hva svarer man?

[melina]

Er for tiden så utrolig lei av spørsmål av typen " skal du ikke sette i gang med å lage barn du da?"... Det er bare et par stykker som vet at vi prøver veldig aktivt og har gjort det noen måneder nå. Orker ikke utbasunere det for alle venner og bekjente og kollegaer, men synes samtidig det er veldig vanskelig og sårt og hele tiden skulle lyve å si "vi tar det som det kommer", " vi er ikke helt der enda", når det eneste i hele verden du vil ha nå er en liten spire i magen din Hva sier dere og hvor mange har du fortalt til at dere prøver?

[Brudulja]

Vi har vært veldig åpne om det. De fleste vet at vi prøver.

Er egentlig ikke så innmari mange som spør oss om det med barn. De regner vel med at jeg sier det hvis noe er på gang. Men selv så er jeg nok en av de få som ikke syns det er noe sårt om folk spør. Svarer ærlig at det ikke er så enkelt som jeg hadde trodd.

[Lassie]

Jeg ville sagt "det er ikke alle forunt å få barn"...

Det burde stoppe masinga til folk.

Lykke til!!

Klem!

[Gjest Bjørnsdatter]

De fleste faller litt sammen hvis du sier at man aldri vet hvem som har prøvd i årevis uten å få det til. Selv om det ikke er helt sant i ditt (eller mitt) tilfelle, så har den tanken fått meg til å slutte å spørre - selv om jeg har lyst til å spørre.

[Gjest Anonymous]

Jeg svarer at vi prøver uten å få det til og at jeg ikke har lyst å snakke noe mer om saken..........

[Imax]

i går snakket jeg med en ny her på jobben som jeg ikke kjenner i det hele tatt, og først spurte hun meg om hvor jeg bodde, om jeg hadde samboer og barn, og da jeg sa jeg var gift og ikke hadde barn, spurte hun om vi skulle ha barn! Synes det er et utrolig personlig spørsmål og temmelig unødvendig. Jeg snakker det bare bort jeg, og sier ja, sikkert en dag. Herregud, tror dama at jeg vil diskutere med henne når jeg vil ha barn? Folk er så duste!

[Amidala]

Har ingen tru på at noen mener noe vondt med å spørre om ikke dere skal ha smått snart.

Svar som sant er at tiden vil vise hva som skjer. Du kan jo selv utbrodere ettersom hvor godt du kjenner vedkommende.

[Gjest Anonymous]

Jeg husker hvor irriterende det var å få det spørsmålet, - og likevel har jeg gått i baret og glisende spurt venninner om de ikke skal ha barn snart. En venninne fortalte senere at hun var så lei av det spørsmålet, så nå har jeg skjerpet meg. Men det er så lett å snuble uti det igjen, for det er jo et veldig hyggelig tema, da. Men ikke alltid så hyggelig for dem som prøver...

[Junebug]

Har ingen tru på at noen mener noe vondt med å spørre om ikke dere skal ha smått snart.  

Svar som sant er at tiden vil vise hva som skjer. Du kan jo selv utbrodere ettersom hvor godt du kjenner vedkommende.

Jeg er helt eing i at folk ikke mener noe vondt i å spørre. Men har man prøvd i over et år, er det en belastning når "alle" spør. Selv prøvde vi i 1,5 år før det endelig klaffet. Jeg var veldig stresset og lei meg og lurte på om det var noe galt med oss. Det var bare to venninner som visste at vi prøvde. Folk er så forskjellige - noen synes det er greit å fortelle at man prøver, selv ville jeg ikke fortelle dette til kolleger og bekjente og følte at det ble veldig privat når folk jeg ikke kjente spurte om jeg ikke ville ha barn.

[Kosepia]

Si sånn som jeg gjør:

Det er ikke alle som KAN få barn.....

Det stopper kjeften på de aller aller fleste. De blir litt paff og som regel slutter de å prate om det. De synes det blir litt pinlig..

