Hvor lenge har man kjærlighetsorg?

[AnonymBruker]

Gjorde det slutt med eksen for et par mnd siden. Det var en vanskelig avgjørelse, men helt sikkert riktig. Jeg savner han sånn enda. Og så desperat at jeg ba han ta kontakt om situasjonen endret seg hos han (årsaken til bruddet). Det hele toppet seg da jeg fikk et brev fra han om hvordan han hadde det etter bruddet. Litt dårlig gjort spør du meg. I alle fall har jeg dårlig samvittighet for at jeg avsluttet forholdet. Noe som gjør det enda vanskeligere.  Jeg er godt voksen, og har flere brudd bak meg. Men aldri følt det på denne måten. Hvor lang tid pleie det å ta før man er kommet over en person. Tips hvordan jeg går videre. Slik det er nå, føler jeg bare at jeg går dypere og dypere i en langvarig depresjon. Var et nokså vanskelig forhold. Kort og intenst. 

Anonymkode: 5b887...d9d

[AnonymBruker]

Spør deg selv hvorfor du har dårlig samvittighet for at du avsluttet forholdet? Ville han ikke gjøre det slutt? Jeg tenker at hvis han fortsatt ønsker å være sammen med deg, hadde han nok vist det på en måte. Det ser jo ut som han har gått videre og har det bra. Dermed trenger ikke du ha dårlig samvittighet. Jeg tror heller at du angrer.. dere hadde kanskje mange fine stunder sammen, og du savner de stundene. Du savner kanskje følelsen du fikk når dere gjorde noe positivt sammen... men nå er det over, og du tror kanskje at du ikke vil oppleve det igjen uten ham. Men vet du hva? Det kan du. 

Plutselig en dag dinner du en annen som kan gjøre det like lykkelig, eller lykkeligere. Denne følelsen kan kun oppnås om du gir slipp på dette du sitter med nå. I morgen er det mandag. Se på det som starten på noe nytt, og perioden frem til i dag er fortid. Forholdet du hadde gav deg noe positivt og gode minner, men det var ikke meant to be, så ferdig da. 

Bruk dagen i dag på å kose deg, se noen filmer, rydd litt og sett på nye pynteputetrekk. Før du legger deg tar du en dusj, hårkur og shaver deg, føl deg litt fresh. Så våkner du klar for en ny dag i morgen:) 

Slik har jeg gjort det, og det funket. 

Anonymkode: 03cb5...7a0

[Virrevirrevapp]

Så du hadde et kort og intenst forhold til ham, som strandet pga en ting ved ham som han ikke endrer (og som du ikke sier hva er). Du slo opp trass følelser for ham, og han reagerte negativt på dette, og nå er du forvirret. 

Det er jo litt relevant hva den tingen er (jeg blir nysgjerrig siden du bad ham ta kontakt når det endret seg - det er altså noe ved ham som ihvertfall ifølge deg er mulig å endre på relativt kort tid), fordi det vil forklare hvorfor akkurat dette bruddet gjør vondt (i motsetning til brudd ved andre, og kanskje mer langvarige forhold). 

Jeg vil råde deg til å IKKE tenke at forholdet "ikke var meant to be". Skjebnen er kanskje lunefull, men her var det du selv som avsluttet forholdet av det du mente var gode grunner. Kanskje var det grunn god nok, kanskje ikke, uansett er det derfor det både er slutt og forblir slutt (siden du ikke lot deg påvirke at brevet du fikk). 

Jeg vet ikke om fyren ruser seg, har ustabil økonomi, ikke liker dyr, ikke vil ha barn, ikke vil flytte dit du bor, ikke takler noe ved din livssituasjon eller hva det nå er. Men uansett hva det gjaldt, kan det virke som du ikke helt aksepterer situasjonen som den var og er. I din ønskeversjon av verden, er denne mannen annerledes på dette punktet. Men ønskeversjonen finnes ikke, og vil trolig ikke finnes i framtida heller. Det er din egen illusjon du bryter hull på, og det gjør vondt. Siden dere var sammen så kort tid, tenker jeg at det ikke handler om at han har villedet deg, men det er du som ikke oppdaget sider ved ham som du ikke liker, før du rakk å utvikle følelser for ham. Du skjønner ikke hvordan du skal håndtere de to bildene du har av ham, og dermed oppstår det smerte. 

Du må forsone deg med at forholdet er slutt på grunn av dine egne vurderinger og dine egne valg. Når du kan leve med det, vil det føles lettere. Fordi det er også dine egne valg som kan få deg videre over i mer positive gjøremål og kanskje en framtidig, annen kjæreste som du kan bli fornøyd med og velge å bli hos. 

