Gå til innhold

Vi venter på lille jenten vår


Tyah

Anbefalte innlegg

Tyah
19 minutter siden, boblevann skrev:

Så godt å se at det går fint med dere og at lille V er frisk 🤩 Og så spennende med snart ny prøverunde!! Masse lykke til!

Takk for det 😍 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

plastfolien
9 timer siden, Tyah skrev:

Det ser ut til at vi faktisk begynner prøvingen allerede nå i desember 😱

Samme med oss! Glad for å høre at alt er bra med dere 🤩

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 måneder senere...
Tyah

Lille V er 9,5 måned nå. En herlig liten tulle som kan si mamma, pappa og nam, klappe, vise hvor stor hun er og som går rundt bordet. Hun har ikke begynt å slippe seg enda, så det er nok en liten stund til hun begynner å gå enda. Hun sover stort sett igjennom natten nå fra 18.00/19.00 - 06.00 - 07.00. Vi bruker en time på å få lagt henne for natten, men for bare en måneds tid siden brukte vi fort 2-3 timer, så det er forbedring. Jo flere netter vi får sammenhengende søvn, jo større kjenner jeg ønsket om en lille søster eller bror. For mannen sin del kunne vi begynt prøvingen i går. Men for min del tenker jeg at vi venter til neste år mtp det tøffe svangerskapet jeg hadde og tiden etterpå. Men jeg går ikke på prevensjon, så det som skjer, det skjer 😊

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 1 måned senere...
Tyah

Tenk, neste måned har vi en ettåring i hus. Lille V får mer personlighet for hver dag som går, og nå kan jeg med hånden på hjertet si at jeg elsker å være mamma. Det har vært noen tøffe måneder. Noe jeg ikke har vært helt ærlig med her inne er faktisk det at jeg fikk fødselsdepresjon. Det tok lang tid å innse det, og det har vært litt flaut, da V var så innmari ønsket og så ble ikke ting helt slik man hadde sett for seg... Men nå er jeg alltså frisk igjen, og jeg kjenner at dette har gjort meg og oss som familie sterkere.

Jeg og samboer var på kvinneklinikken forrige uke, og fikk gjennomgang av tiden før igangsettelse, fødsel og barseloppholdet. Det var jo en stor del av grunnen til at jeg havnet i en fødselsdepresjon uten å gå inn på detaljer. De siste månedene har jeg virkelig jobbet med meg selv og helsen min. Og jeg må fortsette å jobbe med meg selv. 

Til sommeren skal vi prøve på nr. 2 da vi så gjerne vil gi V ett søsken, og fordi vi har så innmari lyst på flere barn og forhåpentligvis en bedre barseltid neste gang ❤️

Nå har jeg litt under to uker igjen av permisjonstiden min, og det føles helt greit. Det blir godt for meg å være mer sosial, og få andre impulser enn å kun være mamma. Samboer skal være hjemme med V til hun starter i barnehage i august. Så hun starter når hun er omtrent 1,5 år, noe som føles godt for mammahjertet da vi ser at hun trenger oss tett på fremdeles.
 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 4 uker senere...
Kaiaermeg

Snart ettåring i hus på dere ❤️ 

Så trist å lese om fødselsdepresjonen, men vet du hva - det du skriver beskriver kjenner jeg meg veldig igjen i. Det var først mot slutten av permisjonen min at jeg kunne si at jeg elsker å være mamma, at jeg faktisk trivdes i situasjonen og at ting føltes rett. Jeg hadde nok en mild svangerskaps- og fødselsdepresjon, og det ødela mye for permisjonen. Det er ingenting å være flau over, og det er vanskelig å innse når man er midt oppi det. Det er mange følelser i sving, hormoner, ny livssituasjon... noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom sliten og trøtt, og rett og slett deprimert. 

Flott at du/dere jobber for at du skal få det bedre ❤️ 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 1 måned senere...
Tyah

Dette blir det siste innlegget mitt i dagboken her. Tror ikke det er så mange som leser lenger uannsett..

Ettåring i hus :hjerte: og på selveste bursdagen turte tøtta endelig å slippe seg. Hun har jo reist seg opp og gått med gåstol siden hun var 7 måneder, men hun har vegret seg fra å slippe seg. Men nå går hun bare mer og mer for hver dag, og det er så stas å se hvor stolt hun er over det hun får til. Hun er ingen baby lenger, rart å tenke på. Og i dag skal vi kjøpe livets første sko ❤️ 

Jeg har hjemmekontor for tiden, og samboer er fremdeles i pappapermisjon. Det var absolutt ikke noe vi trengte: Å gå mer oppå hverandre. Og jeg trengte så absolutt ikke å nok en gang stirre i disse veggene flere timer for dagen.. Jeg kjenner depresjonen kommer snikende tilbake, og tanken på ett søsken.. den er fjern! Realistisk så ser jeg at det kommer nok til å bli 4-5 år mellom dem. For helsen min sin skyld. Forholdet. Og lille V ikke minst. Det er litt trist, for jeg hadde virkelig håpet på å kunne klare to tette eller værtfall 2-3 år mellom dem. Men jeg kjenner at det er veldig urealistisk slik helsen min er i dag. Jeg har selv vokst opp med søsken som er 7+ år eldre enn meg, og har følt meg som ett "enebarn" så det er absolutt ikke noe jeg ønsker for V. Men det går bare ikke enda. Det ville ikke vært rettferdig for noen.

Fremover må jeg fokusere på V. Meg selv. Blir ferdig utredet. Kanskje få en diagnose jeg må lære meg å leve med. Fortsette med livsstilsendringen min. Ja, ta vare på meg selv. Så må vi jobbe med forholdet. For selv om jeg har verdens beste mann, så dukker det stadig opp utfordringer. Spesielt etter dette året her.

Så ja, kanskje vi snakkes en gang. Kanskje ikke. Håper dere alle har det fint, og tar vare på dere selv og deres kjære i denne spesielle tiden her ❤️ 

- Tyah

 

 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Aryamili

Det er nok fornuftig å ikke "haste" med en baby til bare fordi man vil at de skal være tette. Man må tenke på at man også skal ha det bra oppi det hele, og heller kose seg med det barnet man allerede har ♥️ Selv har jeg aldri drømt om to tette, det er 4 år mellom meg og min søster og vi har alltid vært nære, og er veldig gode venninner nå i voksen alder 😀 Så ikke tenk på det som et nederlag! Og hvem vet, mye kan skje på et eller to år. Uansett, så er det ikke umulig at barn med 4-5 år får et godt forhold og glede av hverandre, det er jo også et pluss at storesøsken kan hjelpe mer til og er mer selvstendige. For all del, er nok mye glede i to tette også, alt har sine fordeler og ulemper 😊

Skjønner det er tøft å gå oppå hverandre nå i disse tider, kjenner mye på det selv. Vi tenker kanskje prøving etter sommeren, men vi får se.. Kjenner at jeg kanskje trenger mer tid siden ting er som de er nå med korona og alt. Stå på, og prøv å komme deg ut litt, kanskje en liten gåtur eller bare drikke en kopp kaffe alene. Det er tøft når begge plutselig må være hjemme hele tiden.

Du er sterk og flink, og du har fokus på gode og fornuftige ting. Forstett å ta vare på deg selv og familien! 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...