Noen her som bor med en mann som man ikke elsker?

[AnonymBruker]

Det gjør jeg. Det er tungt, men jeg har ikke utseende eller strålende nok personlighet til å velge og vrake i menn. Sannsynligheten for at jeg finner meg ny mann er forsvinnende liten. Vi har to små barn, og jeg har ett barn fra før. Jeg tenker at det er bra for barna at vi bor sammen, selv om jeg ikke elsker ham. Hvordan håndtere det i minst 12 år til? Noen i samme situasjon? 

Anonymkode: bd22e...892

[AnonymBruker]

Ja!

Jeg har samme problem, bortsett fra at jeg vet at hadde jeg gått fra ham, hadde det stått en hel haug på døra.... Ikke noe bedre følelse det, kan jeg love.. .Man må uansett finne den rette....

Men til saken; Jeg har ingen følelser for min mann. Har ikke hatt det, siden jeg ble gravid med førstemann. Dessverre er jeg feig og sliter med å splitte opp familien. Spesielt siden han hadde barn fra før, og jeg er skrekkslagen på å miste dem i livet mitt. Samtidig er jeg redd barne vår ikke vil takle en skilsmisse. Jeg har valgt å svelge alle kameler på veien, og velge barna først (nei, de merker ingenting, og ikke familiene våre heller). Hva som skjer når barna er flyttet ut av redet? Nei, da skal jeg flytte for meg selv!!! Tror jeg..... 

Anonymkode: 3c1f0...f9c

[AnonymBruker]

Dere må oppsøke hjelp og begynne å elske mennene deres igjen.

Anonymkode: c30d7...532

[AnonymBruker]

Poenget er vel ikke å velge og vrake, men å finne en man kan trives veldig godt med, som matcher i personlighet og verdier. 

Dere elsket vel mennene deres en gang? Hva skjedde? 

Anonymkode: 3f348...1dc

[AnonymBruker]

Smart av dere å lære barna at et kjærlighetsforhold ikke involverer daglig flørting, kyssing og kosing.

Så kan barna ta med seg dette i sine forhold og til sine barn videre 👍

Anonymkode: c335f...993

[AnonymBruker]

At dere orker. Det er mye bedre å leve alene enn i et kjærlighetsløst forhold. Det er faktisk ikke noe ille å leve alene i det hele tatt

og dere går jo potensielt glipp av deres store kjærlighet også da. Er det verdt det? 

Anonymkode: e25d2...de2

[AnonymBruker]

Her må dere jo bare jobbe sammen og finne kjærligheten igjen?

Anonymkode: b3cfd...021

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Poenget er vel ikke å velge og vrake, men å finne en man kan trives veldig godt med, som matcher i personlighet og verdier. 

Dere elsket vel mennene deres en gang? Hva skjedde? 

Anonymkode: 3f348...1dc

Vel, her skjedde mannens oppførsel. Utroskap, seksuell og emosjonell avvisning, manglende vilje til å ta sin del av byrdene hjemme, manglende vilje til å ta hensyn. Alle følelser er døde. Vi har vært i parterapi flere ganger uten at det hjalp. 

Anonymkode: bd22e...892

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må dere jo bare jobbe sammen og finne kjærligheten igjen?

Anonymkode: b3cfd...021

Hjelper ikke hvis kun en av partene vil jobbe med forholdet. 

Anonymkode: bd22e...892

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At dere orker. Det er mye bedre å leve alene enn i et kjærlighetsløst forhold. Det er faktisk ikke noe ille å leve alene i det hele tatt

og dere går jo potensielt glipp av deres store kjærlighet også da. Er det verdt det? 

Anonymkode: e25d2...de2

Hvis jeg kaster ut mannen, blir jeg helt alene. Har ingen familie eller venner. Nei, å leve helt alene, uten besøk, telefonsamtaler eller annen kontakt med voksne mennesker på fritiden, er ikke bedre. 

Anonymkode: bd22e...892

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg kaster ut mannen, blir jeg helt alene. Har ingen familie eller venner. Nei, å leve helt alene, uten besøk, telefonsamtaler eller annen kontakt med voksne mennesker på fritiden, er ikke bedre. 

Anonymkode: bd22e...892

Venner kan du da få deg. 

Anonymkode: e25d2...de2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg kaster ut mannen, blir jeg helt alene. Har ingen familie eller venner. Nei, å leve helt alene, uten besøk, telefonsamtaler eller annen kontakt med voksne mennesker på fritiden, er ikke bedre. 

