Gå til innhold

Jeg fikk barn sist av søsknene, så mine barn er uinteressante for alle


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aldri hørt om noen automatikk i dette. Det vanlige er jo at et arveoppgjør tas etter at personen er død. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Enkelte ting blir tatt etter dødsfall, men bunader og slike ting er det vanlig å arve bort før. Jeg fikk arve en sølje etter min bestemor, som hun igjen hadde arvet av sin bestemor. Jeg er eldste jente barnebarn. Søljen skal min datter få arve når hun er gammel nok

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner problemet. Her er det barnebarn på begge sider, i tillegg bor de andre veldig besteforeldrene, typ på samme gård eller i samme hus. Så da vi fikk vår første var det ikke så mye entusiasme å hente fra noen, de var naturlig nok mer opptatt av de som de delte hverdagen med. Vi bor så langt unna alle i tillegg, så barna mine får dessverre ikke et spesielt godt forhold til sine besteforeldre.

Men, når det er sagt, så kutter vi ikke kontakten av den grunn. Vi bare innså at sånn er livet, og vi gjør det vi kan for at ungene får et forhold til resten av familien. De får ikke like mye av hverken oppmerksomhet eller materielle goder, men igjen, sånn er livet. Jeg har for lenge siden gitt opp å prøve på veldig mye kontakt, hvertfall i hverdagen, men vi besøker og prøver å snakke om familien som det faller seg naturlig, så ungene vet at de er der. Ungene har merket at søskenbarna har et tettere forhold til besteforeldrene, på begge sider, men vi har forklart hvorfor det er sånn, og det var greit. De ser ikke alle forskjellene heller, det blir nok verre når de blir så store at sosiale medier er et tema. Men igjen, sånn er det bare. Vi får heller hjelpe dem gjennom det, heller enn å kutte ut fullstendig. Det er jo ikke sånn at jeg og min familie ikke får gaver eller noe oppmerksomhet heller, det er bare ikke like mye. Selv fikk jeg mye mer av mine besteforeldre, som jeg bodde i gangavstand fra, enn mine søskenbarn som bodde mange timer unna. Det blir fort sånn. De som bodde langt unna fikk mer oppmerksomhet når de kom, og da ble jeg sjalu fordi det skulle gjøres mye ekstra stas på dem, jeg var den som hjalp bestemor med å vaske og re opp senger til de kom heller. Men jeg fikk hverdagene, og hadde et mye nærmere forhold til dem. 

Jeg tror TS gjør det lurt i å akseptere situasjonen og roe litt ned. Ja, det er synd at det blir forskjellsbehandling. I saken om bunaden så er det nå en gang bare én bunad, og den går oftest til førstefødte jente. Min manns bror tok over hele familiegården, med huset min mann har vokst opp i og alt inventar. Hans barn får vokse opp med besteforeldrene i nabohuset. Men noen måtte jo ta over gården, og broren var eldst, så han ble spurt først. Kan ikke holde det mot ham og familien resten av livet.

Samtidig TS, alt snakket om å beskytte barnet, det bør du legge fra deg. Du prøver å "beskytte" en 8 måneder gammel baby fra familie som ikke kommenterte på bildet av henne som 4 måneder gammel? Det er litt vilt. Du kan ikke beskytte henne mot alt i verden, og ved å kutte ut familien din tror jeg du gjør større skade. Din datter får i tillegg masse oppmerksomhet fra farsiden? Da går det helt sikkert fint. Hun er faktisk ikke midtpunktet i verden, selv om hun er midtpunkt i ditt liv. 

Anonymkode: d5faf...2af

For meg virker det ikke som å ts kutter kontakten, hun er jo der til at de kan kontakte henne. Hun tar bare ikke kontakt selv.

Anonymkode: c5638...141

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan du sette deg inn i at andre syns det er sårt? Hvis ts er siste barnet og allerede vokst opp med å bli tilsidesatt av eldre søsken. Og se igjen at hennes barn blir tilsidesatt av samme foreldrene som lot det skje mot ts. Kan du sette deg inn i at det er vanskelig?

