Gå til innhold
AnonymBruker

Kjæresten min forlot meg

Anbefalte innlegg

Serafin
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

@Diamant20 Tusen takk for omtanken, den er virkelig rørende! ❤️ Klem

@Arabella Jeg har tenkt tanken. Når vi snakket ga han uttrykk for å virkelig ikke trives i livssituasjonen sin. Han snakket som han ville droppe ut av studiene sine. Det virket som at studiene var midt i blinken, men at studiestedet gjør han deprimert. Han snakker ikke mye om følelser, men han sa dette når han var full. Han sa også at han var talentløs, og ikke hadde noen backupplan. Tror han føler seg "stuck". Han virker deprimert, men i perioden hvor vi fikk kontakt igjen var han veldig glad, sosial, unngikk å være i studiebyen.

Det er også det jeg sliter med mest. En slags overbevisning om at det ikke er meg, det er han. Det kan jo hende jeg tar helt feil, at han er fornøyd med tilværelsen, men rett og slett ikke likte meg nok. Samtidig sa han at han angret og hadde savnet og tenkt på meg, da vi møttes igjen. Han har mange venner hjemmefra, men nesten ingen i studiebyen. Han er nesten ikke utenfor døren annet enn for skole og jobb. Da det gikk "bra" igjen med oss begynte han også å trene og spise sunt, tok initiativ med kompiser hjemmefra osv. 

Jeg er så utrolig såret og sint på han, men jeg er fryktelig glad i han og ønsker han ikke dette i det hele tatt hvis han er deprimert. For meg personlig er det selvfølgelig lettere at han ikke bare "går videre" og har det gøy, men jeg skulle ønske han hadde det bra. 

@Serafin Ja! Jeg forsøker å ikke glemme mitt egen liv, og mine venner og mine "obligasjoner". Jeg har syntes det har vært vanskelig å holde tritt sosialt, med trening og overskudd generelt dette halvåret. Det gjør at jeg har følt at jeg har falt litt utenfor. Håper at jeg klarer det bedre fremover, selv om jeg blir fryktelig lei meg når jeg tenker på hvor mye jeg savner han. 

Anonymkode: 06726...c10

Glem eksen, det er mange andre kjekkaser å ta av!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Oppdatering:

Æsj denne helga har vært tung. Han er fremdeles i byen men har ikke tatt noe kontakt. I begynnelsen føltes det greit. Jeg har brukt mye tid på å tenke, og angrer veldig på at jeg pushet litt på samtalen våres sist. Han var i utgangspunktet ikke direkte avvisende. Jeg skulle ønske jeg hadde "spilt spillet" litt mer, og ikke vært så ærlig. Gitt han litt rom, så litt tid til å tenke, og så tatt mer kontakt. 

Jeg savner han så mye at jeg får vondt ned i magen. Jeg ser for meg hvordan han ser ut, smilet, håret. Blir kvalm. Verst er tanken på hvordan han har vært den siste måneden, hvor jeg merket at han prøvde seg litt. Hvor beskyttende han var. Det føles så bra og riktig. Deilig at han skal forsvare meg litt mot ingenting. Holde meg på ryggen, stryke meg i håret, følge meg hjem fra utesteder. Det river meg opp, for det gjør at jeg ikke kan forestille meg at han ikke bryr seg. 

Jeg blir ødelagt av å tenke på at han kanskje angrer, men ikke tør å ta kontakt. Han er skikkelig feig sånn. Det er det han sa skjedde sist gang. Samtidig får han noia når jeg er for pushy. Så det er tilfeldighetene som rår. Jeg vet jo aldri når jeg ser han igjen. Tør jeg i det hele tatt å gå opp til han da?

 

Anonymkode: 06726...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
wintergirl

La han få jobbe for deg denne gangen. Vær kostbar. Skjønner du er glad i han og at detter er vanskelig, men er han i det hele tatt noe å samle på? Isåfall så bør han gå inn i seg selv og ta tak i seg selv. For han høres meget urimelig ut. Han burde ha større forståelse for deg og at du er forsiktig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

@wintergirl

Tusen takk ❤️ Jeg er egentlig veldig enig. Normalt ville jeg ment han ikke er bra nok. Det er så rart, for jeg har aldri noensinne hatt sånn medfølelse, forståelse eller tålmodighet for noen jeg har vært med. Verken tidligere kjærester eller dater. 

