Gå til innhold

Nylig oppstartet vennskap brutt like raskt ned


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei,

Jeg ble kjent med en jente over nett, og lurer på om dere jenter her kan oversette hvorfor hun gjør som hun gjør.

Første treffet var hyggelig, og jeg følte genuint en følelse av at dette kunne bli noe mer enn vennskap (som var begges utgangspunkt).

Det gikk over en måned før vi møttes igjen. Pga. at hun sa hun hadde en hektisk uke, var syk, og ikke kunne de dagene jeg kunne. Jeg burde jo se at dette kun var hint til at hun kun brukte meg som månedlig underholdning når hun ikke hadde bedre ting å ta seg til. Det viser seg at hun har møtt andre over nett, at hun dater andre gutter, og at hun så absolutt ikke har ''hatt mye å gjøre''. Hun hadde regelrett glemt meg og dette handlet til syvende og sist om prioriteringer. Hun prioriterte regelrett andre mennesker foran meg, og det er jo forståelig i seg selv hvis dette var folk hun hadde kjent like lenge som meg, hvis ikke så er logikken fullstendig borte.

Det jeg ikke tåler er rett og slett å bli løyet til. Hvis noen har glemt min eksistens, de prioriterer meg bort, og kun ser på meg som underholdning; vær så snill og si i fra om det, så jeg vet at det er den ''rollen'' jeg har, så jeg kan klargjøre at vi burde avslutte dette, da jeg absolutt ikke vil ha rollen som klovn i livet til noen.

Andre gangen vi møttes så hadde jeg møtt noen andre jenter over nett, og hun virket skuffet over at det ikke gikk bra med de treffene (nesten så hun skjønte at jeg ønsket mer enn vennskap, og ville at jeg skulle velge de ovenfor henne, altså avvise henne, fremfor at hun måtte avvise meg som hun ville, men kanskje ikke turde). Jeg sa det var hyggelig å se henne igjen, og fikk ingen kommentar tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde stiftet nye bekjentskaper siden sist, men hadde det hyggeligst med henne. Det i seg selv er et genuint kompliment. Det hun svarte med var at jeg burde gi de en ny sjanse, osv. osv. osv. fremfor å faktisk igjen takke meg for å verdsette henne.

Jeg tenkte; hvis jeg ikke blir kjæresten hennes, så kan jeg jo bli vennen hennes, for hun virket genuint som en kul jente jeg skulle ønske å bli bedre kjent med. Jeg flørtet kanskje for tydelig sist vi møttes, men fikk i hvert fall vist intensjonen min. Når hun drev og snakket om hvor fantastisk hun har hatt det med daten hun har prioritert ovenfor meg (kun fordi han kom fra en riktig ''ramme'' (nettdating vs. vennskap), men samtidig kjent kortere enn meg til og med, så tolket jeg det som ''Vis intensjonen din, eller gå hjem''. Og det gjorde jeg. Og jeg tapte. Det det egentlige betydde var at jeg ikke hadde oppnådd nok tillit og personlig verdi hos henne enda til å vise nettopp intensjonen min, selv om jeg trodde det genuint basert på første treff.

Det jeg derimot syns er sårende er at hun plasserte meg i Friendzone etter ett treff (1!), at hun flaket når hun skulle gi meg nummeret sitt, og at hun sa ''jeg blir opptatt fremover...'' når jeg tok opp å møtes igjen når vi fikk tid. Det å flake nr. var bare latterlig. Jeg prøvde å ringe det samtidig, slik at hun skulle få nr. mitt også, men hun sa at hun ikke fikk tlf. fordi hun hadde på ''Flymodus'' for å spare data. For å være helt ærlig; det er en klassiker. Like mye klassiker som å bytte siste siffer opp og ned ett tall, så du senere husker hvilket nr. du har gitt hvis man spør. Det er kun slemt, ingenting annet, å opptre slik. At hun foreslår at jeg heller møter andre fremfor henne igjen, når jeg sier at hun gjerne også bør ta initiativ for å treffes, for så at hun dytter det tilbake på meg igjen (hva f.... jeg har jo tatt initiativ hele tiden), vitner jo bare om at her er det en som ikke helt forstår hvordan hun skal oppføre seg mot andre. Lyve og være frekk fungerer bedre enn å være ærlig?

Sendte henne mld. på kvelden og sa at det var hyggelig å møtes og vi måtte få til et nytt treff. Da ble jeg jo selvfølgelig avvist som kjæreste, og det vet jeg basert på å se meg selv i speilet at har med utseendet mitt å gjøre (en ekstern faktor), men hun foreslo å uansett avslutte dette ''vennskapet'' også. Det forstår jeg lite av. Jeg har alltid tapt på kjærlighetsmarkedet, og alltid har jeg fått rollen som venn i stedet, og det har fungert helt fint, for det har jeg lært meg til at livet mitt fremover vil bestå av. Jeg er den skulderen jenter gråter på når drittsekkene er utro mot dem.

Det som kanskje er misforstått er hvordan gutter og jenter fungerer i intensjonen sin. Gutter plasserer ikke jenter i båser; vi kan starte som venner, og hvis det oppstår følelser for hverandre så er ikke det noe direkte galt, men noe utrolig vakkert. Jenter plasserer gutter i bås. Merkelig nok var eksen hennes en venn før hun ble sammen med han, men igjen så er jeg jo alltid unntaket fra regelen.