Blir feil å si "jeg tok aldri skade av det" fordi alle er forskjellige. Empati nok til å se at andre syns det er vanskelig?

Anonymkode: c5638...141

Ja, jeg kan sette meg inn i at TS syns det er veldig sårt, og at moren min syntes det var litt sårt da jeg var liten. Men TS klarer ikke å sette seg inn i at datteren kanskje ikke kommer til å synes noe i det hele tatt (slik som jeg). Det er som det er, situasjonen som beskrives høres ikke vanskelig ut sett fra datterens ståsted, kun ts'. TS kan" beskytte seg" selv så mye hun vil, men å påføre datteren alle disse potensielt sårede følelsene for ting som har skjedd før hun ble født, og ting som ikke skjer, og ting som er vanlige (jf bunad), det er unødvendig. Ts bør tone det ned, ikke problematisere det på datterens vegne. Det er ikke naturlig å samenligne seg med 10, 15 og 20 år eldre søskenbarn i det hele tatt. Det vet jeg, for jeg har vært den minste.

Anonymkode: 891ec...86f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker said:

For meg virker det ikke som å ts kutter kontakten, hun er jo der til at de kan kontakte henne. Hun tar bare ikke kontakt selv.

Anonymkode: c5638...141

Men i noen relasjoner har dette akkurat samme konsekvens. Jeg ville for eksempel aldri hatt kontakt med min bror hvis jeg ikke tok kontakt med ham, det er slik han er. Jeg tviler likevel ikke på at han er glad i meg som del av sin familie, men han er nå en gang ikke typen til å ta kontakt. 

TS sier jo at hun har nieser og nevøer hun har god kontakt med også. Konsekvensen kan jo fort bli at hun ved dette valget også frarøver sin datter kontakt med disse, som kunne vært veldig verdifullt for henne. 

Jeg er selv vokst opp i en storfamilie. Jeg vet hvor utfordrende det kan være, men for min del var det å kjenne at jeg var del av storfamilien verdt det, selv om jeg ikke vet om jeg ble sett så mye for min egen del. Datteren har ikke noe valg i dette, men hun kan fort miste mer enn det TS tror. Noen er personer som holder kontakten igang, andre er det ikke. Det er ofte sårt for den som holder kontakten, men det betyr ikke nødvendigvis at andre ikke bryr seg, som TS får det ut til å høres ut som. 

Anonymkode: 3cb6e...e9d

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Aldri hørt om noen automatikk i dette. Det vanlige er jo at et arveoppgjør tas etter at personen er død. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Bunad er helt vanlig å gi videre når man selv ikke bruker den lenger, og det er uansett bare én som kan få den. Her var det lillesøsteren min som fikk bunaden til mormoren vår, fordi det var henne den passet best til i størrelse og fasong ved konfirmasjonsalder. Helt greit det, jeg fikk ny av foreldrene våre, og ingen av oss brydde oss om om bunaden var ny eller arvet.

Anonymkode: 78318...891

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Ja, jeg kan sette meg inn i at TS syns det er veldig sårt, og at moren min syntes det var litt sårt da jeg var liten. Men TS klarer ikke å sette seg inn i at datteren kanskje ikke kommer til å synes noe i det hele tatt (slik som jeg). Det er som det er, situasjonen som beskrives høres ikke vanskelig ut sett fra datterens ståsted, kun ts'. TS kan" beskytte seg" selv så mye hun vil, men å påføre datteren alle disse potensielt sårede følelsene for ting som har skjedd før hun ble født, og ting som ikke skjer, og ting som er vanlige (jf bunad), det er unødvendig. Ts bør tone det ned, ikke problematisere det på datterens vegne. Det er ikke naturlig å samenligne seg med 10, 15 og 20 år eldre søskenbarn i det hele tatt. Det vet jeg, for jeg har vært den minste.

Anonymkode: 891ec...86f

Dette. Jeg hadde en hel haug søskenbarn som var mer som tanter og onkler for meg enn mine faktiske tanter og onkler. Satte veldig stor pris på dem alle, og har aldri sammenlignet meg med dem som om vi var på samme nivå. Vi var mer eller mindre to ulike generasjoner, rett og slett, selv om det var et par stykker midt imellom også. 

