Kjæresten min forlot meg

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke oppdatert på en stund. Her kommer en liten oppdatering. 

Etter at han var i Nord-Norge hvor han besøkte/jeg trodde han besøkte en jente jeg har vært bekymret for, lot jeg vær å ta noe særlig mer kontakt. Jeg svarte hyggelig og høflig, men tonen var litt død. 

I helga var det Champions League, og jeg dro på en fotballpub med et par kompiser og så kampen og drakk noen øl (alt for å ikke lese til eksamen, eller hva😂). Vi endte med å dra ut på byen på et utested etterpå. Jeg var passe full, og plutselig sto han der. Det virket litt for tilfeldig at vi begge dro på samme sted, det er en stor by. Jeg så han men turte ikke gå bort, og sirkulerte utestedet litt. Han nappet tak i meg når jeg sto i baren. Han var i skikkelig godt og spøkete humør, og pent kledd. Det er første gang jeg har sett han på kjempelenge. Han har forandret utseendet en del, jeg kjente han nesten ikke igjen. Jeg kjøpte to rom og cola til oss, han virket ivrig på å prate. Først var jeg redd han skulle være høflig, og så gå videre, men i stedet fant vi en sitteplass og satt der og pratet. Han fulgte etter meg nesten som en kjæreste, det var veldig koselig. Jeg prøvde hardt å spille kul og beholde ansikt. Det er jo litt flaut hvis han hadde visst at jeg fremdeles var så knust. Jeg prøvde å bare snakke om overfladiske ting og bli oppdatert slik at det ikke er så pinlig mellom oss. Det var han som tok opp OSS. Han sa han følte seg som en drittsekk for hvordan det hadde gått, at han hadde tenkt masse på meg, og til og med spurt kompiser om de visste hvordan det gikk med meg. Sa han angret, men jeg skjønte ikke om at han angret på oppførselen eller at det ble slutt. Vi var sammen resten av kvelden, han pratet ivrig. Han fulgte meg på do, og han fulgte meg helt hjem. Han tullet litt med at jeg skulle bli med han hjem, ga meg en lang klem og ga uttrykk for at han savnet meg. De påfølgende dagene nå har han sendt noen litt flørtete sms-er. 

Problemet er at jeg ble litt for full, jeg husker ikke helt i detaljer hva som ble sagt. Han oppfører seg nesten som om vi er tilbake der vi slapp, men jeg tør ikke svare, fordi jeg føler jo ikke at vi er det! Jeg er livredd for at jeg misforstår. Jeg tok initiativ til at vi kunne møtes og gå og kjøpe sushi og spise det ute ettersom det var så fint vær. En liten date. Det var utrolig koselig, og han var i godt humør, fortsatte med litt flørtete tulling.

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

Så moro ts 😊 Kanskje han virkelig angrer. Kanskje han gikk igjennom noe den tiden. Gjør det du føler er riktig for deg.  Snakk med han. Ikke vær flau for å ta opp ting med han. Det er viktig med kommunikasjon vet du 😉

[AnonymBruker]

@wintergirl Tusen takk! Utrolig snilt og jeg er så overrasket over hvor snille folk her inne har vært! Gøy å lese svaret ditt, husker deg jo allerede fra side én i denne tråden. Takk for alle gode ord og råd ❤️ 

Det med kommunikasjon er superviktig og jeg er såå dårlig på det, jeg er nok litt for redd for å bli avvist, og nettopp dette var nok problemet i førsteomgang. 

Jeg skulle ønske jeg ikke følte at kroppen hadde forfalt så mye siden sist jeg så han, føler meg ikke så fin at jeg vil han skal se den, men samtidig vil jeg bare treffe han

Uansett hva utfallet blir så føler jeg at jeg denne veien får mer "closure" hvis det ikke går. Og uansett har jeg lært så utrolig mye av denne tiden! Det føles virkelig så utrolig lenge siden starten. Jeg husker hvor kaldt det både var ute i -20 og hvor kald og forlatt jeg følte meg. Helt forferdelig kombinasjon å gå ute og grine og fryse i ansiktet. Nå er det plutselig litt håp i lufta og ikke minst snart sommer! 

