Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Gakkepus]

1 hour ago, Kaiaermeg said:

 

Ikke sant! Om to måneder er det plutselig jul, og da er det bare en mnd med jobb før jeg skal ut i permisjon... Sykt 😱 

Godt å høre egentlig, unner ikke noen dette symptomet heller 😂 makan til plager. Skal til JM i starten av november, så får høre om hun har noen tips 😊

Hvordan går det med dere? ❤️

Ja, pluteselig! 😁 Blir spennende å følge deg videre må jeg si. 

Og november, nå kom jeg på at neste måned er november....syyykt! 

Takk som spør. ❤️

Det går veldig bra for tiden. Nikolai legger på seg. Han veier over 5 kg nå. Syns det er helt utrolig hvor mye han har endret seg, og det beste da, han sover gjerne 5-6 timer i strekk! Jeg er faktisk veldig uthvilt for tiden.  😂  Jeg gleder meg og til første julen sammen. Da er han 3 måneder, så det blir spennende. 

 

[Kaiaermeg]

5 timer siden, Gakkepus skrev:

 

Ja, pluteselig! 😁 Blir spennende å følge deg videre må jeg si. 

Og november, nå kom jeg på at neste måned er november....syyykt! 

Takk som spør. ❤️

Det går veldig bra for tiden. Nikolai legger på seg. Han veier over 5 kg nå. Syns det er helt utrolig hvor mye han har endret seg, og det beste da, han sover gjerne 5-6 timer i strekk! Jeg er faktisk veldig uthvilt for tiden.  😂  Jeg gleder meg og til første julen sammen. Da er han 3 måneder, så det blir spennende. 

 

Haha, ja kjenner det blir spennende selv. Føler at jeg sprekker om dagen, men innså etter at jeg møtte ei som er 8 mnd på vei at jeg har et godt stykke igjen å gå 😂 skjønner ikke at magen skal bli så stor 😱 

Ja, november er jo like rundt hjørnet 😱

Så bra at han legger godt på seg ❤️ åh wow, så deilig! Håper det varer 😍 dere er flinke, regner med det har en del med gode vaner å gjøre - har dere gjort noe spesielt hittil mtp søvnassosiasjoner osv? 😁 Ja, tenk så fint det blir ❤️

[Gakkepus]

13 hours ago, Kaiaermeg said:

 

Haha, ja kjenner det blir spennende selv. Føler at jeg sprekker om dagen, men innså etter at jeg møtte ei som er 8 mnd på vei at jeg har et godt stykke igjen å gå 😂 skjønner ikke at magen skal bli så stor 😱 

Ja, november er jo like rundt hjørnet 😱

Så bra at han legger godt på seg ❤️ åh wow, så deilig! Håper det varer 😍 dere er flinke, regner med det har en del med gode vaner å gjøre - har dere gjort noe spesielt hittil mtp søvnassosiasjoner osv? 😁 Ja, tenk så fint det blir ❤️

Hihi, det er mulig! Jeg var diger i uke 41, fy søren, den magen var i veien! Men det er ikke alle som får stor mage, det er egentlig veldig individuelt.  

Når det gleder søvnassosiasjoner så har vi ikke gjort stort. Men jeg har begynt å bruke den bamsem igjen, da. Fant den i skapet og tenkte at kanskje det er greit å gi bamsem en sjanse til.  😂 En ting som funker veldig er å bade han før leggetid, da sovner han med en gang ! 

[Kaiaermeg]

På 26.10.2018 den 10.59, Gakkepus skrev:

 

Hihi, det er mulig! Jeg var diger i uke 41, fy søren, den magen var i veien! Men det er ikke alle som får stor mage, det er egentlig veldig individuelt.  

Når det gleder søvnassosiasjoner så har vi ikke gjort stort. Men jeg har begynt å bruke den bamsem igjen, da. Fant den i skapet og tenkte at kanskje det er greit å gi bamsem en sjanse til.  😂 En ting som funker veldig er å bade han før leggetid, da sovner han med en gang ! 

Ja, er det én ting jeg har merket meg så er det at alle svangerskap er ulike både i symptomer og utseende 😂Samtlige kvinner på jobben mener jeg er veldig liten osv - og det er egentlig irriterende. Si at jeg er fin da vell? Eller noe annet hyggelig? Istedenfor å kommentere størrelsen min, slik at jeg må tenke på om jeg er for liten eller for stor, eller hva det måtte være... 