Anonymkode: bd22e...892

Da er det på tide at du tar litt ansvar for deg selv. Har du vært hos psykolog for din egen del? Har du noen kolleger på jobb du har god kontakt med som du kunne prøvd å få med på noe på fritiden? Noen interesser eller gamle hobbyer du kunne tatt opp igjen? Nå vet jeg ikke hvor små barna dine er, men har du prøvd å ordne et treff med andre mødre med barna deres? Bruk nettet til å komme i kontakt med nye mennesker. Engasjer deg og still opp frivillig på skolearrangementer eller fritidsaktiviteter som barna dine er med på. Du bør prøve å få bygget deg opp et nettverk rundt det uavhengig av om du går fra mannen din eller ikke. Jeg forstår jo at det ikke er ønskelig å være helt mutters alene bortsett fra barna dine, men du kan ikke bare gå på autopilot i livet de neste 12 årene, ulykkelig og ensom, fordi du mener det er til det beste for barna dine.. Lev litt, få litt glede og annen mening med livet også. Du har jo heller ingen garanti for at mannen din ikke går i fra deg, og da sitter du jo i denne situasjonen hvor du er helt alene igjen. 

Anonymkode: f7972...d5f

[AnonymBruker]

Å være i et forhold uten følelser er ikke bra for dere eller for barna.. Barn får med seg mer enn man tror og de vil merke at alt ikke er som det skal. For ikke å snakke om hvor egoistisk dette er overfor mannen din! Det er mye bedre å være lykkelig alene enn ulykkelig i et forhold! Og tro meg, det er ikke bedre for barna om du er sammen med han pga de, for de vil ha et anstrengt forhold til hjemmet sitt pga foreldrene. Det fins grenser for hvor falsk man klarer å være. 

Så gå heller i fra mannen din, dere tjener på det alle sammen! 
Det er bedre å ha to lykkelige foreldre i hver sitt hjem enn to ulykkelige i ett hjem der barna garantert kommer til å mislike å være. 

Anonymkode: ea01b...01d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Å være i et forhold uten følelser er ikke bra for dere eller for barna.. Barn får med seg mer enn man tror og de vil merke at alt ikke er som det skal. For ikke å snakke om hvor egoistisk dette er overfor mannen din! Det er mye bedre å være lykkelig alene enn ulykkelig i et forhold! Og tro meg, det er ikke bedre for barna om du er sammen med han pga de, for de vil ha et anstrengt forhold til hjemmet sitt pga foreldrene. Det fins grenser for hvor falsk man klarer å være. 

Så gå heller i fra mannen din, dere tjener på det alle sammen! 
Det er bedre å ha to lykkelige foreldre i hver sitt hjem enn to ulykkelige i ett hjem der barna garantert kommer til å mislike å være. 

Anonymkode: ea01b...01d

Mannen min elsker meg heller ikke, men ønsker ikke å bryte ekteskap. Jeg har foreslått skilsmisse, men han ønsker det ikke. 

Anonymkode: bd22e...892

[FrkS]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min elsker meg heller ikke, men ønsker ikke å bryte ekteskap. Jeg har foreslått skilsmisse, men han ønsker det ikke. 

Anonymkode: bd22e...892

Desto mer grunn å skille seg.. Dere vil miste mye av livet deres hvis dere skal fortsatt være "sammen". Det er bedre å skille seg og heller finne hver deres partner dere har det bra sammen med og elsker enn å være ulykkelige sammen. Dere kommer til å angre senere når dere har kastet bort alle årene! 

Dere skyver bare problemet noen år. Nå vet ikke jeg hvor gamle barna deres er, men hvis de er ganske små nå, vil de glemme dette fort og bli vant til situasjonen, og hvis dere skyver problemet bort og skiller dere om 10 år, vil de ta bruddet tyngre da de er vant til at dere er sammen i alle disse årene, også plutselig er det slutt, vanskeligere å vende seg til tanken når man er eldre. 

Det er aldri en god grunn å forbli i et dødt forhold for barnas skyld, barn takler det bedre enn foreldre tror. Jeg kommer selv fra en splittet familie, og jeg er glad for at de gikk fra hverandre når de gjorde og ikke holdt sammen for oss, fordi vi hadde det ikke bra som en familie, men hadde det ganske bra med mamma og pappa hver for seg. De fant begge to seg nye ganske fort og har hatt det mye bedre i ettertid enn de ville hatt med hverandre.