Jeg prøvde litt frem og tilbake og kun få svar på spørsmål om hva jeg gjorde galt. Jeg vet jeg tapte. Det er jeg vant til. Problemet er at jeg alltid taper for alle sletter/blokkerer meg uten å gi meg svar på hvordan jeg kan bli den beste utgaven jeg kan bli av meg selv. De sier ikke hva jeg sa galt eller tolket feil, de kommer bare med klisjeer som at ''... du fortjener så mye bedre. Ha det.''

Det som er med denne jenta er at hun har sliter som hun selv sier det. Det er mye venninnedrama, skole, jobb, og andre ting som trekker henne ned i livet. Hun liker ikke falske mennesker, hun liker ikke selvmotsigende mennesker, og hun liker ikke folk som ikke kan ta en samtale om uenigheter som voksne mennesker.

Hvem skapte drama her? Hvem blokkerte hvem midt i en melding? Det er kanskje på tide at jenter går litt i seg selv og tenker... hvorfor er jeg dårlig likt av noen? Er det kanskje fordi jeg er så dobbeltmoralsk?

Jeg ønsker genuint denne jenta som venn fortsatt, for jeg vet hvordan hun er når hun er hyggelig. Og måten hun lyver på (fake nr., fake grunner for å avlyse treff, jeg er kun underholdning for henne, leking med følelser...) gjør at jeg aldri kunne tenke meg henne som kjæreste, for det kræsjer så ekstremt med mine livsverdier om ærlighet og åpenhet. Morsomt hvordan hun er den som blokkerer meg overalt, når hun er den som sier hun er så følsom for raserianfall når folk er ''dårlige'' mot henne. Det er ikke mye følsomhet i enkelte mennesker når de oppfører seg slik ovenfor andre som kun ønsker å bli kjent med dem.

Ja, jeg prøvde å se om det var muligheter for mer enn vennskap litt for tidlig, men det å da blokke muligheten for vennskap også, og i tillegg ha glemt deg og regelrett prioritert deg bort i løpet av ukene du trodde at du var i ferd med å bli kjent med et annet menneske i ganske sosialt kalde Norge (alle har sine ''klikker'' og ego-motiver vennskapsmessig), er regelrett slemt.

Hun ønsket å få til en ''rolig'' avslutning fordi hun ikke trodde på vennskap engang. Spent på hvordan hun skal forklare at hun er den som blokker meg, når alt jeg ønsker var svar på hvordan jeg kan bli den beste utgaven jeg kan bli av meg selv.

Jeg velger å håpe at det var en irrasjonell handling basert på at for mye følelser påvirket og hun handlet på impuls, så hun snart unblocker, og vi faktisk vinner dette; enten ved A) Jeg får svar på hvorfor hun har sett det nødvendig å lyve, slik at jeg vet hvordan jeg kan bli et bedre menneske, og vi får den ''rolige'' avslutningen på den korte relasjonen vår, den ''rolige'' slutten HUN selv ønsket. Eller B) Vi finner ut av at jeg har tapt, og at jeg som alltid godtar rollen som venn, også har man plutselig en ny kontakt i Norge, noe som er utrolig i voksen alder hva gjelder vennskap over nett.

Har dere brukere (gutter og jenter) erfaring med dobbeltmoralistiske og selvmotsigende folk? Folk som forteller hvor sårbare de er, hvor følsomme de er, er åpne om alt de sliter med, alt de hater, og alt de vil unngå; som nettopp er skaperen av alt dette helt selv et par uker senere? Har dere merket at de har forstått oppførselen sin og angret seg senere, så vi begge får en vinn-vinn-situasjon hvor alle får den slutten de ønsker, eller den nye starten de skulle ønske det hele startet med?

Anonymkode: 97775...46a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

HELT, helt, helt sikker på at hun har datet andre, prioritert andre osv? Har fått samme beskyldning. Den andre tror at jeg gjør noe spuerromantisk og spennende mens jeg egenlig ikke gjør noe galt 

Anonymkode: b6b5c...115

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg tror at det må være den lengste posten jeg har sett her inne. Beklager men jeg orker ikke begynnevå lese..

Anonymkode: 4fc4f...cb1

Ingen vits å kommentere da, vet du :-)

1 hour ago, AnonymBruker said:

Helt ærlig? Du virker veldig intens. Og overanalyserende. Etter én date. Du kan nok ha skremt henne bort.

Anonymkode: 60aca...451

Det var ingen date. Det var et treff mellom to ukjente mennesker som ikke helt visste hva den andres intensjon var, så ble intensjonen kommunisert på feil tid i feil form. Hun selv skrev hun syns jeg var hyggelig å være med. Hvis hun seriøst LYVER om noe så enkelt, så kan hun bare løpe. Det er rett og slett nedtur å lyve om alt fra et gresstrå til et fjell.

1 hour ago, AnonymBruker said:

Høres ut som om du kveler henne 

Anonymkode: e2549...5a2

I form av? :-) Vi møttes 1 gang = hyggelig. Vi møttes 1 gang til = intensjoner kræsjer..? Hva har jeg gjort for å ''kvele'' henne? Fremfor f.eks. å sende henne en ny mld. fra en ny brukerkonto, så skriver jeg faktisk her. Jeg aksepterer nederlaget, for det er jeg vant til, og jeg prøver å FORSTÅ.

43 minutes ago, AnonymBruker said:

Du må kutte henne ut. Og grunnen til at hun avviste deg er fordi hun ikke er interessert og fordi hun om mulig ikke takler å være venn med en som i utgangspunktet er så interessert som du er.