Helt sykt, har faktisk vokst 5 cm rundt magen den siste uka 😂Både jeg og mannen synes det er veldig gøy å følge med på hvordan jeg vokser, så tar mål innimellom når jeg har hatt perioder der jeg føler at jeg sprekker/vokser 😄

Ah, herlig! Ja, bading og sånne rutiner tenker jeg sikkert er veldig fint Da har barnet noe å knytte søvn opp i mot, i tillegg til at det sikkert er sykt behagelig og roende 😍

[Kaiaermeg]

23+1

Makan til ting jeg skal kjenne på i løpet av dette svangerskapet da 😂Flere ganger i går kjente jeg på en veldig rar og litt vond følelse inni meg... typ kanskje ved livmorhalsen? Vanskelig å si, men i hvert fall inni meg og i toppen av skjeden. Skjedde flere ganger ila arbeidsdagen at det strålte og var veldig ubehagelig der nede, men uten at magen var hard eller noe - så det var vel ikke kynnere. På kvelden skjedde det igjen, og da ble magen i tillegg knallhard - var veldig ubehagelig. Har ikke peiling på hva det kan være - svigerinnen min sa at det kanskje kunne være babyen som sparket på noen nerver eller noe? Hun hadde i hvert all kjent lignende selv. Selve skjeden/åpningen kjennes også litt øm... merket det i går når jeg var på do, veldig rart - men er kanskje mer blodgjennomstrømning eller noe?

Har ikke peiling! Mye detaljer her 😂

Ellers tok jeg influensavaksinen i går, så da håper jeg å unngå en like kraftig influensa som i fjor ❤️ 

[tweet]

Jeg husker den følelsen så godt, på rundt samme tid også! Husker det som det var i går at jeg satt i sofaen og hoppet til da «noe» stakk meg langt opp i tissen 😬 Er sikkert babyen som gnikker og gnukker og sparker langt nede, ja.. 🙈 

[Kaiaermeg]

6 timer siden, tweet skrev:

 

Jeg husker den følelsen så godt, på rundt samme tid også! Husker det som det var i går at jeg satt i sofaen og hoppet til da «noe» stakk meg langt opp i tissen 😬 Er sikkert babyen som gnikker og gnukker og sparker langt nede, ja.. 🙈 

Haha! 😂Godt at der er flere! Ja, det må nok være det. Er vell rundt nå de begynner å bevege seg en del mer, ut i fra div apper 😄 Kjenner at hun er langt nede også, så det er nok forklaringen. 

 

Fikk litt panikk i går  Kjente så utrolig lite spark gjennom hele arbeidsdagen. Var flink til å sitte i ro for å kjenne etter, drikke kaldt, gjerne eplejuice eller noe, men sparkene/bevegelsene var nesten ikke til å kjenne. Mye svakere enn de har vært tidligere, for det har vært harde spark siden uke 19... så har liksom blitt vandt med hvor hardt og ofte hun sparker. Men i går var det altså vanvittig lite gjennom hele arbeidsdagen. Så jeg tenkte at jeg skulle ringe JM bare for å høre om det var normalt eller hva de ønsket at jeg skulle gjøre. Har selvsagt lest skrekkhistorier om at visst sparkene blir svakere eller færre, kan det være pga babyen sparer kreftene pga den er syk eller ikke har det bra... Fikk beskjed om å drikke kaldt vann med sukker i, og ligge på venstre side i 1 time og kun fokusere på spark. Om jeg la godviljen til kjente jeg 11 bevegelser - og de var veldig, veldig svake. Ringte opp igjen en time etterpå, og de var happy med alt over 4 spark/bevegelser, så da var ikke de bekymret, men jeg skulle se an utover kvelden. 

Og så da, når vi kom oss hjem, og jeg fikk lagt meg i den faste kroken min, daaa begynte festen. Harde spark, mange etter hverandre, gang på gang! Vi var så letta begge to. Tror hun bare lå annerledes eller noe, og at sparkene ble svakere pga det. Men phew. Glad vi ringte JM/føden, og de var veldig støttende og sa at jeg bare skulle ringe på igjen osv. Så alt i alt, var det en positiv opplevelse til tross for panikken

[Pupsilure]

Hadde en sånn dag for et par uker siden jeg også, og setter ganske ekkelt. Da brukte jeg doppleren igjen, for første gang på mange uker. Jeg tror det bare var fordi hun lå i en rar stilling, har vært masse liv siden.

