Har du tatt en utdannelse du angrer på/ikke vil jobbe med?

[AnonymBruker]

Studerte farmasi og angrer som et dyr

Selve studiet var interessant (krevende,men spennende med mange fag i skjæringspunktet mellom helsefag og realfag).

 

Problemene startet da jeg hadde praksis:Jeg klarte meg fint fagmessig,og med kundebehandlingen,og fikk gode tilbakemeldinger fra veilederne.Men selve apotekarbeidet mislikte jeg...Det er enorm fokus på å selge mest mulig,og lite tid til faglig oppdatering.Det er få muligheter til videreutdanning og mange sure kunder som krangler og kverulerer.Mange skjønner f.eks.ikke at det tar litt tid å registrere en resept.Det er dessuten kjedelig å måtte høre på snakk om folkssykdommer og plager.

Det er også slitsomt å måtte stå foran kunder hele dagen,uten å kunne trekke seg unna.Sånn er det nok i mange andre yrker også,men jeg er såpass lei av apotekarbeid at jeg nå forlater bransjen.For det er ganske håpløst å få jobb utenom apotek med denne type utdanning.Tenker nå på å ta utdanning som er mer allsidig.Noe innen økonomi og administrasjon kanskje.

Anonymkode: 55ce2...f21

[AnonymBruker]

Jepp. Jobber som vernepleier og tror egentlig ikke at jeg passer som det. Ingen planer om mer skole, eller ny utdannelse nå. 

Men jeg trives bare passe med jobben min. Mye sosialt som gjør det også da. Håper bytte av arbeidsplass kan hjelpe. 

Anonymkode: 7a26f...0dd

[AnonymBruker]

18 timer siden, Cata skrev:

Angrer gjør jeg ikke direkte, men hadde jeg skullet velge om igjen så ville jeg valgt en annen retning innen ingeniørfag enn den jeg faktisk tok. "Min" retning er litt for vanskelig å finne jobber innen.

Hvilken retning valgte du? Har tenkt å studere ingeniørfag.

Anonymkode: 4f776...94b

[vscare]

Jeg har foreløpig ingen anger selv (studerer sykepleie), men jeg kjenner og vet om mange som angrer etter å ha valgt sykepleierutdanning eller lærerutdanning.

Av de jeg kjenner som angrer på å ha valgt sykepleien så har de fleste valgt studiet "i blinde", altså uten å ha noe erfaring med arbeid innen helsesektoren fra før, så alt de vet om yrket er det de har lest eller hørt fra andre. Når de så skulle ut i praksis på sykehjem første året så fikk de seg et solid klaps i ansiktet når det gikk opp for dem at sykepleieryrket ikke er så glamorøst som noen, av en eller annen grunn, ser for seg, og at det er mye stell og andre mindre spennende arbeidsoppgaver som skal gjennomføres i løpet av en dag. Også var det jo da mange, etter sykehjemspraksisen, som trøstet seg selv med at, "Jeg skal jo ikke jobbe på sykehjem da, jeg skal jobbe på sykehus/i psykiatrien/på poliklinikk", for så å få beskjed fra lektorer og rådgivere at det er mange om beinet for stillingene innen psykiatri og på poliklinikkene, og at det fort kunne skje at de måtte jobbe noen år på sykehjem før de eventuelt fant seg en jobb med høy nok stillingsprosent på sykehus. Også vet jeg om en del som har angret etter endt utdanning, eller sent i utdanningen, rett og slett på grunn av stress og høye krav når det kommer til absolutt alt. 

Jeg har egentlig full forståelse for dette, men jeg tenker jo det at det er mange i dag som velger sykepleierutdannelsen bare fordi de får høre at det er en solid utdannelse med sikker jobb, uten å gå en ekstra runde med seg selv og reflektere litt over det at man bør ha visse personlige egenskaper og verdier for å kunne bli en god sykepleier. Dette gjelder selvsagt ikke alle som angrer, men det er et fellestrekk som jeg ser går igjen hos mange som dropper ut på et eller annet tidspunkt.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har flere venner som lærer. Nå kødder du. 2 mnd ferie på sommeren, og kan slutte når studentene drar hjem, om du vil rette hjemme. Da skulle du prøve andre yrker, så hadde du ikke klaget over de mest behagelig dagene dere har av alle yrker.