Anonymkode: 3cb6e...e9d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg kan sette meg inn i at TS syns det er veldig sårt, og at moren min syntes det var litt sårt da jeg var liten. Men TS klarer ikke å sette seg inn i at datteren kanskje ikke kommer til å synes noe i det hele tatt (slik som jeg). Det er som det er, situasjonen som beskrives høres ikke vanskelig ut sett fra datterens ståsted, kun ts'. TS kan" beskytte seg" selv så mye hun vil, men å påføre datteren alle disse potensielt sårede følelsene for ting som har skjedd før hun ble født, og ting som ikke skjer, og ting som er vanlige (jf bunad), det er unødvendig. Ts bør tone det ned, ikke problematisere det på datterens vegne. Det er ikke naturlig å samenligne seg med 10, 15 og 20 år eldre søskenbarn i det hele tatt. Det vet jeg, for jeg har vært den minste.

Anonymkode: 891ec...86f

Siden ts selv mest sannsynlig har følt på dette hele sin oppvekst så kan det hende hun ikke ønsker at datteren skal ha samme følelsene. Hun kan ha følt seg mindre viktig og mindre bra hele livet og ønske å skjerme datteren mot det. Det forstår jeg veldig godt! 

Datteren vil og mest sannsynlig forstå det da hun vokser opp. Før den tid så er jo ts tilgjengelig om de skulle ta kontakt som hun sier. Hun bryter jo ikke helt av.

Anonymkode: c5638...141

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at bunaden automatisk skal gå til ditt barn uavhengig av antall barnebarn eller nummer i arverekkefølgen? Noe så egoistisk.

Anonymkode: 500ba...684

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Aldri hørt om noen automatikk i dette. Det vanlige er jo at et arveoppgjør tas etter at personen er død. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Ikke nødvendigvis. Bunad kan fint gis videre til den første konfirmanten feks.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie er det helt vanlig å dele ut verdifulle gjenstander (arv) mens man selv lever. Jeg fikk et nydelig smykke og gifteringen til oldemoren min f.eks. Dette skaper mindre konflikt enn fordeling etter noens død. Da farmor døde fikk døtrene hennes alle smykkene hennes, selv om hun hadde sagt at søsteren min skulle arve et armbånd.  Det sa de at de aldri hadde hørt noe om (til tross for at hun har tatt det på min søster i familieselskaperog latt henne "øve på å bruke det"). Min søster ble veldig skuffet og såret. Etter det bestemte jeg meg for å dele ut mens jeg enda har vettet i behold selv. En bunad er jo veldig greit å gi til barnebarn da man ofte ikke får den på selv når man blir gammel. Skal den heller henge i skapet og støve ned i 30år heller?

Anonymkode: 57f11...80f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg syntes de kunne vebtet med den bunaden. Stort sett loves jo ikke arvegods bort før arvelaterne faktisk er døde. Hadde min eldste niese da fremdeles vært eneste barnebarn hadde det jo vært veldig naturlig at den hadde gått til henne uansett. Hvor var hastverket her liksom? 

Jeg har sagt gang på gang at jeg også skal snakke med dem, men jeg har ingen forhåpninger, blir det ikke bedring lar jeg enkelt og greit være å ta kontakt, da kuttes de naturlig ut. 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Min erfaring er at det er helt vanlig å gi bort arvebunader lenge før noen dør. Fordi man ønsker at bunaden skal bli brukt, ikke henge i skapet. Jeg synes det er helt meningsløst å vente i 15 år til ditt barn kan bruke bunaden, hvis det er et annet barnebarn som kan OG ønsker å bruke den NÅ. 

Anonymkode: 47d7a...6f1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette. Jeg hadde en hel haug søskenbarn som var mer som tanter og onkler for meg enn mine faktiske tanter og onkler. Satte veldig stor pris på dem alle, og har aldri sammenlignet meg med dem som om vi var på samme nivå. Vi var mer eller mindre to ulike generasjoner, rett og slett, selv om det var et par stykker midt imellom også. 

