Babydrømmen - vi venter på nr to!

[Gakkepus]

Hallo, 

Hvordan går det med deg? 😘

[Kaiaermeg]

13 timer siden, Gakkepus skrev:

Hallo, 

Hvordan går det med deg? 😘

Heihei 😍

Jo, det går fint! Føler at mye har endret seg fra før juleferien til nå. Mini har to superaktive perioder per dag, og romsterer helt sykt... I tillegg er det mer "elektriske støt" nedover og kynnere, så det kjennes at termin nærmer seg med stormskritt 😁 ellers går det vel fint... Bor hos svigers nå i juleferien, i bygda der resten av familien vår bor. 11 døgn med svigers anbefales virkelig ikke 😂 eller, det avhenger nok av svigers. Men det blir definitivt ikke slik vi gjør det neste år, kjenner at jeg skulle hatt en uke til med ferie hjemme 😂 menmen, slik er det. 

Enn med deg og mini? 😍

[Kaiaermeg]

32+6

Nå er jeg sliten 😣

Juleferien ble virkelig ikke en ferie pga svigers, så der røk 11 dager med etterlengtet ro og avslapning. Det er hektisk på jobben, og vi har litt for mange prosjekter i hjemmet også, kjenner jeg. Sover vanvittig dårlig. Tar ofte lang tid å sovne, og når jeg først sovner, jo da våkner jeg i hytt og pine gjennom hele natta... føler jeg aldri kommer ned i den dype søvnen, og da er det virkelig demotiverende å dra på jobb. I tillegg er det så kontrastfylt... mannen våkner og forteller at han har drømt at mini har kommet og han gleder seg kjempemye, så har du meg, som knapt klarer å gi en respons fordi jeg er så sliten. Og verre skal det vell bli...

Hadde søvnen vært på plass hadde jeg følt meg mye bedre. Jeg er ikke lei av svangerskapet, og føler meg ikke klar til at hun skal komme ut helt enda. 

[Tyah]

2 timer siden, Kaiaermeg skrev:

32+6

Nå er jeg sliten 😣

Juleferien ble virkelig ikke en ferie pga svigers, så der røk 11 dager med etterlengtet ro og avslapning. Det er hektisk på jobben, og vi har litt for mange prosjekter i hjemmet også, kjenner jeg. Sover vanvittig dårlig. Tar ofte lang tid å sovne, og når jeg først sovner, jo da våkner jeg i hytt og pine gjennom hele natta... føler jeg aldri kommer ned i den dype søvnen, og da er det virkelig demotiverende å dra på jobb. I tillegg er det så kontrastfylt... mannen våkner og forteller at han har drømt at mini har kommet og han gleder seg kjempemye, så har du meg, som knapt klarer å gi en respons fordi jeg er så sliten. Og verre skal det vell bli...

Hadde søvnen vært på plass hadde jeg følt meg mye bedre. Jeg er ikke lei av svangerskapet, og føler meg ikke klar til at hun skal komme ut helt enda. 

Jobber du 100%? Hvis du gjør det og du er så sliten at du ikke klarer å gi samboer respons så hadde det kanskje vært en ide og trappe litt ned på jobbingen? Nå virker det ut fra det du skriver som det er litt for mye jobb for deg. Etter uke 37 kan jo baby komme når som helst, og da er det jo viktig at du føler deg klar for at hun skal komme ut  

[Kaiaermeg]

13 minutter siden, Tyah skrev:

Jobber du 100%? Hvis du gjør det og du er så sliten at du ikke klarer å gi samboer respons så hadde det kanskje vært en ide og trappe litt ned på jobbingen? Nå virker det ut fra det du skriver som det er litt for mye jobb for deg. Etter uke 37 kan jo baby komme når som helst, og da er det jo viktig at du føler deg klar for at hun skal komme ut  

