Ligger med full angst. Kan dere fortelle noe koselig?

[AnonymBruker]

Jeg har også skikkelig angst i dag, det hjelper å dele litt og tenke på gamle minner.

 

Anonymkode: a4b23...78b

[AnonymBruker]

 Vet ikke om det finnes en egen tråd her for morsomme ting kjæledyr gjør, men jeg synes denne tråden var veldig morsom

Anonymkode: 14520...2b5

[AnonymBruker]

Jeg hadde en hund som ikke var særlig glad i støvsugeren. Det var umulig å støvsuge med henne i samme rom. Hun gikk til angrep på støvsugeren, skikkelig slitsomt. Også var hun redd sine egne fiser. Når hun satt på rumpa og slapp en, kvapp hun til og løp inn i ett annet rom

Anonymkode: cb3cc...47a

[Gjest Månestøv]

Pass på så du puster så pusten når ned i magen. Aksepter at angsten/uroen er tilstede men ikke kjemp i mot. Viss det kommer negative tanker så prøv å de for deg at du lar de passere på en sky. Prøv å vend fokuset utover. På alt det rare, morsomme og koselige som dukker opp i tråden her. 

Tenk på tre ting som har vært ålreit med dagen i dag. Det trenger ikke være noe super positivt men ålreit. Som feks at kaffen smakte ekstra godt i dag, at du så en morsom serie etc. 

Jeg kan fortelle deg noen hemmeligheter om meg selv. Det er ingen andre enn du som vet dette utenom meg 😄: 

1.) Jeg har ikke tatt lappen fordi jeg er livredd for å prøve å kjøre en bil 

2.) Jeg synger gamle viser høyt når jeg er alene 

3.) Jeg slapp en promp en gang ved et uhell på matbutikken. En kunde klagde til en ansatt over at frukten måtte være dårlig pga lukta. Gikk fort videre ja! 

4.) Jeg er konfliktsky. Men kan kjefte folk huden full...i indre dialoger i mitt hode... 😅

5.) Jeg liker å ligge i sengen min en lørdagskveld og høre fulle folk dra til og fra byen. Liker å tenke at det ikke er jeg som våkner opp bakfull i morgen. 

 

 

[HalldirV2]

Alt vil bli bra, og snart er det vår 😊

[AnonymBruker]

Jeg har en tre måneder gammel baby som promper så høyt i søvne at hun våkner selv og blir redd😅

Anonymkode: 196b4...21a

[AnonymBruker]

Først og fremt, vit at sykehuset er kanskje det tryggeste stedet i hele verden å være. Det er alltid noen rundt deg som kan hjelpe deg i løpet av sekunder hvis noe skulle skje.  

Når angsten min er skikkelig ille, pleier jeg å sette på en TV-serie av noe slag å bli 100 % fokusert på det. Kanskje kan du se på noen? Har du Netflix, e.l.? Du kan også finne TV-serier på Youtube hvis du er heldig, hvis du søker etter ting som "season 1 episode 1" og navnet på serien du ønsker å se. Kanskje blir du såppass avslappet og trøtt at du klarer å sove litt?

Spesielle serier som virkelig hjelper meg er serier fra barndommen. Ser noen nevnte Mummitrollet litt lenger opp, og det er definitivt noe jeg har sett på før for å trøste og roe meg selv ned litt. (Sist jeg sjekket kunne episodene enkelt finnes på Youtube.)  Andre tegneserier/barneTV-serier kan nok også hjelpe deg, så lenge de kan gi deg noen fine minner.  

 

 

Ellers kan jeg fortelle deg noe koselig som har hendt ikveld/pågår nå:
Jeg har flere katter. Noen katter er bare innekatter, mens andre er utekatter (altså de kan gå ut og inn som de selv vil gjennom en katteluke). Jeg bor på landet, på et småbruk, og de elsker å være ute mesteparten av tiden. Så de har mat, vann og katteseng i gangen. Men nå på vinteren er det såppass kaldt at jeg alltid prøver å få de inn på stua sånn at de kan varme seg.

Men så har jeg en hund som én av de utekattene er veldig skeptisk til. Han har senga si på stua. Nå ligger hunden å sover, og jeg har endelig klart å lure inn katten for første gang på mange uker. Så nå ligger alle kattepusene mine og sover trygt og varmt på den varme stua mi. 2 av utekattene ligger ved siden av den varme vedovnen og koser seg sammen. Det er så godt å vite at alle har det trygt og varmt nå som det er -15 grader ute, og er samlet i ett rom.  