Heretter dropper du alle som gir deg falsk nummer og som tydelig ikke viser interesse for å møtes. Og så øver du på å ikke overanalysere når du får avslag. Jeg veit det høres så enkelt ut men fakta er at du må senke skuldrene og bare akseptere avslaget og gå videre.

Jeg tror og at du bør droppe internett som datested. Finn en hobby du liker, vær sosial på andre områder. Ta vare på kroppen din og ha en god hygiene. 

Jeg syns det virker som om du er mer opptatt av å få deg kjæreste enn å vurdere om dere faktisk passer sammen.

Anonymkode: 600cf...675

Det morsomme er at hun avviste meg aldri som venn. Så at jeg går fra ett visst nivå (venn), til et annet nivå, og blir avvist der, så starter jeg jo på venn-nivået igjen. Jeg har da aldri vist ''så interessert''-tendenser? Hvor leste du det? Da må jeg ha skrevet noe fullstendig galt. Jeg sub-kommuniserte at jeg hadde endret intensjon, bare. Flørtet mer enn jeg lekende erter andre venninner? Og hvem er HUN til å avvise, som liksom har opplevd så mye drama, og gjerne vil unngå å være slem selv?

Jeg vet jo hun ikke er interessert i mer enn vennskap når hun faktisk flaker på nr. og gir tidenes dårligste unnskyldning tilbake. Og jeg vet jeg kun ble brukt til underholdning når hun kjedet seg 1 gang i måneden. Jeg vet jeg ble avvist. Det som er fantastisk i mitt tilfelle er at jeg er så vant til det. Jeg aksepterer det så sinnsykt. Det jeg ikke aksepterer er selvmotsigelser og dobbeltmoral fra folk som tydeligvis har hatt det vondt med seg selv, men ikke greier å se at de behandler andre enda verre!

Det er bedre å sette rammen som ''dating'', NETTOPP for å se om man faktisk passer sammen. Fremfor å lure litt, i et par hundre år, før man forstår at man liker henne, og du allerede er i FriendZone. Hvordan kunne jeg vite at hun hadde plassert meg der KUN basert på konteksten vi møttes i (vennenettsted vs. Tinder/HappN/Mint? Det er mange venninner jeg har møtt via nett som i utgangspunktet kun skulle være venner, men så har mere skjedd. Ikke nødvendigvis ekteskap, men... andre ting.

Jeg forstår bare ikke hvordan folk kan tillate seg å synes så synd på seg selv, føle seg så dårlig behandlet, og nettopp oppsøke nye bekjentskaper for å starte med nye blanke ark i livet sitt, så kaster de arkene på bålet før de har begynt å skrive på de...

Just now, AnonymBruker said:

HELT, helt, helt sikker på at hun har datet andre, prioritert andre osv? Har fått samme beskyldning. Den andre tror at jeg gjør noe spuerromantisk og spennende mens jeg egenlig ikke gjør noe galt 

Anonymkode: b6b5c...115

Jepp. Poenget var at hun snakket om datingen for å poengtere at jeg ''ikke hadde sjangs''. På det tidspunktet var hun likevel åpen for vennskap; og det kan utvikles (etterpåklokskap). Hun sa rett ut at hun hadde vært hos en annen gutt hele tiden = ergo prioritert bort venner. Å prioritere jenter foran venner på guttesiden er et tabu-tema. Merkelig hvorfor jenter aldri ser det slik når det plutselig gjelder dem selv.

Jeg sub-kommuniserte nok altfor mange romantiske intensjoner, og hadde ikke nok personlig verdi og tillit hos henne (noe jeg genuint trodde jeg hadde; G-E-N-U-I-N-T trodde). Hun ønsket da at jeg skulle slutte å putte så mye spenning/gnist i situasjonen; mens jeg tolket det til at jeg skulle som sagt; ''Vis intensjon eller dra hjem''.

-

Om hun så var den siste jenten i verden og hadde betalt meg for å bli sammen med henne, så hadde jeg takket nei den dag i dag når jeg har sett denne egentlige siden av henne, som faktisk er ganske lei å se; for jeg syns dobbeltmoral er regelrett trist, spesielt hvis den uttrykkes av en som så åpenbart sier seg selv som offer i situasjonen. ... Om vi kan være venner? Definitivt. Så hun har avvist meg (i form av at jeg skal prøve meg på henne videre) helt perfekt, for nå tar jeg ikke i henne med ildtang engang. Så hun kan ta det helt med ro på at jeg ikke orker tanken engang på å være sammen med henne.

Det eneste jeg ønsker er svar på alle spørsmål hun aldri svarte på fordi hun blokkerte meg midt i ''diskusjonen'' (voksent, i know); hva gjorde jeg galt, så jeg kan bli den beste utgaven av meg selv med andre jenter, så jeg ikke gjør samme feil med de? Og, hvorfor er du like slem mot andre som andre er mot deg? Kanskje det er en årsakssammenheng her...

Anonymkode: 97775...46a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg ble kjent med en jente over nett, og lurer på om dere jenter her kan oversette hvorfor hun gjør som hun gjør.

Første treffet var hyggelig, og jeg følte genuint en følelse av at dette kunne bli noe mer enn vennskap (som var begges utgangspunkt).

Det gikk over en måned før vi møttes igjen. Pga. at hun sa hun hadde en hektisk uke, var syk, og ikke kunne de dagene jeg kunne. Jeg burde jo se at dette kun var hint til at hun kun brukte meg som månedlig underholdning når hun ikke hadde bedre ting å ta seg til. Det viser seg at hun har møtt andre over nett, at hun dater andre gutter, og at hun så absolutt ikke har ''hatt mye å gjøre''. Hun hadde regelrett glemt meg og dette handlet til syvende og sist om prioriteringer. Hun prioriterte regelrett andre mennesker foran meg, og det er jo forståelig i seg selv hvis dette var folk hun hadde kjent like lenge som meg, hvis ikke så er logikken fullstendig borte.

