Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Kaiaermeg]

Hei, alle

 

 

28. februar 2020: Vi prøver på nummer to!

Det tok meg lang tid å klare å kjenne at jeg noen gang ville klare å gi mini et søsken. Når hun var omkring 8 måneder kjente jeg at jo, selvsagt måtte hun få det. Nå har hun blitt 1 år, og selv om vi har et avslappet forhold til det, har vi nå vår første prøveperiode - og jeg er ca. 9 dpo. 

27. April 2020 - PP3: gravid ❤️

 

15. juni 2018: Nå har dette endelig blitt en graviddagbok!

Når den endelig satt i PP7, var vi sikre på at jeg ikke hadde hatt EL engang. Temperaturene var klussete pga. utdrikningslag, lite søvn og mye stress knyttet til bryllup. Det var nok den PP'en jeg drakk mest kaffe, begynte å spise det jeg ville igjen, og i tillegg startet med utredning. Mine prøver var tipptopp, og vi testet positivt en uke før mannen skulle testes. Vi ønsket å teste han uansett, siden vi ikke visste om det ville vare denne gangen heller - og det er godt med alt som er gjort.

Håper at vi har en frisk spire som klamrer seg fast, vi er så klare ❤️

 

Prøverdagbok:

Jeg trenger et sted å lufte tanker, og generelt dele alt som skjer/det jeg går igjennom. Så da gir jeg dette et forsøk! Kom gjerne med innspill, kommentarer, hva enn det måtte være. 

Jeg og samboer blir begge 25 år i år. Vi eier leilighet, bil, har fast jobb begge to, sparepenger - rett og slett "alt på plass". Barn har vært et stort ønske for meg i over ett år nå, mens han først ble klar i juli/august 2017. Jeg har brukt mye tid (sikkert for mye) på å lese side opp og side ned om hvordan bli gravid fort, hva kan jeg gjøre for å gjøre prosessen enklere osv.

Før vi startet prøvingen tok jeg celleprøve og generelt sjekk, og alt stod bra til. Vi ble gravide i 3. pp, men spontanaborterte i uke 8. Dette var veldig tungt og vondt, både psykisk og fysisk. Det ble først oppdaget en BO siden vi kun så fostersekken, så embryoet hadde ikke startet å utvikle seg. Vi hadde gledet oss kjempemye til å fortelle det til venner og familie i juleferien, før vi fikk beskjeden om at det ikke var noe å fortelle. Julen ble veldig tung. 

Til de som måtte lese dette og tenke at det kanskje ikke er tungt eller er synd i meg, siden jeg tross alt ble gravid etter 3 pp, og siden jeg tross alt kan bli gravid i det store og hele, og siden BO/SA er veldig vanlig... jeg forstår at mange har det mye verre enn meg. Men jeg må fremdeles få lov til å føle på det jeg gjør. 

Vi har hatt 1. pp etter SA'en, uten å bli gravide. Det var egentlig enda et "nederlag" siden jeg hadde inntrykk av at de fleste ble raskt gravid etter en SA pga. graviditetsbevarende hormon (?) som fremdeles var i kroppen... Jeg har uansett bestemt meg for å ta en real jobb med tankegangen min, og slutte å tro at jeg kan gjøre så himla mye med dette selv. Neste pp blir det null grapefruktjuice fra mens til EL, ingen ananas i dpo-land, slutt på alle kjærringråd. Jeg orker ikke å føle at jeg gjør alt jeg kan, men fremdeles ikke blir gravid. Da vil jeg heller prøve å slappe av og la naturen gå sin gang.

 

Det ble en rotete og lang introduksjon til situasjonen min... Men, følg gjerne. Prøvingen kan bli ensom, da jeg stort sett kun har samboeren å snakke med det om. Han er kjempeflink og vi er sammen om alt, men jeg kan fremdeles trenge flere å lufte hodet for, merker jeg.

 

PP1: EL 28.12, TR 12.01
PP2: EL 26.01, TR 09.02
PP3: EL 21.02, TR 08.03
PP4: EL 19.03, IKM 02.04
PP5: EL 16.04, IKM 01.05
PP6: EL 08.05, IKM 22.05
PP7: EL 01.06, TB 13.06 ❤️

Endret 27. april 2020 av Kaiaermeg

[Gakkepus]

Hei, 

Det er forståelig at det et veldig vondt. Etter SA hadde jeg to kjemiske graviditeter som jeg tok veldig tungt. Håpet selvsagt på at det kom til å klaffe med en gang, men den gang ei... kroppen var ikke klar. Jeg ble gravid i 2pp...den perioden jeg slutten å tenke så mye på det...Lykke til 😄

[Tyah]

Hei. Det er forståelig at det har vært tungt. Jeg synes prøveprosessen er tung allerede og jeg er bare PP1.. En føler det en føler Jeg vil veldig gjerne følge med deg videre  Jeg har heller ikke så mange (ingen) andre enn samboer å snakke med dette om, så prøverdagboken min hjelper veldig!

