Hvordan visste du at du hadde møtt den rette?

[Gjest Nimbi]

Hvordan visste du at du hadde møtt den rette?

Ble dere lykkelige og er fortsatt sammen eller viste det seg å ende opp motsatt til tross for at det var «den rette»?

Vil høre andres erfaringer og hva som gjorde at dere satset alt på hverandre og bestemte dere for å være sammen resten av livet. ☺

[AnonymBruker]

Ekstra "sterk varme" og "stabile følelser."

Anonymkode: 3597d...06a

[AnonymBruker]

Etter å ha kjent min beste kompis i 6 år fikk jeg følelser for ham ut av det blå. Før det fantaserte jeg ofte om at vi ble sammen, fikk familie sammen. Han er og var alt jeg så etter i en mann. Passe kjekk, stabilt humør (han er aldri hissig og super glad, alltid helt vanlig). Boksmart, så han har to bachelorgrader. Disiplinert. Han tar vare på helsa si, røyker ikke, liker ikke å drikke. Gikk aldri på vyen for å jakte på damer. Liker ikke å være midtpunkt, men har godt sosialt nettberk. Er fra velstående familie og har mål for livet. Dessverre mistet jeg følelsene til en annen etter 3 år, og det skjedde da vi nesten ble sammen. 

Han her hadde vært den riktige, hadde det ikke vært for land og religionen hans  

Anonymkode: 91fc5...e98

[AnonymBruker]

Bare visste det,vi tenkte og sa de samme tingene fra dag en,visste når jeg møtte han første gang at det ville bli oss.tenkte jeg var gal,men nå er vi lykkelig gift på 16 ende året 💜 

Anonymkode: 4f18e...501

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ekstra "sterk varme" og "stabile følelser."

Anonymkode: 3597d...06a

Skriver under på denne Kjente også tidlig at dette var en mann jeg virkelig kommer til å elske. Nå har vi vært kjærester i 3 mnd. Det har vært så stabilt og godt  og ting har gått av seg selv som en lek uten noe usikkerhet eller utrygghet og misforståelser  og div. Han møtte nylig barna mine på middag hos min mor og mine søstre, og da jeg så han sammen med barna mine og familien min så bare visste jeg det Han her ser jeg virkelig en god fremtid med og jeg kjenner at han er alt jeg noen gang har ønsket meg.

Anonymkode: 92961...e99

[AnonymBruker]

Det bare visste jeg uten at jeg vet hvorfor. Jeg slettet umiddelbart alle former for xflammer og savner ikke kontakt med dem, men det som var dumt var jeg ble så oppslukt av han at jeg glemte å treffe venner, men gikk seg til etterhvert det også 😊

Anonymkode: c578e...b8e

[AnonymBruker]

http://www.twinflamesoulmates.com/signs-of-the-twinflame-soul-dynamic.html

 

Anonymkode: 38dfc...67f

[Gjest Mass]

Kort fortalt, du bare vet det. 

Jeg følte etter hver forelskelse at "det ordentlige store" var enda foran meg. Så møtte jeg ham, og selv om det ikke gikk bra, så føler jeg ikke lenger at "det ordentlige store" er foran meg. Jeg møtte ham 1,5 år før følelsene bare eksploderte, og veiene våre har krysset mange ganger (vært på de samme stedene) før vi faktisk kom inn i hverandres liv, men jeg måtte skape plass i hjertet før jeg kunne få følelsene for ham. Dvs gi slipp på følelsene jeg hadde for en annen.

Noen "den rette"-forhold går veldig bra, men noen av også disse forholdene (som mitt f.eks) kan være svært vanskelige og turbulente. Det renset hvertfall bort hele fortiden min, så jeg får være fornøyd likevel. 

[AnonymBruker]

Jeg trodde han var det pga hvor avslappet og meg selv jeg var med han, hvor sårbar og ærlig jeg kunne være med han, og hvor forelsket jeg var. Men etter bare 2 år begynte jeg å tvile, pga enkelte holdninger som ikke stemte overens med mine, og han ikke helt var den drømmemannen jeg trodde han var, selvom sexen er toppclass. Vi er på 3 året nå og han ønsker barn, jeg slutter ikke med  p pillene mine før jeg er sikker på at han faktisk er den rette, prøver å finne ut av det, men ser nok ikke sånn ut.

Anonymkode: 3747e...489

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Mass skrev:

Kort fortalt, du bare vet det. 