Det jeg ikke tåler er rett og slett å bli løyet til. Hvis noen har glemt min eksistens, de prioriterer meg bort, og kun ser på meg som underholdning; vær så snill og si i fra om det, så jeg vet at det er den ''rollen'' jeg har, så jeg kan klargjøre at vi burde avslutte dette, da jeg absolutt ikke vil ha rollen som klovn i livet til noen.

Andre gangen vi møttes så hadde jeg møtt noen andre jenter over nett, og hun virket skuffet over at det ikke gikk bra med de treffene (nesten så hun skjønte at jeg ønsket mer enn vennskap, og ville at jeg skulle velge de ovenfor henne, altså avvise henne, fremfor at hun måtte avvise meg som hun ville, men kanskje ikke turde). Jeg sa det var hyggelig å se henne igjen, og fikk ingen kommentar tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde stiftet nye bekjentskaper siden sist, men hadde det hyggeligst med henne. Det i seg selv er et genuint kompliment. Det hun svarte med var at jeg burde gi de en ny sjanse, osv. osv. osv. fremfor å faktisk igjen takke meg for å verdsette henne.

Jeg tenkte; hvis jeg ikke blir kjæresten hennes, så kan jeg jo bli vennen hennes, for hun virket genuint som en kul jente jeg skulle ønske å bli bedre kjent med. Jeg flørtet kanskje for tydelig sist vi møttes, men fikk i hvert fall vist intensjonen min. Når hun drev og snakket om hvor fantastisk hun har hatt det med daten hun har prioritert ovenfor meg (kun fordi han kom fra en riktig ''ramme'' (nettdating vs. vennskap), men samtidig kjent kortere enn meg til og med, så tolket jeg det som ''Vis intensjonen din, eller gå hjem''. Og det gjorde jeg. Og jeg tapte. Det det egentlige betydde var at jeg ikke hadde oppnådd nok tillit og personlig verdi hos henne enda til å vise nettopp intensjonen min, selv om jeg trodde det genuint basert på første treff.

Det jeg derimot syns er sårende er at hun plasserte meg i Friendzone etter ett treff (1!), at hun flaket når hun skulle gi meg nummeret sitt, og at hun sa ''jeg blir opptatt fremover...'' når jeg tok opp å møtes igjen når vi fikk tid. Det å flake nr. var bare latterlig. Jeg prøvde å ringe det samtidig, slik at hun skulle få nr. mitt også, men hun sa at hun ikke fikk tlf. fordi hun hadde på ''Flymodus'' for å spare data. For å være helt ærlig; det er en klassiker. Like mye klassiker som å bytte siste siffer opp og ned ett tall, så du senere husker hvilket nr. du har gitt hvis man spør. Det er kun slemt, ingenting annet, å opptre slik. At hun foreslår at jeg heller møter andre fremfor henne igjen, når jeg sier at hun gjerne også bør ta initiativ for å treffes, for så at hun dytter det tilbake på meg igjen (hva f.... jeg har jo tatt initiativ hele tiden), vitner jo bare om at her er det en som ikke helt forstår hvordan hun skal oppføre seg mot andre. Lyve og være frekk fungerer bedre enn å være ærlig?

Sendte henne mld. på kvelden og sa at det var hyggelig å møtes og vi måtte få til et nytt treff. Da ble jeg jo selvfølgelig avvist som kjæreste, og det vet jeg basert på å se meg selv i speilet at har med utseendet mitt å gjøre (en ekstern faktor), men hun foreslo å uansett avslutte dette ''vennskapet'' også. Det forstår jeg lite av. Jeg har alltid tapt på kjærlighetsmarkedet, og alltid har jeg fått rollen som venn i stedet, og det har fungert helt fint, for det har jeg lært meg til at livet mitt fremover vil bestå av. Jeg er den skulderen jenter gråter på når drittsekkene er utro mot dem.

Det som kanskje er misforstått er hvordan gutter og jenter fungerer i intensjonen sin. Gutter plasserer ikke jenter i båser; vi kan starte som venner, og hvis det oppstår følelser for hverandre så er ikke det noe direkte galt, men noe utrolig vakkert. Jenter plasserer gutter i bås. Merkelig nok var eksen hennes en venn før hun ble sammen med han, men igjen så er jeg jo alltid unntaket fra regelen.

Jeg prøvde litt frem og tilbake og kun få svar på spørsmål om hva jeg gjorde galt. Jeg vet jeg tapte. Det er jeg vant til. Problemet er at jeg alltid taper for alle sletter/blokkerer meg uten å gi meg svar på hvordan jeg kan bli den beste utgaven jeg kan bli av meg selv. De sier ikke hva jeg sa galt eller tolket feil, de kommer bare med klisjeer som at ''... du fortjener så mye bedre. Ha det.''

Det som er med denne jenta er at hun har sliter som hun selv sier det. Det er mye venninnedrama, skole, jobb, og andre ting som trekker henne ned i livet. Hun liker ikke falske mennesker, hun liker ikke selvmotsigende mennesker, og hun liker ikke folk som ikke kan ta en samtale om uenigheter som voksne mennesker.

Hvem skapte drama her? Hvem blokkerte hvem midt i en melding? Det er kanskje på tide at jenter går litt i seg selv og tenker... hvorfor er jeg dårlig likt av noen? Er det kanskje fordi jeg er så dobbeltmoralsk?