Jeg skulle ønske han hadde jobbet for meg. I stedet har jeg ikke hørt noe fra han. Det er kanskje noe av det jeg syntes er vanskelig. At han har sånn kontroll. Selv om det aldri mer skulle bli oss hadde jeg satt sånn pris på et sårbart øyeblikk fra han. En melding på fylla, en telefon. Et spørsmål om hvordan det går. 

Jeg lærte fra sist at denne fullstendig stillheten ikke betyr at han ikke bryr seg. Sist proklamerte han at han hadde tenkt så mye på meg, savnet meg, og angret masse. Han oppførte seg som om han ikke var et gram over meg. Det var ekte også, det så jeg på han. Måten han oppførte seg på. Men når han er edru og vi ikke er sammen har han for mye stolthet eller er for redd til å ta slike sjanser. Selv om jeg vet dette klarer jeg ikke holde fast ved det lenger. Jeg blir paranoid, tenker at han kanskje gir blanke i meg. 

Redd han skal møte noen og bli forelsket på en fest. Redd for at tiden bare går, og at han kommer over meg. Blir så urolig. Vet ikke hva han skal. Jeg er invitert på hyttetur med en venninne på sørlandet og skal legge 100% innsats i å ha det hyggelig og ikke stresse for mye over han. Han er tilbake på studiestedet sitt, og det gjør meg egentlig litt lettet. 

Anonymkode: 06726...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Oppdatering: Jeg sitter hjemme i helgen, han er på besøk hos noen kompiser i en annen by. Umiddelbart når jeg så han var på flyplassen på fredag var jeg livredd for at han skulle dra til jenta i nord-Norge. Ble lettet når det ikke var tilfellet. De har vært på fylla hver dag. I går gikk jeg til sengs, og siste jeg så var at de dro på et utested hvor jeg har vært før. Jeg forsøkte å ikke tenke så mye på at han er ute og drikker, og treffer pene jenter. Han er ikke egentlig typen som sjekker opp på byen, har one night stands osv. Han er normalt veldig rolig og henger bare med kompiser og venninner han kjenner. Av og til kan han trå til og bli full, danse osv.

Dette utestedet var det siste stedet jeg så han. Jeg så dette på snapkartet, til de som lurer. I morges cirka kl 10 våknet jeg, og gledet meg til å se han sove hjemme hos kompisen. Får litt ro av å se at han er trygt hjemme. Men telefonen sto på samme sted, sist brukt klokka 04.30-05. Rart, tenkte jeg. Har han virkelig ikke sjekket snap etter han kom hjem? Og byen stenger jo 03.. 

Så sjekket jeg en time senere rundt klokka 11, og da var han pålogget for noen minutter siden. På samme sted. Han var litt til høyre for utestedet. Jeg vet at det er en svær studentblokk med studentleiligheter da. Jeg hadde ei venninne boende i samme blokk.

Han har fremdeles ikke vært pålogget på facebook. Så jeg sitter her med klump i magen og verdens verste følelse. Ser for meg at han traff en skikkelig søt og sjarmerende jente på byen, de fant tonen, og hun foreslo at han skulle bli med henne hjem. Han sjekket sikkert klokka på mobilen da han våknet, og sjekket snap i samme slengen. Nå snur han seg og koser litt mer med henne før han drar. Jeg kastet opp før jeg skrev denne oppdateringen. 

At han har sex med noen andre er ikke det som plager meg. Det er redselen for at han liker henne for godt. At hun var søt og flørtete. Det er så mye lettere å komme over noen hvis man finner noen andre interessant. Jeg er så redd for at dette blir enkelt for han, og at han går videre fordi de begynner å snakke sammen. Kanskje de snapper og flørter når han drar. 

Føler meg helt forjævlig. Jeg skulle ønske det var meg som ble med noen hjem, men tanken på å finne, flørte eller ligge med noen andre gir meg avsmak. 

 

Anonymkode: 06726...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
-lykke-

Kjære deg. Jeg vet så godt hvor vondt du har det, og jeg føler virkelig med deg.

Kjærlighetssorg er virkelig noe av det verste som finnes. Og det er utrolig vanskelig å gi slipp på noen man virkelig er glad i. Men du torturere deg selv her ved å følge med på hva han driver med.

