"Å bo i en koffert" - samværsordning

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting jeg ofte har stusset på er uttrykket at barna føler det som 'å bo i en koffert' ved 50/50 løsning. 

Her har vi praktisert begge deler, og jeg opplever at det er mye mindre stress rundt 'flyttedager' når vi har 50-50 en va slik det var tidligere da det var så få dager mellom flyttedagene. Tidligere bodde barna riktignok hos meg i lengre perioder en nå, men det er lengre opphold mellom hver 'flytting' - noe som gjør at barna selv oppleves som mer rolige. Det er ikke noe stress lengre. 

Når jeg selv var liten var jo den standard ordningen helt ekstrem - hver onsdag og annenhver helg. Dettte resulterte i at de ukene jeg var hos pappa hadde jeg hele FIRE(!) flyttedager på én uke! Ikke rart det var stress! Og kanskje heller ikke så rart at mange fra den tiden som nå er foreldre selv nå har såpass mye i mot samvær..

 

Per i dag har vi annenhver uke - barna 'flytter' da 4 ganger i mnd og fordelt jevnt utover. 

 

Hva tenker dere andre? 

Anonymkode: 27ce0...4eb

Det er vel ikke uten grunn at noen har klart å tenke nytt, der barnets rom ligger midt mellom foreldrenes leilighet slik det ble beskrevet i det nye byggeprosjektet for noen uker siden? 

Å bo i koffert betyr bokstavelig talt at barna har det viktigste av tingene sine i kofferten de drar med seg mellom mor og far. 

Når du selv angivelig har vært skilsmissebarn med to hjem, så hadde jeg faktisk trodd du hadde større forståelse for den belastningene barn utsettes for ved stadig å flytte mellom to hjem. Ville du som voksen syntes det var ok å flytte mens barna fikk bo fast i en leilighet der du og din ex byttet på  å flytte til og fra? 

Anonymkode: b3b1f...1df

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er måter å gjøre det mindre stressende for barna. Ved å ha èn uke eller to uker sammenhengende hos den ene forelderen, vil jeg man minke gangene barnet må flyttes. I tillegg bør både mor og far ha det barnet trenger hos seg - altså dobbelt opp av klær, leker, osv. slik at kun noen få ting trengs å flyttes mellom. Kanskje en skolesekk og noen spesielt utvalgte ting barnet liker ekstra godt. 

Når barna blir eldre kan de jo velge litt selv hvor de ønsker å være mesteparten av tiden. Det viktigste er bare å lytte til barna, gi de rom til å bestemme mer og mer når de blir eldre.

Anonymkode: f497d...c13

[AnonymBruker]

Fra aftenposten: Ungdommer som bor like mye hos mor og far etter foreldrenes samlivsbrudd, har færre psykiske plager enn de som bor mest hos én av foreldrene – eller i en stefamilie.

 

7070 barn har svart på undersøkelsen. 

 

Kanskje tungvindt å pakke, men like god tid med begge foreldrene er positivt. 

Anonymkode: 019cc...7d2

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes disse foreldrene burde skamme seg! Hvorfor utsette barna sine for alt dette, i stedet for å jobbe litt med forholdet?

Hvoror er det så mye vannskligere å holde sammen nå, enn for våre besteforeldre?

Er det ett tankekors at alle disse unge uføre pga psykiske lidelser, er samme generasjon som de som de som startet flytteshowet?

Jeg synes virklig synd på disse barna!

Anonymkode: 80148...589

For et latterlig utsagn! Av og til går det faktisk ikke, og det å skille seg er det beste for barna. For min del prøvde vi parterapi lenge samt at eks mannen prøvde alt fra psykolog til yoga... Han hadde utfordringer i forhold til alkohol som ikke var forenelig med et familieliv. Det er ikke mange rundt oss som vet årsaken til bruddet. Dette av hensyn til barna. Det er ikke vanskeligere å holde sammen nå enn før, men mer akseptabelt å skille seg. Min eks mann er vokst opp med foreldre som holdt sammen til tross for at faren hans hadde akkurat de samme utfordringene som han når det gjelder alkohol. Resultatet er at han og hans søsken har psykiske problemer pga. traumer i oppvekst, og et svært dårlig forhold til begge sine foreldre.

Dette ønsker ikke jeg for mine barn, og jeg vet at de får en både tryggere og bedre oppvekst av å ha skilte foreldre. Dette gjelder sikkert ikke alle, men å generalisere på den måten du gjør blir bare for dumt.

Anonymkode: 15a23...7f5

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fra aftenposten: Ungdommer som bor like mye hos mor og far etter foreldrenes samlivsbrudd, har færre psykiske plager enn de som bor mest hos én av foreldrene – eller i en stefamilie.