Anonymkode: 4f7f3...2e3

Hvorfor gidder du kritisere hennes subjektive opplevelse av yrket? Det er det tråden handler om, ikke å hakke på begrunnelsene for hvorfor vi angrer. 

Jeg er selv lærer og angrer på valget. Det er lange, intensive dager, og jeg føler aldri jeg kan koble skikkelig av når jeg er hjemme. Kravene blir bare verre, elevene blir mer urolige og det at vi har 2 måneders ferie veier ikke opp for det kroniske stresset jeg føler på jobb.

Jeg søker på andre jobber og vurderer ny utdanning. 

Anonymkode: 820c0...0ed

[Fanteria]

Jeg er utdannet innenfor interiør. Jeg trivdes i butikk, men å hele tiden måtte selge meg inn som interiørkonsulent var ikke rett for meg. Jeg kunne nok blitt en OK selger, men jeg hadde ikke den rette driven. 

ikke er jeg villig til å jobbe så hardt som man må i den bransjen. Det krever mye av en siden man er mange om benet. Ikke er utdannelsen alene mye verdt heller. 

[AnonymBruker]

Jeg har tatt en utdannelse jeg ikke vil jobbe med. Har tatt halvannet år med filosofi - interessant nok, men får ikke brukt det. Og så tok jeg journalistutdanningen, og ønsker ikke å være journalist. For hardt press, usikre arbeidsforhold, mye nedskjæringer osv.

Men jeg er fornøyd med jobben jeg har i dag. Har startet egen bedrift innen noe som interesserer meg og gjør det bra.

Verden er full av muligheter, så karrieren er ikke ødelagt selv om man valgte feil utdanning.

Anonymkode: 2b525...1cf

[AnonymBruker]

På 2.12.2017 den 17.10, AnonymBruker skrev:

Angrer på at jeg begynte å studere jus. Kom inn på psykologi profesjon da jeg hadde fullført 3 år av jussen. Siden jeg hadde 2 år igjen av jussen fullførte jeg det mens jeg gikk de to første årene av profesjon. Nå er jeg ferdig som psykolog om 1.5 år og er så ufattelig glad for at jeg byttet studie. Synes jus er greit og har en stilling hvor jeg jobber med det ved siden av psykologi. Men alt for teoretisk og tungt til at jeg kunne brukt resten av livet på det. 

Anonymkode: 063e3...b53

Nysgjerrig. Hvordan opplevde du psykologi profesjon i forhold til jusstudiene? 

Anonymkode: 46a5a...9ad

[AnonymBruker]

Jeg studerte språkvitenskap og har en master. Helt umulig å få jobb med dette, selv om jeg snakker flere språk flytende og trodde naivt at det skulle være behov for meg også... Jobber nå på et kontor, offentlig administrasjon. Kontoret er et oppsamlingssted for mange som har tatt master uten å få jobb eller ville ha jobb innenfor sitt fagområde. Her har vi lærere, biologer, historikere etc. Som sitter og taster inn på data og svarer på telefoner.... Til luselønn.

Hadde jeg fått en ny sjanse, ville jeg søkt musikkonservatoriet, og siktet meg inn på symfoniorkesteret. Men jeg hadde for dårlig selvtillit til det, på det avgjørende tidspunktet da jeg hadde mulighet til å søke....

Anonymkode: ee370...14c

[AnonymBruker]

Jeg har phd i informatikk, og ville aldri valgt det igjen.

