Gå til innhold

Er vi i ferd med å oppdra en psyk generasjon?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Den følelsen jeg sitter med er at dagens barn ikke tåler å bli stilt krav til. Basert på mine erfaringer med egne og bekjentes barn. Jeg var tøff og selvstendig som barn, jobbet hardt med skolen og hadde 2 idretter jeg satset på i mange år.

her grines det ved lekser som fortsatt ikke blir gjort på egen hånd i 5. klasse, barna er veldig avhengig av de voksne, og det er angst, depresjon og diverse helt ned i barneskolealder.

en venninnes barn er utrolig følsomme, og veldig lite selvstendige.

en annens går til psykolog og sliter på skolen.

mine er ganske sensitive og uselvstendig, og det er mye vondt i magen og hodet...

jeg er så bekymra for denne generasjonen!!

Anonymkode: a0529...4c1

Hva gjør du galt som dine foreldre gjorde riktig? Er litt rart at barna dine har blitt så sarte om du har vært en god rollemodell 

Anonymkode: b7673...f56

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Den statistikken kan fort være en falsk økning. Akkurat som at politiet sier at antallet anmeldte overgrep har økt, men at det ikke nødvendigvis betyr at det begås flere overgrep, kun at flere rapporteres. 

Tidligere generasjoner har hatt et mye større stigma rundt psykisk sykdom. Det er langt fra sikkert at flere er psykisk syke, det sikreste er vel at flere får hjelp. Og det er jo fint. :)

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at de parallelt med denne statistikken har lagt ned sengeposter i psykiatrien i rekordfart. Det betyr at mange som før ble lagt inn, i dag må klare seg med psykolog. De må ofte har tett oppfølging.  

Anonymkode: 59eaa...fc0

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør du galt som dine foreldre gjorde riktig? Er litt rart at barna dine har blitt så sarte om du har vært en god rollemodell 

Anonymkode: b7673...f56

Jeg vet ikke... jeg hadde en ganske tøff oppvekst, men jeg oppdrar mine egne barn på en helt annen måte. Jeg har lest mye om barneoppdragelse og barnepsykologi. Favoritten er nok jesper juul. Barna mine får mye kjærlighet, blir sett og vi snakker om ting. De er utrolig smarte, empatiske unger som er gode til å sette ord på følelsene sine. Det er også sjelden noe tull med dem. Men veldig sarte sjeler...

Anonymkode: a0529...4c1

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Vi lever i en følelses-verden. Følelser og god sosial kontakt er noe av det viktigste i dagens samfunn. Da blir det så mye tydeligere de som ikke er god på dette, og de føler seg utenfor. 

Dette er en av grunnen til at spesielt menn sliter mer. Det kreves mer av dem i parforholdet, og det kreves mer av dem som foreldre. Mange menn ender med å ikke nå opp, og går alene og single, og føler på en stor skam og frustrasjon knyttet til dette. Mens kvinner har utviklet følelseslivet sitt og det å snakke om følelser og vise følelser over mange-mange år, så er dette mer nytt for menn etter at deres økonomiske forsørgerevne ikke lenger var så viktig. 

Ellers handler det om personlig utvikling. Vi lever i en selvrealiserings-alder, der vi stadig får vite at vi kan få til "hva som helst" og det eneste det står på er viljen, og ståpåkraften. Dette er jo virkelig ikke tilfellet, men når vi blir innprentet med dette hele livet ender de som ikke oppnår "noe særlig" (og egentlig de andre også) med å føle seg utilstrekkelig. Det er ikke sånn at alle kan oppnå hva som helst. Vi er mer mobile enn vi var før, men oppvekst og omgivelser former oss og setter rammer. Det er positivt at vi ikke er like mye fastlåst som det man var før, men det blir negativt når folk blir innprentet med at den eneste grunnen til at de ikke er "noe stort" er fordi de ikke har gjort ting "godt nok". I denne tidsalderen blir det for veldig mange aldri "godt nok". Og man kan gå i terapi for dette alle mann, men samfunnet fortsetter å innprente, og kulturen sitter så godt i oss at det til tross for massevis av terapitimer kan være vanskelig å stå i mot dette presset på egen hånd. 

I tillegg har vi fått et bedre tilbud som gjør at der folk før har bare "måtte klare seg" får de nå hjelp og muligheten til nettopp den utviklingen selvrealiseringen minner oss på at vi kan få til, vi endrer oss, og vi "overcome" istedet for å forbli psykisk syke hele livet og føre det videre i generasjoner. Jobben vi gjør nå, som enkeltmennesker og som samfunn vil forhåpentligvis på nytt fostre opp en generasjon som VET hvordan de skal ta vare på psyken sin. Forhåpentligvis ikke bare lærer man at man ikke skal røyke, men man lærer det som en ryggmargsrefleks hvordan man skal stå i mot press, tåle forventninger og å sikte på riktig sted. 