[Lisemor]

Det skal jo vere helt naturligt at (gifte)par får barn sammen,men få av de som spør vet at 1 av 6/7 par trenger faktisk hjelp for å bli gravide.

Jeg sliter med å finne svar selv, spesielt rett under eller etter mens for da er jeg så sårbar fra før av. Mannen redder meg av opg til og ellers svarer jeg ett eller annet ut av det blå.

Av og til svarer jeg nei at vi ikke vil ha ennå,

Tiden vil vise,

Det synes jeg er privat,

Og til nære venner svarer jeg at søknad om prøverør er sent og da blir de helt satt ut.

Men ellers så ønsker jeg ikke at gud og hver mann skal legge seg opp i om vi vil ha barn eller om vi prøver eller ei.

Har mange ganger lyst å svare at jeg ikke kan få barn, bare for å stoppe munnen på de og få de til å tenke to ganger før de spør det spørsmålet igjenn.

[zmurfette]

Etter å ha hatt en spontanabort pleier jeg å svare at jeg har vært gravid men ikke er det lenger, og at det er et ganske sårt tema for meg.

I min omgangskrets og på min jobb er det i alle fall fryktelig tabu å snakke om spontanaborter, og alle blir veldig paffe når jeg "frivillig" velger å snakke om det. De fleste ser bort, begynner å snakke om noe helt annet og spør aldri igjen.

[Gjest Anonymous]

Er også så utrolig lei av det spørsmålet! Og vi har ikke begynt å prøve enda (sluttet med pillen for et par dager siden )

Særlig fra foreldre, men også fra kollegaer. faren min har fått det for seg at det nærmest er en plikt å få barn :evil: , med det resultat at jeg nesten får lyst til å la være bare på trass.

Resultatet er at jeg har avvist tanken fullstendig, ikke klare, liker å sove lenge, og masse andre mer elle mindre gode argumenter for hvorfor barn ikke passer i livet vår nå. Og nå tror alle unntatt de innvidde at det ikke blir barn på mange år

Og foreldrene: de kommer ikke til å få vite noe før vi er 3 mnd på vei :-?

kanskje barnslig, men hvis vi får det til, etter hvert, og det så går galt, så orker jeg ikke tanken på å måtte trøste andre enn meg selv. Men, nå som vi skal begynne å prøve så føler jeg absolutt at det er vanskelig å lyve for dem, samtidig som jeg føler at det er helt nødvendig.

Tingeling

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri gitt noen svaret "ikke alle kan få barn" ganske enkelt fordi jeg ikke ønsker å kringkaste noe så privat som vår historie faktisk er. Så min favoritt er å svare at jeg ikke liker barn. Funker det også. Jeg har aldri måttet utdype det, for folk synes visst det er en ganske ufin ting å si. Og det kan jeg leve fint med.

[Frøya*0803]

Så min favoritt er å svare at jeg ikke liker barn.

Veldig bra! Den skal jeg begynne å bruke, også!

Vi har prøvd en stund, og jeg holdt på å bli gal av alt maset fra kolleger og bekjente. Jeg prøvde mange foskjellige reaksjoner, fra å late som jeg ikke hørte spørsmålet til å le med og si tikk-takk...

Men mitt arbeid medfører en del situasjoner man må unngå om man er gravid. Så da vi startet med hormonbehandling, måtte jeg fritas for disse situasjonene i enkelte perioder. Etter å ha prøvd å holde det for meg selv, innså jeg at jeg måtte kapitulere og fortelle hva som foregikk.

Gjett om det var en befrielse!! Ryktet gikk foran meg som ild i tørt gress, og svært få tør nå å ta opp temaet. Endelig slipper jeg det evige maset på jobb

Men til bekjente jeg ikke vil dele historien vår med skal jeg sannelig begynne å bruke ditt svar, Matahari!

God helg!