Det første du burde gjøre er å slette han fra alt av sosiale medier. Vet det er tøft, men du er virkelig nødt til å gjøre det. Og så må du begynne å konsentrere deg om deg selv i stedet. Prøv å finne på så mye som mulig av aktiviteter. Hold deg opptatt. 

Du kommer til å komme deg over han. Og det slutter å gjøre vondt. Men må bare piner du deg gjennom prosessen og forsinker den. Prøv å innstille deg på at forholdet er over. Kommer han tilbake, så får du heller ta det da.

Synes du er flink som ikke tar kontakt, da. Det er ikke alltid like lett!

Heier på deg ❤ det her klarer du!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
1 time siden, -lykke- skrev:

Kjære deg. Jeg vet så godt hvor vondt du har det, og jeg føler virkelig med deg.

Kjærlighetssorg er virkelig noe av det verste som finnes. Og det er utrolig vanskelig å gi slipp på noen man virkelig er glad i. Men du torturere deg selv her ved å følge med på hva han driver med.

Det første du burde gjøre er å slette han fra alt av sosiale medier. Vet det er tøft, men du er virkelig nødt til å gjøre det. Og så må du begynne å konsentrere deg om deg selv i stedet. Prøv å finne på så mye som mulig av aktiviteter. Hold deg opptatt. 

Du kommer til å komme deg over han. Og det slutter å gjøre vondt. Men må bare piner du deg gjennom prosessen og forsinker den. Prøv å innstille deg på at forholdet er over. Kommer han tilbake, så får du heller ta det da.

Synes du er flink som ikke tar kontakt, da. Det er ikke alltid like lett!

Heier på deg ❤ det her klarer du!

Tusen takk for varme ord ❤️ Du har mange gode poenger her ❤️ Jeg skal fortsette å ikke ta kontakt, det gjør det bare vondt verre. Selv om jeg vil. Hele tiden. 

Tusen takk ❤️ 

Mange klemmer ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oppdatering: Jeg sitter hjemme i helgen, han er på besøk hos noen kompiser i en annen by. Umiddelbart når jeg så han var på flyplassen på fredag var jeg livredd for at han skulle dra til jenta i nord-Norge. Ble lettet når det ikke var tilfellet. De har vært på fylla hver dag. I går gikk jeg til sengs, og siste jeg så var at de dro på et utested hvor jeg har vært før. Jeg forsøkte å ikke tenke så mye på at han er ute og drikker, og treffer pene jenter. Han er ikke egentlig typen som sjekker opp på byen, har one night stands osv. Han er normalt veldig rolig og henger bare med kompiser og venninner han kjenner. Av og til kan han trå til og bli full, danse osv.

Dette utestedet var det siste stedet jeg så han. Jeg så dette på snapkartet, til de som lurer. I morges cirka kl 10 våknet jeg, og gledet meg til å se han sove hjemme hos kompisen. Får litt ro av å se at han er trygt hjemme. Men telefonen sto på samme sted, sist brukt klokka 04.30-05. Rart, tenkte jeg. Har han virkelig ikke sjekket snap etter han kom hjem? Og byen stenger jo 03.. 

Så sjekket jeg en time senere rundt klokka 11, og da var han pålogget for noen minutter siden. På samme sted. Han var litt til høyre for utestedet. Jeg vet at det er en svær studentblokk med studentleiligheter da. Jeg hadde ei venninne boende i samme blokk.

Han har fremdeles ikke vært pålogget på facebook. Så jeg sitter her med klump i magen og verdens verste følelse. Ser for meg at han traff en skikkelig søt og sjarmerende jente på byen, de fant tonen, og hun foreslo at han skulle bli med henne hjem. Han sjekket sikkert klokka på mobilen da han våknet, og sjekket snap i samme slengen. Nå snur han seg og koser litt mer med henne før han drar. Jeg kastet opp før jeg skrev denne oppdateringen. 

At han har sex med noen andre er ikke det som plager meg. Det er redselen for at han liker henne for godt. At hun var søt og flørtete. Det er så mye lettere å komme over noen hvis man finner noen andre interessant. Jeg er så redd for at dette blir enkelt for han, og at han går videre fordi de begynner å snakke sammen. Kanskje de snapper og flørter når han drar. 