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

Så godt å høre at svarene mine har vært til noe da ts ❤

Visste mannen min innlegget ditt og det siste du skrev. Han mente at han mest sannsynlig fortsatt har følelser for deg og vil ha deg😊 Kanskje han gikk igjennom en krise og måtte være litt for seg selv. Sånt kan skje.  

Tviler på at kroppen din har forfalt. Det er nok mest i dine øyne. Du vet jo hvordan vi jenter er😊 Han syns ihverfall du er vakker. Og det Skal ikke mye til for å bli mer fornøyd selv heller 😉 

Nå må du kvinne deg opp å lære å ta praten. Husk at den er enormt viktig i et godt forhold👍😊

[wintergirl]

Og blir det ikke dere, så er det fint du har fått fred med det. Hvis det skulle være sånn. Men det virker som han har noe for deg.

[AnonymBruker]

@wintergirl Tusen hjertelig takk! Og så snill du er som spurte mannen din om hans formening og ❤️ 

Jeg satt også med følelsen av at det handlet om personlige ting, han sa også da det ble slutt at det ikke handlet om følelser. 

Du har helt rett angående kroppen også selvfølgelig Skal snu tilbake til mine gamle vaner og føle meg fin igjen! Han bryr seg sikkert ikke så mye uansett, det er ikke så store forskjellen, bare jeg som syntes jeg er blitt litt mer dvask i fisken. 

Skal kvinne meg opp som du sier! 😄 Og ta praten. Tenker å vente til han har overstått dette semesterets eksamener, nå er han sikkert litt stresset i eksamensperioden. Kanskje dette er starten på en fin sommer! 

 

Takk igjen, og håper du har en fin onsdag ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

@wintergirl Tusen hjertelig takk! Og så snill du er som spurte mannen din om hans formening og ❤️ 

Jeg satt også med følelsen av at det handlet om personlige ting, han sa også da det ble slutt at det ikke handlet om følelser. 

Du har helt rett angående kroppen også selvfølgelig Skal snu tilbake til mine gamle vaner og føle meg fin igjen! Han bryr seg sikkert ikke så mye uansett, det er ikke så store forskjellen, bare jeg som syntes jeg er blitt litt mer dvask i fisken. 

Skal kvinne meg opp som du sier! 😄 Og ta praten. Tenker å vente til han har overstått dette semesterets eksamener, nå er han sikkert litt stresset i eksamensperioden. Kanskje dette er starten på en fin sommer! 

 

Takk igjen, og håper du har en fin onsdag ❤️ 

Anonymkode: 06726...c10

Godt å lese😊 Dette ordner seg nok.👍Takk❤ Håper din dag blir like fin🤗❤

[Diamant20]

Hvordan går det med deg?

[McFlurry]

Kan vi få en oppdatering på hvordan det går? Sender mange varme tanker og klemmer, håper på det beste for din del❤️

[wintergirl]

Ja,hvordan går det Ts? 😊

[Gjest Made4u]

På 13.1.2018 den 12.09, AnonymBruker skrev:

Ble dumpet i går. Ble veldig overrasket. Han sa det ikke handlet om følelser, men om at omstendighetene ikke fungerte. Det var langdistanseforhold, og han var motivasjonen min i hverdagen. Jeg gledet meg ekstremt mye til å møte han igjen, men etter å ha vært fjern og ikke villet møte meg innrømmet han at han trodde det var best om vi gjorde det slutt. Han møtte meg aldri, men dro til en kompis som bor langt unna ettepå.