Mulighetenes uendelighet får menneskene sin hjerne til å kortslutte, det blir for mye, vi takler det ikke og vi fryser i stedet for å handle. Å sikte høyt og alltid å gjøre sitt absolutt beste er mer enn man burde kreve av et menneske. I tidligere generasjoner var ikke dette å oppnå noe eller å gjøre seg kjent eller utmerke seg så viktig. Det er ikke sunt å strebe etter å være spesiell i en verden der alle vil være spesiell. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lov å tenke selv.. før var det tabu. Du var gal om du gikk til det før. No er det greit. Og det er bra for folk som trenger det at de går. Det er mye mer press på alt i dag enn før. Både arbeidsliv,samliv,skole og alt annet.

Det vil ikke si at vi er mer gal idag. Bare mer åpen.

Det er greit å søke hjelp!

Anonymkode: 94a27...2ba

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En gjeng med tapere som vokser opp. På flere områder :laugh:

Anonymkode: ac46d...981

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Peter Verås
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En gjeng med tapere som vokser opp. På flere områder :laugh:

Anonymkode: ac46d...981

Unødvendig kommentar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Foreldre med dårlig emosjonell innsikt klarer ikke lære barna sine god emosjonell innsikt og bearbeiding av vonde følelser. For mange bygger alt seg opp over lengre tid uten at man vet hvordan man skal bearbeide det. Så knekker det til slutt. I tillegg har vi et samfunn der det er forbudt å klage elelr synes synd på seg selv. Om man sliter, så skal man ta seg sammen og ikke føle på teite følelser. Det er bare det at man må føle på teite følelser for at man skal klare bearbeide dem. 

Teknologisk har vi kommet langt. Emosjonelt og som mennesker ligger vi etter i utviklingen. Egentlig burde barn kurses i følelser, for barn og voksne vet ikke automatisk hvordan de skal forholde seg til egne følelser

Anonymkode: b7673...f56

Synes foreldrene mine har klart det bra, jeg og flere andre som kommer fra et trygt hjem kan slite uansett. Har en venninne som ble mishandlet av moren sin som tok livet sitt og hun har klart seg bra. Prøver å finne ut hvor det gikk galt da... det skjedde jo mye rart andre steder og ting som ikke var bra. Jeg har alltid vært flink med meg selv og lest mye psykologi og sånt. Men siste årene har det bare gått rett vest og jeg klarer det ikke mer. Det er dessverre sånn mange steder, at hvis man viser følelser så får du kjeft eller stygge ting sagt til deg. Når jeg gikk på skolen alle de årene så var de andre barna og ungdommene pluss lærerne veldig rare og stive, og det har påvirket meg dessverre. Og de gangene jeg viser følelser så får jeg kritikk eller folk trekker seg unna og de lager helvetes drama og rabalder, de du trodde var vennene dine... Også var jeg i et langt forhold med en fyr som fikk en svært uheldig og dårlig reaksjon på at jeg viste han følelser... og det slo tilbake på meg og har ødelagt meg så jeg venter på terapi, vanskelig å forklare og snakke om. Tror han har en pf som søstra si, virker jo sånn... de har en helt spesiell og svææært uheldig måte å være på og si ting... de er skadet og jeg forstår ikke hvorfor. Han kan ikke gjøre det slutt med meg og miste følelsene for meg bare fordi jeg viser han følelser og naturlige ting ved et menneske? andre menn jeg nesten ikke kjenner og folk jeg ikke kjenner kan jeg vise de samme følelsene for uten at det blir en rar og hard reaksjon, akkurat som om han straffer meg for at jeg er meg ellerno...

Anonymkode: 9590a...724

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Større samfunnsmessig aksept, dertil flere som oppsøker terapi o.l. derav det "store" tallet. Gutter/menn er også blitt flinkere til å si ifra/gå til terapi, men har fortsatt en lang vei å gå før de er like flinke som jenter/kvinner. Internett spiller også en viktig rolle, på godt å vondt i de (p)sykes hverdag.

Anonymkode: 367ab...3f7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snart et det ingen som klarer jobbe. Alle har blitt persilleblad som intet tåler. Hvordan skal det gå da. Det kan man lure på.

Anonymkode: 30fa6...f9f

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke bare psykiske lidelser det blir mere av, vi har også MS, ME, fibromyalgi og andre nervelidelser, ulike tarmlidelser etc. som bare øker og øker.