Ja, jobber fremdeles 100% og har gjort det hele tiden   Har vært innom tanken, men sliter litt med å føle at det er greit at jeg gjør det... Vet ikke hvorfor, føler bare at jeg burde klare å holde ut, på en måte. At jeg ikke har det ille nok/ så ille som de som får sykemelding/jobber gradert har det... Men jeg føler meg absolutt ikke klar/opplagt til å gå igjennom fødsel og hele pakka nå, kjenner jeg. Og ser egentlig ikke for meg at det vil hjelpe å dobbe gradert, jeg må fremdeles stå opp, komme meg til jobben, forholde meg til kunder og prosjekter... Så om jeg skal gjøre noe, blir det nok 100% sykmelding tenker jeg, slik at jeg får koblet helt av. Det vil bli ganske utfordrende for arbeidsplassen også, dersom jeg skal jobbe gradert.

Tenker å prøve å være flinkere til å gå turer og gjøre litt gravidyoga, kanskje det hjelper på både energi og søvn Om det ikke hjelper og jeg fremdeles føler at jeg "lider" meg gjennom dagene bestiller jeg legetime ❤️ 

[Tyah]

55 minutter siden, Kaiaermeg skrev:

Ja, jobber fremdeles 100% og har gjort det hele tiden   Har vært innom tanken, men sliter litt med å føle at det er greit at jeg gjør det... Vet ikke hvorfor, føler bare at jeg burde klare å holde ut, på en måte. At jeg ikke har det ille nok/ så ille som de som får sykemelding/jobber gradert har det... Men jeg føler meg absolutt ikke klar/opplagt til å gå igjennom fødsel og hele pakka nå, kjenner jeg. Og ser egentlig ikke for meg at det vil hjelpe å dobbe gradert, jeg må fremdeles stå opp, komme meg til jobben, forholde meg til kunder og prosjekter... Så om jeg skal gjøre noe, blir det nok 100% sykmelding tenker jeg, slik at jeg får koblet helt av. Det vil bli ganske utfordrende for arbeidsplassen også, dersom jeg skal jobbe gradert.

Tenker å prøve å være flinkere til å gå turer og gjøre litt gravidyoga, kanskje det hjelper på både energi og søvn Om det ikke hjelper og jeg fremdeles føler at jeg "lider" meg gjennom dagene bestiller jeg legetime ❤️ 

Det høres ut som en god plan! Synes ikke du skal gå for lenge slik du har det nå  

[Kaiaermeg]

1 time siden, Tyah skrev:

Det høres ut som en god plan! Synes ikke du skal gå for lenge slik du har det nå  

❤️ 

[Kaiaermeg]

Våknet i dag og følte meg helt elendig. Satte meg bare ned og gråt fordi jeg føler meg så sliten. Jeg vet ikke om jeg bare er sliten eller om det er en svangerskapsdepresjon, eller noe annet, men det går ikke lenger. Skal snakke med sjefen i dag for å få tilrettelagt resten av uka, og skal til fastlegen på fredag for å diskutere sykemelding.

Har vært plaget med depresjon tidligere, og kjenner at jeg er på vei ned i et hull. Håper virkelig ikke at det er for sent å snu, og håper så inderlig at det ikke vedvarer til etter fødsel....

[Tyah]

1 time siden, Kaiaermeg skrev:

Våknet i dag og følte meg helt elendig. Satte meg bare ned og gråt fordi jeg føler meg så sliten. Jeg vet ikke om jeg bare er sliten eller om det er en svangerskapsdepresjon, eller noe annet, men det går ikke lenger. Skal snakke med sjefen i dag for å få tilrettelagt resten av uka, og skal til fastlegen på fredag for å diskutere sykemelding.

Har vært plaget med depresjon tidligere, og kjenner at jeg er på vei ned i et hull. Håper virkelig ikke at det er for sent å snu, og håper så inderlig at det ikke vedvarer til etter fødsel....