Se det som en ny start heller enn noe som er enden på noe, vet slik er tungt umiddelbart men på sikt kan det vise seg å være det beste som kan ha skjedd deg, alle fortjener noen som elsker dem høyt nok til å ville kjempe og det ville ikke han her for og med deg...

Jeg er så utrolig lei meg og sjokkert, og jeg klarer ikke tro at det er slutt. Hodet mitt leter etter små smutthull som skal bekrefte at han elsker meg, at han fremdeles vil ha meg. Går og håper at han skal sende meg melding fordi han angrer, komme på døra, fylleringe, hva som helst. Sitter bare og griner. Prøver å spise men bitene bare vokser i munnen min, jeg har vondt i magen og er kvalm. 

Du må slutte å tenke slik, han elsker deg tydeligvis ikke, og skulle det være noen følelser der så er det absolutt ikke nok da i så fall ville han ikke forlatt deg. Sannsynligvis betydde du ikke all verden for han, er slik du må tenke og se det, han kommer ikke tilbake og gjør han det er det i mangel på annet og ikke fordi du betyr all verden... Tenke kynisk du nå og ikke gi dette noe håp mer, han har vist i handling at du ikke betyr nok.

Jeg har aldri hatt så kjærlighetssorg før, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta tak i den. Jeg vet at man kommer over det, men jeg VIL JO IKKE. Jeg vil bare ha han. Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med, og jeg har aldri følt det sånn med noen. Det er selvfølgelig mange gode menn der ute, men tanken på å finne noen andre nå føles helt utenkelig. 

Naturlig å tenke slik, men start heller å tenke kynisk. Han har lite å gi deg!!

Jeg har heller aldri blitt dumpa på denne måten før, hvor jeg ikke følte at det gikk dårlig. Føler ikke jeg kan stole på noe lenger.

Uansett hvordan ett brudd forløper seg så blir det ikke noe bedre, det beste for deg er å ikke se samt snakke med han.

ALT minner meg om han. 

Hvordan skal jeg klare dette, jeg er så utrolig lei meg. Og den eneste jeg vil skal holde rundt meg nå er jo han. 

Tid leger sår, men det hjelper altså med en kynisk tankegang da det får alt til å gå over raskere.

Anonymkode: 06726...c10

 

[AnonymBruker]

@Diamant20 @wintergirl @McFlurry

Herregud, jeg blir så rørt av at vilt fremmede mennesker bryr seg nok til å spørre. Jeg har villet oppdatere en stund, men ikke visst helt hvordan. 

Det gikk ganske bra en stund. Vi tok det veldig stille og rolig. Nesten vennskapelig. Jeg stolte ikke helt på han, og han trolig ikke på meg heller. Vi hadde det så fint, og omtrent hvor jeg følte at vi begge ble husvarme igjen, bråsnudde han. Bokstavelig talt den ene dagen var alt bedre enn noen gang, få timer etterpå var det slutt. Vi hadde vært sammen ute hele dagen, og det var så koselig. Ingenting hadde skjedd mellom oss, begge var nok for feige. Jeg hadde visst sagt noe han hadde misforstått da han dro, fordi han dro ut på fylla med noen kompiser. Jeg satt hjemme og trodde alt var kult. Jeg fikk noen meldinger hvor han sa han hadde misforstått, og virket sur, før han forsvant. Jeg tenkte han ville våkne med fylleangst og sende meg en melding, men det kom aldri. Dagen gikk, og jeg hadde ikke hørt noe. Vi hadde kontakt hver dag. Jeg sendte han melding, men han var kort, kald og avvisende. Det gikk noen dager, og da konfronterte jeg han. Han hadde syntes JEG hadde vært avvisende og virket kald, og han var lei av det. Jeg har ikke vært like aktiv som jeg var før, men jeg syntes egentlig jeg har min fulle rett til å være forsiktig. Jeg ble så utrolig såret og lei meg, og jeg kunne ikke vite med sikkerhet at dette skulle være noe mer enn et forsøk på vennskap. 

