Noen her som bor med en mann som man ikke elsker?

[Xcase33]

On 13.1.2018 at 11:45 PM, AnonymBruker said:

Det gjør jeg. Det er tungt, men jeg har ikke utseende eller strålende nok personlighet til å velge og vrake i menn. Sannsynligheten for at jeg finner meg ny mann er forsvinnende liten. Vi har to små barn, og jeg har ett barn fra før. Jeg tenker at det er bra for barna at vi bor sammen, selv om jeg ikke elsker ham. Hvordan håndtere det i minst 12 år til? Noen i samme situasjon? 

Anonymkode: bd22e...892

...det er jo et stort underskudd på single kvinner iforhold til mannfolk i Norge så ser ikke helt problemet ditt ? tror du må lese deg opp noe statistikk.  12år til du får medalje for å holde ut ? ..jaja årene går raskt da. 

[FrkS]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fler og fler menn går våre egne veier. Vi har gitt opp dere kvinner. Det vil bare bli vanskeligere og vanskeligere for dere å finne noen. For vi har innsett at vi fortjener så mye bedre enn en som vil tvinne oss rundt fingeren og behandle oss som støv under skoene. Dere vil komme til å angre på måten dere har behandlet oss menn på. Men det vil være for sent når dere innser det.

Anonymkode: 35f4a...ad0

For noe tull! 
Må du ikke gre alle kvinner under samme kam bare fordi du har hatt uflaks i kjærlighetslivet ditt.. Hvem har ikke hatt uflaks der? Kjærlighet er ikke bare en dans på roser. Og et forhold går begge veier, om du har vært i forhold med damer som har tvinnet deg rundt lillefingen sin, så slutt å vær tøffel da! Vær en mann å stå opp for deg selv.. Det er ikke en regel at damer skal styre forholdet, det er menn som lar damene gjøre det.. Og ikke minst finn deg en dame som ikke er sånn da, det fins maaange av oss!

Endret 14. januar 2018 av FrkS

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da vil du jo bli alene om 12 år også da. Enda mer også da barna dine vil være voksne. Og du har jo allerede i løpet av livet ditt møtt to menn som du har sett for deg en fremtid med, og som så for seg en fremtid med deg. Hvorfor skulle du ikke ha noen mulighet til å møte noen igjen? Var det bare disse to mennene for deg i hele verden?

Anonymkode: f7972...d5f

Fordi ingen av dem har noen gang vært forelsket i meg. 

Anonymkode: bd22e...892

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fler og fler menn går våre egne veier. Vi har gitt opp dere kvinner. Det vil bare bli vanskeligere og vanskeligere for dere å finne noen. For vi har innsett at vi fortjener så mye bedre enn en som vil tvinne oss rundt fingeren og behandle oss som støv under skoene. Dere vil komme til å angre på måten dere har behandlet oss menn på. Men det vil være for sent når dere innser det.

Anonymkode: 35f4a...ad0

Mange kvinner går også egne veier - eller er langvarig singel, som det også kalles. Det er flott at folk som foretrekker å være langvarig single, forblir det og snakker om det - det er en fordel for oss andre å vite hvem på "markedet" som er interessert i forhold. 

Anonymkode: 3f348...1dc

[FrkS]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi ingen av dem har noen gang vært forelsket i meg. 

Anonymkode: bd22e...892

Hvorfor har de vært sammen med deg da? Da har du funnet feile menn.. 

[AnonymBruker]

På 13.1.2018 den 23.45, AnonymBruker skrev:

Det gjør jeg. Det er tungt, men jeg har ikke utseende eller strålende nok personlighet til å velge og vrake i menn. Sannsynligheten for at jeg finner meg ny mann er forsvinnende liten. Vi har to små barn, og jeg har ett barn fra før. Jeg tenker at det er bra for barna at vi bor sammen, selv om jeg ikke elsker ham. Hvordan håndtere det i minst 12 år til? Noen i samme situasjon? 