Anonymkode: 9adf2...272

[Juliannaos]

Vil bare sende deg en god klem💖

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

En annen rar ting som hjalp meg på et eller annet rart nivå var det at det å ha angst er en opplevelse. Og at det gjør meg til ekspert på akkurat det feltet. Så når noen en gang i fremtiden har angst, Så vil jeg vite hvordan det er og faktisk ha noe å si for å hjelpe. Det gjelder jo deg også. Kanskje en litt fjern tanke. Men for meg så ble det hvertfall sånn at jeg visste at det ville komme noe godt ut av det en gang.

Anonymkode: 943ce...dc0

Jeg tror det er en god måte å tenke på angst på.

Jeg personlig tenker på noe lignende, men kanskje ikke helt det samme. Kanskje spesielt når angsten min blir sterk, og jeg nærmer meg et angstanfall, tenker jeg sånn: 

- Jeg tenker at angsten er en måte for kroppen min å minne meg på at nå lever jeg. Dette er livet. At hjertet slår raskere - så fantastisk, er hjerte SKAL slå. Det fungerer! Hadde jeg vært i skogen og gått meg på en sint bjørn, hadde dette fantastiske hjertet hjulpet meg ved å pumpe adrenalin gjennom kroppen min, ut til armer og ben, sånn at jeg kan løpe eller sloss for å overleve.
- Pusten gå fortere... Ja, se der ja. Lungene mine fungerer også. Mer oksygen inn, sånn at hele kroppen får nok oksygen til å kjempe mot det den tror vi nå skal kjempe mot.
- Vondt i magen. Jaha, nå vil kroppen kvitte seg med det jeg har spist sånn at den kan fjerne fokus fra fordøyelsen og flytte 100 % fokus på å overleve. Kroppen vil jeg skal kjempe for å overleve, ikke bare gi opp før kampen har begynt.
- Føler meg svimmel? Det er fordi blodet sendes bort fra hodet og ned til armer og ben. SIden det faktisk ikke er noen bjørn i nærheten... Ja, da får du bare sette deg ned, eller legge deg ned da. Hva så om du besvimer? Du har jo litt kontroll, sånn at du kan sette deg ned FØR du faller og kanskje slår deg. Så får du heller si til andre rundt deg at du ble litt svimmel og må bare slappe av sånn at blodet kan gå til hodet igjen. Du er ikke den første, og ikke den siste, som har blitt svimmel og må sette deg ned litt.

Kroppen min, og hjernen min, er en utrolig kompleks og fantastisk maskin. Den gjør alltid det den tror er det beste for meg. "Ånei, noe negativt har skjedd. Nå skal vi sammen kjempe for å overleve." Så må vi bare la kroppen få den der angsten da, også heller la den komme og gå. Kjenn på det angsten gir deg. Høy puls, rask pust, rotete tanker... Okay... Tenk på hvorfor du nå har angst. Forklar kroppen/hodet hvorfor dette skjer. Tenk tydelig i hodet ditt, "nå har jeg angst, fordi xxx og xxxx skjedde. Så nå tror kroppen min at xxx". Kom deretter frem til en løsning. "Hvis xxx skjer, gjør jeg xxx. Og hvis xxx skjer, gjør jeg xxx." For meg hjelper det. Kroppen og hodet må liksom bare justeres litt etter faktiske forhold, og få tydelige løsninger på eventuelle problemer som gir meg angst.

Anonymkode: 9adf2...272

[AnonymBruker]

Siden du liker dyr: Jeg så noe på YouTube igår som fikk meg til å le mer enn jeg har gjort på lenge, og samtidig slappe helt av. Er en som spiller Sims 4 cats and dogs som har et slags "genetisk" eksperiment der hun skal lage hunder i spillet gradvis ved å etter tur randomize rase, hode, pelsfarge etc og se hva slags avkom disse vakre (?) skapningene ville fått. Det fantastiske er både jentas ekstreme entusiasme når hun ser hvor søt hundene blir underveis, men også hva slags misfostre av noen søte vesner hun ender opp med, samt reaksjonen når hun ser hvor merkelige de blir om lyd blir for mye (hun er litt gira) funker det også med kun youtubeteksting. Søk på "sims 4 experiement lady luck" eller noe sånn

Anonymkode: b79a3...e9e

[AnonymBruker]

Jeg håper du sover rolig i natt ❤️

Jeg gleder meg til å legge meg, for på puta mi venter det en sånn: 

Anonymkode: ffbe8...419

[Blod]

Tråden er ryddet for brudd på opphavsrett.