Anonymkode: 3cb6e...e9d

Enig. Jeg har også en hel haug søskenbarn. Jeg kom «midt i hopen», hvor mine besteforeldre i en periode på mange år fikk minst ett barnebarn per år, ofte flere. Ingen sammenlignet seg med andre søskenbarn, spesielt ikke dem det var stor aldersforskjell til. De andre var supre lekekamerater! Å vokse opp i en storfamilie er et stort privilegium. Ikke ta det fra datteren din. Å begynne å sutre pga arv allerede nå er ikke konstruktivt. 

Anonymkode: 47d7a...6f1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du mener at bunaden automatisk skal gå til ditt barn uavhengig av antall barnebarn eller nummer i arverekkefølgen? Noe så egoistisk.

Anonymkode: 500ba...684

Selvsagt ikke, for alt jeg vet kommer ikke min datter til å bry segnom bunader heller. Det handler ikke om bunaden eller gullklokke, men hva det representerer. Det at ting og arvegods blir ukritisk utdelt bare til de eldre barnebarna. 

Det handler om å bli forbigått og å føle seg forbigått. Det at ingen tenker på eller bryr seg om mitt barn. Om så bare min mor hadde en billig liten skroteting hun kunne ha spesielt lyst at min datter skulke ha, hadde jeg blitt kjempeglad. Det er tanken som teller. 

 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selvsagt ikke, for alt jeg vet kommer ikke min datter til å bry segnom bunader heller. Det handler ikke om bunaden eller gullklokke, men hva det representerer. Det at ting og arvegods blir ukritisk utdelt bare til de eldre barnebarna. 

Det handler om å bli forbigått og å føle seg forbigått. Det at ingen tenker på eller bryr seg om mitt barn. Om så bare min mor hadde en billig liten skroteting hun kunne ha spesielt lyst at min datter skulke ha, hadde jeg blitt kjempeglad. Det er tanken som teller. 

 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Men det kan vel godt hende at hun har ! Er ikke datteren din baby enda da? Det er vel vanligere å i bort ting til litt større barn.

Anonymkode: 8a1c6...fa4

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt ikke, for alt jeg vet kommer ikke min datter til å bry segnom bunader heller. Det handler ikke om bunaden eller gullklokke, men hva det representerer. Det at ting og arvegods blir ukritisk utdelt bare til de eldre barnebarna. 

Det handler om å bli forbigått og å føle seg forbigått. Det at ingen tenker på eller bryr seg om mitt barn. Om så bare min mor hadde en billig liten skroteting hun kunne ha spesielt lyst at min datter skulke ha, hadde jeg blitt kjempeglad. Det er tanken som teller. 

 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Hun er 8.mnd. Du sammenligner med den 19-år gamle fetteren hennes. Du føler deg forbigått. Det er du som føler at ingen bryr seg om ditt barn (og deg). Din datter føler ikke dette. Hun er en av mange barnebarn.

Da mitt første barn ble født, samlet jeg alle gratulasjonskortene vi fikk i den forbindelse i en skoeske og tok vare på. Jeg tenkte det ville være veldig gøy for henne å se på senere. Da neste datter ble født, fikk jeg plass til alle sammen i en konvolutt. DET ER SÅNN DET ER. Men jeg drar ikke fram skoesken og konvolutten og viser dem forskjellen, yngstemann skal da få slippe det.

Anonymkode: 891ec...86f

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se på hun over som snakker om hvor gøy det var å være i en stor flokk søskenbarn! At mamma sitter og surmuler over manglende interesse fra mormor til henne trenger ikke bety noe, når hun har en flokk lekekamerater f eks.

Mitt enebarn har fem søskenbarn, men de er 10-20 år eldre. De har et godt forhold, men jeg har mang en gang inderlig ønsket meg at det var noen på mitt barns alder. Mine søsken er veldig glad i meg og mitt barn, men ingen av dem tar særlig mye kontakt eller ringer og spør hvordan det går. Jeg tar mest kontakt, men når vi møtes er det alltid bare hyggelig. Føler ikke at det gjør noe. Og jeg hadde verdens fjerneste besteforeldre også, satt aldri på fanget eller fikk en klem eller noe. Men det bare var sånn...