Jeg følte etter hver forelskelse at "det ordentlige store" var enda foran meg. Så møtte jeg ham, og selv om det ikke gikk bra, så føler jeg ikke lenger at "det ordentlige store" er foran meg. Jeg møtte ham 1,5 år før følelsene bare eksploderte, og veiene våre har krysset mange ganger (vært på de samme stedene) før vi faktisk kom inn i hverandres liv, men jeg måtte skape plass i hjertet før jeg kunne få følelsene for ham. Dvs gi slipp på følelsene jeg hadde for en annen.

Noen "den rette"-forhold går veldig bra, men noen av også disse forholdene (som mitt f.eks) kan være svært vanskelige og turbulente. Det renset hvertfall bort hele fortiden min, så jeg får være fornøyd likevel. 

Forstår det som at dere er sammen?  Man skaper ikke plass i hjertet? Den rette tar plass. Jeg trodde jeg hadde møtt den rette  før jeg i 2016 fikk et tilfeldig møte med en jeg ikke hadde truffet før. Og jeg er redd for at jeg kan ende opp med å tenke på han mye. Jeg føler enda at "det store"  ligger der. Aner bare ikke hvor han er. Er jo ikke sikkert han er der. Kan være han jeg liker nå.. 

Anonymkode: 91fc5...e98

[AnonymBruker]

På en måte "kjent" han i mange år, han har ved enkelte tilfeller stått foran meg og bare "lyst" ( hvordan skal jeg forklare det? positiv utstråling og energi )? så ble han borte mange år, til jeg tilfeldig møtte han igjen. Det var gnister, så han for den han var, men jeg var redd. Det gikk derfor noen år til, men vi møttes igjen, nå er det bare et stort varmt bål. ( Det utviklet seg sterkt videre )

Har insett at han er min tvillingsjel, han jeg skal ha, og han jeg elsker. Føler han når han ikke er med meg.

Anonymkode: 3597d...06a

[Gjest Mass]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Forstår det som at dere er sammen?  Man skaper ikke plass i hjertet? Den rette tar plass. Jeg trodde jeg hadde møtt den rette  før jeg i 2016 fikk et tilfeldig møte med en jeg ikke hadde truffet før. Og jeg er redd for at jeg kan ende opp med å tenke på han mye. Jeg føler enda at "det store"  ligger der. Aner bare ikke hvor han er. Er jo ikke sikkert han er der. Kan være han jeg liker nå.. 

Anonymkode: 91fc5...e98

Den rette tok plass når jeg hadde renset hjertet for 10 år gamle latente følelser for en annen mann. Da gikk det 2 mnd. Den rette kan være foran deg hele/halve/store deler av livet faktisk (er min tro), men du vil ikke kunne se ham/henne før du er klar for det. Altså, lært det du skal lære gjennom andre prosesser og nådd et visst nivå .. jah .. sånn i perspektiv. Vi utvider jo perspektivet vårt for hver gang vi lærer gjennom erfaringer.

Vi er ikke sammen nå. Frykten vant over den store kjærligheten, men det var ikke min frykt. Jeg vant over min frykt i denne prosessen med ham, men jeg kommer jo ingen vei når han er livredd for kjærlighet. Vi hadde for store utfordringer, men hvem vet hva fremtiden bringer. Kan jo være vi bare startet dette med en svær livskrise nå fremfor å få den i 40 årene, eller noe.

Jeg kan hvertfall garantere at alt jeg har opplevd med denne mannen som følge av at han har forsøkt å rømme fra følelsene ville fått meg til å bli iskald i hjertet ganske tidlig med hvilken som helst annen mann. 

Men jeg opplevde at jeg var ikke i tvil om at det var gjensidig. 

Viss jeg var deg så ville jobbet med å rydde bort fortiden, og så fører skjebnen dere sammen når dere er klare for hverandre. Og da vet du det. 

 

[Hulderen]

Jeg er introvert og trenger en del alenetid. Sammen med tidligere kjærester måtte jeg alltid trekke meg tilbake og være litt for meg selv, selv om jeg var veldig forelsket. Da jeg ble sammen med mannen min, trengte jeg ikke trekke meg bort fra ham, jeg slapper like godt av i hans selskap som i mitt eget. Det gjorde at jeg skjønte at han var den rette  Og det er han enda, vi er fortsatt lykkelig gift, etter over 20 år sammen.