Anonymkode: bd22e...892

dette viser bare hvor dårlig holdning du og noen andre kvinner har. Dere er med mannen dere ikke elsker og bryter ikke opp fordi du selv ikke er attraktiv og ikke kan få noe bedre. det høres så jevlig dumt og egoistisk ut. ingen tanker om hverken barna du sårer eller mannen

Anonymkode: 2f0e4...e51

[pewdiepie]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, her skjedde mannens oppførsel. Utroskap, seksuell og emosjonell avvisning, manglende vilje til å ta sin del av byrdene hjemme, manglende vilje til å ta hensyn. Alle følelser er døde. Vi har vært i parterapi flere ganger uten at det hjalp. 

Anonymkode: bd22e...892

utroskap da er det over. bare gjør det slutt ts

[HalldirV2]

Ved Odins skjegg, slike mennesker har jeg ingen respekt for. 

[Gjest supernova_87]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Smart av dere å lære barna at et kjærlighetsforhold ikke involverer daglig flørting, kyssing og kosing.

Så kan barna ta med seg dette i sine forhold og til sine barn videre 👍

Anonymkode: c335f...993

Er det noe hold i denne påstanden? 

Barn har ikke noe godt av å vokse opp i et hjem der foreldrene krangler mye, eller der foreldrene er ulykkelig og dette går utover omsorgen. Men for barn å vokse opp uten å se lidenskaplig kjærlighet mellom foreldrene tror jeg de bryr seg døyten om, både sånn personlig, men også sånn objektivt og utviklingsmessig. Hvorfor skulle de ta skade av dette? 

Hvis vi tenker litt tilbake i historien skal vi ikke særlig langt tilbake i tid før dette med å gifte seg pga kjærlighet var ganske uvanlig. Klart man fant en del forhold som hadde funnet sammen av kjærlighet, eller de som fant sammen som følge av å knytte slekter bedre sammen, eller for å stige i rekkene (sosialt) og lignende, kunne ha en gnist. Men mange hadde ikke varme følelser for hverandre når de ble sammen, men det utviklet seg kjærlighet etter hvert. Man kan nok likevel si at der det var mye kjærlighet mellom partene var det likevel ikke så normalt med å vise sin kjærlighet i form av kyssing, flørting og kosing foran resten av familien. Kjærlighetsjaget er et produkt av nåtiden. Og man kan si at det er mye positivt med det. Men det har oppstått til tross for at mange av vår generasjon voks opp med foreldre som ikke offentlig viste sin kjærlighet. Jaget etter kjærlighet, og noen å kysse og klemme og flørte med vil oppstå som følge av at vi er en del av kulturen. Om foreldre kan ivareta en god tone, et vennskap og et fint familieliv med rom for feil og mangler og en slags kjærlighet også mellom foreldrene er det mer enn nok for at barna skal være fornøyd (om det andre funker). 

Gleder meg til å lese argumentene for at et samliv uten daglig flørting, kyssing og kosing er skadelig for barna.  

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Rainstorm skrev:

Er det noe hold i denne påstanden? 

Barn har ikke noe godt av å vokse opp i et hjem der foreldrene krangler mye, eller der foreldrene er ulykkelig og dette går utover omsorgen. Men for barn å vokse opp uten å se lidenskaplig kjærlighet mellom foreldrene tror jeg de bryr seg døyten om, både sånn personlig, men også sånn objektivt og utviklingsmessig. Hvorfor skulle de ta skade av dette? 

Hvis vi tenker litt tilbake i historien skal vi ikke særlig langt tilbake i tid før dette med å gifte seg pga kjærlighet var ganske uvanlig. Klart man fant en del forhold som hadde funnet sammen av kjærlighet, eller de som fant sammen som følge av å knytte slekter bedre sammen, eller for å stige i rekkene (sosialt) og lignende, kunne ha en gnist. Men mange hadde ikke varme følelser for hverandre når de ble sammen, men det utviklet seg kjærlighet etter hvert. Man kan nok likevel si at der det var mye kjærlighet mellom partene var det likevel ikke så normalt med å vise sin kjærlighet i form av kyssing, flørting og kosing foran resten av familien. Kjærlighetsjaget er et produkt av nåtiden. Og man kan si at det er mye positivt med det. Men det har oppstått til tross for at mange av vår generasjon voks opp med foreldre som ikke offentlig viste sin kjærlighet. Jaget etter kjærlighet, og noen å kysse og klemme og flørte med vil oppstå som følge av at vi er en del av kulturen. Om foreldre kan ivareta en god tone, et vennskap og et fint familieliv med rom for feil og mangler og en slags kjærlighet også mellom foreldrene er det mer enn nok for at barna skal være fornøyd (om det andre funker). 