 

7070 barn har svart på undersøkelsen. 

 

Kanskje tungvindt å pakke, men like god tid med begge foreldrene er positivt. 

Anonymkode: 019cc...7d2

Denne undersøkelsen baserer seg på dagens ungdommer. Det var ressurssterke foreldre med svært godt samarbeid som valgte 50/50 løsning da disse vokste opp. 

Det sier seg selv at tallene ikke blir helt riktige da. 

I tillegg er gruppen som ikke vokser opp 50/50 tatt samlet. Dvs, også de som vokste opp med ressurssvake alenemødre der far aldri har vært med i bildet. 

Det er altså ikke gjort noen undersøkelse på 50/50 kontra f.eks 80/20 og 70/30...

Anonymkode: 29cae...3d3

[AnonymBruker]

Det er noe helt annet for barna som faktisk MÅ flytte, enn hva vi foreldre synes er stress. Mine stebarn ville IKKE flytte 50/50, og bodde hos oss på heltid, og var hos mor annenhver helg.

Anonymkode: b6ee2...2d8

[AnonymBruker]

Problemet er at man bor like mye hvert sted. Det normale for oss mennesker er å bo mest hjemme. To uker her og to uker her, resulterer i at du konstant er på besøk. De jævligste årene i mitt liv var som "hjemløs".

 

Tror de fleste med vettet i behold dropper onsdagen, og heller evt legger en ekstra dag på samværshelga.

Anonymkode: 7f4d7...6e5

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

En ting jeg ofte har stusset på er uttrykket at barna føler det som 'å bo i en koffert' ved 50/50 løsning. 

Her har vi praktisert begge deler, og jeg opplever at det er mye mindre stress rundt 'flyttedager' når vi har 50-50 en va slik det var tidligere da det var så få dager mellom flyttedagene. Tidligere bodde barna riktignok hos meg i lengre perioder en nå, men det er lengre opphold mellom hver 'flytting' - noe som gjør at barna selv oppleves som mer rolige. Det er ikke noe stress lengre. 

Når jeg selv var liten var jo den standard ordningen helt ekstrem - hver onsdag og annenhver helg. Dettte resulterte i at de ukene jeg var hos pappa hadde jeg hele FIRE(!) flyttedager på én uke! Ikke rart det var stress! Og kanskje heller ikke så rart at mange fra den tiden som nå er foreldre selv nå har såpass mye i mot samvær..

 

Per i dag har vi annenhver uke - barna 'flytter' da 4 ganger i mnd og fordelt jevnt utover. 

 

Hva tenker dere andre? 

Anonymkode: c4d2a...122

Vær ærlig nå, hvordan ville du opplevd å veksle mellom to bosteder til faste datoer?
På den ene plassen har du kanskje lengre reisevei til jobben din, og din sosiale krets er lenger borte.
Vil du føle deg hjemme noe sted, eller vil du føle at du er midlertidig boende der du er for øyeblikket?

Jeg kjenner flere barn som sier det er greit å ha det slik.  Ingen av dem synes det er optimalt, men "greit nok".  De er nøytrale.
Og jeg kjenner flere barn som mistrives med en slik ordning.
Jeg har ennå ikke snakket med noen barn som synes 50/50 er utelukkende positivt, men jeg utelukker ikke at de finnes.

Og jeg kjenner flere voksne som har vært i en slik situasjon (i forbindelse med samlivsbrudd), og ingen av dem har orket mer enn ett år maks. 

Anonymkode: 1215e...e59

[AnonymBruker]

Nå var det vel en sak rett her hin dagen om at barn med 50/50 var lykkeligere enn barn som hadde typisk annenhver-helg-ordninger. 

Fordelen med å bo så ofte hos begge, er jo at man IKKE bare er på besøk, som man er når man er der annenhver helg. Det er også lettere å ha to av alt, så man slipper å pakke noe særlig. Det er lettere for barna å få venner begge steder, i motsetning til om de er ett av stedene bare annenhver helg. 

Anonymkode: 1e5b6...7c5

[Anonymus Notarius]

Undersøkelser viser jo at 50/50 er bedre for barna enn annenhver helg hos far. Anekdotiske innlegg om at "jeg syntes det var fælt" endrer jo ikke på det. Undersøkelser viser også at barn av skilte foreldre med godt samarbeid og lite konflikt klarer seg omtrent like bra som barn av gifte/samboende foreldre. Det er altså konflikt mellom foreldrene som skaper en utrygg barndom. Og det gjelder nok uansett om foreldrene bor sammen eller ikke.

 

(Praktiserer ikke noen samværsløsning av noe slag selv, uttaler meg kun utfra forskning.)

