Barn veldig ulike i utvikling

[AnonymBruker]

43 minutter siden, NotNaomi skrev:

 

Du bare reflekterer over dette , og regner med at du skjønner at noen av de som svarer her misforstår eller bare ikke skjønner spørsmålet :-)

Jeg tror jeg forstår spørsmålet uten å misforstå. Men etter å ha hatt små barn i over 20 år, så blir jeg litt oppgitt når det alltid må finnes en årsak for alt. Helst en diagnose. (Ikke at jeg tror TS leter etter en diagnose altså). 

De har et barn som er langt over snittet smart og tidlig i utvikling. I stedet for å glede seg over det, så bruker de energi på å finne tegn til å kunne plassere yngste i båsen for «treg» utvikling. 

Hvorfor ikke bare akseptere at yngste er innenfor normalområdet? 

Barna er fem og tre år, gi de en sjans til å vise hva de kan og hvem de er, før de må analyseres ift andre og hverandre. 

Nå vil nok TS komme og si at klart de gleder seg over eldste, men er fortsatt bekymret for yngste. Jeg tror ikke TS vil slippe denne tanken før yngste også presterer noe som beviser det motsatte av det hun mistenker. Og det er det som er problemet, og det sitter i hodet på foteldrene. 

Av og til må vi foreldre bestemme oss for å ikke bekymre oss. Sier bhg og helsestasjon at barnet er innenfor normalen i utvikling, så stemmer det. Min erfaring er i hvert fall at de kan være veldig raske om de mistenker noe annet, ref språkutviklingen hos min yngste. 

TS, slapp av, nyt barna dine og ikke skap deg unødige bekymringer, det går seg til  

Anonymkode: d1076...d18

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg forstår spørsmålet uten å misforstå. Men etter å ha hatt små barn i over 20 år, så blir jeg litt oppgitt når det alltid må finnes en årsak for alt. Helst en diagnose. (Ikke at jeg tror TS leter etter en diagnose altså). 

De har et barn som er langt over snittet smart og tidlig i utvikling. I stedet for å glede seg over det, så bruker de energi på å finne tegn til å kunne plassere yngste i båsen for «treg» utvikling. 

Hvorfor ikke bare akseptere at yngste er innenfor normalområdet? 

Barna er fem og tre år, gi de en sjans til å vise hva de kan og hvem de er, før de må analyseres ift andre og hverandre. 

Nå vil nok TS komme og si at klart de gleder seg over eldste, men er fortsatt bekymret for yngste. Jeg tror ikke TS vil slippe denne tanken før yngste også presterer noe som beviser det motsatte av det hun mistenker. Og det er det som er problemet, og det sitter i hodet på foteldrene. 

Av og til må vi foreldre bestemme oss for å ikke bekymre oss. Sier bhg og helsestasjon at barnet er innenfor normalen i utvikling, så stemmer det. Min erfaring er i hvert fall at de kan være veldig raske om de mistenker noe annet, ref språkutviklingen hos min yngste. 

TS, slapp av, nyt barna dine og ikke skap deg unødige bekymringer, det går seg til  

Anonymkode: d1076...d18

 Beklager, men jeg må bare le av alle de misforståtte fjerndiagnostiseringene i denne tråden  Er overhode ikke bekymret for datteren min (hvordan greide du forresten å få DET ut av hovedinnlegget?!?  ) Jeg vet som sagt at hun er innenfor det som kan kalles «normalen» for en treåring. Og hun behøver overhode ikke prestere noe som helst for min del, jeg synes uansett hun er verdens mest fantastiske lille jente. 

Det har vært én eller to personer i denne tråden som forstår at jeg bare ønsket å reflektere og diskutere litt rundt barns utvikling i forskjellige aldre. De aller fleste andre misforstår spørsmålet med vilje, eller svarer etter å ha skumlest hovedinnlegget, men uten å få med seg de viktige poengene. Begge deler i klassisk KG-stil. Jeg trekker meg ut av denne tråden nå, det blir meningsløst å diskutere med folk som kun fokuserer på irrelevante forhold.