Endret 5. januar 2018 av Hulderen

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På en måte "kjent" han i mange år, han har ved enkelte tilfeller stått foran meg og bare "lyst" ( hvordan skal jeg forklare det? positiv utstråling og energi )? så ble han borte mange år, til jeg tilfeldig møtte han igjen. Det var gnister, så han for den han var, men jeg var redd. Det gikk derfor noen år til, men vi møttes igjen, nå er det bare et stort varmt bål. ( Det utviklet seg sterkt videre )

Har insett at han er min tvillingsjel, han jeg skal ha, og han jeg elsker. Føler han når han ikke er med meg.

Anonymkode: 3597d...06a

Så fint å lese. Jeg føler at jeg i fremtiden skal møte ham igjen. Men det kan ta år.. Jeg har blitt mindre stresset ang dette nå, men så fikk jeg en drøm om han hvor han skulle flytte inn til meg. Litt irriterende egentlig.

 

Anonymkode: 91fc5...e98

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mass skrev:

Den rette tok plass når jeg hadde renset hjertet for 10 år gamle latente følelser for en annen mann. Da gikk det 2 mnd. Den rette kan være foran deg hele/halve/store deler av livet faktisk (er min tro), men du vil ikke kunne se ham/henne før du er klar for det. Altså, lært det du skal lære gjennom andre prosesser og nådd et visst nivå .. jah .. sånn i perspektiv. Vi utvider jo perspektivet vårt for hver gang vi lærer gjennom erfaringer.

Vi er ikke sammen nå. Frykten vant over den store kjærligheten, men det var ikke min frykt. Jeg vant over min frykt i denne prosessen med ham, men jeg kommer jo ingen vei når han er livredd for kjærlighet. Vi hadde for store utfordringer, men hvem vet hva fremtiden bringer. Kan jo være vi bare startet dette med en svær livskrise nå fremfor å få den i 40 årene, eller noe.

Jeg kan hvertfall garantere at alt jeg har opplevd med denne mannen som følge av at han har forsøkt å rømme fra følelsene ville fått meg til å bli iskald i hjertet ganske tidlig med hvilken som helst annen mann. 

Men jeg opplevde at jeg var ikke i tvil om at det var gjensidig. 

Viss jeg var deg så ville jobbet med å rydde bort fortiden, og så fører skjebnen dere sammen når dere er klare for hverandre. Og da vet du det. 

 

Jobbe vekk fortiden er det jeg har i over 10 år.. Det funker ikke ved å fokusere på "fortiden må bort".  Jeg har det greit ift fortiden. Jeg tror heller ikke at vedkommende nødvendigvis er i nærheten av deg store deler av livet. Selv om det også i mange tilfeller er det.. det er bl.a avstand som ødelegger her. 

Anonymkode: 91fc5...e98

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så fint å lese. Jeg føler at jeg i fremtiden skal møte ham igjen. Men det kan ta år.. Jeg har blitt mindre stresset ang dette nå, men så fikk jeg en drøm om han hvor han skulle flytte inn til meg. Litt irriterende egentlig.

 

Anonymkode: 91fc5...e98

Tro meg, drømmer er alltid et bra tegn.

Det kan ta år, tror ikke man møter sin tvillingsjel "før man er klar". Jeg tror man får "hjelp" fra noe som er høyere enn oss mennesker. Jeg fikk i hvertfall det, klarte ikke å stoppe relasjonen..alt kom automatisk, kun sterk varme, begjær, latter, hjerte som dunket..følelse av å miste kontroll, "falle"..

Anonymkode: 3597d...06a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tro meg, drømmer er alltid et bra tegn.

Det kan ta år, tror ikke man møter sin tvillingsjel "før man er klar". Jeg tror man får "hjelp" fra noe som er høyere enn oss mennesker. Jeg fikk i hvertfall det, klarte ikke å stoppe relasjonen..alt kom automatisk, kun sterk varme, begjær, latter, hjerte som dunket..følelse av å miste kontroll, "falle"..

Anonymkode: 3597d...06a

Jeg traff min helt tilfeldig. Jeg hadde så lite lyst å dra dit. Jeg hadde virkelig ikke lyst men det var noe jeg virkelig "måtte"  ift jobben. Jeg hadde et valg. Men ble avvist fra alle andre alternativ, så det var som om dette var meningen. Han var den første som møtte meg. Fikk ikke følelser med en gang. 