Gleder meg til å lese argumentene for at et samliv uten daglig flørting, kyssing og kosing er skadelig for barna.  

Det er ikke skadelig for barna, bare ikke en særlig god modell å modellere eget samliv etter, med mindre barna deres om et tiår eller to skal fortsette tradisjonen med å finne partnere de ikke elsker, for så å skrive nye tråder på framtidas KG om hvordan de tvinges til å gjøre dette fordi det ikke finnes noe romantisk kjærlighet for dem der ute... 

Anonymkode: 3f348...1dc

[HalldirV2]

6 minutter siden, Rainstorm skrev:

Er det noe hold i denne påstanden? 

Barn har ikke noe godt av å vokse opp i et hjem der foreldrene krangler mye, eller der foreldrene er ulykkelig og dette går utover omsorgen. Men for barn å vokse opp uten å se lidenskaplig kjærlighet mellom foreldrene tror jeg de bryr seg døyten om, både sånn personlig, men også sånn objektivt og utviklingsmessig. Hvorfor skulle de ta skade av dette? 

Hvis vi tenker litt tilbake i historien skal vi ikke særlig langt tilbake i tid før dette med å gifte seg pga kjærlighet var ganske uvanlig. Klart man fant en del forhold som hadde funnet sammen av kjærlighet, eller de som fant sammen som følge av å knytte slekter bedre sammen, eller for å stige i rekkene (sosialt) og lignende, kunne ha en gnist. Men mange hadde ikke varme følelser for hverandre når de ble sammen, men det utviklet seg kjærlighet etter hvert. Man kan nok likevel si at der det var mye kjærlighet mellom partene var det likevel ikke så normalt med å vise sin kjærlighet i form av kyssing, flørting og kosing foran resten av familien. Kjærlighetsjaget er et produkt av nåtiden. Og man kan si at det er mye positivt med det. Men det har oppstått til tross for at mange av vår generasjon voks opp med foreldre som ikke offentlig viste sin kjærlighet. Jaget etter kjærlighet, og noen å kysse og klemme og flørte med vil oppstå som følge av at vi er en del av kulturen. Om foreldre kan ivareta en god tone, et vennskap og et fint familieliv med rom for feil og mangler og en slags kjærlighet også mellom foreldrene er det mer enn nok for at barna skal være fornøyd (om det andre funker). 

Gleder meg til å lese argumentene for at et samliv uten daglig flørting, kyssing og kosing er skadelig for barna.  

Tror i innlegget du besvarer var ironisk 😊

[Gjest supernova_87]

23 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Tror i innlegget du besvarer var ironisk 😊

Selvsagt var det ironisk, og jeg svarer som at det er ironisk. Personen sier "smart å ..." og mener tvert i mot at det ikke er smart. Som mange andre her også poengterer "stakkars barn som må vokse opp med voksne som ikke elsker hverandre lidenskaplig". Det går igjen i mange tråder her inne. Jeg er fullt for at barn ikke har godt av å vokse om med foreldre som egentlig hater hverandre, med foreldre som alltid krangler, eller foreldre som er ulykkelig, eller holder sammen mens det går på psyken og egenverdien løs, der den ene regjerer og kontrollerer og den andre er en dørmatte. Men å vokse opp uten åpne uttrykk for kjærlighet, dét tror jeg ikke man tar skade av. 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke skadelig for barna, bare ikke en særlig god modell å modellere eget samliv etter, med mindre barna deres om et tiår eller to skal fortsette tradisjonen med å finne partnere de ikke elsker, for så å skrive nye tråder på framtidas KG om hvordan de tvinges til å gjøre dette fordi det ikke finnes noe romantisk kjærlighet for dem der ute... 