Dere må tenke på dere selv også, dere er mennesker akkurat som barna deres, dere fortjener begge å være lykkelige selvom dere har barn sammen.. Og når det kommer til forhold skal man tenke på seg selv også. Jeg hadde aldri klart å stå opp om morgenen når jeg hadde bodd sammen med en jeg ikke elsker, og han ikke elsker meg. Jeg hadde ikke ville kommet hjem fra jobb om dagene heller. Du må tenke på deg selv! Barna tilpasser seg!

[AnonymBruker]

14 minutter siden, FrkS skrev:

Desto mer grunn å skille seg.. Dere vil miste mye av livet deres hvis dere skal fortsatt være "sammen". Det er bedre å skille seg og heller finne hver deres partner dere har det bra sammen med og elsker enn å være ulykkelige sammen. Dere kommer til å angre senere når dere har kastet bort alle årene! 

Dere skyver bare problemet noen år. Nå vet ikke jeg hvor gamle barna deres er, men hvis de er ganske små nå, vil de glemme dette fort og bli vant til situasjonen, og hvis dere skyver problemet bort og skiller dere om 10 år, vil de ta bruddet tyngre da de er vant til at dere er sammen i alle disse årene, også plutselig er det slutt, vanskeligere å vende seg til tanken når man er eldre. 

Det er aldri en god grunn å forbli i et dødt forhold for barnas skyld, barn takler det bedre enn foreldre tror. Jeg kommer selv fra en splittet familie, og jeg er glad for at de gikk fra hverandre når de gjorde og ikke holdt sammen for oss, fordi vi hadde det ikke bra som en familie, men hadde det ganske bra med mamma og pappa hver for seg. De fant begge to seg nye ganske fort og har hatt det mye bedre i ettertid enn de ville hatt med hverandre.

Dere må tenke på dere selv også, dere er mennesker akkurat som barna deres, dere fortjener begge å være lykkelige selvom dere har barn sammen.. Og når det kommer til forhold skal man tenke på seg selv også. Jeg hadde aldri klart å stå opp om morgenen når jeg hadde bodd sammen med en jeg ikke elsker, og han ikke elsker meg. Jeg hadde ikke ville kommet hjem fra jobb om dagene heller. Du må tenke på deg selv! Barna tilpasser seg!

Som sagt, det er dessverre nesten null sjanse for at jeg kommer til å finne meg en ny partner. 

Anonymkode: bd22e...892

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt, det er dessverre nesten null sjanse for at jeg kommer til å finne meg en ny partner. 

Anonymkode: bd22e...892

Men da vil du jo bli alene om 12 år også da. Enda mer også da barna dine vil være voksne. Og du har jo allerede i løpet av livet ditt møtt to menn som du har sett for deg en fremtid med, og som så for seg en fremtid med deg. Hvorfor skulle du ikke ha noen mulighet til å møte noen igjen? Var det bare disse to mennene for deg i hele verden?

Anonymkode: f7972...d5f

[FrkS]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt, det er dessverre nesten null sjanse for at jeg kommer til å finne meg en ny partner. 

Anonymkode: bd22e...892

Hvorfor sier du det?

[FrkS]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da vil du jo bli alene om 12 år også da. Enda mer også da barna dine vil være voksne. Og du har jo allerede i løpet av livet ditt møtt to menn som du har sett for deg en fremtid med, og som så for seg en fremtid med deg. Hvorfor skulle du ikke ha noen mulighet til å møte noen igjen? Var det bare disse to mennene for deg i hele verden?

Anonymkode: f7972...d5f

Helt sant, det er mange som tenker "jeg kommer aldri til å finne kjærligheten igjen/finne meg en ny", men hvis du er interessert i å finne deg en ny mann så finner du en ny mann. Ingenting er umulig! Jeg tenkte også at jeg aldri kom til å finne meg en ny mann, men tok ikke lange tiden. Det er alltid håp så lenge man prøver! 

[AnonymBruker]

Fler og fler menn går våre egne veier. Vi har gitt opp dere kvinner. Det vil bare bli vanskeligere og vanskeligere for dere å finne noen. For vi har innsett at vi fortjener så mye bedre enn en som vil tvinne oss rundt fingeren og behandle oss som støv under skoene. Dere vil komme til å angre på måten dere har behandlet oss menn på. Men det vil være for sent når dere innser det.

Anonymkode: 35f4a...ad0