En ting er at jeg ikke ville valgt å gå helt til phd. Det gjør meg overkvalifisert for mye, og samtlige firma jeg har vært på intervju hos har vært litt skeptiske pga det. Når det i tillegg ikke gir noe høyere lønn, og jeg "kastet bort" 4 ekstra år på universitet med lusa-stipendiatlønn, så er det ikke noen økonomisk grunn til å ta det heller. 

En annen ting er at jeg ikke er interessert nok i it-faget. Jeg liker å programmere og løse problemer, men jeg har null interesse av verktøy, rammeverk, blabla, som hele tiden forandrer seg, og som det forventes at man holder seg oppdatert på - på fritiden, selvsagt.... 

Jeg synes også det ofte er kjedelig, ensomt og kjipt på jobb. 

Anonymkode: 01072...5d3

[AnonymBruker]

Hjelpepleier! Får aldri store faste stillinger, ofte dårlig arbeidsmiljø(mye småsjefer og sure damer), dårlig lønn og en utdanning alt av NAV-rask får støtte til - stoltheten og respekten for yrke er helt borte.

Utdannet meg videre og jobber i dag med tall. O lykke!

Anonymkode: 6551a...7c6

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg studerte språkvitenskap og har en master. Helt umulig å få jobb med dette, selv om jeg snakker flere språk flytende og trodde naivt at det skulle være behov for meg også... Jobber nå på et kontor, offentlig administrasjon. Kontoret er et oppsamlingssted for mange som har tatt master uten å få jobb eller ville ha jobb innenfor sitt fagområde. Her har vi lærere, biologer, historikere etc. Som sitter og taster inn på data og svarer på telefoner.... Til luselønn.

Hadde jeg fått en ny sjanse, ville jeg søkt musikkonservatoriet, og siktet meg inn på symfoniorkesteret. Men jeg hadde for dårlig selvtillit til det, på det avgjørende tidspunktet da jeg hadde mulighet til å søke....

Anonymkode: ee370...14c

Kanskje du kan ta translatøreksamen på NHH?

Anonymkode: 55ce2...f21

[AnonymBruker]

Sosionom, angrer ikke, men mye fordommer mot oss.

Anonymkode: 518ee...148

[Gjest SkoleNerden]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sosionom, angrer ikke, men mye fordommer mot oss.

Anonymkode: 518ee...148

Hvilken fordommer? Det har ikke jeg hørt om, tenker selv at sosionom er en fin utdannelse 

Endret 4. desember 2017 av SkoleNerden

[AnonymBruker]

Synes det er rart så mange her mener at de får «luselønn» for arbeidet de gjør. Veterinær har gjennomsnittslønn på 550.000+, innenfor IT er den enda høyere. Stipendiater er jo strengt tatt ikke i en helt vanlig jobb, men tjener opp mot snittet alikevel. Sammenlignet med andre land er det luksus å være stipendiat i Norge. Det er jo ikke drithøy lønn i disse yrkene, men sammenlignet med andre grupper i samfunnet synes jeg det er rart å betegne det som luselønn.

Jeg angrer på at jeg ikke gikk inn for utdanning tidligere. Det jeg ønsker å jobbe med (en type forskning) er et hardt og konkurrerende yrke og mye lettere å etablere seg i som ung, uten barn, familie og andre forpliktelser.

Anonymkode: 0a88f...d93

[AnonymBruker]

Hudpleier og autorisert fotterapeut. Må drive selvstendig eller jobbe i små private bedrifter med sjefer som gir deg luselønn, kommanderer deg rundt og mye salgspress. I tillegg kan man forvente arbeidstider fra 10-18 hver dag og annenhver lørdag. 

Det funket i 1,5 år før jeg gav meg. Har straks en bachelor i vernepleie nå, og trives mye bedre som kommuneansatt.