Det høres ut som om du har presset deg litt for langt. Godt å høre at du skal til legen på fredag. Ta vare på deg selv og baby med god samvittighet 

[Kaiaermeg]

3 timer siden, Tyah skrev:

Det høres ut som om du har presset deg litt for langt. Godt å høre at du skal til legen på fredag. Ta vare på deg selv og baby med god samvittighet 

Ja, jeg tror nok det, uten at jeg helt har innsett det selv. Men når jeg ser tilbake på de siste to månedene er alle tegnene veldig tydelige... så nå får jeg bare være flink til å lytte til kroppen og hodet og tilpasse hverdagen deretter. Jeg har det i hvert fall ikke bra slik jeg har det nå... og det har jeg endelig innsett. 

Takk ❤️ 

[Kaiaermeg]

33+3

Var hos legen i dag. Hun hadde ingen tvil om at det var svangerskapsdepresjon, og ville sykmelde meg 100% i en uke i første omgang. Skal ta blodprøver på mandag for å dobbeltsjekke at det ikke kan være stoffskiftet som klusser. Hun begynte også å snakke om antidepressiva... jeg sa tydelig ifra at jeg ikke ønsker medisin mot dette, men heller å snakke med noen. Legen sa med en gang at det er veldig vanskelig å få psykolog i kommunen og at ventelistene sannsynligvis er lange... med mindre jeg går privat og da betaler ut av egen lomme. Tenker derfor å ringe til helsestasjon ila. neste uke for å få en ekstra samtale med jordmor. Mulig hun har vært borti det tidligere

[bondekone]

Det er ikke noen innen psykisk helsearbeid du kan snakke med da? De fleste kommuner har sykepleier/sosionom etc med videreutdanning i psykisk helsearbeid som det er mulig å gå i samtale til. Håper det ordner seg, og håper du får riktig hjelp!

[Marisana]

1 time siden, Kaiaermeg skrev:

33+3

Var hos legen i dag. Hun hadde ingen tvil om at det var svangerskapsdepresjon, og ville sykmelde meg 100% i en uke i første omgang. Skal ta blodprøver på mandag for å dobbeltsjekke at det ikke kan være stoffskiftet som klusser. Hun begynte også å snakke om antidepressiva... jeg sa tydelig ifra at jeg ikke ønsker medisin mot dette, men heller å snakke med noen. Legen sa med en gang at det er veldig vanskelig å få psykolog i kommunen og at ventelistene sannsynligvis er lange... med mindre jeg går privat og da betaler ut av egen lomme. Tenker derfor å ringe til helsestasjon ila. neste uke for å få en ekstra samtale med jordmor. Mulig hun har vært borti det tidligere

Kanskje helsestasjonen din har psykolog du kan prate med? For det har helsestasjonen min  jeg hadde også svangerskapsdepresjon og sliter også med fødselsdepresjon, så psykologen tilknyttet helsestasjonen min er gull verdt! Ingen ventelister der  

[Kaiaermeg]

På 11.1.2019 den 17.35, Marisana skrev:

Kanskje helsestasjonen din har psykolog du kan prate med? For det har helsestasjonen min  jeg hadde også svangerskapsdepresjon og sliter også med fødselsdepresjon, så psykologen tilknyttet helsestasjonen min er gull verdt! Ingen ventelister der  

Ja, det kan jo hende! Skal ringe og høre i morgen. Vil i hvert fall snakke med noen før jeg tyr til medisiner... 

Huff, så leit å høre ❤️ bedret det seg noe før fødsel for din del? Eller begynte du med psykolog først etter fødsel? 

[Kaiaermeg]

På 11.1.2019 den 16.00, bondekone skrev:

Det er ikke noen innen psykisk helsearbeid du kan snakke med da? De fleste kommuner har sykepleier/sosionom etc med videreutdanning i psykisk helsearbeid som det er mulig å gå i samtale til. Håper det ordner seg, og håper du får riktig hjelp!