[AnonymBruker]

Tok meg 3 år. Men det er høyst variabelt hvor lang tid det tar å komme over noen. 

Anonymkode: 16825...c64

[Gjest jentekvinne]

Hva er årsaken til at du gjorde det slutt? Tenker det er relevant for historien og kunne gi gode råd. Jeg hadde kjærlighetssorg i to år, men det var mest fordi jeg ble dumpet. Det var nødvendigvis ikke mannen i mitt liv. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spør deg selv hvorfor du har dårlig samvittighet for at du avsluttet forholdet? Ville han ikke gjøre det slutt? Jeg tenker at hvis han fortsatt ønsker å være sammen med deg, hadde han nok vist det på en måte. Det ser jo ut som han har gått videre og har det bra. Dermed trenger ikke du ha dårlig samvittighet. Jeg tror heller at du angrer.. dere hadde kanskje mange fine stunder sammen, og du savner de stundene. Du savner kanskje følelsen du fikk når dere gjorde noe positivt sammen... men nå er det over, og du tror kanskje at du ikke vil oppleve det igjen uten ham. Men vet du hva? Det kan du. 

Plutselig en dag dinner du en annen som kan gjøre det like lykkelig, eller lykkeligere. Denne følelsen kan kun oppnås om du gir slipp på dette du sitter med nå. I morgen er det mandag. Se på det som starten på noe nytt, og perioden frem til i dag er fortid. Forholdet du hadde gav deg noe positivt og gode minner, men det var ikke meant to be, så ferdig da. 

Bruk dagen i dag på å kose deg, se noen filmer, rydd litt og sett på nye pynteputetrekk. Før du legger deg tar du en dusj, hårkur og shaver deg, føl deg litt fresh. Så våkner du klar for en ny dag i morgen:) 

Slik har jeg gjort det, og det funket. 

Anonymkode: 03cb5...7a0

Takk for tips... Skal prøve det...:) Om han har gått videre vet jeg ikke. I følge brevet har han det minst like vanskelig som meg. Den dårlige samvittigheten kommer nok bl.a. av at jeg ser en del ting som jeg kunne gjort annerledes. Alt var ikke bare han, og til tross for sin situasjon gjorde han så godt som han kunne. Jeg føler meg utakknemlig sånn i ettertid. 

Men du har rett. Mandag i morgen. Ny start- igjen.. Det går litt sånn opp og ned. Noen dager tenker jeg nesten ikke på han, andre dager savner jeg har bare helt skrekkelig. 

Ts

Anonymkode: 5b887...d9d

[AnonymBruker]

3 timer siden, Virrevirrevapp skrev:

Så du hadde et kort og intenst forhold til ham, som strandet pga en ting ved ham som han ikke endrer (og som du ikke sier hva er). Du slo opp trass følelser for ham, og han reagerte negativt på dette, og nå er du forvirret. 

Det er jo litt relevant hva den tingen er (jeg blir nysgjerrig siden du bad ham ta kontakt når det endret seg - det er altså noe ved ham som ihvertfall ifølge deg er mulig å endre på relativt kort tid), fordi det vil forklare hvorfor akkurat dette bruddet gjør vondt (i motsetning til brudd ved andre, og kanskje mer langvarige forhold). 

Jeg vil råde deg til å IKKE tenke at forholdet "ikke var meant to be". Skjebnen er kanskje lunefull, men her var det du selv som avsluttet forholdet av det du mente var gode grunner. Kanskje var det grunn god nok, kanskje ikke, uansett er det derfor det både er slutt og forblir slutt (siden du ikke lot deg påvirke at brevet du fikk). 

Jeg vet ikke om fyren ruser seg, har ustabil økonomi, ikke liker dyr, ikke vil ha barn, ikke vil flytte dit du bor, ikke takler noe ved din livssituasjon eller hva det nå er. Men uansett hva det gjaldt, kan det virke som du ikke helt aksepterer situasjonen som den var og er. I din ønskeversjon av verden, er denne mannen annerledes på dette punktet. Men ønskeversjonen finnes ikke, og vil trolig ikke finnes i framtida heller. Det er din egen illusjon du bryter hull på, og det gjør vondt. Siden dere var sammen så kort tid, tenker jeg at det ikke handler om at han har villedet deg, men det er du som ikke oppdaget sider ved ham som du ikke liker, før du rakk å utvikle følelser for ham. Du skjønner ikke hvordan du skal håndtere de to bildene du har av ham, og dermed oppstår det smerte. 

