Gå til innhold
AnonymBruker

Følelsen av og mislykkes.

Anbefalte innlegg

Svartfugl
På 17.1.2018 den 4.14, AnonymBruker skrev:

Ja, for enkelte er det sikkert en suveren måte å tenke på.... 

Men tro det eller ei, det er faktisk ganske mange mennesker der ute som føler at de har litt flere alternativer og reaksjonsmønster i samme situasjon. 

Anonymkode: 8df28...c91

Jeg sa ikke at det var en suveren måte å tenke på, jeg sa det var en naturlig måte å tenke på. Noen ganger kan det til og med være sunt å tenke litt stygge tanker. I lengden bør man derimot skifte fokus, vekk fra eks og ny dame og over på seg selv og sitt liv. Hvis man ikke vil leve som en bitter person i alle fall. Jeg tviler veldig sterkt på at så veldig mange har perfekte sorgreaksjoner med "riktig" holdning til eventuelle nye kjærester og sikt i den første perioden, men det er jo veldig flott for deg om du er forbilledlig på det området. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Quote

Jeg forstår at du føler det slik fordi du gir inntrykk av å være ei følsom jente, men hvis du tenker godt etter, setter man bare livet sitt på vent når man har kjærlighetssorg uten å komme videre; slik du beskriver deg selv, har du alle forutsetninger for å få en god og trygg fremtid sammen med noen du er glad i.

Og selv om mennesker med et várt sinn opplever livet og menneskene rundt seg på en helt annen måte enn folk som har overfladiske holdninger som bare flirer av det som gir andre en tåre i øyenkroken, blir man veldig sårbar når man har "hjertet utenpå kroppen", også sårbar for å bli utnyttet av andre. Når man hører historier om kvinner som blir mishandlet og herset med av partneren, men likevel klarer å tilgi gang på gang, før den samme historien gjentar seg, kan man spørre seg hvorfor de stadig håper og venter på at ting skal bli bedre - og svaret er å finne i følelsene deres. Det samme gjelder sårbare barn som blir mobbet.

For min del er jeg følsom av natur, og begynte livet som en uatskillelig mammadalt, men selv om det om det å være sensitiv åpner nye perspektiver, kan det også ødelegge mye når man drømmer om den store kjærligheten og gir altfor mye av selv i det man føler. Selv har jeg funnet en måte å klare meg på, slik at til tross for at jeg har empati og uten vanskeligheter kan sette meg inn i andres sted, likevel har en god porsjon selvironi og sans for humor når livet ikke går helt som det skal, noe som er til stor hjelp for at ikke følelsene skal ta overhånd; hadde det ikke vært for selvironien og humoren, hadde jeg for lengst vært et spøkelse som sa bøøøøø og skremte snille, gamle damer som går tur med puddelen sin. Men ikke alle klarer seg - en jeg kjente som tenåring, tok livet sitt som følge av nettopp kjærlighetssorg; han var vel om lag 16-17 år da dette skjedde.

Ta godt vare på deg selv, og selv om du skriver at du er redd for at du aldri vil få den følelsen igjen, kommer dette til å gå bra - rett og slett fordi følelsene du følte for ham ikke er noe han står for, men noe du selv har skapt; dette er dine egne følelser, din egen kjærlighet; han er sikkert en grei og hyggelig kar, men følelsene du føler og har følt for ham er ditt eget hjertes stille poesi.

Derfor kan du være trygg på at du kan oppleve en like intens, om ikke enda større kjærlighet også i fremtiden sammen med en annen gutt; opp med hodet - som jeg skrev sist, finnes det utallige andre gutter som setter pris på kvalitetene du står for.

Uansett tenkte jeg at du kanskje ville få bruk for to fine tekster jeg har skrevet - denne teksten er en nydelig, oppmuntrende tekst man kan lese når man er lei seg, eller har kjærlighetssorg. Og til tross for at Julen for lengst er over, er årets juleeventyr fortsatt like morsomt og fullt av humor; det handler blant annet om en søt japaner som kommer til Oslo for å finne den store kjærligheten; håper du får lyst til å trekke på smilebåndet av alle forviklingene som oppstår.

Så lykke til videre, ønsker deg en fin dag, og opp med hodet ...! :)

Anonymkode: 6f010...353

 

Quote

Så utrolig god du er! Og ja, mange av følelsene er nok noe jeg har skapt inni hodet mitt fordi jeg aldri fikk han på ordentlig og da ble det en slags besettelse hvor jeg overså alt av røde flagg og kun fokuserte på de gode sidene hans. Tror du har rett med at å se humoren i det hele kan jeg hjelpe meg videre. Det er jo faktisk ikke verdens undergang og jeg er ikke den første med kjærlighetssorg. Ei heller er jeg den som ender opp med en partner som som ikke har noenting på stell og som er mer opptatt av å fremstå som kul på sosiale medier enn og fokusere på de tingene i livet som virkelig betyr noe! 

