Har du hatt en dårlig psykolog?

[AnonymBruker]

Verden er full av dårlige behandlere desverre, og ingen er spesialister på alt. Og kjemien bør matche. 

Jeg er glad i min psykiater, og grunnen til det er at hun er den første som gir ærlige svar. For det skal sies om psykiatrien: veldig få behandlere gir helt ærlige svar og har kunnskap nok til å gi bra svar. Og mange er helt opphengt i diagnoser, andre snakker deg etter munnen, og andre igjen sitter der og venter på at man skal besvare spørsmålene sine selv. Noen har helt feil fokus og andre igjen er kun opptatt av å dele ut resepter. Og resepter deles ut uten å fortelle om bivirkninger og faren ved avhengighet og hvordan det på virker inn på hjernen over tid. 

Jeg husker jeg undret meg en gang over hvor syk jeg var; orket ingenting, sov mye, hodet var fyllt med bomull. Jøss, jeg er mye sykere enn jeg trodde tenkte jeg. Egentlig fikk jeg foreskrevet et svært høy dose medisin og alt dette var bivirkninger. 

Anonymkode: 97133...287

[Rings&Things]

Jeg har hatt 9 behandlere. Spesialsykepleier/turnuslege/psykologspesialist/psykiater. Kun to av dem føler jeg virkelig har/kan hjelpe meg. Den ene er en psykiater og overlege på akuttpsykiatrisk avdeling. Den andre er spesialsykepleieren som har mye og bred erfaring og som også har gruppeterapi. Har ikke prøvd gruppen enda da, men skal etter planen gjøre det etter hvert. 

Har vært i det psykiatriske systemet i snart to år. Har hatt mange dårlige opplevelser. Både det å være en kasteball, bli feildiagnostisert, ikke blitt hørt og opplevelse av å bli behandlet direkte dårlig. Har også veldig mange gode opplevelser og i mange perioder vært avhengig av psykiatrien bare for å klare å være i livet. En stund var det det som var fokuset. Nå er fokuset å faktisk klare å leve med mine problemer og mine traumer. Og å oppleve å ha mer livskvalitet. Finne livslyst. Det er mange faser å gå gjennom. Noen perioder står det på stedet hvil. Noen perioder gjør jeg framskritt, mens andre ganger har jeg hatt store tilbakefall og måttet startet nesten på nytt igjen. 

Hvis jeg hadde hatt han jeg hadde på akuttposten den dag i dag, så hadde jeg klart å nyttegjøre meg mye mer av hjelpen fra han mye mer den dag i dag enn hva jeg gjorde da. På den tiden var kampen å klare å leve. Klare å holde ut. Jeg hadde ikke styrke til å klare å jobbe hardt nok og for meg selv. Da hjelper det ikke uansett hvor dyktig behandleren er. Jeg er dog veldig takknemlig for hjelpen fra han. Han var til stor hjelp. Nå er jeg i en helt annen fase enn jeg var da. Jeg har hatt mange behandlere etter han og har nå fått en behandler som jeg begynner å føle at jeg kan få et godt samarbeid med. 

Det har vært slitsomt å være såpass kasteball. Ulike meninger om meg og mine plager, ulike meninger om medisinering og behandling, følelse av å ikke ha medbestemmelsesrett etc. Håper på stabilitet i behandlingsrelasjon nå for jeg er sliten og lei av å "begynne på nytt" med ny behandler. 

[AnonymBruker]

QueenOfTheSidewalk skrev (På 8.11.2017 den 21.50):

Hun brukte en gang hele timen på å kjefte på meg fordi jeg ikke kom på forrige time, når det var 10 min igjen (tror jeg) sa hun "Hvorfor er du så stille, jeg skjønner meg ikke på deg", hallo, forventer hun at jeg skal åpne meg når hun kjefter på meg? Jeg så bare ned og fiklet/tegnet streker med en pen hele timen. Veldig givende! 

Hun skulle slutte, mulig derfor hun raste fra seg, for nå trengte hun ikke å  jobbe i det hullet mer. Så henne aldri mer etter det.

Har opplevd akkurat lik psykolog🤤

Anonymkode: 938d6...b77

[AnonymBruker]

Jepp har kasta bort ett år hos en på dps. Hun starta timen med å spørre hvordan det gikk. Hun kom aldri med råd hvordan jeg skulle tenke for og komme meg ut av de vonde tankene. Jeg ba også konkret om at jeg trenkte verktøy for og komme meg videre, men allikevel kom det ikke . Følte man ikke hadde lov og ta opp at jeg var sinna og mente det var henne jeg var sinna på.

Tok dette opp med henne også, at jeg følte noen tema ikke var lov og ta opp. Men ingen endring. Ingen positiv på noe som helst. Og i epikrisa skrev hun at jeg nok kommer under personlighetsforstyrrelse. jeg gikk ofte ut av timen mer sinna enn jeg kom.  

 

Jeg ble på en måte avhengig av henne og ble redd jeg skulle bli sykere om jeg slutta der og ikke hadde noen anna og gå til. Heldigvis for meg slutta hun og jeg fikk da en anna. Den andre jobber mer på det konkret og gir meg mere tilbakemeldiger, Og hun anerkjenner mine følelser.

"Det må ha vært vondt". "Hva tenkte du da". "kan du fortelle mer om dette". Fra og være sinna på alt og alle, har hun klart og gjøre at jeg ser mer positivt på det meste. Innsett at jeg har mange ressursjer og fått meg til og jobbe med meg selv. Hun har fått meg til og jobbe med selvmedfølelse og tatt tak i de tingene som gjør at livet er/har vært vanskelig. Jeg er kun hos henne en gang i mnd, men allikevel føler jeg meg bedre enn hos den andre psykologen. Hun gir men mer konkrete  verktøy istede for at jeg graver meg ned i det vonde.  

 Ja vet spm var dårlig psykolog,men måtte ta med hvor stor forskjell det kan være og oppfordrer alle til og bytte psykolog er ikke alle man har kjemi med eller som er så flinke.

Anonymkode: 7c2ab...a39