Jeg ønsker genuint denne jenta som venn fortsatt, for jeg vet hvordan hun er når hun er hyggelig. Og måten hun lyver på (fake nr., fake grunner for å avlyse treff, jeg er kun underholdning for henne, leking med følelser...) gjør at jeg aldri kunne tenke meg henne som kjæreste, for det kræsjer så ekstremt med mine livsverdier om ærlighet og åpenhet. Morsomt hvordan hun er den som blokkerer meg overalt, når hun er den som sier hun er så følsom for raserianfall når folk er ''dårlige'' mot henne. Det er ikke mye følsomhet i enkelte mennesker når de oppfører seg slik ovenfor andre som kun ønsker å bli kjent med dem.

Ja, jeg prøvde å se om det var muligheter for mer enn vennskap litt for tidlig, men det å da blokke muligheten for vennskap også, og i tillegg ha glemt deg og regelrett prioritert deg bort i løpet av ukene du trodde at du var i ferd med å bli kjent med et annet menneske i ganske sosialt kalde Norge (alle har sine ''klikker'' og ego-motiver vennskapsmessig), er regelrett slemt.

Hun ønsket å få til en ''rolig'' avslutning fordi hun ikke trodde på vennskap engang. Spent på hvordan hun skal forklare at hun er den som blokker meg, når alt jeg ønsker var svar på hvordan jeg kan bli den beste utgaven jeg kan bli av meg selv.

Jeg velger å håpe at det var en irrasjonell handling basert på at for mye følelser påvirket og hun handlet på impuls, så hun snart unblocker, og vi faktisk vinner dette; enten ved A) Jeg får svar på hvorfor hun har sett det nødvendig å lyve, slik at jeg vet hvordan jeg kan bli et bedre menneske, og vi får den ''rolige'' avslutningen på den korte relasjonen vår, den ''rolige'' slutten HUN selv ønsket. Eller B) Vi finner ut av at jeg har tapt, og at jeg som alltid godtar rollen som venn, også har man plutselig en ny kontakt i Norge, noe som er utrolig i voksen alder hva gjelder vennskap over nett.

Har dere brukere (gutter og jenter) erfaring med dobbeltmoralistiske og selvmotsigende folk? Folk som forteller hvor sårbare de er, hvor følsomme de er, er åpne om alt de sliter med, alt de hater, og alt de vil unngå; som nettopp er skaperen av alt dette helt selv et par uker senere? Har dere merket at de har forstått oppførselen sin og angret seg senere, så vi begge får en vinn-vinn-situasjon hvor alle får den slutten de ønsker, eller den nye starten de skulle ønske det hele startet med?

Anonymkode: 97775...46a

sry mac, men slik er datingmarkede, det kan være brutalt, for både menn og kvinner, men mest menn. du må tåle noen nederlag akkurat som oss andre. ønsker deg lykke til videre

Anonymkode: 1c104...151

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...er noe som ikke stemmer rundt det hele, noe skurrer rett og slett.

Anonymkode: b6b5c...115

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør for mye ut av det, så det blir for slitsomt for jenter. Hvis du er interessert må du ligge mer bakpå, ellers skremmer du oss bort.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kjære deg .

Hun er ikke interessert ikke noe relasjon med deg.Er sårende ja å bli dumpet .Men ta noen pause fra nette nå.Så kommer den rette til deg når tiden er inne.Bare Vær sterk glem henne.

Anonymkode: 5225e...7b0

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutes ago, AnonymBruker said:

Puh! 

Uten at jeg kjenner jenta, eller deg, eller situasjonene tolker jeg det som at jenta rett og slett bare forsøkte å være hyggelig. Å ikke avvise deg brått, å oppfordre deg til å søke andre osv. Jeg tror dette fordi jeg har vært en sånn selv. Absolutt ikke dobbeltmoralsk eller falsk, bare et ønske om å ikke såre andre mennesker :(

 

Men dette er et anonymt forum, so here goes: det er deg som er problemet! Du er alt, ALT for intens! Du legger alt for mye mening i den minste ting, overanalyserer og blir rett og slett for slitsom. 

Hvis du ønsker endring i fremtiden må du forsøke å endre deg selv. Eller i det minste endre fremtoningen sin. Sorry!

Anonymkode: 3aa15...247

Jeg prøver bare å få en klarhet i det jeg lurer på, som hun ikke svarer på, fordi hun har blokkert problemene sine (hørt om å reise fra problemene sine aldri fungerer? Prøv og se hvor fail det blir).

Det å ikke avvise brått er enda verre; det er å tro at jeg er en porselensdukke som må tukles inn i silkemykt papir før noen sier noe jeg skal TOLKE. Det å skryte av andre hun dater ikke er meg, det å ikke være glad når jeg sier det er hyggelig å se henne igjen (hvem sier man ikke det til uten at reaksjonen er positiv i 100 av 100 tilfeller?). Det er når man ikke vil såre andre, at man nettopp gjør det. Men hvem sin rett har hun til å være så dobbeltmoralsk? Hun setter seg selv i en offerposisjon fra dag en, og mens hun ligger nedpå bakken så sparker hun bare opp etter de som vil hjelpe henne.

Det virker kanskje intens i form av at jeg forklarer hvert halve steg gjennom situasjonen, selvfølgelig. Hva ellers ville vært å forvente? Jeg må jo forklare detaljert, for å få faktiske brukbare svar tilbake.