[Kaiaermeg]

23 timer siden, Pupsilure skrev:

 

Hadde en sånn dag for et par uker siden jeg også, og setter ganske ekkelt. Da brukte jeg doppleren igjen, for første gang på mange uker. Jeg tror det bare var fordi hun lå i en rar stilling, har vært masse liv siden.

Huff, ja 😭Skulle ønske jeg hadde doppler ved slike anledninger... gikk heldigvis fint ❤️

 

[Kaiaermeg]

Jeg skal arrangere babyshower til oss, og mannen min skal bli overrasket! 😄 

Jeg har alltid synes at det har vært rart at kun den kommende moren skal få ha en slik samling, siden det er begge som skal bli foreldre. I tillegg har jeg sikkert like mange guttevenner som jentevenner, så jeg synes det hadde vært kleint med kun jenter. I tillegg elsker mannen min overraskelser! Så, planen er at jeg organiserer og arrangerer babyshoweren vår, og at han skal bli overrasket! Da kommer både hans og mine venner, og jeg tror det blir kjempegøy. Vi har snakket litt om det tidligere, og han er veldig positiv.

Tenker i utgangspunktet at det skal være en ganske laidback samling, tapas og gode vener! Men jeg lurte på om det kunne vært gøy med noen leker, eller om vi bare skal droppe det? Ikke de typiske tippe hvor stor magen er, dato og vekt osv... men noe som både jentene og guttene kan synes er gøy 😄  Noen tips?

[Lene25]

På 31.10.2018 den 7.35, Kaiaermeg skrev:

 

Haha! 😂Godt at der er flere! Ja, det må nok være det. Er vell rundt nå de begynner å bevege seg en del mer, ut i fra div apper 😄 Kjenner at hun er langt nede også, så det er nok forklaringen. 

 

Fikk litt panikk i går  Kjente så utrolig lite spark gjennom hele arbeidsdagen. Var flink til å sitte i ro for å kjenne etter, drikke kaldt, gjerne eplejuice eller noe, men sparkene/bevegelsene var nesten ikke til å kjenne. Mye svakere enn de har vært tidligere, for det har vært harde spark siden uke 19... så har liksom blitt vandt med hvor hardt og ofte hun sparker. Men i går var det altså vanvittig lite gjennom hele arbeidsdagen. Så jeg tenkte at jeg skulle ringe JM bare for å høre om det var normalt eller hva de ønsket at jeg skulle gjøre. Har selvsagt lest skrekkhistorier om at visst sparkene blir svakere eller færre, kan det være pga babyen sparer kreftene pga den er syk eller ikke har det bra... Fikk beskjed om å drikke kaldt vann med sukker i, og ligge på venstre side i 1 time og kun fokusere på spark. Om jeg la godviljen til kjente jeg 11 bevegelser - og de var veldig, veldig svake. Ringte opp igjen en time etterpå, og de var happy med alt over 4 spark/bevegelser, så da var ikke de bekymret, men jeg skulle se an utover kvelden. 

Og så da, når vi kom oss hjem, og jeg fikk lagt meg i den faste kroken min, daaa begynte festen. Harde spark, mange etter hverandre, gang på gang! Vi var så letta begge to. Tror hun bare lå annerledes eller noe, og at sparkene ble svakere pga det. Men phew. Glad vi ringte JM/føden, og de var veldig støttende og sa at jeg bare skulle ringe på igjen osv. Så alt i alt, var det en positiv opplevelse til tross for panikken

Jeg hadde også noen dager der det var lite og svake spark. Også plutselig tilbake til normalen. Ganske sikker på at hun har lagt med ryggen ut mot magen og sparket innover istedenfor😊 Kjempe ekkelt, men det er vertfall forklaringer som er ganske logiske for min del😂 

godt det var gode og støttende jm som du fikk snakke med 😍

[Kaiaermeg]

1 time siden, Lene25 skrev:

 

