Journalskriving

[AnonymBruker]

Inspirert av den andre tråden i kropp og helse

Hvordan klarer du å betro deg til en psykolog når du vet alt blir skrevet ned i en journal? Når du vet alt blir registrert?

Du betror deg ikke bare til psykologen, men til alle som leser journalen din

Anonymkode: 3d7e4...42b

[minister-mio]

Hvem er disse 'alle' som leser journalen da?

[AnonymBruker]

4 minutes ago, minister-mio said:

Hvem er disse 'alle' som leser journalen da?

Hvem tenker du leser journalen? I noen tilfeller sendes også mye informasjon til for eks fastlege

Anonymkode: 3d7e4...42b

[minister-mio]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvem tenker du leser journalen? I noen tilfeller sendes også mye informasjon til for eks fastlege

Anonymkode: 3d7e4...42b

hvem jeg tenker? Fastlege f. eks ja

[AnonymBruker]

Just now, minister-mio said:

hvem jeg tenker? Fastlege f. eks ja

Så ja, du betror deg ikke bare til psykolog, legen vil vite alt også

Anonymkode: 3d7e4...42b

[minister-mio]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Så ja, du betror deg ikke bare til psykolog, legen vil vite alt også

Anonymkode: 3d7e4...42b

man har én fastlege. Hvem er 'alle'?

[AnonymBruker]

Just now, minister-mio said:

man har én fastlege. Hvem er 'alle'?

Mange har ikke en fastlege, de har mange vikarer. Men selv om de har en fastlege vil de gjerne ikke ha den for alltid. Se for deg å være en frisk person som har flyttet til et nytt sted, men legn tenker at du er irrasjonell fordi du hadde angst for 5 år siden

Anonymkode: 3d7e4...42b

[AnonymBruker]

Syns det er vanskelig. Spesielt fordi jeg syns at mye blir misforstått, mistolket og referert feil i journalen. For eksempel hvis jeg har vært på legevakten for noe (reelt problem), så skriver de at jeg har vært 3 ganger på legevakten siste uke pga. helseangst. En ting er at feilene i journalen er problematisk, men ofte føles det som de bare ikke liker meg og "tolker meg feil med vilje". Altså, jeg vet jo at det ikke nødvendigvis stemmer, men selv er jeg slik at når folk jeg liker sier noe så tolker jeg det i beste mening uansett - men hvis noen jeg ikke liker sier noe er jeg kanskje mer skeptisk. Om noen skjønner.

(Og nei, jeg er ikke paranoid eller noe sånn, jeg bare blir lett såret av ting)

Anonymkode: e1574...194

[AnonymBruker]

Ikke komfortabel. Det går videre til fastlege og gjerne til nav  (om man har en sak der). 

Mi historie som forklarer dette. Gikk til psykolog i 8 mnd, var veldig dårlig. Diagnosen var generalisert angst og jeg ble henvist for nisstanke om bipolar. Bipolar ble avskrevet totalt etter 10 min inn i første time ennå fastlegen hadde meg manisk på kontoret. Senere etter noen timer spør psykolog hvilke  diagnose jeg har fått av fastlegen og jeg svarer at det er GAD. Etter enda noen timer stusser jeg fordi jeg ikke får snakke om hvordan sykdommen påvirker ekteskapet, det kan jeg snakke om på familieterapi. Jeg snakket også om jobb og skuffelse over at de ikke følger opp det legen og nav har satt opp men det kunne jeg snakke med "hvem som helst med". Dette svaret gjentar seg flere ganger. Blå trenger jeg ikke en psykolog for å snakke om noe av det jeg strever med, jeg kan snakke med hvem som helst. Etter 6-7 mnd sier jeg at jeg ikke forstår hva som er galt med meg og han svarer "Det er det jeg prøver å finne ut av". Etter så lang tid føler jeg for å få en iallefall midlertidig diagnose. Angst kalte han "Hva det nå er". Jeg begynte å få nok av hvordan timene fungerte. Så får jeg brev fra nav; arbeidsevnevurdering.

Det står det sort på hvitt diagnoser; jeg har en personlighetsforstyrrelse. Jeg får sjokk. Ikke på noen måte har det blitt nevnt i terapi og jeg vet fortsatt ikke hvorfor jeg har fått den. Så siden har livet vert totalt ødelagt. Jeg har ingen å snakke med om dette, det vil fort ryktes om jeg prater med venner eller familie og de vil begynne å se på meg på en helt annen måte. Psykologen setter jeg ikke mine bein hos igjen, søkte ny behandler men ble avvist..står bom fast. 

Jeg er en person du bør holde deg unna. Jeg ødelegger arbeidsmiljø og kjærester og venner. Jeg er betegnende og manipulativ og veldig høy på meg selv, nemlig! Men å få hjelp til å forstå hva jeg må jobbe med det får jeg ikke. 

Derfor. Vær nøye med at psykologen oppdatere dere på hva som skrives i journalen og hva som sendes til fastlege. De stakkars saksbehandleren på nav fikk helt sjokk når jeg sa at jeg ikke var informert om diagnosen fra andre enn den. 

Så, da skjuler jeg mine tårer så godt jeg kan. Skjuler alle vonde tanker og lurer på hvor lenge jeg klarer å leve slik. Det begynner å bli tungt etter 4 måneder i ett skjørt skall.

Anonymkode: 74c96...0cf