Anonymkode: 8838f...cbe

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Uhumskheter skrev:

Hater å oppdage at jeg har sagt ting feil i årevis, så det kommer jeg ikke til å google.  :icon_lol:

Men nå vet du det i hvert fall, så slipper du å dumme deg ut in real life :) 

Anonymkode: d29e0...dc6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er andre tider nå, på mange punkter. 
Det er noe fra morgen til kveld. Barnehage, skole, SFO, jobb og fritidsaktiviteter. De voksne forstår ikke presset som er i dag. For da de var unge så var det bare skole og bare jobb. De som måtte jobbe som tenåringer, de måtte velge. Skole eller jobb. Dagens ungdom får ikke velge, de må gjøre begge deler. Før så hadde de som i dag er voksne bare skole. Dagens ungdom har skole, sfo for de yngste, fritidsaktivitet og være sosial med venner. Det å ikke ha tid til å være barn, ute å leke, være sosial og bare "henge". Arbeidsmengden på skolen er også mye, mye større i dag. Før var skole skole også var du ferdig for dagen. Nå er skole delvis skole, for det er ufattelig mye du må gjøre hjemme hver dag. 

Mobbing er også et stort punkt. Det holder ikke å tenke at mobbing bare skjer på skolen. Når du kommer hjem så kan du ikke bare være hjemme, også er mobbingen over for i dag. Mobbing er med deg hjem, du har mobilen din med deg over alt. Du får aldri fri. Mobbing har også en større makt nå i dag enn før. Før kunne du si at Ola har liten tiss etter å ha sjett han i dusjen etter gym. Nå kan du ta bilder og spre dem videre. Før kunne du si at Lise liker Kåre. Før var det ord, nå har du bevis i form av chatlogger, du kan lage falsk kontoer og late som at du er kåre, bare for å få ting å bruke imot Lise senere. 
Mobbing er større, mer personlig og man føler seg mer fanget i dag enn før. Før kunne du bare gå hjem så var det over. 

Utdanning er vanlig i dagens samfunn. Ingen rynket på nesa om Oddvar måtte droppe utav 8. for å ta seg av sin syke mor før i tiden. For så å aldri få seg en utdanning senere heller. Om Marianne faller ut 1.vgs grunnet fysisk eller psykisk sykdom, så er hun plutselig nederst på den sosiale rangstigen. For så å si alle har vgs utdanning i dag. 

Fattigdom gir et mer tydelig skille i dag. Før var det samfunn som var fattig. De fattige hadde sine steder i byen der de bodde. I dag bor fattige, normale og rike oppå hverandre. Du har så klart få småplasser hvor det er økonomiske grenser som før i tiden. Men det er svært få slike plasser igjen. Barn fra alle økonomiske situasjoner går på samme skole som oftest. 
Skillet er mer tydelig i dag enn før. Dette fører til press når det kommer til det psykiske og materialistisk. 

Det er en grunn til at ungdommer sliter i dag. Og det er også lavere terskel for å søke hjelp i dag enn før. 
Angst og depresjon kan behandles. Så hvorfor folk gnåler over hvor rart det er at flere er syke blir for dumt. For de som får diagnosene og behandling vil bli frisk. I stedet for å gå syk i mange, mange år også blir det et så stort problem at de blir ødelagt for alltid. 

Anonymkode: 59fd3...9f9

Jeg vet ikke hvilen verden du lever i, men du kommer hvertfall med noen betraktninger som ikke har rotfeste i hverdagen. 

Jeg er 40 år, altså opplever jeg ikke skolehverdagen slik den er nå. Men, jeg gikk i barnehage fra jeg var ett år. Vi hadde selvsagt lekser etter skoletid, jeg hadde fritidsaktiviteter seks sager i uken frem til jeg var ca 14. Deretter hadde jeg jobb etter skoletid. Jeg hadde opptil flere jobber som jeg vekslet mellom. Vi måtte sykle til fritidsaktiviter og gå til venner. 

Du har rett i at der ikke var fokus på de som falt ut av skolen, dengang var der mulig å jobbe seg oppover.

Og tro det eller ei, men vi hadde også 10% fraværsregler 

så litt kan vi voksne forstå. Heldigvis. 

 

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene sammenligner seg med den ene av 100 som er perfekt. Dette er den de måler seg mot og konkurrerer mot. Gjerne forskjellige jenter på forskjellige felter. I tillegg har vi innført et ekstremt bekreftelsebehov, alt skal belønnes med bra, dette skaper avhengighet. Dette medfører depresjon. 

Gutta når ikke opp og resignerer. 

Nokpunktet burde vært forklart for foreldre og barn. Vi trenger ikke bli bedre enn den vi er.   