Du må forsone deg med at forholdet er slutt på grunn av dine egne vurderinger og dine egne valg. Når du kan leve med det, vil det føles lettere. Fordi det er også dine egne valg som kan få deg videre over i mer positive gjøremål og kanskje en framtidig, annen kjæreste som du kan bli fornøyd med og velge å bli hos. 

Takk for fint svar.  Det var mye hans vanskelige livssituasjon som var årsaken, i tillegg til at han ikke kunne snakke om det.  Hans ustabile psykiske helse gjorde det heller ikke enklere. Og min samvittighet deretter. Jeg tror følelsene fra oss begge var veldig intenst. Han hadde opplevd ting tidligere som gjorde han usikker på meg. Det var kort fortalt en vond spiral.. Det ene førte til det andre. Til slutt ble det for vanskelig for meg å fortsette. 

Joda, de vurderingene jeg gjorde var nok rett for oss begge slik situasjonen var. Samtidig føler jeg at jeg har sviktet han helt når han trengte meg som mest. Men jeg har både meg selv om familien min å ta meg av, og det må komme først. Jeg har en jobb hvor jeg må være fullstendig til stede. 

Men nå må jeg se fremover. Kan ikke ha det slik lenger. Vet jo at en dag går smertene over. Må bare forsøke å fungere best mulig til den tid... Trodde aldri at et voksent menneske kunne ha det slik.. 

 

ts

Anonymkode: 5b887...d9d

[AnonymBruker]

Er på 3.året så dette tar tid. Uglycryer enda jeg. Tåpelig ja. Men jeg ble så såret og lei meg. Måten det ble gjort på osv. Man mister ikke bare kjæresten men bestevennen, svigerfamilien og felles venner. Man mister fundamentet for livet videre. 

Anonymkode: 9254b...078

[Vackra]

Det varierer. Mitt lengste og mest intime forhold kom jeg over i løpet av et halvt år. Min "store kjærlighet" som aldri egentlig var noe tok meg flere år. Det tar den tiden det tar, og ofte syntes jeg livssituasjonen og hvor mye man bearbeidet det før det var slutt, har mye å si. I tillegg hvor mye kontakt man har, om man møter noen andre, etc. 

Men det går over. Klem fra meg <3 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er på 3.året så dette tar tid. Uglycryer enda jeg. Tåpelig ja. Men jeg ble så såret og lei meg. Måten det ble gjort på osv. Man mister ikke bare kjæresten men bestevennen, svigerfamilien og felles venner. Man mister fundamentet for livet videre. 

Anonymkode: 9254b...078

Huff, det hørtes ut som lang tid. Ble forlatt med barn og greier på en noe stygg måte, men det er mange år siden nå... Kjenner det fremdeles er sårt, men i dag er jeg bare mest sint for hvordan han behandlet barna i ettertid. Men som du sier, man mister hele fundamentet. Blir nok ikke å gå i 3 år med kjærlighetssorg for denne mannen. Tror ikke det er helt normalt heller. Har du snakket med psykolog om det. Har du ellers kontakt siden du føler det slik du gjør i dag? 

Anonymkode: 5b887...d9d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff, det hørtes ut som lang tid. Ble forlatt med barn og greier på en noe stygg måte, men det er mange år siden nå... Kjenner det fremdeles er sårt, men i dag er jeg bare mest sint for hvordan han behandlet barna i ettertid. Men som du sier, man mister hele fundamentet. Blir nok ikke å gå i 3 år med kjærlighetssorg for denne mannen. Tror ikke det er helt normalt heller. Har du snakket med psykolog om det. Har du ellers kontakt siden du føler det slik du gjør i dag? 

Anonymkode: 5b887...d9d

Vi har kontakt pga barn. Jeg lider meg gjennom det dag for dag. Kan ikke se hvor en psykolog kan hjelpe. Han kan ikke bringe mannen tilbake igjen. Ikke vil jeg ta han tilbake heller pga løgn og svik. Jeg må lære meg å leve med det. Finner ingen ny heller. Orker ikke en mann innpå livet mitt. 

Anonymkode: 9254b...078

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har kontakt pga barn. Jeg lider meg gjennom det dag for dag. Kan ikke se hvor en psykolog kan hjelpe. Han kan ikke bringe mannen tilbake igjen. Ikke vil jeg ta han tilbake heller pga løgn og svik. Jeg må lære meg å leve med det. Finner ingen ny heller. Orker ikke en mann innpå livet mitt. 