Igjen tok jeg mot til meg, var ærlig, la kortene på bordet. Forsøkte å redde situasjonen ved å være helt klar på hva jeg ønsker, og foreslo at vi kunne være mer alene eller dra på en ordentlig date igjen. Han nektet å slippe dette rare humøret og avvisende holdningen. 

På den ene siden er jeg lei meg for at det ble sånn, jeg har helt klart følelser. Samtidig syntes jeg han var temmelig drittsekk denne gangen. Han sa han angret på hvordan det ble forrige gang. Kom krypende tilbake, bare for å gjøre det samme igjen fire uker senere. 

Umiddelbart gikk jeg skikkelig i kjelleren, men det har vært overraskende mye "lettere" denne gangen. Det er nok lettere både fordi jeg fikk bekreftet at han har følelser, men også fordi jeg ikke føler noe skyld denne gangen. Jeg føler ikke at jeg har gått videre, men jeg føler kanskje at jeg med tiden vil gjøre det. Det er en slags trist, men også god lettelse. 

 

Håper dere alle har det bra ❤️ Dere er så fine. Jeg oppdaterer litt sporadisk hvis det skjer noe eller når jeg føler litt ekstra på det. Det fine været har nok vært en landingspute sammenlignet med den kalde vinteren som herjet sist. 

Anonymkode: 06726...c10

[AnonymBruker]

Enig med deg at han oppfører seg rart. Det er ikke rart at du er forsiktig og kald etter alt du har vært gjennom. Jeg syns det er rart at han ikke tar initiativ til å spørre deg og prate med deg om hvorfor, istedenfor er han sur og klager. Han burde også vise forståelse, hvertfall når du har forklart grunnen. 

Dette er ikke en mann jeg ville gått videre med om jeg var deg. Hadde han vært den rette, hadde han kjempa for deg, ikke latt deg lide i flere mnd. 

Anonymkode: ff090...d85

[wintergirl]

Enig med den over. Du har din fulle rett til å tre forsiktig denne gangen. Det er for å beskytte deg selv. Han fortjener heller ikke at du skal komme hoppende inn i armene  hans slik det ble sist.  Det er noe som heter at tillit skal en gjøre seg fortjent til, og det vet enhver med et godt hjerte.  Man kan trå feil, men da bør man ha selvinnsikt nok og ha evnen til å forstå den andre sine følelser også, være tålmodig og la det sakte men sikkert bli bedre igjen. Da setter du strek over han, eller?

Syns du har vært flink. Noen ganger så må man bare gå igjennom en siste liten runde med samme person for å komme seg ordentlig videre. Det er ingen tvil om at det ordener seg for deg 😊 Møter den rette når tiden er inne. Du virker som en utrolig snill og god jente, så du fortjener kun den beste ❤ Ikke ta til takke med noe mindre😉👍

Endret 9. juli 2018 av wintergirl

[AnonymBruker]

Dere ❤️ Jeg har ikke ord. Vit at alt dere skriver tar jeg på ordentlig til meg. Jeg har behøvd å høre dette hundre ganger de siste månedene, og jeg setter sånn pris på at dere tar noen av de hundre. Det hjelper på ekte. 

Anonymkode: 06726...c10

[wintergirl]

❤❤❤😊

[Diamant20]

Klart du er forsiktig når han oppfører seg sånn det ville jo alle gjort! Fint at du oppdaterte oss, begynte å lure på hvordan det gikk med deg😊

[Arabella]

Svingende humør som denne mannen viser, kan kanskje tyde på en diagnose? Jeg er ikke så inne i psykiatriske termer. Jeg tenker på det som tidligere ble kalt manio depressiv, men husker i farten ikke hva det kalles nå. Bipolar var det.