Føler meg helt forjævlig. Jeg skulle ønske det var meg som ble med noen hjem, men tanken på å finne, flørte eller ligge med noen andre gir meg avsmak. 

 

Anonymkode: 06726...c10

❤❤

Anonymkode: 5ee15...076

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du må dessverre bare prøve å stenge han ute, det beste du kan gjøre er å slette han fra sosiale medier slik at du ikke får overvåket han mer. Det gagner deg ikke mye å gå rundt å være lei deg for at han er ute og lever livet 😢 Kjærlighetssorg er kjempevondt og det kan ta lang tid, prøv å ikke dyrk sorgen men finn glede i nye ting ❤️

Anonymkode: e1a0f...9e6

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
På 19.3.2018 den 20.52, AnonymBruker skrev:

Jeg gjør dette! Lever som om ingenting har skjedd! Har tatt på meg masse prosjekter, gjør masse ekstra, prøver å være et skikkelig "catch". Trener rumpa flere ganger i uka (og annet selvfølgelig, men han likte alltid den), gjør det godt på skole og i jobb. Treffer venner, utvider vennekretsen, prøver å gjøre det bra på skolen, jobber og tjener mer enn aldri før. Prøver å være "drømmedama". Synd han ikke ser det.. Jeg tror oppriktig jeg hadde fått han tilbake hvis vi traff hverandre, men vi har ikke så mye til felles at vi bare møter på hverandre ofte.. Jeg har fremdeles ikke sett noe til han.

Anonymkode: 06726...c10

 

På 19.3.2018 den 20.55, AnonymBruker skrev:

Har også solgt klær, bestilt nye klær, utvidet musikklistene mine, kjøpt nye hudprodukter, bruker litt mer sminke, skal klippe og stripe håret på nytt snart. 

Men jeg er delt. På en side bør jeg bare forsøke å komme over han sikkert, på den andre siden vil jeg gjøre dette og gutse alt på å få han tilbake. Og så gi ALT. Jeg lover, hvis jeg får en mulighet til å snakke med han i virkeligheten så skal jeg gi ALT for å få han tilbake! 

Anonymkode: 06726...c10

Jeg vil ikke være frekk altså, men det umulig å skrive det jeg skal skrive nå uten å være frekk. Jeg kan skrive mer til deg senere for jeg gjennomgår noe lignende, ikke helt det samme som deg.

Men hvorfor bruker du mer sminke? Nye klær? Trene rumpa?? Jeg reagerer fordi jeg ser en del kvinner begynner med en hel del slike ting når forholdet tar slutt. Dette her er da bare tegn på at kvinner egentlig ikke fungerer. Trene er greit, nye klær er hreit av og til...men herregud. Mer sminke! 

På 5.4.2018 den 22.25, AnonymBruker skrev:

Det blir bedre. Tro meg. Tre måneder er kort tid. Du har ikke mistet deg selv. Det føles som det ikke blir bedre, men det gjør det. Håper det kan gi deg et lite håp. 

Anonymkode: 04669...ffb

Jeg har gått i 2 år og det er ikke første gangen. Vær litt forsiktig med å si"det blir bedre innen så og så kort tid". 1 år er egentlig ingenting. 

Anonymkode: af0ec...dca

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vil ikke være frekk altså, men det umulig å skrive det jeg skal skrive nå uten å være frekk. Jeg kan skrive mer til deg senere for jeg gjennomgår noe lignende, ikke helt det samme som deg.

Men hvorfor bruker du mer sminke? Nye klær? Trene rumpa?? Jeg reagerer fordi jeg ser en del kvinner begynner med en hel del slike ting når forholdet tar slutt. Dette her er da bare tegn på at kvinner egentlig ikke fungerer. Trene er greit, nye klær er hreit av og til...men herregud. Mer sminke! 

Jeg har gått i 2 år og det er ikke første gangen. Vær litt forsiktig med å si"det blir bedre innen så og så kort tid". 1 år er egentlig ingenting. 