Anonymkode: 9254b...078

Huff.. Føler med deg.. Når du stadig må ha kontakt med han, tar det jo lenger tid.. Men om du føler at sorgen etter tapet på eksen fremdeles foringer livskvaliteten din, da mener jeg at en psykolog kan være til god hjelp...:) 

Anonymkode: 5b887...d9d

[OPIgirl]

Det finnes ingen fasit på det. 

[Jolijojo]

Hei. Tror det er individuelt, ja. Tenkte likevel jeg skulle dele en erfaring ☺. Jeg opplevde et særdeles traumatisk brudd med far til barnet mitt for mer enn 10 år siden. Jeg "taklet" det med å stenge alle følelsene inne! Gråt ikke, snakket ikke om det, ingenting. 

Fant meg en rebound og det gikk selvfølgelig ikke spesielt bra. Såra han skikkelig men var fortsatt så bitter at jeg nesten tenkte han fortjente det stakkar, fordi han var mann .

Har hatt noen forhold etter dette, noen ONS og noen ff'er, men ble så følelsesmessig avstumpa etter å ha fortrengt så mye at jeg aldri fikk følelser for noen 😐. Hvis jeg merket bare en liten sommerfugl i magen, ja så stakk jeg!

Nå tror jeg at jeg har funnet drømmemannen, men jeg merker fortsatt at jeg "lukker meg". Er redd for å ødelegge noe som kan bli fint, men vet ikke om jeg klarer å være sårbar . Jobber med det, men det er vanskelig!

Så mitt råd er å få det ut! Gråt! Snakk om det! Knus noe! Brøl om du må! Men ikke steng det inne... 

Klem. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er på 3.året så dette tar tid. Uglycryer enda jeg. Tåpelig ja. Men jeg ble så såret og lei meg. Måten det ble gjort på osv. Man mister ikke bare kjæresten men bestevennen, svigerfamilien og felles venner. Man mister fundamentet for livet videre. 

Anonymkode: 9254b...078

Jeg er snart gjennom første året nå. Jeg har liten følelse av å miste bestevennen,  jeg tror jeg har glemt mye. Jeg savner iblant sexen vår og kosen. Svigerfamilien var vitterlig ikke noe tap. Felles venner er beholdt, selv om jeg merker at eksen ofte når dem først for å fortelle om bruddet og andre ting. Vet ikke om han er mer om seg, eller mer åpen. Jeg var helt knust over bruddet de første 3 mnd. Han har beholdt kontakten med min familie, noe som også blir et påskudd til å treffe meg. Jeg vet ikke om det kjennes bra eller fælt. Det er bare enn sånn følelse iblant om at ting er "rart". 

Anonymkode: 435f5...893

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Bruk dagen i dag på å kose deg, se noen filmer, rydd litt og sett på nye pynteputetrekk. Før du legger deg tar du en dusj, hårkur og shaver deg, føl deg litt fresh. Så våkner du klar for en ny dag i morgen:) 

Slik har jeg gjort det, og det funket. 

Anonymkode: 03cb5...7a0

Sær form for "kos" 

Anonymkode: ba491...fda

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sær form for "kos" 

Anonymkode: ba491...fda

Er hyggelig det da litt forandring i putetrekk hjelper, det. Og deilig å legge seg glattbarbert. 

Anonymkode: 435f5...893

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er hyggelig det da litt forandring i putetrekk hjelper, det. Og deilig å legge seg glattbarbert. 

Anonymkode: 435f5...893

Hvorfor har du putetrekk til overs?? Og sikkert fint å legge seg glattbarbert søndag, litt mindre behagelig med stikking og inngrodde hår tirsdag...

Anonymkode: ba491...fda

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har du putetrekk til overs?? Og sikkert fint å legge seg glattbarbert søndag, litt mindre behagelig med stikking og inngrodde hår tirsdag...

Anonymkode: ba491...fda

Hvis man har pynteputer med avtagbart trekk, er det vanlig å ha flere trekk. Greit for både vaskens og variasjonens skyld. 

Jeg får stort sett ikke inngrodde hår. Bruker egen intimgele til intimbarbering. Smører med aloe vera etterpå. 

 

Anonymkode: 435f5...893

[AnonymBruker]

På 29.1.2018 den 11.02, AnonymBruker skrev:

Hvis man har pynteputer med avtagbart trekk, er det vanlig å ha flere trekk. Greit for både vaskens og variasjonens skyld. 

Jeg får stort sett ikke inngrodde hår. Bruker egen intimgele til intimbarbering. Smører med aloe vera etterpå. 

 

Anonymkode: 435f5...893

Gud, du har et interessant liv!! Kjekt å variere sofaputetrekk!!

Anonymkode: ba491...fda