Jeg hadde også noen dager der det var lite og svake spark. Også plutselig tilbake til normalen. Ganske sikker på at hun har lagt med ryggen ut mot magen og sparket innover istedenfor😊 Kjempe ekkelt, men det er vertfall forklaringer som er ganske logiske for min del😂 

godt det var gode og støttende jm som du fikk snakke med 😍

Huff, ja får bare være flinkere til å tenke slik Klarte bare ikke å legge det fra meg pga. jeg leste en artikkel om at babyen hadde begynt å sparke svakere og svakere, og da hun endelig kom seg til kontroll var den død pga navlestrengen var surret seg rundt halsen  Vanskelig å ikke tenke det værste! Men får roe ned litt og ikke krisemaksimere med en gang

[Lene25]

På 1.11.2018 den 13.46, Kaiaermeg skrev:

 

Huff, ja får bare være flinkere til å tenke slik Klarte bare ikke å legge det fra meg pga. jeg leste en artikkel om at babyen hadde begynt å sparke svakere og svakere, og da hun endelig kom seg til kontroll var den død pga navlestrengen var surret seg rundt halsen  Vanskelig å ikke tenke det værste! Men får roe ned litt og ikke krisemaksimere med en gang

Uff, farligt å lese sånt! Skjønner godt du ble urolig, hadde nok blitt det selv etter å ha lest noe sånt 🙄

[Kaiaermeg]

3 timer siden, Lene25 skrev:

 

Uff, farligt å lese sånt! Skjønner godt du ble urolig, hadde nok blitt det selv etter å ha lest noe sånt 🙄

❤️

[Kaiaermeg]

24+6

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... men, sex.

Frem til uke 10 hadde vi ikke sex pga. blodansamling/truende spontanabort. Etter at blodansamlingen var borte, kom plagene med kvalme, trøtthet, mataversjon og generelt veldig lite energi - og da som en konsekvens, veldig lite sexlyst for min del. Formen min kom ikke seg før i uke 19-20, og jeg tror det var da vi hadde sex sist, altså for vél en måned siden.

Vi snakker åpent om det, og det vi har fått luftet hittil er følgende:
- Det står absolutt ikke på mannens lyst. Han synes at jeg er kjempesexy og har veldig, veldig lyst på meg. 

- Etter at vi snakket om det senest i går, gikk det opp for meg at jeg kjenner på flere ting knyttet til det:
1) de siste to ukene har jeg vært veldig øm nedentil, typ vondt å sitte noen ganger. Kjenner derfor at jeg har litt angst for å bli tatt på/penetrert.
2) jeg kjenner ikke på den samme lysten som før, og føler kanskje at vi må legge litt bedre til rette for det. Altså at vi er flinkere til å klemme, kysse, kose, og så kan det kanskje føles mer naturlig at vi prøver på flere ting...?
3) nå når det har gått "så lang tid", kjenner jeg på utilstrekkelighet ovenfor mannen; at jeg ikke klarer å tilfredsstille hans behov og lyster, og at jeg på en måte har "mislyktes"
4) kjenner også at terskelen for å prøve har blitt litt høy, nettopp fordi det har gått over én måned siden sist...

Forklarte til mannen i går at jeg tror at jeg ikke kjenner like mye til behovet kommer av alle grunnen ovenfor, noe som også resulterer i at jeg ikke har behov for akkurat den nærheten. Jeg kjenner på en voldsom nærhet til han nettopp på grunn av lille som vokser inni meg, og savner derfor ikke sex noe særlig akkurat nå... Er også redd for at noe skal bli "ødelagt" visst jeg prøver, bare for hans del, og ikke fordi jeg selv har lyst...

 

Noen erfaringer?

[Anonym.]

23 timer siden, Kaiaermeg skrev:

24+6

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne... men, sex.

Frem til uke 10 hadde vi ikke sex pga. blodansamling/truende spontanabort. Etter at blodansamlingen var borte, kom plagene med kvalme, trøtthet, mataversjon og generelt veldig lite energi - og da som en konsekvens, veldig lite sexlyst for min del. Formen min kom ikke seg før i uke 19-20, og jeg tror det var da vi hadde sex sist, altså for vél en måned siden.

Vi snakker åpent om det, og det vi har fått luftet hittil er følgende:
- Det står absolutt ikke på mannens lyst. Han synes at jeg er kjempesexy og har veldig, veldig lyst på meg. 