Anonymkode: af0ec...dca

Tusen takk for svar ❤️ forstår det kunne misforstås. Jeg mente generelt pynte meg mer. Bruker ikke så mye sminke eller tid på klær osv. Vil bare være mer attraktiv :) 

 

Nå tok jeg steget og slettet han fra snapchat. Har også brukt sperrefunksjonen på facebook slik at jeg ser mindre av han. Litt redd for at det blir for frekt å unfollowe han på instagram også. Han bare liker, han har aldri lagt ut noen bilder selv, så den lar jeg sto. 

Det gjør litt vondt, men nå kan jeg ikke se så mye hva han gjør lenger ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar ❤️ forstår det kunne misforstås. Jeg mente generelt pynte meg mer. Bruker ikke så mye sminke eller tid på klær osv. Vil bare være mer attraktiv :) 

 

Nå tok jeg steget og slettet han fra snapchat. Har også brukt sperrefunksjonen på facebook slik at jeg ser mindre av han. Litt redd for at det blir for frekt å unfollowe han på instagram også. Han bare liker, han har aldri lagt ut noen bilder selv, så den lar jeg sto. 

Det gjør litt vondt, men nå kan jeg ikke se så mye hva han gjør lenger ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

Jeg har ikke fått med meg hvorfor han forlot deg. Jeg la merke til at du skriver at han er på fylla. Er han en slik som er mye på fylla? Han høres veldig uattraktiv ut. 

Anonymkode: af0ec...dca

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Skilpadden

Noen måneder du ble forlatt forlot min daværende samboer meg. Han elsket meg ikke lenger, sa han. Herregud som jeg var desperat og prøvde å overbevise han om hvorfor han tar feil. Det angrer jeg på i dag. Angrer på at jeg lot han se hvor knust jeg ble. 

Det var veldig tøft å dele hus sammen. Det var også tøffere at han bare flyttet til sofaen til kompisen sin og jeg ble værende i leiligheten vår alene. Plutselig måtte jeg sove i en seng vi delte. Plutselig var det bare middag for en. Handling for en. Hverdagen min ble med andre ord snudd oppned. Jeg måtte lære å leve på nytt. Alene. 

Det var akkurat som du beskrev, TS. Føltes som om noen hadde dødd. Det var akkurat den tanken som hjalp meg. Fordi jeg behandlet dette som jeg ville gjort hvis jeg mistet noen. Jeg slettet tilgangen min til han. Slettet fra snap, fra Facebook, fra sosiale medier generelt. Jeg tror grunnen for at du har vært stuck så lenge er fordi du har hatt tilgang til ting å holde på. Som for eks Snapchat og hvor han befant seg til hvilket tidspunkt. Det var at han forsvant ikke bare fra livet, men også fra øynene mine (sosiale medier), døde han virkelig for meg. Da måtte jeg bare fokusere på at han var borte. At ting hadde forandret seg. Jeg hadde noe konkret å holde fast i. 

Siden du har slettet han lover jeg at ting blir lettere. Skulle ønske jeg så denne tråden mye tidligere. Da kunne jeg holde deg i hånden gjennom dette. Men du har vært smart og sterk på egenhånd 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Skilpadden

Og nei. Ingenting er frekt. Du gjør det du må gjøre for å komme deg videre. Din mentale helse er din første prioritering. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke fått med meg hvorfor han forlot deg. Jeg la merke til at du skriver at han er på fylla. Er han en slik som er mye på fylla? Han høres veldig uattraktiv ut. 

Anonymkode: af0ec...dca

Nei, bare i det siste. Han innrømmet at han var mye på fylla i håp om å treffe meg. Vet ikke hvordan det blir videre. Før det var det sjeldent, kanskje en gang annenhver måned. 

11 timer siden, Skilpadden skrev:

Noen måneder du ble forlatt forlot min daværende samboer meg. Han elsket meg ikke lenger, sa han. Herregud som jeg var desperat og prøvde å overbevise han om hvorfor han tar feil. Det angrer jeg på i dag. Angrer på at jeg lot han se hvor knust jeg ble. 

Det var veldig tøft å dele hus sammen. Det var også tøffere at han bare flyttet til sofaen til kompisen sin og jeg ble værende i leiligheten vår alene. Plutselig måtte jeg sove i en seng vi delte. Plutselig var det bare middag for en. Handling for en. Hverdagen min ble med andre ord snudd oppned. Jeg måtte lære å leve på nytt. Alene. 