[Kaiaermeg]

2 timer siden, Gakkepus skrev:

Hei, 

Det er forståelig at det et veldig vondt. Etter SA hadde jeg to kjemiske graviditeter som jeg tok veldig tungt. Håpet selvsagt på at det kom til å klaffe med en gang, men den gang ei... kroppen var ikke klar. Jeg ble gravid i 2pp...den perioden jeg slutten å tenke så mye på det...Lykke til 😄

Takk <3 Håpet er der alltid, uansett om man prøver å være realistisk... Krysser fingrene for at det går i 2. pp for meg også, skal virkelig prøve å senke skuldrene og i hvert fall slutte med kjærringråd. Det eneste jeg skal gjøre er å ta EL-tester slik at jeg i det minste vet at vi treffer Gratulerer så mye med graviditeten! Hvor langt er du nå?

[Kaiaermeg]

1 time siden, Tyah skrev:

Hei. Det er forståelig at det har vært tungt. Jeg synes prøveprosessen er tung allerede og jeg er bare PP1.. En føler det en føler Jeg vil veldig gjerne følge med deg videre  Jeg har heller ikke så mange (ingen) andre enn samboer å snakke med dette om, så prøverdagboken min hjelper veldig!

Det skjønner jeg veldig godt! Husker selv hvordan det var i PP1, i tillegg til at jeg da hadde vært klar en stund og lest mye. Så gøy at du vil følge meg, jeg så nettopp at du også har dagbok - og at IKM er rett rundt hjørnet! Spennende, krysser alt jeg har for deg

[Fanteria]

Kjenner godt til følelsen. Hos oss ble jeg gravid før vi rakk å starte. Mistet som deg i uke 8. Nå er jeg gravid igjen og har termin 12 dager etter hva jeg ville hatt da jeg mistet. Det tok oss 10 mnd før den satt igjen. Kanskje ikke det mest positive å høre, men det kan ta tid :/ 

[Kaiaermeg]

Jeg fikk mensen i dag, så nå er jeg klar for en ny PP med lavere skuldre  I følge Natural Cycles blir EL rundt 24. januar, med IKM 7. februar, så lenge syklusen min fremdeles er regelmessig. Fra jeg sluttet med ppillen til jeg ble gravid var den ganske nøyaktig 28 dager hver gang, men det blir spennende å se om SA'en har påvirket noe...

[Kaiaermeg]

Akkurat nå, Fanteria skrev:

Kjenner godt til følelsen. Hos oss ble jeg gravid før vi rakk å starte. Mistet som deg i uke 8. Nå er jeg gravid igjen og har termin 12 dager etter hva jeg ville hatt da jeg mistet. Det tok oss 10 mnd før den satt igjen. Kanskje ikke det mest positive å høre, men det kan ta tid :/ 

Hei! Gratulerer med graviditeten <3 Veldig kjedelig å høre at det tok så lang tid, men jeg trenger nok å høre det. Har du noen spesielle tips eller råd som gjorde at du/dere kom dere gjennom den 10 måneders perioden? 

[Pjusk]

Hei, her vil jeg gjerne følge med videre

Det er klart du skal få føle akkurat hva du føler! Jeg husker selv hvordan det var når vi prøvde på nr 1. Jeg hadde en SA i uke 6 eller 7, så hadde jeg en kjemisk to mnd etter SA en,  og deretter satt spiren måneden etter den kjemiske. Nå er han snart 6 år og jeg tenker stadig vekk på at dersom spiren hadde sittet hele veien den første gangen så hadde jeg ikke hatt han jeg har i dag! Lite trøst for deg nå, jeg vet. Jeg vet hvor tungt det er, men jeg lover deg at når du får den første babyen din i armene så er alt i fortiden verdt det   Håper du slipper og vente så lenge på at spiren sitter igjen

[Fanteria]

2 timer siden, Kaiaermeg skrev:

Hei! Gratulerer med graviditeten <3 Veldig kjedelig å høre at det tok så lang tid, men jeg trenger nok å høre det. Har du noen spesielle tips eller råd som gjorde at du/dere kom dere gjennom den 10 måneders perioden? 

Vi prøvde å glede oss over tiden sammen. Nå har vi en fra før, så vi hadde en å bruke tiden med. Brukte 11 mnd før det klaffa med han. Begge gangene det klaffa var perioder hvor jeg hadde «resignert». Hvor jeg rett og slett ikke orka å tenke så mye på det. 

[Gakkepus]

2 timer siden, Kaiaermeg skrev:

Takk <3 Håpet er der alltid, uansett om man prøver å være realistisk... Krysser fingrene for at det går i 2. pp for meg også, skal virkelig prøve å senke skuldrene og i hvert fall slutte med kjærringråd. Det eneste jeg skal gjøre er å ta EL-tester slik at jeg i det minste vet at vi treffer Gratulerer så mye med graviditeten! Hvor langt er du nå?