[Anonymus Notarius]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne undersøkelsen baserer seg på dagens ungdommer. Det var ressurssterke foreldre med svært godt samarbeid som valgte 50/50 løsning da disse vokste opp. 

Det sier seg selv at tallene ikke blir helt riktige da. 

I tillegg er gruppen som ikke vokser opp 50/50 tatt samlet. Dvs, også de som vokste opp med ressurssvake alenemødre der far aldri har vært med i bildet. 

Det er altså ikke gjort noen undersøkelse på 50/50 kontra f.eks 80/20 og 70/30...

Anonymkode: 29cae...3d3

I undersøkelsene blir barn som vokser opp med delt omsorgsløsning sammenlignet med barn som bor med begge foreldre, ikke med "alle andre".

https://forskning.no/helse-forebyggende-helse-sovn-barn-og-ungdom/2017/01/skilsmissebarn-med-delt-bosted-har-det-best

[regine]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fra aftenposten: Ungdommer som bor like mye hos mor og far etter foreldrenes samlivsbrudd, har færre psykiske plager enn de som bor mest hos én av foreldrene – eller i en stefamilie.

 

7070 barn har svart på undersøkelsen. 

 

Kanskje tungvindt å pakke, men like god tid med begge foreldrene er positivt. 

Anonymkode: 019cc...7d2

denne undersøkelsen, som de fleste av samme sorten, viser ikke at det er en signifikant positiv forskjell om barna har delt bosted eller ikke. Men selvsagt vil Aftenposten og andre som absolutt insisterer på at barn skal deles likt mellom foreldrene etter brudd, vinkle det på denne måten.

Det alle undersøkelser er enige i, er at barn som IKKE lever i konflikt mellom foredlrene har det best etter et brudd. Uavhengig av om de bor mest hos den ene eller den andre. Og det er jo barna man skal ta hensyn til - ikke foreldrenes rettferdighetsfølelse, slik det ofte blir.

Og når det er snakk om tid med foreldre - god kontakt med begge: MÅ barna bo/sove like mye hos begge for at dette skal blir sånn? eller kunne man tenke seg at foreldrene var litt mer lydhøre og fleksible, slik at den barna ikke bor fast hos likevel følger opp fritidsaktiviteter eller annet? Men det blir jo selvsagt tyngre for foreldrene ergo blir det ikke gjort.....

[Engel]

Jeg tror helt klart at 50/50 løsning stort sett er mye bedre enn "annenhver helg". Tror nok sistnevnte gir koffertfølelse i mye større grad. Og jeg vet om flere barn som syns det er utrolig kjipt å være borte annenhver helg, i de tilfellene der den foreldren bor så langt unna at de ikke kan være med vanlige venner når de er der. Det er noe med å forstå det når man velger å flytte bort fra eksen, at man også flytter bort fra barnet, og de følgene det faktisk får for barnet.

Vi har vært helt bevisste på at barna skal slippe å føle at de bor i koffert. Det er en forustening at begge bor i skolekretsen. De har det meste de trenger i begge hjem, og det som må flyttes i mellom tar vi foreldrene ansvar for å flytte på. Ønsker at ungene skal merke minst mulig av pakke ned/pakke opp-delen. De har 2 hjem, og begge er fullverdige hjem der de har det de trenger. Klær er i skapet uansett hvor de er, ikke i en bag.

Men det er også en viktig forusetning at man bor i samme område, at de har tilgang på de samme vennene osv tenker jeg for at 50/50 skal fungere. Og at samarbeidet mellom foreldrene fungerer. Vi er også helt åpne på at om ungene på sikt skulle ønske en annen løsning så legger vi til rette for det. Og vi er fleksible, ungene kan stikke innom det andre hjemmet når de vil. Vil de være en natt ekstra så går det som regel helt greit osv. Jeg tror ikke en påtvunget annenhver helg er mindre slitsomt for barna enn annenhver uke så lenge alt legges til rette for at de har en mest mulig lik hverdag. Men om en av foreldrene bor lengre unna så blir det fort en helt annen sak. jeg føler at det beste alternativet til annenhver uke fort blir at man bor 100% et sted. Altså uten faste helger hos den andre. Da blir det bare besøk av og til hos en av foreldrene. Og det er selvfølgelig et vanskelig valg å ta både for barna og foreldrene. Men noen ganger er det det eneste riktige valget.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

I undersøkelsene blir barn som vokser opp med delt omsorgsløsning sammenlignet med barn som bor med begge foreldre, ikke med "alle andre".

https://forskning.no/helse-forebyggende-helse-sovn-barn-og-ungdom/2017/01/skilsmissebarn-med-delt-bosted-har-det-best

Da må du lese artikkelen: "Bare så det er sagt, barn i tradisjonelle kjernefamilier har det best"

Anonymkode: c57d0...333