Det var akkurat som du beskrev, TS. Føltes som om noen hadde dødd. Det var akkurat den tanken som hjalp meg. Fordi jeg behandlet dette som jeg ville gjort hvis jeg mistet noen. Jeg slettet tilgangen min til han. Slettet fra snap, fra Facebook, fra sosiale medier generelt. Jeg tror grunnen for at du har vært stuck så lenge er fordi du har hatt tilgang til ting å holde på. Som for eks Snapchat og hvor han befant seg til hvilket tidspunkt. Det var at han forsvant ikke bare fra livet, men også fra øynene mine (sosiale medier), døde han virkelig for meg. Da måtte jeg bare fokusere på at han var borte. At ting hadde forandret seg. Jeg hadde noe konkret å holde fast i. 

Siden du har slettet han lover jeg at ting blir lettere. Skulle ønske jeg så denne tråden mye tidligere. Da kunne jeg holde deg i hånden gjennom dette. Men du har vært smart og sterk på egenhånd 

❤️ Vondt å lese at du har hatt det så fælt, men glad det går bedre for deg nå ❤️ Tusen takk for at du tok deg tid til å dele, det setter jeg veldig pris på. Jeg sliter nok med å erkjenne at han ikke kommer tilbake, og legge innsatsen i å gå videre. Men det er nok helt riktig det du sier. Jeg er vant til hverdagen uten han nå, det er bare tanken på at vi ikke lenger har en fremtid sammen jeg sliter med å gi slipp på.

Anonymkode: 06726...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Skilpadden
1 hour ago, AnonymBruker said:

❤️ Vondt å lese at du har hatt det så fælt, men glad det går bedre for deg nå ❤️ Tusen takk for at du tok deg tid til å dele, det setter jeg veldig pris på. Jeg sliter nok med å erkjenne at han ikke kommer tilbake, og legge innsatsen i å gå videre. Men det er nok helt riktig det du sier. Jeg er vant til hverdagen uten han nå, det er bare tanken på at vi ikke lenger har en fremtid sammen jeg sliter med å gi slipp på.

Anonymkode: 06726...c10

 

Ja. Det er den harde sannhet, men dessverre 99,99% av tilfellene også den eneste. Du kan jo regne ut hva sannsynligheten for at han kommer tilbake til deg er. Det ER en mulighet, men det er best for deg og din egen mentale helse at du bare aksepterer at han kommer ikke. Det hjelper også å godta at å ha håp er normalt og greit og ikke føle seg dum/ha dårlig samvittighet for det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
chi

Har lest alle sidene nå, ble så revet med for du er så flink å uttrykke deg skriftlig! Og så kjenner jeg meg igjen i mye av følelsen du beskriver. Jeg har også hatt kjærlighetssorg, og jeg var knust. Gråt hver kveld i 1 år!!! (Hurra for gode øyekremer...) Kjenner igjen tanken om at "hvis jeg blir en bedre/flottere versjon av meg ville han angre". Det skjedde ikke. 

Prøvde å benekte at jeg sleit, satte på meg et "happy-face" og prøvde fortvilt å fatte interesse for andre gutter. Gikk skikkelig på akkord med følelsene mine og ble kvalm da jeg prøvde å kline med noen.

 

Til slutt erkjente jeg følelsene mine for meg selv; jeg har kjærlighetsorg, han vil ikke ha meg (han fikk ny dame rett etter dumpingen) og livet er noe dritt! Sakte men sikkert gikk det over. Men følelsen over å være så lost...Den er vond!

 

Klemmer til deg ❤

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
wintergirl

Det ordner seg Ts ❤ Skjønner at det ikke er bare bare å legge alt bak seg med en gang. Kjærlighetssorg er grusomt.  Men en dag så går det over.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Tusen takk dere ❤️

@Skilpadden Du har helt rett i at det sunneste for min mentale helse er å fokusere på å gå videre. Akkurat nå føler jeg meg helt grusom. Jeg kan ikke gå og tviholde på dette for bestandig. 