Anonymkode: d1460...970

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er rart så mange her mener at de får «luselønn» for arbeidet de gjør. Veterinær har gjennomsnittslønn på 550.000+, innenfor IT er den enda høyere. Stipendiater er jo strengt tatt ikke i en helt vanlig jobb, men tjener opp mot snittet alikevel. Sammenlignet med andre land er det luksus å være stipendiat i Norge. Det er jo ikke drithøy lønn i disse yrkene, men sammenlignet med andre grupper i samfunnet synes jeg det er rart å betegne det som luselønn.

 

Jeg angrer på at jeg ikke gikk inn for utdanning tidligere. Det jeg ønsker å jobbe med (en type forskning) er et hardt og konkurrerende yrke og mye lettere å etablere seg i som ung, uten barn, familie og andre forpliktelser.

 

Anonymkode: 0a88f...d93

Har du lest tariffavtalen i smådyrsektoren? Minstelønn (som i praksis omtales som «tarifflønn») er på såvidt 400 000kr. Etter å ha studert i seks år. Det er ikke alle som får minstelønn engang, heller. 

Jeg er enig i at det er lukrativt å ta PhD i Norge i forhold til mange andre land, hvor man til og med må betale for å få ta en doktorgrad. Likevel er det mange som opplever at de må gå mye ned i lønn for å bli stipendiat, og mange som kunne blitt gode kandidater lar være pga lønna. Det er ikke en «god» lønn å få 430 000kr etter 5-6 års studier. Selv om det er betydelig mer enn startlønnen for smådyrveterinærer da...

Anonymkode: 9d02a...692

[AnonymBruker]

Musiker og musikklærer. Har alltid drevet med musikk, og det bare ble til at jeg studerte det siden vennene mine også gjorde det. Men det var aldri spesielt gjennomtenkt. Etter 5 års høyere musikkstudium, er jeg deltidsansatt i kulturskolen. Det er greit nok, men det var liksom ikke det jeg så for meg da jeg startet studiet. Å være utøvende musiker er veldig krevende. Mye arbeid, usikker inntekt og man må jobbe hardt med å pleie kontakter og ta alle initativ selv. Å være musiker er 90% dispilin og kjedelig arbeid, maks 10% glede.

Vurderer nå å omskolere meg, men vet ikke til hva. Vurderer økonomi, som jeg kanskje kan kombinere med kompetansen min på en eller annen måte. Men samtidig advares det jo mot å studere økonomi i disse dager.

Anonymkode: ba39d...8c5

[AnonymBruker]

På 3.12.2017 den 0.32, AnonymBruker skrev:

Hvorfor gidder du kritisere hennes subjektive opplevelse av yrket? Det er det tråden handler om, ikke å hakke på begrunnelsene for hvorfor vi angrer. 

Jeg er selv lærer og angrer på valget. Det er lange, intensive dager, og jeg føler aldri jeg kan koble skikkelig av når jeg er hjemme. Kravene blir bare verre, elevene blir mer urolige og det at vi har 2 måneders ferie veier ikke opp for det kroniske stresset jeg føler på jobb.

Jeg søker på andre jobber og vurderer ny utdanning. 

Anonymkode: 820c0...0ed

Tiltredes! Hva andre jobber søker du på?

Anonymkode: 68a99...253

[AnonymBruker]

På ‎03‎.‎12‎.‎2017 den 17.45, AnonymBruker skrev:

Jepp. Jobber som vernepleier og tror egentlig ikke at jeg passer som det. Ingen planer om mer skole, eller ny utdannelse nå. 

Men jeg trives bare passe med jobben min. Mye sosialt som gjør det også da. Håper bytte av arbeidsplass kan hjelpe. 

Anonymkode: 7a26f...0dd

Jeg har også brukt 3 år på Vernepleie (betalt av NAV, og studielån på 350.000), angrer som bare det. For et drittyrke! Dårlig arbeidsmiljø, sjefer fra helvete, turnus og direkte klientarbeid. Jeg klarer ikke å få noe annet med min bakgrunn, så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..Videreutdanning er uaktuelt, jeg har allerede 60 stp.

Anonymkode: bc4dd...747