TS

Anonymkode: 63ef2...18d

[AnonymBruker]

Synes datteren din høres helt normal ut, mens sønnen din nok var veldig tidlig ute. Vi har det på samme måte hjemme hos oss, og nå når de er større, er det eldstemann (som var på linje med din sønn) som har flest utfordringer. Det er ikke bare enkelt å være så tidlig ute. Vanskelig å få tilpasset opplegget på skolen, en periode vanskelig å få til samspillet med andre på samme alder (dette har bedret seg veldig), men med den type evner vår eldste har, følger også mye grubling, analysering av situasjoner og mindre ubekymret "her og nå" tilværelse. 

Anonymkode: 70168...d32

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er overhode ikke bekymret for datteren min (hvordan greide du forresten å få DET ut av hovedinnlegget?!?  ) Jeg vet som sagt at hun er innenfor det som kan kalles «normalen» for en treåring.

Anonymkode: 63ef2...18d

Du motsier deg selv. I hovedinnlegget skriver du at du og barnets far lurer på om hun er treg i utvikling. Det er nettopp å være bekymret og lure på om barnet er normalt. Du endrer premissene etterhvert fordi du ikke fikk den responsen du egentlig ønsket.

Anonymkode: 4d441...4c7

[Sorceress]

Jeg forstår TS godt. Man kan ha et behov for å lufte tanker, reflektere over ditten datten, uten at det handler om å lande på noen endelig konklusjon. 

Og det å sammenligne ulike barn og utvikling... Det er vanskelig å komme utenom noen form for sammenligning, da dette er noe som kan avdekke eller bekrefte. Ikke utelukkende og alene, men som del av en større vurdering. 

TS har ett barn som er langt framme i utviklingen, det første barnet. Såklart er det både spennende og lærerikt å erfare at det neste barnet er en helt annen liten person, og at utvikling ikke følger noen mal sålenge det foregår innenfor "normalen". Det er jo en del av det å bli kjent med sitt eget barn. 

Man må da få lov å snakke litt om dette uten å bli stemplet... Er jo det dere vil unngå med barna, er det ikke? Er det ikke verdifullt å kunne utveksle erfaringer og opplevelser? Er det bare barn som skal bli møtt med åpenhet og forståelse? 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Beklager, men jeg må bare le av alle de misforståtte fjerndiagnostiseringene i denne tråden  Er overhode ikke bekymret for datteren min (hvordan greide du forresten å få DET ut av hovedinnlegget?!?  ) Jeg vet som sagt at hun er innenfor det som kan kalles «normalen» for en treåring. Og hun behøver overhode ikke prestere noe som helst for min del, jeg synes uansett hun er verdens mest fantastiske lille jente. 

Det har vært én eller to personer i denne tråden som forstår at jeg bare ønsket å reflektere og diskutere litt rundt barns utvikling i forskjellige aldre. De aller fleste andre misforstår spørsmålet med vilje, eller svarer etter å ha skumlest hovedinnlegget, men uten å få med seg de viktige poengene. Begge deler i klassisk KG-stil. Jeg trekker meg ut av denne tråden nå, det blir meningsløst å diskutere med folk som kun fokuserer på irrelevante forhold.

TS

Anonymkode: 63ef2...18d

Om du lurte på hvor andres treåringer var i utvikling, så spør om det. Ikke skap så mye støy rundt spørsmålet ditt at poenget forsvinner. 

Om du lurer på treåringer spesielt, så er det irrelevant for spørsmålet hva din femåring spesielt er flink på. Det er heller ikke relevant hva din egen treåring kan og ikke kan, for du lurte jo bare på hva andres treåringer kan. 

Om du kjenner så vel KG brukeres vilje til å misforstå, så gjør spørsmålet enkelt og ryddig, da kan det ikke mistolkes. 

Vask HI for irrelevant informasjon, og prøv på ny  

Anonymkode: d1076...d18