Endret 10. juli 2018 av Arabella

[Serafin]

På 13.1.2018 den 12.09, AnonymBruker skrev:

Ble dumpet i går. Ble veldig overrasket. Han sa det ikke handlet om følelser, men om at omstendighetene ikke fungerte. Det var langdistanseforhold, og han var motivasjonen min i hverdagen. Jeg gledet meg ekstremt mye til å møte han igjen, men etter å ha vært fjern og ikke villet møte meg innrømmet han at han trodde det var best om vi gjorde det slutt. Han møtte meg aldri, men dro til en kompis som bor langt unna ettepå.

Jeg er så utrolig lei meg og sjokkert, og jeg klarer ikke tro at det er slutt. Hodet mitt leter etter små smutthull som skal bekrefte at han elsker meg, at han fremdeles vil ha meg. Går og håper at han skal sende meg melding fordi han angrer, komme på døra, fylleringe, hva som helst. Sitter bare og griner. Prøver å spise men bitene bare vokser i munnen min, jeg har vondt i magen og er kvalm. 

Jeg har aldri hatt så kjærlighetssorg før, jeg vet ikke hvordan jeg skal ta tak i den. Jeg vet at man kommer over det, men jeg VIL JO IKKE. Jeg vil bare ha han. Det er han jeg vil gifte meg med og få barn med, og jeg har aldri følt det sånn med noen. Det er selvfølgelig mange gode menn der ute, men tanken på å finne noen andre nå føles helt utenkelig. 

Jeg har heller aldri blitt dumpa på denne måten før, hvor jeg ikke følte at det gikk dårlig. Føler ikke jeg kan stole på noe lenger.

ALT minner meg om han. 

Hvordan skal jeg klare dette, jeg er så utrolig lei meg. Og den eneste jeg vil skal holde rundt meg nå er jo han. 

Anonymkode: 06726...c10

Gratulerer!  Nye muligheter! Nå  har du endelig tid til å fokusere på bare deg selv og ikke andre sitt liv!

[AnonymBruker]

@Diamant20 Tusen takk for omtanken, den er virkelig rørende! ❤️ Klem

@Arabella Jeg har tenkt tanken. Når vi snakket ga han uttrykk for å virkelig ikke trives i livssituasjonen sin. Han snakket som han ville droppe ut av studiene sine. Det virket som at studiene var midt i blinken, men at studiestedet gjør han deprimert. Han snakker ikke mye om følelser, men han sa dette når han var full. Han sa også at han var talentløs, og ikke hadde noen backupplan. Tror han føler seg "stuck". Han virker deprimert, men i perioden hvor vi fikk kontakt igjen var han veldig glad, sosial, unngikk å være i studiebyen.

Det er også det jeg sliter med mest. En slags overbevisning om at det ikke er meg, det er han. Det kan jo hende jeg tar helt feil, at han er fornøyd med tilværelsen, men rett og slett ikke likte meg nok. Samtidig sa han at han angret og hadde savnet og tenkt på meg, da vi møttes igjen. Han har mange venner hjemmefra, men nesten ingen i studiebyen. Han er nesten ikke utenfor døren annet enn for skole og jobb. Da det gikk "bra" igjen med oss begynte han også å trene og spise sunt, tok initiativ med kompiser hjemmefra osv. 

Jeg er så utrolig såret og sint på han, men jeg er fryktelig glad i han og ønsker han ikke dette i det hele tatt hvis han er deprimert. For meg personlig er det selvfølgelig lettere at han ikke bare "går videre" og har det gøy, men jeg skulle ønske han hadde det bra. 

@Serafin Ja! Jeg forsøker å ikke glemme mitt egen liv, og mine venner og mine "obligasjoner". Jeg har syntes det har vært vanskelig å holde tritt sosialt, med trening og overskudd generelt dette halvåret. Det gjør at jeg har følt at jeg har falt litt utenfor. Håper at jeg klarer det bedre fremover, selv om jeg blir fryktelig lei meg når jeg tenker på hvor mye jeg savner han. 

Anonymkode: 06726...c10