Blod, mod

[BeanB]

Katten min elsker ostepop. Jeg gav hun en liten ostepop i dag, hun smattet lenge på den og mistet interessen etterhvert. Jeg skulle kaste den, men la den på kjøkkenbenken ved chips-skålen siden det ringte på døren. Når jeg kom inn på kjøkkenet hadde mannen min akkurat puttet samme ostepop i munnen   Jeg lo så jeg gren, han spyttet den kjapt ut og spurte hva i h... det var   

 

Håper du føler deg bedre snart 

[AnonymBruker]

Tenk det - verden kan faktisk ikke være så verst, når man har mennesker som de i denne tråden. Tanken på at helt fremmede mennesker gjør sitt for at noen skal ha det litt bedre på denne måten, gjør at jeg føler meg trygg. Dessuten er vi heldige som bør i Norge, om ting skulle bli virkelig ikke, er det alltid noen man kan kontakte. Det hjalp meg veldig da jeg hadde angst: å vite at hjelpen bare er en telefonsamtale unna. Ender man med å dra på legevakten er det alltid god hjelp og masse omsorg å få. Når jeg minnet meg på det, ble ting litt lettere, synes jeg. Vissheten om at man ikke var alene, og at det alltid er noen som kan hjelpe. (Ringte faktisk ikke mer enn én gang på fem år, men kombinert med dyp pust, kom jeg meg gjennom mang en hard natt takket være helsetilbudet vårt)

 

Anonymkode: 273b8...3cc

[AnonymBruker]

Hvis du søker opp Andrew Johnson relaxation på youtube, får du opp en utrolig god lydsnutt som hjelper deg å slappe av. Jeg har slitt med angst i mange år, og det å oppdage andrew johnsons meditasjonslydfiler åpnet en helt ny verden for meg! 

Det som ofte fungerer beroligende på meg også er å løse oppgave, feks kryssord, sudoku og lignende, fordi du liksom må konsentrere deg, og du slipper forstyrrende negative tanker. 

Katten min er forresten veldig rar, hun liker ikke fisk, men elsker youghurt og smoothie. Skikkelig veggis-katt, haha!

Anonymkode: 51e06...761

[AnonymBruker]

Bor* I Norge

Virkelig ille*

Anonymkode: 273b8...3cc

[AnonymBruker]

Oppdaget at vi hadde kaninunger i dag ❤️ Kaninene går i stor utegård i hagen, og har lange ganger under jorda så vi har ikke full kontroll på dem  i dag når jeg var ute for å gi mat så jeg tre små loddne dotter som stakk hodet ut av det ene hullet i bakken 😍😍

Anonymkode: 84220...672

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Litt teit spørsmål. Jeg ligger på sykehuset, har ikke sovet på 3 døgn av diverse grunner. Nå skal jeg sove, og har skikkelig angst i kroppen. Reagerer sterkt på det meste av negative ting overalt. Føler meg veldig redd.

Kunne dere fortalt noe koselig? F.eks noe søtt og rart dyret deres gjorde i dag etc. Hva som helst. Jeg finner ikke ro

K26

Anonymkode: 54ddc...fd0

Vet du hva, det første jeg tenkte på da jeg leste «kan dere fortelle noe koselig?» var dyrene mine. Jeg har angst og syns det er medisin for sjelen å ha dyr rundt meg, så jeg har en katt, to hunder og en kanin som bor inne med oss og går løs i huset. Kaninen gjør så mye rart og hun lever liksom sitt eget liv parallelt med vårt, hun bestemmer jo over seg selv og man vet aldri hvor man vil gå seg på henne i huset. Nå er hun kastrert, men i fjor var hun 100% woman og fikk gå ut i hagen som hun ville gjennom en kattedør vi har. 

Og nå kommer jeg til historien. Du skjønner hun gikk inn og ut som hun ville på dagtid og det har fungert bra fordi vi har inngjerda hage med høyt gjerde. Men i fjor sommer syns jeg hun begynte å bli i overkant sur egentlig, og veldig travel. Hun løp ut og inn av kattedøra og jeg skjønte ikke helt hva hun holdt på med. Før det hadde gått et par uker og jeg plutselig så henne løpe med mose i munnen, en svær dott.