Krysser fingrene for deg og håper spiren sitter. Jeg vet det er vanskelig å ikke stresse osv... men prøv. 5uker. 

 

❤❤

[plastfolien]

Her vil jeg gjerne følge  håper du får senket skuldrene og at det klaffer denne gangen, i tillegg til at spiren klamrer seg fast 

[Kaiaermeg]

2 timer siden, Pjusk skrev:

Hei, her vil jeg gjerne følge med videre

Det er klart du skal få føle akkurat hva du føler! Jeg husker selv hvordan det var når vi prøvde på nr 1. Jeg hadde en SA i uke 6 eller 7, så hadde jeg en kjemisk to mnd etter SA en,  og deretter satt spiren måneden etter den kjemiske. Nå er han snart 6 år og jeg tenker stadig vekk på at dersom spiren hadde sittet hele veien den første gangen så hadde jeg ikke hatt han jeg har i dag! Lite trøst for deg nå, jeg vet. Jeg vet hvor tungt det er, men jeg lover deg at når du får den første babyen din i armene så er alt i fortiden verdt det   Håper du slipper og vente så lenge på at spiren sitter igjen

Hei, så gøy!

Huff, høres ut som det var tunge perioder frem til det endelig gikk! Det tenker jeg faktisk veldig mye på... Det er jo en grunn til MA/SA, det er vell vanligvis fordi embryoet ikke er levedyktig. Så når jeg endelig blir gravid og spiren klamrer seg fast i 9 mnd, vet jeg at det var h*n som "var meningen" hele tiden så det synes jeg faktisk er god trøst, takk! Det håper jeg også. Blir spennende å se både om jeg klarer å slappe av litt mer, samt hvor lang tid det tar. Får prøve å være realistisk

[Kaiaermeg]

2 timer siden, Fanteria skrev:

Vi prøvde å glede oss over tiden sammen. Nå har vi en fra før, så vi hadde en å bruke tiden med. Brukte 11 mnd før det klaffa med han. Begge gangene det klaffa var perioder hvor jeg hadde «resignert». Hvor jeg rett og slett ikke orka å tenke så mye på det. 

Skjønner virker som det ligger noe i det å klare å koble av... 

[Kaiaermeg]

2 timer siden, Gakkepus skrev:

Krysser fingrene for deg og håper spiren sitter. Jeg vet det er vanskelig å ikke stresse osv... men prøv. 5uker. 

 

❤❤

Takk! Det skal jeg virkelig. Så spennende, håper spiren klamrer seg fast ❤️

[Kaiaermeg]

1 time siden, plastfolien skrev:

Her vil jeg gjerne følge  håper du får senket skuldrene og at det klaffer denne gangen, i tillegg til at spiren klamrer seg fast 

Velkommen! 😁 takk, det håper jeg også ❤️ 

[Kaiaermeg]

Huff, jeg er virkelig dårlig på å senke skuldrene og ta ting som de kommer. Har allerede vært inne på https://www.babyverden.no/terminkalkulator/ for å regne ut ny potensiell termin osvosv ihht. neste EL. Tror jeg må jobbe mer med å senke forventningene, om ikke blir det bare enda et nederlag.

[Kaiaermeg]

Jeg er skikkelig forvirret og irritert over kroppen min akkurat nå, men det er nok bare fordi jeg fremdeles håper. I går tidlig kom der bittelitt blod da jeg satt på do, så jeg tenkte "spotting, da kommer nok mensen ila. dagen/morgendagen siden det er det som alltid skjer". Null blod gjennom hele dagen, og så samme mengde da jeg satt på do på ettermiddagen. Så begynte halsbrann/kvalme på kvelden, som kun ga seg om jeg spiste noe, det hjalp ikke med halsbranntabletter.

Sov med tampong, og der var kun litt mørkebrun utflod, ikke noe friskt blod. Null mer blod hittil, verken på tampong eller når jeg går på do. Har tidvis smerter i magen/underlivet, men ulikt noe jeg har kjent før. I tillegg har halsbrann/kvalmen vært tilstede siden i dag tidlig, og gir seg kun når jeg spiser.

Jeg sluttet å teste i går, og alle har selvsagt vært negative. Jeg antar at det bare er kroppen som må tilpasse seg mens etter SA'en, men jeg stusser bare siden jeg aldri har hatt halsbrann/kvalme i sammenheng med mens, i tillegg til at jeg alltid får "full mens" på dag nr 2 eller litt blødning dag nr 1. Men det kommer nok for fullt snart...

[Tonio]

Hei, vil bare titte inn og si at spontanabort har man selvfølgelig lov til å ta tungt, uansett hvor fort eller tregt den satt! 

Lykke til, gleder meg til å følge med. 

[Kaiaermeg]

2 timer siden, Tonio skrev:

Hei, vil bare titte inn og si at spontanabort har man selvfølgelig lov til å ta tungt, uansett hvor fort eller tregt den satt! 

Lykke til, gleder meg til å følge med. 

Hei! Så snill du er, takk