Anonymkode: 954d3...0e4

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt ikke, for alt jeg vet kommer ikke min datter til å bry segnom bunader heller. Det handler ikke om bunaden eller gullklokke, men hva det representerer. Det at ting og arvegods blir ukritisk utdelt bare til de eldre barnebarna. 

Det handler om å bli forbigått og å føle seg forbigått. Det at ingen tenker på eller bryr seg om mitt barn. Om så bare min mor hadde en billig liten skroteting hun kunne ha spesielt lyst at min datter skulke ha, hadde jeg blitt kjempeglad. Det er tanken som teller. 

 

Ts

Anonymkode: 49572...33f

Hvilke besteforeldre driver og deler ut arvegods til babyer på åtte mnd? Ikke mine. I alle fall. Ingen av barnebarna fikk noe før de var oppe i tenårene. 

Igjen, jeg tror du projiserer dine følelser over på barnet ditt. Barnet ditt er ikke deg! Det er usannsynlig at dine foreldre ikke tenker på eller ikke bryr seg om barnet ditt. Jeg skal ikke si at slike besteforeldre ikke finnes, for det gjør de, men så langt har du ikke skrevet noe som får meg til å tro at det er tilfellet. Derimot skriver du mye som får meg til å tenke at du har egne issues knyttet til dette fra da du var liten. De må du jobbe gjennom UTEN å involvere barnet ditt og overføre dine issues på henne. 

Anonymkode: 47d7a...6f1

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det kan vel godt hende at hun har ! Er ikke datteren din baby enda da? Det er vel vanligere å i bort ting til litt større barn.

Anonymkode: 8a1c6...fa4

tja, bunaden og gullklokken ble lovet bort ved fødsel i ren og skjær glede over å ha fått en jente til i familien...

 

TS

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 8.mnd. Du sammenligner med den 19-år gamle fetteren hennes. Du føler deg forbigått. Det er du som føler at ingen bryr seg om ditt barn (og deg). Din datter føler ikke dette. Hun er en av mange barnebarn.

Da mitt første barn ble født, samlet jeg alle gratulasjonskortene vi fikk i den forbindelse i en skoeske og tok vare på. Jeg tenkte det ville være veldig gøy for henne å se på senere. Da neste datter ble født, fikk jeg plass til alle sammen i en konvolutt. DET ER SÅNN DET ER. Men jeg drar ikke fram skoesken og konvolutten og viser dem forskjellen, yngstemann skal da få slippe det.

Anonymkode: 891ec...86f

Nei ikke enda, hun er jo bare 8 mnd. men hun kan komme til å føle det ganske snart. Det er ikke alle som er så taktiske som deg. I min familie har forskjellsbehandlingen vært synlig for alle i flere ledd nå. 

TS

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilke besteforeldre driver og deler ut arvegods til babyer på åtte mnd? Ikke mine. I alle fall. Ingen av barnebarna fikk noe før de var oppe i tenårene. 

Igjen, jeg tror du projiserer dine følelser over på barnet ditt. Barnet ditt er ikke deg! Det er usannsynlig at dine foreldre ikke tenker på eller ikke bryr seg om barnet ditt. Jeg skal ikke si at slike besteforeldre ikke finnes, for det gjør de, men så langt har du ikke skrevet noe som får meg til å tro at det er tilfellet. Derimot skriver du mye som får meg til å tenke at du har egne issues knyttet til dette fra da du var liten. De må du jobbe gjennom UTEN å involvere barnet ditt og overføre dine issues på henne. 

Anonymkode: 47d7a...6f1

Mine gjør det, både bunad og gullklokke ble lovet bort ved fødsel i ren spontan glede. 

Nå føler jeg jeg snakker mye om bunaden og klokken, det er ikke det som er viktig, det er tanken og gesten. 

Det er slettes ikke usannsynlig, og vi alle påvirkes av måten vi selv ble oppdratt på det er ikke unaturlig at jeg ønsker å beskytte mitt barn for angrep på hennes selvfølelse.

 

TS

Anonymkode: 49572...33f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...