- Etter at vi snakket om det senest i går, gikk det opp for meg at jeg kjenner på flere ting knyttet til det:
1) de siste to ukene har jeg vært veldig øm nedentil, typ vondt å sitte noen ganger. Kjenner derfor at jeg har litt angst for å bli tatt på/penetrert.
2) jeg kjenner ikke på den samme lysten som før, og føler kanskje at vi må legge litt bedre til rette for det. Altså at vi er flinkere til å klemme, kysse, kose, og så kan det kanskje føles mer naturlig at vi prøver på flere ting...?
3) nå når det har gått "så lang tid", kjenner jeg på utilstrekkelighet ovenfor mannen; at jeg ikke klarer å tilfredsstille hans behov og lyster, og at jeg på en måte har "mislyktes"
4) kjenner også at terskelen for å prøve har blitt litt høy, nettopp fordi det har gått over én måned siden sist...

Forklarte til mannen i går at jeg tror at jeg ikke kjenner like mye til behovet kommer av alle grunnen ovenfor, noe som også resulterer i at jeg ikke har behov for akkurat den nærheten. Jeg kjenner på en voldsom nærhet til han nettopp på grunn av lille som vokser inni meg, og savner derfor ikke sex noe særlig akkurat nå... Er også redd for at noe skal bli "ødelagt" visst jeg prøver, bare for hans del, og ikke fordi jeg selv har lyst...

 

Noen erfaringer?

Jeg hadde tilnærmet ingen sexlyst frem til uke 25+0/26+0 og har skjønt at det er ganske vanlig, men det tok seg opp. De dagene lysten ikke er på topp så fokuserer vi på han fordi jeg ikke føler helt det samme behovet på grunn av nå, vondter og lignende. 

 

Hørte på en podcast (foreldrerådet) som var veldig fin, det handlet om nærhet i parforholdet når man er gravid/har barn. Om hvordan rutiner i sexlivet er litt som rutiner på trening. Jo lengre tid det går mellom sex/treningsøkter, jo lettere er det å droppe økten. På podcasten sa de «det er mye mellom null og knull» og det er jo sant. Ikke glem at det blir lang tid med «nok nærhet fra babyen» og at man da rett og slett må sette av tid til nærhet mellom seg selv og partneren uavhengig av lyst. Sex er ikke bare penetrering og det kan holde at du gir han en hyggelig overraskelse ut i fra hans preferanser

[Kaiaermeg]

46 minutter siden, Anonym. skrev:

Jeg hadde tilnærmet ingen sexlyst frem til uke 25+0/26+0 og har skjønt at det er ganske vanlig, men det tok seg opp. De dagene lysten ikke er på topp så fokuserer vi på han fordi jeg ikke føler helt det samme behovet på grunn av nå, vondter og lignende. 

 

Hørte på en podcast (foreldrerådet) som var veldig fin, det handlet om nærhet i parforholdet når man er gravid/har barn. Om hvordan rutiner i sexlivet er litt som rutiner på trening. Jo lengre tid det går mellom sex/treningsøkter, jo lettere er det å droppe økten. På podcasten sa de «det er mye mellom null og knull» og det er jo sant. Ikke glem at det blir lang tid med «nok nærhet fra babyen» og at man da rett og slett må sette av tid til nærhet mellom seg selv og partneren uavhengig av lyst. Sex er ikke bare penetrering og det kan holde at du gir han en hyggelig overraskelse ut i fra hans preferanser

Godt å høre at der er flere! Og at det går over

Haha, skjønner  Mulig det letter litt på trykket med kun fokus på han, ja. Utfordringen er at han har veldig lyst på meg, altså penetrering. Men vi får se om vi finner en middelvei, evt prøve oss frem for å se om det faktisk gjør vondt eller ikke

[Gakkepus]

Hei Kaia, 

Jeg tror det er helt normalt. Det er mange kvinner - meg inkludert - som slet med lysten under svangerskapet. Flott at dere snakker åpent om følelser, men lytt til kroppen din. Om du ikke føler for å ha sex, la vær, det blir bare verre om du presser deg til noe du egentlig ikke har behov for. Lysten kommer nok tilbake, men kanskje akkurat nå er den fraværende, og det er helt OK. 

Jeg hadde null, nada lyst. Følte meg direkte aseksuell, mens mannen min, stakkar, ønsket å ha sex samt den nærheten. Det er ikke lett det med horomoner, endringer osv, men det endrer seg etterhvert. Jeg hadde mine dager hvor lysten var på, men så var det dager hvor jeg var ekstremt hoven, sliten og følte meg direkte ekkel. Magen var i veien og alt som følger med et svangerskap. Jeg følte meg og veldig hoven og øm nedentil, og det var rett og slett ubehagelig å ha sex.  

