Problemer med venner som blir interessert i meg.

[AnonymBruker]

Startet på et nytt studie i høst, flyttet langt og kjente ingen i byen. Var med på alt i fadderuka og så mye som mulig sosialt, og fant en liten gjeng som jeg møter 1-2 ganger utenom forelesninger for å lese, gå på kafe, kino, byen, se filmer etc. Vi har mye til felles og har det morsomt sammen, vi er 5 stykker. I jula hadde vi ikke forelesninger, og to av disse "prøvde" seg på forskjellige måter.

Han ene sa at han hadde vært interessert i meg helt fra starten av, og at han tenkte på meg hele tida. Det ble lange kjærlighetserklæringer fra han på facebook, og alt for mye - jeg sa at jeg trives med hele gjengen og synes han er hyggelig men at jeg ikke ser for meg noe mer. Han latet som om alt var ok og sa at det var null problem og ønsket å være venner. Etter det har han ignorert meg helt, fra å snakke sammen hver dag til å så vidt svare ja/nei/ok på meldinger (han sender meg aldri noe mer, så har sluttet å prøve å prate med han). Er veldig tydelig at han ikke ønsker å være venner.

Han andre hinter masse, hele tida, og understreker hvor mye vi har til felles og sier veldig kleine ting som "vi har så god tone, føles som om vi har noe mer enn resten av gjengen" og slike ting, jeg svarer alltid at jeg synes hele gjengen har en god tone og at jeg trives med alle. Han sier det alltid på en sånn måte at jeg føler jeg ikke kan si at jeg overhodet ikke er interessert i noe mer, uten å sette han i klein/ubehaglig situasjon.

Synes hele situasjonen suger, da de begge to er bra menn og det er kjipt for meg å må såre de, men jeg har ikke lyst til å gå på en date en gang med noen av de to. Gruer meg til å dra på forelesning i morgen, for nå blir det ikke det samme som før En annen i gjengen vår har foreslått masse ting å finne på, men føler det bare blir kleint å lurer på å la være å dra ut med de mer og kun fokusere på studier.

Vi er fra 25-30 år. Noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Bør jeg prøve å finne noen andre å være til, til tross for at jeg trives med de andre her? Har ikke sagt noe om situasjonen til de andre, da jeg ikke ønsker å være kjipe mot de to som prøvde seg.

Anonymkode: 37ffa...18e

[Horten Market]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter det har han ignorert meg helt, fra å snakke sammen hver dag til å så vidt svare ja/nei/ok på meldinger (han sender meg aldri noe mer, så har sluttet å prøve å prate med han). Er veldig tydelig at han ikke ønsker å være venner.

Tvert imot, det er slik gutter er mot venner, vi fatter oss i korthet. Hvis en av mine venner hadde lagt ut i et blomstrende språk, så hadde homoalarmen slått ut i full sirene.

Sitat

 

En annen i gjengen vår har foreslått masse ting å finne på, men føler det bare blir kleint å lurer på å la være å dra ut med de mer og kun fokusere på studier.

Anonymkode: 37ffa...18e

 

Du får finne en måte å være tydelig på, som ikke setter noen i en vanskelig situasjon. Blir du bedt ut alene bare dere to, så er det innenfor å si fra om at du ikke er interessert i en date, men du blir gjerne med under den forutsetningen.

[AnonymBruker]

Jeg har også erfaring med at flere (mannlige) venner begynner å hinte noe om noe mer. I begynnelsen prøvde jeg de vanlige taktikkene med unnvikelse, leke dum, le ting bort, si man dater noen etc. Men etterhvert innså jeg at det er mer slitsomt å skulle være unnvikende over lengre tid enn å si ifra med én gang. Så - si ifra! Si du er smigret, men at du kun ser på vedkommende som en venn.

Dette har med få unntak funket for meg (han ene klikka i vinkel, kalte meg hore og luremus og whatnot), de jeg valgte å være ærlig med har tatt det pent og vi har kunnet beholde vennskapet i ettertid (men da er det viktig at du ikke er klein, si hei og smil blidt til vedkommende neste gang du møter ham etter praten).

Det er jo gigantkompliment til deg at de liker deg, så behandle dem med respekt så lenge de oppfører seg tilbake. Avvisning er sårt, så det er bare å rulle opp ermene og avvis dem så hyggelig du bare kan. Det går over, og du slipper å bekymre deg

Anonymkode: 7345f...176

[AnonymBruker]

Quote

Tvert imot, det er slik gutter er mot venner, vi fatter oss i korthet. Hvis en av mine venner hadde lagt ut i et blomstrende språk, så hadde homoalarmen slått ut i full sirene.

Det finnes en mellomting, og her var det kontrasten som ble veldig stor. Har for det meste hatt gutte/mannevenner hele livet, mange er pratsomme og glad i en god diskusjon selv om de har kjærester/er gift og kun vil ha vennskap med meg. Prater ofte om felles interesser, og når noen bare sier ja/nei/ok og aldri gir en lyd fra seg igjen tar jeg det iallefall som at de ikke vil ha noe mer kontakt.

Quote

Du får finne en måte å være tydelig på, som ikke setter noen i en vanskelig situasjon. Blir du bedt ut alene bare dere to, så er det innenfor å si fra om at du ikke er interessert i en date, men du blir gjerne med under den forutsetningen.

Takk for tipset Er dette jeg føler litt jeg sliter med, for jeg synes det er ekkelt at denne personen liker meg på den måten - selv om han selvfølgelig ikke mener noe vondt med det. Føler meg ukomfortabel i hans nærvær om det gir mening, for jeg går litt rundt å venter på at han skal si noe kleint. Men ja jeg får vel være mer tydelig, er bare redd for å ende opp helt uten venner også - han første som sa noe ble jo veldig snurt og kald.

Quote

Dette har med få unntak funket for meg (han ene klikka i vinkel, kalte meg hore og luremus og whatnot), de jeg valgte å være ærlig med har tatt det pent og vi har kunnet beholde vennskapet i ettertid (men da er det viktig at du ikke er klein, si hei og smil blidt til vedkommende neste gang du møter ham etter praten).

Takk, det er et bra tips synes jeg, da er det iallefall ikke jeg som er kald og gjør situasjonen verre.

De du fortsatt er venner med som var interessert, du synes ikke det var ubehagelig/kleint at de likte deg som noe mer? Redd for å si noe som kan oppfattes feil?

Anonymkode: 37ffa...18e