Selvfølgelig må jeg endre meg selv? Å bli avvist er en sport blitt for meg. Jeg ønsker bare ikke å bli avvist igjen. Det er blitt så normalt at det er skummelt hvor mye jeg aksepterer det. Men hvordan bedres uten tilbakemeldinger fra nettopp jentene?

14 minutes ago, yeans said:

Du var først venn, så flørta du, og nå mener du dere er venner igjen? Nei. Tror ikke det gitt.

Det er jo slik det fungerer. Du prøver å befri deg fra vennefella til i hvert fall å innta en nøytral rolle, og hvis ikke; så har du jo prøvd, og du kan akseptere tapet og godta rollen som venn :-)

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Du sier at du sub-kommuniserte... Vel, det gjorde hun også, hele veien! Og det ser jeg bare ut fra din forklaring her. Beklager, hun var ærlig hele veien, du leste det bare ikke :/

 

Anonymkode: 3aa15...247

Tusen takk for at du konkret viser til disse eksemplene jeg så bestemt skal ha vist til selv! :-)

5 minutes ago, AnonymBruker said:

sry mac, men slik er datingmarkede, det kan være brutalt, for både menn og kvinner, men mest menn. du må tåle noen nederlag akkurat som oss andre. ønsker deg lykke til videre

Anonymkode: 1c104...151

Det har jeg tålt mer enn noensinne etter å ha blitt avvist flere ganger enn det er mennesker på jorda. Det jeg ikke tåler er at sårbare folk er de som slår ned, og at jeg ikke engang får svar på hvordan jeg kan bli den beste personen jeg vil bli i mitt liv. Det er disse jentene som sitter på, i hver enkelt situasjon, fasiten på hva jeg gjør feil = gjør omvendt. Det er i hvert fall en start; men selv dit er jeg ikke kommet, fordi de tror at å avvise ''snillt'' er hyggelig, og bare stikker uten å gi meg konstruktiv feedback til senere.

5 minutes ago, AnonymBruker said:

...er noe som ikke stemmer rundt det hele, noe skurrer rett og slett.

Anonymkode: b6b5c...115

Å? Fortell :-)

4 minutes ago, Stein-saks-papir said:

Du gjør for mye ut av det, så det blir for slitsomt for jenter. Hvis du er interessert må du ligge mer bakpå, ellers skremmer du oss bort.

Jeg er interessert kun i å få svar på hvorfor hun reagerte som hun gjorde? Uten å ta en plain kaffe første treff og neste treff gå en tur og prøve å flørte litt, så var det ingen SMS mellom treff utenom for å nettopp avtale det neste treffet. Jeg er ikke interessert i å game henne interessert i meg mer, for jeg kunne aldri blitt sammen med henne slik jeg ser henne nå. Jeg er derimot som sagt interessert i hvordan folk som setter seg selv i offerposisjoner ofte er de som sårer mest andre som kun vil bli bedre kjent med de? Og jeg er interessert i å vite hva jeg gjorde galt skritt-for-skritt, så jeg kan forbedre meg. Dere prater så mye om at jeg må endre meg osv. og det vet jeg jo. Med 100 % avvisningsrate på verdens befolkning som grunnlag, så vet jeg at det er NOE, men siden jeg aldri får en tilbakemelding fra de som nettopp avviste, så blir det ikke lett.

7 minutes ago, AnonymBruker said:

Kjære deg .

Hun er ikke interessert ikke noe relasjon med deg.Er sårende ja å bli dumpet .Men ta noen pause fra nette nå.Så kommer den rette til deg når tiden er inne.Bare Vær sterk glem henne.

Anonymkode: 5225e...7b0

Men hvem er hun til å ikke være interessert i en relasjon med meg? Hun er den som har drama, depresjoner, sårbarhet, følsomhet, stress, osv. i livet sitt. Hun er den som sa ja til å møttes, og ja til å møtes igjen. Ingen tvang noen til å svare på noen sin melding vet du.

Jeg kan fint glemme henne som kjærestepotensiale og vennskapspotensiale, selvfølgelig? Men som nevnt over er det kun noen spørsmål jeg ønsker svar på, så jeg ikke gjør samme feil igjen, og igjen, og nå sist igjen.

-

Bare sånn at tråden ikke misforstås gir jeg en liten oversikt så dette ikke gjentas av alle som skriver, selv om alle har skrevet det samme og jeg virkelig prøver å svare at det er irrelevant basert på mine behov pr. nå.:

- Jeg har en 100 % avvisningsrate.

- Jeg godtar å bli avvist.

- Jeg aksepterer å bli avvist.

- Å bli avvist er en like stor selvfølge som at å puste er nødvendig for å leve.

- Jeg må bedres.

- Svaret på hvordan jeg bedres sitter jentene på.

- Jentene stikker uten å gi meg feedback så jeg kan bli den beste versjonen jeg kan bli av meg selv.

- Jentene avviser ''snillt'', noe som i praksis følelsesmessig er den mest brutale måten å avvise noen på.

- Jeg har en stor egeninteresse i å forstå hvorfor folk reagerer som de gjør. Hvorfor offere er de som slår mest, hvorfor de som sier de er mest ensom og trenger støtte i livet, er de som dytter støtte unna. Det å få støtte i livet kan man få fra venner, kjærester, bekjente, og eksterne. Støtte er støtte, hvorfor er noen mer ''verdig'' til å gi det enn andre; og hvem er den sårbare i posisjon til, for å kunne velge og vrake blant de som kun ønsker å være snill og ja... medmenneskelig?