Og du! straks 25 uker på vei, gitt!  

 

 

Endret 13. november 2018 av Gakkepus

[Kaiaermeg]

46 minutter siden, Gakkepus skrev:

Hei Kaia, 

Jeg tror det er helt normalt. Det er mange kvinner - meg inkludert - som slet med lysten under svangerskapet. Flott at dere snakker åpent om følelser, men lytt til kroppen din. Om du ikke føler for å ha sex, la vær, det blir bare verre om du presser deg til noe du egentlig ikke har behov for. Lysten kommer nok tilbake, men kanskje akkurat nå er den fraværende, og det er helt OK. 

Jeg hadde null, nada lyst. Følte meg direkte aseksuell, mens mannen min, stakkar, ønsket å ha sex samt den nærheten. Det er ikke lett det med horomoner, endringer osv, men det endrer seg etterhvert. Jeg hadde mine dager hvor lysten var på, men så var det dager hvor jeg var ekstremt hoven, sliten og følte meg direkte ekkel. Magen var i veien og alt som følger med et svangerskap. Jeg følte meg og veldig hoven og øm nedentil, og det var rett og slett ubehagelig å ha sex.  

Og du! straks 25 uker på vei, gitt!  

 

 

Hei ❤️

Godt å høre Eller, ikke godt å høre - du skjønne hva jeg mener... Enn så lenge skal vi bare prøve å være litt mer nære, og så se hvordan jeg føler meg - om jeg plutselig kjenner at jo, nå kan vi godt prøve litt og se hvor det tar oss, så gjør vi det. Om ikke, må vi se om der finnes en middelvei. Men jeg er litt der at... jeg føler liksom ikke for å tilfredsstille han bare for å gjøre "min plikt", om du skjønner. Knappen er helt av liksom, om jeg hadde ønsket å ta på han eller være nær han, så hadde jo vi nok vært intime! Men, vi må bare prøve oss frem... er jo heldigvis over halvveis, så det er ikke så fryktelig lenge igjen med akkurat denne tilstanden 😂

Men prøvde dere å ha sex de dagene du var hoven og egentlig ikke følte for det?

Ja, 25+0 i dag 😄 Helt utrolig! Har faktisk bare 11 arbeidsuker igjen til permisjon... føler tiden går for fort akkurat nå 😂

[Gakkepus]

6 minutter siden, Kaiaermeg said:

Hei ❤️

Godt å høre Eller, ikke godt å høre - du skjønne hva jeg mener... Enn så lenge skal vi bare prøve å være litt mer nære, og så se hvordan jeg føler meg - om jeg plutselig kjenner at jo, nå kan vi godt prøve litt og se hvor det tar oss, så gjør vi det. Om ikke, må vi se om der finnes en middelvei. Men jeg er litt der at... jeg føler liksom ikke for å tilfredsstille han bare for å gjøre "min plikt", om du skjønner. Knappen er helt av liksom, om jeg hadde ønsket å ta på han eller være nær han, så hadde jo vi nok vært intime! Men, vi må bare prøve oss frem... er jo heldigvis over halvveis, så det er ikke så fryktelig lenge igjen med akkurat denne tilstanden 😂

Men prøvde dere å ha sex de dagene du var hoven og egentlig ikke følte for det?

Ja, 25+0 i dag 😄 Helt utrolig! Har faktisk bare 11 arbeidsuker igjen til permisjon... føler tiden går for fort akkurat nå 😂

Jeg forstår hva du mener. Jeg kjente mye på det samme. For meg, kunne sex ikke eksistere,  og det med plikt forstår jeg og. Det er vanskelig det der. Man får jo egentlig litt dårlig samvittighet når alt man ønsker er å gi mannen en klem og sovne. 😉 

Prøvde, men det var så ubehagelig at jeg orket ikke tanken på å gjøre det igjen. Ømhet ble fort en gyldig unnskyldning 😐 jeg som trodde at jeg aldri kom til å bli hu som alltid har "vondt i hodet" 😂

11 uker bare! Helt utrolig! Den går veldig fort, snart er jeg tilbake i jobb, snart er du 30 uker på vei! 😁😘