Gå til innhold
AnonymBruker

Hvor mange lever med et savn?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Enten til en eks og livet som var, eller en fling man ikke får.

Jeg er gråtemodus om dagen. Savner livet mitt slik det var før, med mann og barn i samme hus. Nå er det to hjem og mannen på full fart inn i nytt forhold. Jeg kjenner meg så trist og deprimert. Når han har barna sturer jeg hjemme alene. Noe ny mann klarer jeg ikke å tenke på. Det er jo helt sykt etter 3 år. Det er så vondt at livet tok den vendingen. Jeg ville ikke bli forlatt.

Anonymkode: 8132d...303

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enten til en eks og livet som var, eller en fling man ikke får.

Jeg er gråtemodus om dagen. Savner livet mitt slik det var før, med mann og barn i samme hus. Nå er det to hjem og mannen på full fart inn i nytt forhold. Jeg kjenner meg så trist og deprimert. Når han har barna sturer jeg hjemme alene. Noe ny mann klarer jeg ikke å tenke på. Det er jo helt sykt etter 3 år. Det er så vondt at livet tok den vendingen. Jeg ville ikke bli forlatt.

Anonymkode: 8132d...303

Ja. Jeg bygger videre på det jeg har. Jobber med meg selv og mitt eget liv. Savnet går langsomt bort av seg selv...

Anonymkode: 905a1...4da

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det blir bedre selv om du ikke greier å se det nå. Vet akkurat hvordan du har det. Prøv å opprettholde aktiviteter, interesser og vennskap selv om du har det vanskelig nå fordi dette vil gjøre deg godt i lengden. 

Anonymkode: f1ad0...7bb

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Klem til deg :klemmer:

Anonymkode: 54bcb...ef8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg savner meg tilbake til tiden da jeg hadde gode venner rundt meg og ikke var ensom hver dag, også savner jeg også en mann jeg har følelser for som jeg ikke får vært med. Nå er jo ikke min situasjon lik din så jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, men jeg har forståelse for at dette er veldig vanskelig for deg. Jeg tenker at i din situasjon så går det ikke å jobbe seg tilbake til det livet du hadde, men du kan jobbe deg frem mot en liv du blir glad og fornøyd med. Jeg håper ting lysner for deg og at du får gleden tilbake med tiden.

Anonymkode: 4b6ee...a70

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Har det også slik. Savner tilbake til da vi var en hel familie. Men jeg vil ikke ha exmannen min tilbake. Jeg vil bare ha det trygge livet tilbake der jeg ikke var ensom og at jeg fikk være med barna hver dag.. Har vært skilt i tre år, og er singel etter et forhold som tok slutt i sommer. Kan ikke tenke meg at jeg kommer til å finne en ny mann, får helt fnatt av tinder og det datinglivet.. Her er ingen som er av interesse.

Anonymkode: a439f...3fa

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

🖐🏽

Anonymkode: 693f9...11e

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ja, savn etter et vi, som jeg hadde før i tiden med mann og barn. Savn etter livet jeg skulle hatt, karrieremessig/økokonomisk, men ikke får grunnet kronisk sykdom som kom.  

Men man må jo bare gjøre det beste utav det allikevel, med de forutsetninger man har :) 

Anonymkode: 7a13e...c39

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Skriver under på denne. 2 år siden livet ble snudd på hodet. Fortsatt savn, sorg, ensomhet og bølgedaler.

Masse deilig puling mellom da 😂

Mann

Anonymkode: 40cd3...f1c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

For å svare på overskriften, ja jeg lever med et savn. Savn etter god helse og et normalt liv. Er nitten år og sengeliggende.

Anonymkode: 86dc2...9e9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skriver under på denne. 2 år siden livet ble snudd på hodet. Fortsatt savn, sorg, ensomhet og bølgedaler.

Masse deilig puling mellom da 😂

Mann

Anonymkode: 40cd3...f1c

Dere menn er enkle sånn. Kan ligge rundt uten at det bryr dere. Jeg klarer ikke det. 3 år uten nærhet. Det har vel aldri en mann klart uansett hvor stor kjærlighetssorg de har.

Anonymkode: 8132d...303

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ja, jeg savner nærhet og sex med en jeg elsker. Jeg har aldri hatt kjæreste rett og slett fordi noe alltid ødelegger. Gjensidige følelser var det og. Jeg får heller ikke særlig lett vært med han jeg liker nå. 

Anonymkode: 7cb73...a71

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
2 hours ago, AnonymBruker said:

Dere menn er enkle sånn. Kan ligge rundt uten at det bryr dere. Jeg klarer ikke det. 3 år uten nærhet. Det har vel aldri en mann klart uansett hvor stor kjærlighetssorg de har.