Anonymkode: 9b364...065

Alt kommer til å ordne seg etter hvert, så opp med hodet, og det er bare å se fremover; du har livet foran deg - et liv fullt av nye dager der solen enda ikke har vist seg; et liv fullt av ubrukte muligheter.

Håper forresten du ikke tenker mer på de dømmende svarene du har fått tidligere i tråden; iblant kan dette forumet gi inntrykk av å være en norsk versjon av "Fluenes Herre", og det å komme med oppmuntringer her, føles omtrent som å være Gandhi viftende med et hvitt flagg i en krigssone omgitt av maskingeværsalver og granater. ;)

Som sagt - av det du har skrevet, virker det som om du er ei følsom jente man kan man si mye positivt om, og folk som har kjent deg en stund, kan sikkert fortelle flere positive ting, så det at han har gjort valget sitt, sier ingen verdens ting om deg; du selv er et unikt, uerstattelig menneske, og uansett hvem han enn har funnet, vil han aldri finne noen som kan erstatte akkurat deg.

Og her kommer mer humor fra min kant som muligens kan få deg til å smile; først en liten satire med tre små englebarn i hovedrollene, noe som var begynnelsen på et bokprosjekt som det beklageligvis aldri ble noe av, tidligere publisert i bloggen min:

- - - - -

Englenes tapte vinger

Hanne ville leke kannibal, men Line mente at det ville bli morsommere hvis vi puttet Lillebror i mikrobølgeovnen, og grillet ham. Jeg sa at Mamma ble veldig, veldig sinna sist jeg lekte med Lillebror, når jeg lekte rema tusen og låste ham i kjøleskapet sammen med melken og pølsene.

Men så begynte Mamma å kjefte på meg og ville ikke være kassadame. Jeg forklarte at det også finnes kjøleskap på rema tusen og at Mamma var dum som en kjøttkake, men hun bare fortsatte å kjefte. Så jeg sa at jeg har masse rettigheter fordi jeg er barn og at hun trengte fettsuging, men Mamma ble som vanlig rasende helt uten grunn, så jeg måtte gå og legge meg uten kveldsmat. Og det er ingen spøk å gå sulten til sengs når man er fem år gammel.

Voksne er innmari dumme, sukket Hanne og tygget på øret til Bamsemor. Vi var enige. Voksne mennesker er dummere enn Georg i barnehagen, og han er så teit at han tror at vesle Ali er en terrorist.

Vi kan leke popstjerner! foreslo Line. Da vil jeg være Britni Spirs, sa Hanne. For hun er så seksy, så da så. Nehehei! ropte jeg og Line i kor. Line mente at Britni Spirs sang så dårlig at hun burde få ris, og jeg forklarte at Pappa sa at hun kledde seg som en ore. Så rakte Hanne tunge til Line og Line lugget Hanne og sa at hun var barnslig fordi hun bare er fire år, og Hanne hylte og mente at det gjorde VONDT, og så begynte de å slåss.

Etterpå, da de var blitt venner igjen og Hanne hadde mistet litt av håret sitt, ble vi enige om at vi skulle leke popstjerner likevel. Da er jeg Lene Marlin, sa Line. Fordi hun er en engel, slik som jeg. Hanne så surt på håret til Line, og hvisket at hun ville ta en saks og leke frisør når Line sov.

Vi tok fram den blå platen med Lene Marlin på som Lillebror hadde prøvd å spise da han mistet en tann. Lene Marlin var orntli søt, selv om hun var helt blå i fjeset. Kanskje alle engler var slik.

Jeg forklarte at det var Julenissen som hadde tatt den med, så de var sikkert gode venner. Tror dere hun har vinger? spurte Hanne. Klart! svarte Line. Hun er jo en engel, og alle engler har vinger som de kan fly med, langt, langt bort. Kanskje helt til Oslo. Men hvor er vingene da? maste Hanne. Jeg kan ikke se dem.

Line snudde platen, men der hadde stakkars Lene Marlin mistet begge hendene sine, og vi så ingen vinger. Tenk om noen har stjålet dem, sa jeg. Men hvem kan vel være så stygg og fæl at han tar vingene fra en engel uten å spørre først? Kanskje det er mamman din som er skurken, foreslo Line. Jeg svarte at Mamma heller ville ha penger til fettsuging.

- - - - -

Kan også legge ved lenken til en artig spøkelseshistorie, der spøkelset Ludvig får en ny nabo, noe som selvfølgelig ikke er bare-bare for et stakkars spøkelse som ikke er så glad i alt det nymotens tullet som har preget sivilisasjonen vår siden 1750. Skulle du ha lyst til å lese andre ting som kanskje kan muntre deg litt opp, er jeg alltid å finne på brian.no, der jeg forsøker å gjøre denne verden en smule varmere med ordene mine.

Håper du får en strålende helg, ta fortsatt godt vare på deg selv, og husk at spontan livsglede er den beste medisinen mot kjærlighetssorg. :)

Anonymkode: 6f010...353

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her