Vi venter på lille jenten vår

[plastfolien]

Heia heia!!🤗🥳

[Tyah]

Jenten vår kom på onsdags kveld. Hun er helt perfekt  Født i uke 38+2 og veide hele 3790 gram og 50 cm. 

[Paibunn]

❤❤❤ Gratulerer så mye!

Gleder meg til det er min tur (er 38+5 i dag) 😊

[lillemeg90]

Gratulerer så mye ❤ håper alt er bra med dere begge!

[Aryamili]

Gratulerer💕 Kos dere masse med jenta deres🌼

[bondekone]

Gratulerer❤

[plastfolien]

Gratulerer 

[Bolla!]

Gratulere så mye 🌸💕

[snehvit88]

Gratulerer så mye😍

[Pupsilure]

Gratulerer med baby 💖💖💖

[Metzili]

Gratulerer! ❤

[plastfolien]

Håper alt står bra til❤️

[Tyah]

Tusen takk alle dere 💕

-

Fødselshistorien kommer etterhvert. Jeg kan si som så at fødselen gikk mye bedre enn jeg hadde forventet. De første dagene etter fødsel har derimot vært super tøffe, og jeg sitter fremdeles med barseltårer...

Prøver å nyte vært sekund med den nydelige jenten vår selv om jeg bekymrer meg for henne, og gråter hele tiden.. 

 

[lillemeg90]

Jeg ble også tatt på sengen av barseltårene. Trøst deg med at det går over ❤

[Paibunn]

❤

[Tyah]

23 timer siden, lillemeg90 skrev:

Jeg ble også tatt på sengen av barseltårene. Trøst deg med at det går over ❤

8 timer siden, Paibunn skrev:

❤

[Sille4]

Gratulerer så mye 💕

Jeg hadde mye barseltårer når jeg fikk første, gråt mye og av alt. Ble veldig overveldende. Men viktig å huske på at det er normalt, selv om man føler man ikke har kontroll over følelsene sine 💕 men for din egen del, vær obs hvis det ikke gir seg da med tanke på fødselsdepresjon💕

[Tyah]

På 21.3.2019 den 7.19, Sille4 skrev:

Gratulerer så mye 💕

Jeg hadde mye barseltårer når jeg fikk første, gråt mye og av alt. Ble veldig overveldende. Men viktig å huske på at det er normalt, selv om man føler man ikke har kontroll over følelsene sine 💕 men for din egen del, vær obs hvis det ikke gir seg da med tanke på fødselsdepresjon💕

Tusen takk  Godt å høre at man ikke er alene. Man vet jo at barseltårer er vanlig, men man føler seg uannsett veldig alene om det. Det er jo ikke så mange som prater om det.

 Ja, jeg er veldig obs på fødselsdepresjon, og prøver å holde motet oppe og se fremover ☺️

[Tyah]

Fødselshistorien

Mandag 11.03 - Jeg hadde time hos kommunejordmoren min. I utgangspunktet for å snakke om amming. Jeg hadde da hatt høyt blodtrykk og økende ødemer siden uke 35.

Denne dagen var blodtrykket enda høyere. Jordmor ba meg ta en urinprøve. Den slo ut på 2+ proteiner. En del av meg ble glad, selv om svangerskapsforgiftning ikke er noe å spøke med.. Men jeg hadde store smerter og var i ufattelig dårlig form, og ønsket bare å få en slutt på smertene. Jeg var så redd for å til slutt ikke ha krefter igjen til å føde.. 

Jordmor ringte til fødeavd og jeg fikk beskjed om å dra direkte dit. Med det skyhøye blodtrykket ville jordmor helst at jeg tok taxi, men jeg fikk lov til å kjøre de 5 minuttene det tar til jobben til samboer. Deretter kjørte vi hjemom å hentet fødebagene og deretter opp til sykehuset.

På sykehuset ble vi møtt av en lege som ønsket å sette meg i gang. Jeg ble undersøkt for modning, for å finne ut hvordan de skulle sette meg i gang. Jeg var ganske umoden, og hadde kun 1 cm åpning. Jeg fikk beskjed om at jeg ville bli satt i gang med ballong samme kvelden eller morgenen etter. 

Jeg ble lagt inn og fikk tildelt fødestue. Her skulle jeg være til baby var ute. Litt senere fikk jeg beskjed om at de ville sette meg i gang dagen etterpå. Mannen reiste hjem og jeg sov på fødestuen alene. Jeg sov ikke mange timene... Jeg var så spent.

Tirsdag 12.03 - Jeg ble undersøkt igjen tidlig denne morgenen, med samme beskjed, jeg måtte bli satt i gang med ballong. Jeg fikk beskjed om at mest sannsynlig måtte de ta den ut 24 timer senere og deretter modne meg videre med tabeletter. Jeg kunne ikke regne med å føde på flere dager ble jeg fortalt..

Ballongen ble satt inn kl. 11.00 og selve insettet var ikke noe vondt, bare litt ubehagelig. Men da de fylte opp ballongen og i de neste 6-8 timene hadde jeg kraftige menssmerter som kom og gikk. Det eneste jeg fikk var Paracet. Jeg tenkte med meg selv at hvis dette bare var litt menssmerter, så lurte jeg virkelig på hvordan rier kjentes ut.. På kvelden gidde smertene seg. Samboer fikk overnatte på fødestuen sammen med meg. Jeg fikk også akupunktur for å slappe av, av en kjempe skjønn jordmor. Denne natten sov jeg ganske bra!

Onsdag 13.03 - Jeg var ganske oppgitt når jeg våknet. Ingenting hadde jo skjedd! Jeg bestemte meg for å ta en dusj før de skulle fjerne den dumme ballongen som ikke hadde gjort noe nytte... Tenkte jeg.

Da jeg var ferdig i dusjen merket jeg at det lakk noe varmt nedover bena mine. Jeg ringte på jordmor og fortalte at ballongen hadde begynt å lekke. Jordmor undersøkte meg og sa «det er ikke ballongen som lekker, det er du, det er fostervann». Jeg trodde ikke på jordmor og sa faktisk noe som «Nei, det er det ikke. Det er ballongen». Men jordmor insisterte, det var fostervann. Jeg stolte fremdeles ikke på henne og sa jeg var 60% sikker på at det var fostervann 😅

Jordmor undersøkte meg, og jeg hadde 3-4 cm åpning, og det begynte etterhvert å gå opp for meg at ballongen faktisk hadde gjort sin nytte. Jordmor fortalte at da trengte jeg ikke modningstabeletter, men de ville sette på riestimulerende drypp ganske snart dersom jeg ikke fikk rier av meg selv. Jeg fikk etterhvert rier, men jeg fikk beskjed om at de ikke var sterke nok. Blodtrykket mitt var veldig høyt, og derfor måtte jeg få epidural slik at blodtrykket ikke skulle bli for høyt under fødselen. 

Epiduralen ble satt før dryppet ble satt på. Anestesilegen var utrolig flink og fikk meg til å slappe godt av. Han spøkte og fortalte en historie mens han holdt på å sette den, og det var ikke ille overhode å få satt den.

Like etterpå var dryppet satt på og vi var i gang. 

Fortsettelse følger.. Baby trenger meg 👶🏻

[lillemeg90]

Spennende 😊