg vurderte sterkt å velge omplasseringshund da jeg selv skaffet meg hund, men nesten alle hadde et eller annet problem jeg som førstegangs hundeeier ikke følte jeg kunne ta på meg. Så sånn sett burde de omplasseres tidlig, men å overta en hund midt i tenårene som andre har gitt opp er nok ikke enkelt. Ikke ødelagt enda, men på god vei hvis de ikke kommer til noen som vet hva de driver med, liksom.

Anonymkode: 9cc22...14d

[Pantoten]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg vurderte sterkt å velge omplasseringshund da jeg selv skaffet meg hund, men nesten alle hadde et eller annet problem jeg som førstegangs hundeeier ikke følte jeg kunne ta på meg. Så sånn sett burde de omplasseres tidlig, men å overta en hund midt i tenårene som andre har gitt opp er nok ikke enkelt. Ikke ødelagt enda, men på god vei hvis de ikke kommer til noen som vet hva de driver med, liksom.

Det er problemet, ja. For mange hunder med bagasje/som trenger erfarne eiere og for få folk som gidder/orker eller føler de har forutsetningene for å ta imot dem. Det er jo egentlig en ærlig sak, å ikke orke å arve tabbene tidligere eier har gjort. De fleste ønsker jo et ukomplisert og hyggelig hundehold.Tror mye er gjort om man kunne kjørt holdningskampanjer, både mot valpekjøpere og oppdrettere som tydeligvis selger til feil folk. Både ang. valg av riktig rase og hvordan håndtere og stå i de periodene der hunden er ekstra krevende.

[AnonymBruker]

Vi måtte omplassere en hund en gang. Vi kjøpte bolig i et borettslag, og spurte før vi kjøpte om vi kunne ha hund. Fikk ja da, men da vi hadde kjøpt ble det plutselig klager (ikke fordi den laget lyd, men fordi noen naboer gikk sammen og hevdet at de ikke hadde godkjent at det kunne være hunder i borettslaget). Vi var i utgangspunktet beredt til å kjempe mot dette, men jeg hadde også blitt uventet gravid, og da babyen kom viste det seg at hunden også var svært sjalu. Den hadde jo vært vår baby. 

Vi besluttet da at summen av de to tingene ble for mye. Vi la derfor inn en lang og beskrivende tekst i avisen (Ingen finn.no da, og jeg husker at vår lange annonse var temmelig dyr, for vi ville så gjerne beskrive godt, så han kom til de rette mennesker. ) 

Vi ble nedringt! Vi intervjuet også alle kandidater grundig. Hunden endte også hos en fantastisk familie, der mor var hjemme og yngste barn snart tenåring. (Et krav fra oss, siden den var sjalu på baby.) 

Vi besøkte den senere, og den hadde det virkelig godt. Jeg så at den var høyt elsket, og at den forgudet familien. 

Å omplassere en hund er vondt, men noen ganger nødvendig. 

 

Anonymkode: 5479a...c75

[AnonymBruker]

Jeg fikk selv sjokk da jeg skaffet meg min første hund, som var en relativt rolig shæfertispe på 2.5 år som var over puberteten. Jeg vurderte å gi henne tilbake til omplasseringen da jeg så hvor mye arbeid det ble, men kom over kneika og nå har jeg min andre hund. Tror det er mange som har et bilde i hodet av hvordan det er å  ha hund, og så møter de på virkeligheten som er et individ med egne meninger og særegenheter og der mye kan gå galt. En av grunnene til at det ble vanskelig med min første hund var at i den familien hun kom ifra var det to gutter som hadde terget henne med katter så mye at hun reagerte på ordet "pus". Jeg hadde katt men skjønte ikke at det kom til å bli så vanskelig som det ble. I beskrivelsen stod det bare "løper etter katter", men det viste seg at det betydde at hun ville drepe dem.
Det er mye man ikke skjønner eller ikke vet før man faktisk har hatt hund i huset over litt tid, så skjønner at folk bommer.

Anonymkode: 3c678...2f1