Anonymkode: 3f348...1dc

Men som jeg skrev, mange av oss voks opp (som følge av at tidligere generasjoner hadde en annen kjærlighetskultur) uten foreldre med åpne uttrykk for sin kjærlighet. Vi lærer likevel om dette kjærlighetsjaget fordi det finnes overalt i vår kultur. Det blir tredd nedover hodet vårt at man skal finne "ekte" kjærlighet, og lidenskap og alt det der. Det er umulig å ikke ta innover seg fordi det er så tilstedeværende i kulturen, enten foreldrene har åpne uttrykk for kjærlighet eller ikke. Klart man kan lære positive ting om samliv av sine foreldre, men jaget etter kjærlighet tror jeg det er vanskelig å komme unna i denne tidsalderen. 

Det å finne partnere de ikke elsker er jo ganske dumt, håper da ikke det er det TS har gjort, men at den lidenskaplige kjærligheten ikke varer det er greit nok. Jeg ville vært mer bekymret for om man ble med en partner man overhodet ikke trives med. 

Jeg synes det virker dumt å bli i et forhold fordi man ikke føler seg pen nok til å få en ny. Men argumentet at det går utover barna fordi det ikke er åpne uttrykk for kjærlighet der synes jeg blir for dumt. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Rainstorm skrev:

Det å finne partnere de ikke elsker er jo ganske dumt, håper da ikke det er det TS har gjort

Tja, om de elsket hverandre så gikk det vel utenfor ganske fort med utroskap. Nå er ihvertfall TS' oppfatning at de aldri har elsket hverandre. Men du tenker kanskje at hvis å ha seg med andre var godt nok i gamle dager, så er det godt nok i dag?

1 time siden, Rainstorm skrev:

Om foreldre kan ivareta en god tone, et vennskap og et fint familieliv med rom for feil og mangler og en slags kjærlighet også mellom foreldrene er det mer enn nok for at barna skal være fornøyd (om det andre funker). 

Tja, om du kaller utroskap og påfølgende dårlig selvtillit og en felles oppfatning av at de ikke elsker hverandre for "god tone, vennskap og en slags kjærlighet" så gjerne for meg.

Vi har sånn fokus i dag på å tilrettelegge for og ivareta barn at vi iblant glemmer at vi også er forbilder for barn. Og for å være forbilder, så må man være voksne med også andre behov og roller enn å være sine barns foreldre. Det er en floskel at man skylder sine barn å være lykkelig, men det er noe Broene-i-Madison-County-aktig sant over det likevel. Hvis vi tilbringer barnas barndom med å planlegge skilsmisse når de blir voksne, så lærer vi opp barna til å bli voksne som planlegger sine skilsmisser. 

Anonymkode: 3f348...1dc

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tja, om de elsket hverandre så gikk det vel utenfor ganske fort med utroskap. Nå er ihvertfall TS' oppfatning at de aldri har elsket hverandre. Men du tenker kanskje at hvis å ha seg med andre var godt nok i gamle dager, så er det godt nok i dag?

Tja, om du kaller utroskap og påfølgende dårlig selvtillit og en felles oppfatning av at de ikke elsker hverandre for "god tone, vennskap og en slags kjærlighet" så gjerne for meg.

Vi har sånn fokus i dag på å tilrettelegge for og ivareta barn at vi iblant glemmer at vi også er forbilder for barn. Og for å være forbilder, så må man være voksne med også andre behov og roller enn å være sine barns foreldre. Det er en floskel at man skylder sine barn å være lykkelig, men det er noe Broene-i-Madison-County-aktig sant over det likevel. Hvis vi tilbringer barnas barndom med å planlegge skilsmisse når de blir voksne, så lærer vi opp barna til å bli voksne som planlegger sine skilsmisser. 

Anonymkode: 3f348...1dc

Nja, jeg vil ikke påstå at utroskap og påfølgende dårlig selvtillit og en felles oppfatning av at de elsker hverandre for "god tone, vennskap og en slags kjærlighet", vil du? 