Hun sneik seg inn i garderobeskapet i gangen, og da jeg åpnet døra hadde hun laget et stort reir av mose der, pluss pels fra den langhåra hunden min som jeg hadde børstet på plenen ute. Jeg skjønte jo at hun hadde innbilt svangerskap og det er det ikke så uvanlig at kaniner får. Det er bare det at de blir så stressa av å ha det og blir aggressive og deppa siden det aldri kommer noen unger. Derfor tok jeg en tur til dyrlegen min og diskuterte om jeg burde gjøre noe for kaninen, og hun foreslo å kastrere henne siden det er økt fare for livmorkreft når de får innbilt hele tiden. Så vi satt opp et time til kastrering en uke frem i tid, siden hun hadde nappet seg for pels på magen og alt nå, og trengte litt tid på å komme seg.

Men det ble ikke noe av den timen. For da mannen min kom hjem fra jobb noen dager etter kom kaninen hoppende mot han i gangen, og hun hadde bittelitt blod i munnviken så han satt seg ned og strøk på henne for å undersøke om hun hadde skader og hvor alvorlige de var. Da så han at den hvite halen hennes også hadde litt blod på seg, under ved rompa. Og hun så bittelitt tynnere ut enn ellers.

Det tok litt tid før det gikk opp for han hva som hadde skjedd, men han ringte meg og sa at han trodde jeg burde komme hjem så fort som mulig. Da jeg kom inn døra åpnet han skapet i gangen, og der lå fortsatt reiret hun hadde laget de siste ukene, men nå var det mer ferdig liksom. Hun hadde lagt høy fra buret sitt i åpningen, og da jeg tok det bort kjente jeg at det føltes litt lunt inni der. Det var masse kaninpels inni, og tullet inn i all den silkemyke pelsen lå det noe smått, omtrent på størrelse med lengden av håndflaten min. Jeg stakk hånda inn, gned hendene ammen første så de skulle bli varme, og løftet opp en varm liten bolle som var god og rund i magen, og luktet søtt av morsmelk. Den var helt ren, så det var tydelig at hun hadde slikket ungene godt etter fødselen allerede. Jeg kan ikke beskrive følelsen jeg fikk akkurat da. Det var pure bliss. Jeg talte 7 små unger totalt før jeg la den lille tilbake i redet igjen.

Jeg vet fortsatt ikke hvordan det som skjedde var mulig. Jeg fant ikke noe hull i gjerdet og jeg vet ikke om noen andre kaniner i nabolaget heller. Vi bor ganske landsens til, så jeg trodde jeg kjente alle i nabolaget. Jeg kan bare tippe at faren til ungene må ha kommet ganske så langveis fra og forhåpentligvis reist hjem til seg selv etter Mission Accomplished.

I ukene som fulgte gikk det stort sett i kaninoppdrett og hvordan ta vare på de små. Leste alt jeg kom over på Internett og kikket på Youtubesnutter. Vi laget en stor binge til dem på stua av kompostelementer (sånne gjerder som de har på hagesentre) etter hvert som de begynte å kravle ut av reiret og åpnet øynene rundt 10 dager gamle. Hundene og katten hjalp til med å holde dem rene og de vokste i rekordfart. Det var noe av det fineste jeg har opplevd i hele mitt liv, å se de små vokse opp. Etter hvert som de ble større fikk de løpe løs i hele stua, og de lærte seg å gå på dokasse i et hjørne sånn som mammaen gjør. Du kan tenke deg det var liv og røre med sju små lodne hoppere som gjorde glade sprell og slang seg rett ut på siden av utmattelse etter en stund med lek på stuegulvet. De ble ufattelig tamme og kosete og de menneskene som overtok dem da de var store nok til å flytte var jammen heldige. 😊

Denne historien ble litt lenger enn jeg hadde tenkt, men den kunne blitt dobbelt så lang også. 😆

Anonymkode: 63d2b...03a

[AnonymBruker]

Moralen er: skaff deg katt  Eller kanskje at mennesker som er glad i dyr er de koseligste? I hvert fall var det mange koselig svar her fra katteeiere. Uansett hva som har skjedd deg ts, jeg heier på deg. Sykehuset er det tryggeste stedet å være, og det eneste viktige i livet er å ha det fint. Jeg skjønner at det kan virke som et uoppnåelig krav, men hva med å begynne med å bare akseptere å være, også ta det derfra?

Anonymkode: d251d...6ac

[AnonymBruker]

Vet du etterlyste koselige kattehistorier ol. Men jeg anbefaler deg å kjøpe appen "Angstfri med hypnose". Den koster litt, men er verdt det. Man blir heelt rolig av å høre på hun dama som prater. Jeg blir ofte så rolig at jeg sovner til den  

Ønsker deg en god natt <3 

Anonymkode: 04b46...52d