Anonymkode: 8132d...303

Tja jeg savner nå enormt nærhet og kos, og bryr meg om alle jeg har ligget med - på ett eller annet nivå. Håper nå å utvikle følelser for ei, men har lenge mistenkt at eksen fullstendig knuste den delen av meg. Dessuten må man være to om å utvikle følelser.

Ser det ikke som noe "prestasjon" å unngå nærhet i 3år. Høres trist ut ja. Ta sjansen - hiv deg på match eller turvenn. Det er da ikke så vanskelig å skille gutter fra menn? Ta sjansen på å finne nærhet og kos uten mer enn gjensidig respekt og komfort i første omgang - det er nok av motparter som trenger det også. Kjærlighet kan komme etter hvert - eller ikke.

Forøvrig var jeg jomfru til langt oppi tyveårene, og eksen var min første og eneste til langt oppi tredveårene. Dere kan si hva dere vil, men faktum er at de aller fleste av dere ikke vil ha en relativt uerfaren mann med bagasje i tillegg.

Jeg forsøker ihvertfall å jobbe meg ut av sorg og fortvilelse, for min egen og barns del.

Anonymkode: 40cd3...f1c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg savner ofte kjæresten siden vi har et avstandsforhold. Og så savner jeg barn. 

Anonymkode: facb9...1a4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Morpheus

Det er veldig leit at livet har tatt den vendingen. Være blir det om du skal sørge over det. Du får ikke gjort noe med det som har skjedd. Bare det som kommer. 

Ikke lett å vite hva du skal strekke deg etter nå. Men har du et savn etter noe annet. Så må du med babyskritt be egen deg til noe annet. Hva det er. Vet vi ikke. Men det begynner med å være åpen og treffe folk. Bruke den tiden du har barn og kose deg over det. Når de ikke er der, så kan du selvrealisering deg. Kanskje ta opp igjen og fortsette med det du drev med før du traff han og fikk barn. Leve livet som singel. Få deg venner og dra på jenteturer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
helledussen
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Enten til en eks og livet som var, eller en fling man ikke får.

Jeg er gråtemodus om dagen. Savner livet mitt slik det var før, med mann og barn i samme hus. Nå er det to hjem og mannen på full fart inn i nytt forhold. Jeg kjenner meg så trist og deprimert. Når han har barna sturer jeg hjemme alene. Noe ny mann klarer jeg ikke å tenke på. Det er jo helt sykt etter 3 år. Det er så vondt at livet tok den vendingen. Jeg ville ikke bli forlatt.

Anonymkode: 8132d...303

Jeg savner en kjæreste som behandler meg med respekt og kjærlighet. Jeg er skilt fra min store kjærlighet da han gjorde utilgivelige ting. Han går videre med en kvinne der begge har vært utro og det virker så enkelt. Jeg er trist og bitter, og er redd for nye relasjoner. Redd for å gå inn i et forhold. Det er forferdelig vondt når det skjer ting i livet vi ikke ønsker men vi må bare komme oss videre skritt for skritt. Noe annet valg har vi ikke. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg savner den beste vennen jeg noensinne har møtt, som dessverre er død.

Jeg savner andre personer som er døde.

Jeg savner å være en komplett familie som vi var før skilsmissen.

Jeg savner å være den blide og glade personen jeg var.

Jeg savner rett og slett å ha det 100% bra helsemessig.

Anonymkode: a9e3f...ba9

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg savner den store kjærligheten, som jeg møtte da vi begge var gift fra før. Vi valgte ikke hverandre, men jeg savner ham hver eneste dag likevel.

Anonymkode: 265b7...a58

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg savner mitt gamle liv, da jeg hadde jobb og venner og en kjæreste som jeg trodde elsket meg for den jeg var. Jeg er selvfølgelig takknemlig for barnet mitt , men livet ble ganske ensomt da jeg ble alvorlig syk, og ble ufør. Da forsvant først mannen , så vennene.. eller de jeg trodde var venner.. når jeg ble ufør, så fikk jeg tydeligvis veldig lav status, så lav status at vennene mine skammet seg over å være bekjend av meg.., savner også en mann som vil vært sammen med meg for den jeg er, ikke pga status eller andre ubetydelige årsaker.

Anonymkode: b48d3...50c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
miss summers

Jeg lever med et savn, som jeg ikke deler her.   :hjerte:

Men tror mange gjør det. Om det er for en kjæreste, ektefelle, venn eller om det er situasjoner og hendelser. Vi bør bli flinkere til å se fremover, og glede oss over det vi har i stedet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her