Anonymkode: 97775...46a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

1 minute ago, Daria said:

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du fortsatt ønsker (eller i det det hele tatt innbiller deg at det er mulig å ha) et vennskap med henne, men hun har fortalt deg på et utvalg mer eller mindre subtile måter at det er ikke hun. Jeg hadde også vært svært skeptisk til å ha noe særlig mer kontakt med en fyr som ga inntrykk av å være ute etter mer enn vennskap etter ett treff du selv sier ikke var ment som en date.

Hvis alle sletter og blokkerer deg er du sannsynligvis altfor intens og ute av stand til å forstå andre forsøk på avvisning, noe resten av innlegget ditt forsåhvidt bekrefter. 

Men da ønsker jeg virkelig å vite HVOR i hvert steg, jeg ikke forsto avvisningen, mer enn å få ''du burde forstått x, y, z-tilfellene, osv. pga. det er logisk...''

Hun ønsket vennskap, det er konklusjonen. Jeg var åpen for alt, for jeg er en åpen person som ikke utelukker noe. Det skal ikke straffe seg å få følelser for en venn er min filosofi, det er noe veldig vakkert derimot.

Jeg har innrømmet tapet og sagt meg villig til rollen hennes som VENN, nettopp det hun var ute etter. Og jeg orker ikke å tenke på henne som noe MER NÅ, etter hvordan hun har behandlet situasjonen så dobbeltmoralsk og selvmotsigende.

Hva er poenget med å være skeptisk i ETTERTID? Det er jo noe du burde vært FØR? I ETTERTID så er jo konklusjonen tatt; hun avviste, du godtok rollen som venn; du vet du ikke har sjans; hun vet du ikke prøver deg mer.

Anonymkode: 97775...46a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg ble kjent med en jente over nett, og lurer på om dere jenter her kan oversette hvorfor hun gjør som hun gjør.

Første treffet var hyggelig, og jeg følte genuint en følelse av at dette kunne bli noe mer enn vennskap (som var begges utgangspunkt).

Det gikk over en måned før vi møttes igjen. Pga. at hun sa hun hadde en hektisk uke, var syk, og ikke kunne de dagene jeg kunne. Jeg burde jo se at dette kun var hint til at hun kun brukte meg som månedlig underholdning når hun ikke hadde bedre ting å ta seg til. Det viser seg at hun har møtt andre over nett, at hun dater andre gutter, og at hun så absolutt ikke har ''hatt mye å gjøre''. Hun hadde regelrett glemt meg og dette handlet til syvende og sist om prioriteringer. Hun prioriterte regelrett andre mennesker foran meg, og det er jo forståelig i seg selv hvis dette var folk hun hadde kjent like lenge som meg, hvis ikke så er logikken fullstendig borte.

Det jeg ikke tåler er rett og slett å bli løyet til. Hvis noen har glemt min eksistens, de prioriterer meg bort, og kun ser på meg som underholdning; vær så snill og si i fra om det, så jeg vet at det er den ''rollen'' jeg har, så jeg kan klargjøre at vi burde avslutte dette, da jeg absolutt ikke vil ha rollen som klovn i livet til noen.

Andre gangen vi møttes så hadde jeg møtt noen andre jenter over nett, og hun virket skuffet over at det ikke gikk bra med de treffene (nesten så hun skjønte at jeg ønsket mer enn vennskap, og ville at jeg skulle velge de ovenfor henne, altså avvise henne, fremfor at hun måtte avvise meg som hun ville, men kanskje ikke turde). Jeg sa det var hyggelig å se henne igjen, og fikk ingen kommentar tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde stiftet nye bekjentskaper siden sist, men hadde det hyggeligst med henne. Det i seg selv er et genuint kompliment. Det hun svarte med var at jeg burde gi de en ny sjanse, osv. osv. osv. fremfor å faktisk igjen takke meg for å verdsette henne.

Jeg tenkte; hvis jeg ikke blir kjæresten hennes, så kan jeg jo bli vennen hennes, for hun virket genuint som en kul jente jeg skulle ønske å bli bedre kjent med. Jeg flørtet kanskje for tydelig sist vi møttes, men fikk i hvert fall vist intensjonen min. Når hun drev og snakket om hvor fantastisk hun har hatt det med daten hun har prioritert ovenfor meg (kun fordi han kom fra en riktig ''ramme'' (nettdating vs. vennskap), men samtidig kjent kortere enn meg til og med, så tolket jeg det som ''Vis intensjonen din, eller gå hjem''. Og det gjorde jeg. Og jeg tapte. Det det egentlige betydde var at jeg ikke hadde oppnådd nok tillit og personlig verdi hos henne enda til å vise nettopp intensjonen min, selv om jeg trodde det genuint basert på første treff.

Det jeg derimot syns er sårende er at hun plasserte meg i Friendzone etter ett treff (1!), at hun flaket når hun skulle gi meg nummeret sitt, og at hun sa ''jeg blir opptatt fremover...'' når jeg tok opp å møtes igjen når vi fikk tid. Det å flake nr. var bare latterlig. Jeg prøvde å ringe det samtidig, slik at hun skulle få nr. mitt også, men hun sa at hun ikke fikk tlf. fordi hun hadde på ''Flymodus'' for å spare data. For å være helt ærlig; det er en klassiker. Like mye klassiker som å bytte siste siffer opp og ned ett tall, så du senere husker hvilket nr. du har gitt hvis man spør. Det er kun slemt, ingenting annet, å opptre slik. At hun foreslår at jeg heller møter andre fremfor henne igjen, når jeg sier at hun gjerne også bør ta initiativ for å treffes, for så at hun dytter det tilbake på meg igjen (hva f.... jeg har jo tatt initiativ hele tiden), vitner jo bare om at her er det en som ikke helt forstår hvordan hun skal oppføre seg mot andre. Lyve og være frekk fungerer bedre enn å være ærlig?