@chi Jeg blir så rørt. Tenk at noen har giddet å lese alle sidene for min skyld, og bryr seg nok til å svare meg. Jeg setter så enormt pris på det. Spesielt nå som det har gått så lang tid så kan jeg ikke snakke så mye om det med venninner i virkeligheten. De er ganske lei, de syntes jeg fortjener bedre, og sier bare at jeg må komme meg over det og "gå til sengs med noen andre". At det er på tide. Jeg setter utrolig pris på omtanken. Jeg kjenner meg virkelig igjen i hva du sier om interesse for andre gutter. Tanken på å kysse noen andre gjør meg kvalm. Ikke minst det med øynene. Jeg har begynt å slite med ekstremt tørre øyne, og tenker kanskje det kan skyldes all gråtingen? Har du tips til øyekrem? 

@wintergirl Takk for at du er en så trofast støttespiller her inne ❤️ Ord blir fattige. 

 

Det jeg ikke nevnte i den tidligere oppdateringen er at før jeg slettet han oppdaget jeg også hvem han hadde blitt med hjem. Det viste seg å være en jente han nylig fulgte på instagram, men har kjent siden 2012 i følge facebook. Noen han gikk på videregående med virker det som. Han har blitt med henne hjem fra byen to ganger. Det gjorde så vondt å vite. Nå har jeg et navn, og det er helt forferdelig. De to siste dagene nå har jeg nesten ikke sovet, følt meg tom og jævlig. Faktisk ikke klart å gråte. Matlysten er vekk, men jeg spiser likevel selv om jeg blir kvalm. 

Hodet forsøker å finne utveier og omveier. Måter hvor han kan ha blitt med henne hjem uten at det er hva jeg tror det er. Jeg skulle ønske han var "typen" til å ha one night stand, men han er typen som får følelser. Prøver å fortelle meg selv at kanskje det var et stort nach - men så har det skjedd flere ganger. Kanskje han bare overnattet av praktiske grunner, men hvorfor skulle han det? Det er ikke en nær venninne av han, de har nettopp fått kontakt. Hun er uheldigvis veldig pen og hans type. Jeg tviholder om et håp om at han hvert fall kanskje ikke er hans type. Samtidig vet jeg jo at dersom han skulle komme til meg fordi hun ikke vil, så vil ikke jeg være andrevalg heller. 

Noe av det vondeste er at jeg vet hvor mye lettere det er å gå videre når man er i en ny og spennende relasjon med noen. Jeg vil at han skal være alene sånn som meg! 

Jeg skulle ønske jeg hadde fått skikkelige forklaringer. Om noe, så har dette bruddet lært meg hvor viktig det er å gi en skikkelig og tydelig forklaring til den man dumper. Det er hundre ganger vanskeligere å komme over fordi han aldri sa han ikke hadde følelser. Tvert i mot sa han at det hadde han, men at det ikke føltes riktig "nå". Som om hvis jeg bare ventet ville det bli riktig tidspunkt. Jeg skal i hvert fall aldri gjøre det mot noen. Jeg har hvert fall lært at hvis jeg dumper skal jeg slippe de helt og la de gå. Kanskje presse på, gi de en grunn til å være sint så det går fortere.  

Jeg er delt mellom å svelge denne infoen om henne for den "faktaen" det er, eller holde hodet kaldt slik planen var. Bare vente og se. Forsøke å nyte sommeren, og dersom jeg treffer han ikke tenke på jenta, men snakke med han om følelsene mine som om jeg ikke vet noen ting. 

Nå er det nesten august. Det har vært et vondt år, og mest er jeg redd for vinteren som kommer igjen. Redd for at dette skyver meg rett inn i vinterdepresjoner. Derfor skal jeg gi det en måned til. 1. September skal jeg aktivt forsøke å legge det BAK meg, dersom vi fremdeles ikke har hørt noe. Da har både skolen hans og min startet for fullt, og det er liten sjanse for at vi vil treffes før jul. Jeg kan ikke gå og holde på dette til juleferien. Det takler rett og slett ikke psyken min. 

Det er bare så vrient å gå videre når jeg ikke har noe å gå videre til. Dessuten blir jeg kvalm av å tenke på å finne det. 

Anonymkode: 06726...c10

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest F S
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk dere ❤️

@Skilpadden Du har helt rett i at det sunneste for min mentale helse er å fokusere på å gå videre. Akkurat nå føler jeg meg helt grusom. Jeg kan ikke gå og tviholde på dette for bestandig. 

