Hvordan håndterer dere «trass» hos små barn?

[AnonymBruker]

Har en gutt som blir 3 år til sommeren som av og til får sinneanfall. Jeg prøver å være bestemt og prate rolig med ham i disse situasjonene, men det gjør ikke at sinneanfallene går fortere over. Jeg tenker at det bare må gå sin gang og at han må få ut sinnet sitt i f.eks. ti minutter dersom det tar så lang tid enkelte ganger. Er det andre måter å være tydelig på enn å prate bestemt og rolig? Prøver å være bevisst på kroppsspråket mitt, at jeg virker trygg og rolig i situasjonen. Jeg er nødt til å sette grenser i situasjoner som krever det, f.eks. hvis han nekter å kle på seg før barnehagen eller nekter å bli med hjem fra barnehagen. Har lest at barn ikke tar skade av å bli løftet opp og båret med seg under sinneanfall dersom dette er nødvendig. Håper det stemmer. 

Anonymkode: 3ecd7...d33

[AnonymBruker]

Gjør det samme som deg. Viktig at de får uttrykke følelsene sine, men han får feks ikke lov å slå eller kaste ting selv om han blir sint. Noen ting må vi bestemme, feks tannpuss eller påkledning før vi skal ut. Når vi henter i barnehagen får han tid til å avslutte det han holder på med og «runde av» dagen på en positiv måte, men drar det ut må vi bare bære han med oss. Men han får muligheten til å få gå selv først, som regel velger han det  3 år nå. 

Anonymkode: b2843...433

[AnonymBruker]

Synes du gjør masse bra

Hjelper å tenke at de er små mennesker med store følelser. At de har det vanskelig i stedet for å være vanskelige. At de bare trenger hjelp til å vite hvordan takle følelser,Og en stor dose støtte og empati sammen med grensesettingen. Vi som voksne har vansker innimellom med å takle følelser, så man kan ikke forvente noe annet av et så ungt menneske. 

Og så lenge man ikke driter ut ungen når det må bæres ut så tror jeg det skal gå fint. Noen ganger må livet gå videre og man kan ikke stå og hale ut tiden.

Anonymkode: 61bad...1de

[AnonymBruker]

Du gjør bra. Jeg har forsøkt å sette ord på følelsene deres, hvis de er mottagelige for det. 

"Du synes det er leit å ikke få sjokolade, og har lyst på sjokolade enn noe annet. Men ingen kan spise sjokolade hver dag..."

"Du ville gjerne ha den boken, og lese i den du også. Men nå har Markus boken og du må vente på tur. Du får lese den snart. Det er kjedelig å vente, men jeg kan hjelpe deg å finne på noe annet en stund."

Også prate masse, sånn at de etterhvert setter ord på trassen istedet for å trampe og hyle. 

Anonymkode: f3889...146