Jo, jeg håper virkelig jordmoren min har noen gode ideer om tiltak. Prøver alt før medisiner, som legen foreslo... Helt sjokka over at det er første steg i hennes tanker... 

[bondekone]

30 minutter siden, Kaiaermeg skrev:

Jo, jeg håper virkelig jordmoren min har noen gode ideer om tiltak. Prøver alt før medisiner, som legen foreslo... Helt sjokka over at det er første steg i hennes tanker... 

Enig, medisiner er alltid siste utvei. (Er selv utdannet innen psykisk helsearbeid) bør absolutt være noen det er mulig å få samtale med i kommunen. Forskjell på størrelsene på kommunene altså, men lette/moderate psykiske helseutfordringer er det kommunen sin plikt å ha tilbud til, og ofte trengs det ikke så mye mer enn noen å snakke jevnlig med! Godt mulig det er noen som er tilknyttet helsestasjonen, håper du får noe iallefall😉

[Marisana]

57 minutter siden, Kaiaermeg skrev:

Ja, det kan jo hende! Skal ringe og høre i morgen. Vil i hvert fall snakke med noen før jeg tyr til medisiner... 

Huff, så leit å høre ❤️ bedret det seg noe før fødsel for din del? Eller begynte du med psykolog først etter fødsel? 

Bruker henne fortsatt, seks uker etter fødsel, men er heldigvis mye bedre enn for bare ett par uker siden  

[Kaiaermeg]

11 timer siden, bondekone skrev:

Enig, medisiner er alltid siste utvei. (Er selv utdannet innen psykisk helsearbeid) bør absolutt være noen det er mulig å få samtale med i kommunen. Forskjell på størrelsene på kommunene altså, men lette/moderate psykiske helseutfordringer er det kommunen sin plikt å ha tilbud til, og ofte trengs det ikke så mye mer enn noen å snakke jevnlig med! Godt mulig det er noen som er tilknyttet helsestasjonen, håper du får noe iallefall😉

Det er grei størrelse på kommunen, så jeg trodde virkelig ikke at det skulle være noe problem... Men kan være at jordmor har bedre peiling enn legen, hvem vet takk, krysser fingrene!

 

11 timer siden, Marisana skrev:

Bruker henne fortsatt, seks uker etter fødsel, men er heldigvis mye bedre enn for bare ett par uker siden  

Så bra at du føler deg bedre ❤️

[Kaiaermeg]

34+1

Da har jeg endelig vært hos jordmor ❤️ Det var virkelig godt å få snakket med henne. Hun satte meg opp til time med psykologen de bruker, men hun hadde ikke ledig time før 14. februar... Skal inn til jordmor en gang i uka frem til da, for å ha noen å snakke med. Hun anbefalte meg på det sterkeste å forbli sykmeldt frem til permisjonen min starter 8. feb, slik at jeg får fokusert på å bli bedre. Skal til legen igjen på mandag for å diskutere sykmelding, og kommer til å forklare henne anbefalingen fra jordmor, og håper hun er villig til å sykmelde meg "så lenge"... er tross alt kun 3 arbeidsuker igjen.

Ellers er lille veldig aktiv. Gleder meg til jeg får mer kontakt med følelsene mine, for jeg vet jo at dette er det jeg ønsker og at jeg setter henne fremfor alt. Hodet mitt har bare ikke helt kontakt med følelsene mine, av en eller annen grunn... Ser virkelig frem til å føle den kontakten jeg kjente med henne for noen måneder siden ❤️ 

[Kaiaermeg]

36+2

Ugh... Enda en natt med lite søvn. Har prøvd å sove siden kl 22. Er trøtt, sliten og veldigveldig gira på å sove, samtidig som jeg ikke får ro i kroppen. Alle stillinger er ubehagelige, og tankene er overalt. Blir så sykt sliten av lite søvn, men får bare prøve å ta igjen litt på dagtid... 

Vet ikke hva som kan hjelpe. Noen tips?