Sendte henne mld. på kvelden og sa at det var hyggelig å møtes og vi måtte få til et nytt treff. Da ble jeg jo selvfølgelig avvist som kjæreste, og det vet jeg basert på å se meg selv i speilet at har med utseendet mitt å gjøre (en ekstern faktor), men hun foreslo å uansett avslutte dette ''vennskapet'' også. Det forstår jeg lite av. Jeg har alltid tapt på kjærlighetsmarkedet, og alltid har jeg fått rollen som venn i stedet, og det har fungert helt fint, for det har jeg lært meg til at livet mitt fremover vil bestå av. Jeg er den skulderen jenter gråter på når drittsekkene er utro mot dem.

Det som kanskje er misforstått er hvordan gutter og jenter fungerer i intensjonen sin. Gutter plasserer ikke jenter i båser; vi kan starte som venner, og hvis det oppstår følelser for hverandre så er ikke det noe direkte galt, men noe utrolig vakkert. Jenter plasserer gutter i bås. Merkelig nok var eksen hennes en venn før hun ble sammen med han, men igjen så er jeg jo alltid unntaket fra regelen.

Jeg prøvde litt frem og tilbake og kun få svar på spørsmål om hva jeg gjorde galt. Jeg vet jeg tapte. Det er jeg vant til. Problemet er at jeg alltid taper for alle sletter/blokkerer meg uten å gi meg svar på hvordan jeg kan bli den beste utgaven jeg kan bli av meg selv. De sier ikke hva jeg sa galt eller tolket feil, de kommer bare med klisjeer som at ''... du fortjener så mye bedre. Ha det.''

Det som er med denne jenta er at hun har sliter som hun selv sier det. Det er mye venninnedrama, skole, jobb, og andre ting som trekker henne ned i livet. Hun liker ikke falske mennesker, hun liker ikke selvmotsigende mennesker, og hun liker ikke folk som ikke kan ta en samtale om uenigheter som voksne mennesker.

Hvem skapte drama her? Hvem blokkerte hvem midt i en melding? Det er kanskje på tide at jenter går litt i seg selv og tenker... hvorfor er jeg dårlig likt av noen? Er det kanskje fordi jeg er så dobbeltmoralsk?

Jeg ønsker genuint denne jenta som venn fortsatt, for jeg vet hvordan hun er når hun er hyggelig. Og måten hun lyver på (fake nr., fake grunner for å avlyse treff, jeg er kun underholdning for henne, leking med følelser...) gjør at jeg aldri kunne tenke meg henne som kjæreste, for det kræsjer så ekstremt med mine livsverdier om ærlighet og åpenhet. Morsomt hvordan hun er den som blokkerer meg overalt, når hun er den som sier hun er så følsom for raserianfall når folk er ''dårlige'' mot henne. Det er ikke mye følsomhet i enkelte mennesker når de oppfører seg slik ovenfor andre som kun ønsker å bli kjent med dem.

Ja, jeg prøvde å se om det var muligheter for mer enn vennskap litt for tidlig, men det å da blokke muligheten for vennskap også, og i tillegg ha glemt deg og regelrett prioritert deg bort i løpet av ukene du trodde at du var i ferd med å bli kjent med et annet menneske i ganske sosialt kalde Norge (alle har sine ''klikker'' og ego-motiver vennskapsmessig), er regelrett slemt.

Hun ønsket å få til en ''rolig'' avslutning fordi hun ikke trodde på vennskap engang. Spent på hvordan hun skal forklare at hun er den som blokker meg, når alt jeg ønsker var svar på hvordan jeg kan bli den beste utgaven jeg kan bli av meg selv.

Jeg velger å håpe at det var en irrasjonell handling basert på at for mye følelser påvirket og hun handlet på impuls, så hun snart unblocker, og vi faktisk vinner dette; enten ved A) Jeg får svar på hvorfor hun har sett det nødvendig å lyve, slik at jeg vet hvordan jeg kan bli et bedre menneske, og vi får den ''rolige'' avslutningen på den korte relasjonen vår, den ''rolige'' slutten HUN selv ønsket. Eller B) Vi finner ut av at jeg har tapt, og at jeg som alltid godtar rollen som venn, også har man plutselig en ny kontakt i Norge, noe som er utrolig i voksen alder hva gjelder vennskap over nett.

Har dere brukere (gutter og jenter) erfaring med dobbeltmoralistiske og selvmotsigende folk? Folk som forteller hvor sårbare de er, hvor følsomme de er, er åpne om alt de sliter med, alt de hater, og alt de vil unngå; som nettopp er skaperen av alt dette helt selv et par uker senere? Har dere merket at de har forstått oppførselen sin og angret seg senere, så vi begge får en vinn-vinn-situasjon hvor alle får den slutten de ønsker, eller den nye starten de skulle ønske det hele startet med?

Anonymkode: 97775...46a

Tror vi alle har hatt erfaringer med slike folk. Forstår ikke hvorfor du vil ha henne som venn heller jeg da når hun så tydelig bortprioriterer deg og aktivt prøver å få deg til å heller bli kjent med andre. Du skjønte vel fra starten av når hun begynte å på en måte ghoste deg at hun ikke var gira på å henge med deg? Bare glem henne. Ikke grav deg ned i bitterheten.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...