Men jeg tviler på at vi blir sammen. Vil ikke inn på hvorfor. Men jeg føler det ligger noe i lufta. Jeg tror man noen ganger ikke blir sammen med den. Men at det ligger der på et høyere nivå. Jeg er også livredd for å leve ut følelser så det har jo en innvirkning og. Likevel drømmer jeg om han til hver gang jeg tror at jeg gir slipp. blir veldig usikker og. Jeg tror ikke på drømmer bokstavelig. Han skal nok ikke flytte til meg. jeg kan også føle på meg når han har sendt mld eller våkne i det han legger ut en godmorgen snap. (generell snap)  altså. Npr jeg legger ut noe på insta er han veldig ofte den første som har sett.. 

Anonymkode: 91fc5...e98

[Gjest Mass]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobbe vekk fortiden er det jeg har i over 10 år.. Det funker ikke ved å fokusere på "fortiden må bort".  Jeg har det greit ift fortiden. Jeg tror heller ikke at vedkommende nødvendigvis er i nærheten av deg store deler av livet. Selv om det også i mange tilfeller er det.. det er bl.a avstand som ødelegger her. 

Anonymkode: 91fc5...e98

Nei, det var der min store kjærlighet kom inn i bildet og satte meg utfor store prøvelser hvor jeg måtte møte den fykten etter den andre, virkelig se dem i hvitøyet, og bryte ned barrierer og murer jeg hadde bygget opp fra barnsben av. Dette hadde jeg aldri klart å tenke bort hverken via terapi eller av egne metoder. Det var eksponering som denne mannen helt ubevisst eksponerte meg for. 

Men det var jo nettopp pga at han var min store kjærlighet at jeg kunne la meg eksponere. Uten den sterke kjærligheten (og noen andre ting) så hadde jeg gjemt meg trygt bak barrierene og murene mine. 

Når jeg hadde sterke følelser for den andre mannen 10 år tilbake så lurte jeg på om det kanskje var den store kjærligheten, men når jeg traff denne mannen (som nevnt over) igjen 2 mnd etter rensen, så visste jeg at han var den store kjærligheten. Jeg var aldri i tvil. 

En annen ting.. før jeg traff ham så lurte jeg alltid på hvordan tvillinger hadde det med dette "tvillingbåndet", og når jeg traff han her så fikk jeg svar på det. 

[AnonymBruker]

Da jeg møtte mannen min i 1999 var jeg sikker på at han var den rette. Det var jeg helt til 2012, så gikk det nedover og vi ble skilt i 2014.

I 2016 møtte jeg en annen det sa klikk med. Jeg visste jeg hadde møtt den rette. I høst flyttet han til et annet land for å jobbe der.

Nei, jeg tror ikke på noen rett lenger. Jeg tror bare man kan finne noen å ha det virkelig bra med, for kortere eller lengre tid.

Anonymkode: 24da4...6ae

[Engel]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg møtte mannen min i 1999 var jeg sikker på at han var den rette. Det var jeg helt til 2012, så gikk det nedover og vi ble skilt i 2014.

I 2016 møtte jeg en annen det sa klikk med. Jeg visste jeg hadde møtt den rette. I høst flyttet han til et annet land for å jobbe der.

Nei, jeg tror ikke på noen rett lenger. Jeg tror bare man kan finne noen å ha det virkelig bra med, for kortere eller lengre tid.

Anonymkode: 24da4...6ae

Samme her. Møtte han jeg etter hvert giftet meg med i 1997. Vi trivdes bare veldig godt sammen, det bare kjentes veldig riktig på en måte. Og det var det fram til 2009 hvor vi slet litt, men fikk da hjelp av samlivsterapeut og hadde et bra forhold fram til 2014. Da begynte det å skrante igjen og endte i brudd i 2015.

Nå føler jeg at jeg har møtt "den rette" på nytt. Det føles enda bedre enn det noen gang gjorde med eksen faktisk. Men det er ennå tidlig i forholdet så det gjenstår å se hvordan det går. Foreløpig er vi bege blindet

Men jeg er enig i det at det ikke finnes "en rett" der ute. Det finnes et godt utvalg som man kan få det veldig bra sammen med. Det gjelder bare å finne de. Og etter det så er det viktig at begge er innstilt på å bevare forholdet. For det kommer motgang og utfordringer til alle, men hvordan man klarer å håndtere det, og hvor godt man klarer å kommunisere, tror jeg er avgjørende for om et forhold vil vare. Det krever kontinuerlig vedlikehold.