Jeg er fullt ut enig med at det å holde ut for så å skille seg når man er voksen er et dårlig valg, og det kan virke som TS holder fast i noe som verken er godt for henne eller barna. Men problemet er nok ikke at foreldrene ikke har en relasjon der de ikke åpent gir uttrykk for sin kjærlighet, og at barna ikke får se kyss, flørt og klemming mellom foreldrene i dagliglivet. 

[HalldirV2]

26 minutter siden, Rainstorm skrev:

Nja, jeg vil ikke påstå at utroskap og påfølgende dårlig selvtillit og en felles oppfatning av at de elsker hverandre for "god tone, vennskap og en slags kjærlighet", vil du? 

Jeg er fullt ut enig med at det å holde ut for så å skille seg når man er voksen er et dårlig valg, og det kan virke som TS holder fast i noe som verken er godt for henne eller barna. Men problemet er nok ikke at foreldrene ikke har en relasjon der de ikke åpent gir uttrykk for sin kjærlighet, og at barna ikke får se kyss, flørt og klemming mellom foreldrene i dagliglivet. 

Så skarp du er i kveld, no phun intended 😊

[Gjest supernova_87]

3 minutter siden, HalldirV2 skrev:

Så skarp du er i kveld, no phun intended 😊

Jeg vet ikke om du prøver å være slem eller snill med meg eller latterliggjør meg her. No fun intended her heller.  Eller mente du faktisk ikke phun men pun? For når du sier noe hyggelig, og sier at du ikke mener det gøyalt så tror jeg jo du mente det slemt. WOW: overanalysering. Jaja, jeg får legge meg og være forvirret. 

[HalldirV2]

2 minutter siden, Rainstorm skrev:

Jeg vet ikke om du prøver å være slem eller snill med meg eller latterliggjør meg her. No fun intended her heller.  Eller mente du faktisk ikke phun men pun? For når du sier noe hyggelig, og sier at du ikke mener det gøyalt så tror jeg jo du mente det slemt. WOW: overanalysering. Jaja, jeg får legge meg og være forvirret. 

Phun, eller fun om du vil om du er mindre phun. Men jau, du overanalyserer, jeg mente akkurat det jeg mente, eller skrev det jeg mente jeg ville skrive, og som du overanalyserte om jeg analyserer deg slik jeg tror du bør bli analysert.

Det jeg mener å si er at jeg mente det jeg skrev, uten at noen videre analyse kreves 😊

[Gjest supernova_87]

Akkurat nå, HalldirV2 skrev:

Phun, eller fun om du vil om du er mindre phun. Men jau, du overanalyserer, jeg mente akkurat det jeg mente, eller skrev det jeg mente jeg ville skrive, og som du overanalyserte om jeg analyserer deg slik jeg tror du bør bli analysert.

Det jeg mener å si er at jeg mente det jeg skrev, uten at noen videre analyse kreves 😊

Ja, men hva faen betyr skarp da!? Ikke sant! Nå må jeg sende mail til Sylfest Lomheim i morgen å spørre! Mente han skarp som i kvass og frekk, eller skarp som i klok og smart! 

Det heter forresten no PUN intended. Så med bakgrunn i at du sier no phun/fun (moro) intended, må jeg jo da tolke det som du mener jeg er skarp-frekk. Og da får jeg få og gråte meg selv i søvn, heldigvis uten enn mann som jeg ikke elsker. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i et forhold uten at jeg har vært forelsket eller elsket personen. Følelser har gått over i etterkant, men jeg var forelsket/elsket personen. Forholdet var ikke liv laga, men følelsene var der og jeg hadde aldri gått inni et forhold uten sterke følelser.

Anonymkode: d30c3...a30

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg kaster ut mannen, blir jeg helt alene. Har ingen familie eller venner. Nei, å leve helt alene, uten besøk, telefonsamtaler eller annen kontakt med voksne mennesker på fritiden, er ikke bedre. 

Anonymkode: bd22e...892

Hvis du kaster ut mannen? Slik du skriver det, virker det som du har økonomi nok til å ha hus, og ungene kan bli boende. Da er det han det går utover, ikke deg. Tror nok barna dine vil forstå. De ser det nok allerede. Og du har vel venner på jobben du kan finne på ting med?

Anonymkode: 53414...1a1