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt noen tanker om dette. For det første er jeg enig i at barn blir aktivisert for mye. De får aldri brukt hodet til å finne på ting selv, de får aldri mulighet til å kjede seg. Når de hele tiden skal bli sett, helst til fordel for andre (voksne), lærer de at de er «verdens navle», og at de aldri må ta hensyn. Da vil de få en knekk når de blir eldre og lærer at verden ikke er sånn. 

Jeg tror også at mye skyldes likhetssamfunnet. Alle skal være like flinke, like trente, like slanke, like smarte og like pene. Det er ingen forståelse for at mennesker er ulike, og har ulike forutsetninger.  Alle kan ikke være leger og advokater, noen passer best «på gulvet». Dette fører til at mange sliter seg ut for å prøve å strebe etter noe de ikke har mulighet for å nå. Det siste tror jeg er det viktigste. Hvis man lærer at man er god nok som man er, tror jeg det hadde hjulpet mye. 

Anonymkode: 4510e...ef7

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

16 hours ago, AnonymBruker said:

Den følelsen jeg sitter med er at dagens barn ikke tåler å bli stilt krav til. Basert på mine erfaringer med egne og bekjentes barn. Jeg var tøff og selvstendig som barn, jobbet hardt med skolen og hadde 2 idretter jeg satset på i mange år.

her grines det ved lekser som fortsatt ikke blir gjort på egen hånd i 5. klasse, barna er veldig avhengig av de voksne, og det er angst, depresjon og diverse helt ned i barneskolealder.

en venninnes barn er utrolig følsomme, og veldig lite selvstendige.

en annens går til psykolog og sliter på skolen.

mine er ganske sensitive og uselvstendig, og det er mye vondt i magen og hodet...

jeg er så bekymra for denne generasjonen!!

Anonymkode: a0529...4c1

Følsomme unger er ikke et resultat av at de har blitt stilt for få krav til, men for mange krav. Som oftest når det kommer til det relasjonelle. Barn som har en sunn emosjonell bagasje klarer seg fint som voksne og alle de kravene det medfører. Blir for enkelt og feil å skylde på barna.

Anonymkode: 83875...2b2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er da klart at dette har med oppdragelse og miljø og gjøre.

Personlig synes jeg at folk diller for mye med barna sine. Da jeg var 5 år og oppover var jeg bare hjemme når jeg var nødt, var ellers ute og samhandlet med andre unger uten voksne til stede. Da lærte vi oss kompromiss, å bli nedstemt, at noen blir valgt sist i fotball, at noen dominerte mer enn andre, et og annet basketak, og at dette egentlig ikke var konstruktivt. Læring for livet. I dag møter ikke unger reell motgang før de er i midten av tenårene, og har aldri lært seg hvordan en takler det, og at det ikke er verdens undergang å ikke mestre alt, være den mest populære osv.

Joda, forventningspress har nok endret seg, dette må de voksne i samfunnet ta skylda for. Gale, i mine øyne, rosabloggere og magasin som hjernevasker ungene/jentene i forhold til skjønnhetsideal, det er ikke skapt av gutter og menn. At alle på død å liv skal studere til mastergrad, uavhengig av om feltet det blir studert i er "matnyttig", istedet for å ta et fagbrev hvor, hvis en står på, livslønnen blir bedre, en kommer seg raskere inn i boligmarkedet, og for ikke å snakke om hvor mye en sparer i løpet av livet hvis en vet bak-frem på en hammer.

Anonymkode: 988fe...7fa

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At tv sender the kardashians hele dagen hjelper heller ikke på. 

Anonymkode: 34001...3f8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker said:

At tv sender the kardashians hele dagen hjelper heller ikke på. 

Anonymkode: 34001...3f8

Det spiller liten rolle. Problemet er hvorfor ungdom tyr til dårlige rollemodeller til å begynne med. Jeg har aldri gjennom hele livet (er 30) følt på skjønnhetspress, at jeg må være tynn, slank og sexy osv osv. Og jeg vokste opp med bl.a Britney Spears som svaiet på skjermen. Samtidig som ei i klassen min snakket om at det første hun skulle gjøre når hun ble gammel nok, var å ta brystoperasjon. Og jeg vil si hun hadde noe over gjennomsnittlig størrelse på puppene. Så det skjer noe annet enn at mennekser er utsatt for den type oppførsel fra andre. Hvorfor søker noen mennesker i større grad trøst og rollemodell i mennesker som åpenbart har psykiske problemer og forvrengt bilde av seg selv og egen kropp slik som mange rosabloggere? Hvorfor er det mange mennesker som ikke bryr seg, selv om de ikke er pene eller slanke?

Om man finner svaret på det, er det mye lettere å forebygge. Sannsynligvis henger oppheng i egen kropp og utseende sammen med psykiske problemer og traumer, akkurat slik som selvskading eller rusmisbruk

Anonymkode: b7673...f56

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...