@chi Jeg blir så rørt. Tenk at noen har giddet å lese alle sidene for min skyld, og bryr seg nok til å svare meg. Jeg setter så enormt pris på det. Spesielt nå som det har gått så lang tid så kan jeg ikke snakke så mye om det med venninner i virkeligheten. De er ganske lei, de syntes jeg fortjener bedre, og sier bare at jeg må komme meg over det og "gå til sengs med noen andre". At det er på tide. Jeg setter utrolig pris på omtanken. Jeg kjenner meg virkelig igjen i hva du sier om interesse for andre gutter. Tanken på å kysse noen andre gjør meg kvalm. Ikke minst det med øynene. Jeg har begynt å slite med ekstremt tørre øyne, og tenker kanskje det kan skyldes all gråtingen? Har du tips til øyekrem? 

@wintergirl Takk for at du er en så trofast støttespiller her inne ❤️ Ord blir fattige. 

 

Det jeg ikke nevnte i den tidligere oppdateringen er at før jeg slettet han oppdaget jeg også hvem han hadde blitt med hjem. Det viste seg å være en jente han nylig fulgte på instagram, men har kjent siden 2012 i følge facebook. Noen han gikk på videregående med virker det som. Han har blitt med henne hjem fra byen to ganger. Det gjorde så vondt å vite. Nå har jeg et navn, og det er helt forferdelig. De to siste dagene nå har jeg nesten ikke sovet, følt meg tom og jævlig. Faktisk ikke klart å gråte. Matlysten er vekk, men jeg spiser likevel selv om jeg blir kvalm. 

Hodet forsøker å finne utveier og omveier. Måter hvor han kan ha blitt med henne hjem uten at det er hva jeg tror det er. Jeg skulle ønske han var "typen" til å ha one night stand, men han er typen som får følelser. Prøver å fortelle meg selv at kanskje det var et stort nach - men så har det skjedd flere ganger. Kanskje han bare overnattet av praktiske grunner, men hvorfor skulle han det? Det er ikke en nær venninne av han, de har nettopp fått kontakt. Hun er uheldigvis veldig pen og hans type. Jeg tviholder om et håp om at han hvert fall kanskje ikke er hans type. Samtidig vet jeg jo at dersom han skulle komme til meg fordi hun ikke vil, så vil ikke jeg være andrevalg heller. 

Noe av det vondeste er at jeg vet hvor mye lettere det er å gå videre når man er i en ny og spennende relasjon med noen. Jeg vil at han skal være alene sånn som meg! 

Jeg skulle ønske jeg hadde fått skikkelige forklaringer. Om noe, så har dette bruddet lært meg hvor viktig det er å gi en skikkelig og tydelig forklaring til den man dumper. Det er hundre ganger vanskeligere å komme over fordi han aldri sa han ikke hadde følelser. Tvert i mot sa han at det hadde han, men at det ikke føltes riktig "nå". Som om hvis jeg bare ventet ville det bli riktig tidspunkt. Jeg skal i hvert fall aldri gjøre det mot noen. Jeg har hvert fall lært at hvis jeg dumper skal jeg slippe de helt og la de gå. Kanskje presse på, gi de en grunn til å være sint så det går fortere.  

Jeg er delt mellom å svelge denne infoen om henne for den "faktaen" det er, eller holde hodet kaldt slik planen var. Bare vente og se. Forsøke å nyte sommeren, og dersom jeg treffer han ikke tenke på jenta, men snakke med han om følelsene mine som om jeg ikke vet noen ting. 

Nå er det nesten august. Det har vært et vondt år, og mest er jeg redd for vinteren som kommer igjen. Redd for at dette skyver meg rett inn i vinterdepresjoner. Derfor skal jeg gi det en måned til. 1. September skal jeg aktivt forsøke å legge det BAK meg, dersom vi fremdeles ikke har hørt noe. Da har både skolen hans og min startet for fullt, og det er liten sjanse for at vi vil treffes før jul. Jeg kan ikke gå og holde på dette til juleferien. Det takler rett og slett ikke psyken min. 

Det er bare så vrient å gå videre når jeg ikke har noe å gå videre til. Dessuten blir jeg kvalm av å tenke på å finne det. 

Anonymkode: 06726...c10

Ville bare si at det er flere som har lest alt her ... og kan skrive under!! ☺

 ❤❤

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her