Tidligere psyksisk syk. Kan jeg bare glemme barnedrømmen?

[AnonymBruker]

Takker for alle svar. Jeg ser at det er veldig delte meninger om dette, og det forstår jeg. Jeg må likevel få sagt at om alle skulle bekymret seg for psykisk sykdom, så burde ingen fått barn. Hvem som helst kan bli psykisk syk.

Jeg er erklært frisk og er definitivt like skikket til å ta vare på et barn som hvem som helst andre. Jeg hadde ikke vurdert det en gang om det hadde vært en overhengende fare for at jeg ble syk igjen. Barnet skal så klart komme først, og nettopp derfor tror jeg at jeg og samboeren min kan tilby et barn et veldig godt liv.

At noen sier "en gang psykisk syk, alltid psykisk syk", vitner mye mer om uvitenhet og fordommer enn fakta. Mange blir friske fra psykiske lidelser og blir aldri syk igjen. Det finnes alltid unntak. Akkurat som med somatiske lidelser som kan komme tilbake.

Jeg kommer så klart til å være åpen om historikken min. Det er fastlegen min jeg må til først og hun er fullt klar over fortiden min, så det er ikke tema en gang at jeg skulle holdt det skjult  

Jeg har en erfaring og en kompetanse på livet som folk som ikke har slitt aldri kan forestille seg, og jeg tror at jeg i stor grad vil være mye mer oppmerksom på barna mine og faresignaler på ulike ting. Alle psykiske lidelser er heller ikke arvelig. 

Jeg har også en svært høy toleranse for nederlag og påkjenninger og har fått høre flere ganger at jeg har en sterk psyke. Nettopp fordi jeg har levd gjennom veldig tøffe ting. Jeg takler stress og nederlag mye bedre enn mange av vennene mine, så jeg tror at jeg kommer til å klare behandlingen og påkjenningene rundt det minst like godt som andre. 

TS

 

Anonymkode: f6641...08a

[AnonymBruker]

Jeg har gått til psykiater i to år og varmedisinert for depresjon uten at det var noe problemer med ivf. Er helt frisk i dag, tatt høyere utdanning og i full jobb. Ingen har stilt noen spørsmål, og har heller ingen grunn til det. 

Anonymkode: 3db5c...91a

[AnonymBruker]

Jeg hadde hatt mer respekt for beslutningen, hvis du/dere hadde visst at dere hadde tenkt på at det er en relativt stor sjanse for at lidsene kan dukke opp igjen.

Gå igjennom ivf, graviditen, fødselen, og oppdra barnet,spesielt spebarna årene er hardt for hvem som helst. Uansett. Det er drit tøft,

Ting blir ikke som man tror, kanskje det blir ett "probme" barn osv.

Og det at dere ikke virker åpene til det og tenker at det blir en gå tur i parken., gjør at jeg tenker at veien er laaang for å spørre om hjelp om det blusser opp igjen.

Så TS lykke til, men vær ærlig mot deg selv, og de skal hjelpe deg, og det aller viktigste spør om hjelp når du merker at ting ikke er som det skal, ikke bare for din del, men barnet.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg hadde hatt mer respekt for beslutningen, hvis du/dere hadde visst at dere hadde tenkt på at det er en relativt stor sjanse for at lidsene kan dukke opp igjen.

Gå igjennom ivf, graviditen, fødselen, og oppdra barnet,spesielt spebarna årene er hardt for hvem som helst. Uansett. Det er drit tøft,

Ting blir ikke som man tror, kanskje det blir ett "probme" barn osv.

Og det at dere ikke virker åpene til det og tenker at det blir en gå tur i parken., gjør at jeg tenker at veien er laaang for å spørre om hjelp om det blusser opp igjen.

Så TS lykke til, men vær ærlig mot deg selv, og de skal hjelpe deg, og det aller viktigste spør om hjelp når du merker at ting ikke er som det skal, ikke bare for din del, men barnet.

Anonymkode: 8912e...7a0

Og jeg håper du kan lese tipsene og rådene som er fra folk som har erfaring med dette, enten ved å ha en foreldre som sleit og/eller har vært en foreldre som sleit/sliter, og ikke bare legge det i boksen om at vi har "fordommer mot psykisk syke mennesker"

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen i samme situasjon, altså med PCOS og tidligere psykiske lidelser. Hun og mannen fikk beskjed om at prøverør kunne bli aktuelt for dem, på grunn av PCOS. Legen som foreslo det visste godt om hennes psykiske problemer, og det var aldri noe tema. Nå fikk de det til naturlig på andre forsøk eller noe, så det ble ikke nødvendig med prøverør. Selv om du har PCOS betyr det ikke at du ikke kan få barn naturlig

Anonymkode: f7d23...fcc

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg håper du kan lese tipsene og rådene som er fra folk som har erfaring med dette, enten ved å ha en foreldre som sleit og/eller har vært en foreldre som sleit/sliter, og ikke bare legge det i boksen om at vi har "fordommer mot psykisk syke mennesker"

Anonymkode: 8912e...7a0

"tipsene og rådene" Angående de som mener jeg ikke burde få barn, har vel stort sett gått på det samme, og jeg klarer ikke helt å se på dem som særlig konstruktive "råd". "Ikke få barn. Du vil ikke klare det og du vil alltid være psykisk syk siden du har vært det tidligere". 

Selvsagt kommer jeg til å være kjempeobs på egne faresignaler og selvsagt kommer jeg til å være veldig bevisst på egen psykisk helse. Ikke fordi jeg har vært psykisk syk, men fordi alle oppegående foreldre har en plikt til å handle etter barnets beste interesser, og å være både fysisk og psykisk frisk er ufattelig viktig for  å kunne gi et barn den omsorgen og oppfølgingen han eller hun trenger. 

Som jeg sa tidligere så tror jeg at jeg har en fordel med historikken min fordi jeg kommer til å være ekstra obs på barnets signaler, fordi jeg vet hvor sårbart et barn er. Jeg vet hva jeg skal se etter for å ivareta et barn når det sliter og jeg ønsker ikke at barnet skal gå igjennom noe lignende som meg.

Syntes også det er litt pussig at dere som er negative syntes å glemme at det er en mann inni det samme bildet. Han er mentalt og fysisk frisk. Han kommer likevel til å være påpasselig på å ta vare på seg selv, fordi han ønsker å være en god framtidig far. Barna kommer først, og vi kommer alltid til å sette våre eventuelle barn foran.

TS

Anonymkode: f6641...08a

[AnonymBruker]

Jeg vet om mange som har vokst opp med psykisk syke foreldre. Noen er egoistiske og gir  barna en grusom oppvekst. Andre er fantastiske foreldre. Tror dere virkelig at alle som har vokst opp under fæle omstendigheter hadde foreldre med en psykiatrisk diagnose? 

Mennesker er forskjellige, og å si bastant at tidligere psykisk syke vil være dårlige foreldre det ER fordomsfullt og kunnskapsløst.

Anonymkode: f6641...08a

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

"tipsene og rådene" Angående de som mener jeg ikke burde få barn, har vel stort sett gått på det samme, og jeg klarer ikke helt å se på dem som særlig konstruktive "råd". "Ikke få barn. Du vil ikke klare det og du vil alltid være psykisk syk siden du har vært det tidligere". 

Selvsagt kommer jeg til å være kjempeobs på egne faresignaler og selvsagt kommer jeg til å være veldig bevisst på egen psykisk helse. Ikke fordi jeg har vært psykisk syk, men fordi alle oppegående foreldre har en plikt til å handle etter barnets beste interesser, og å være både fysisk og psykisk frisk er ufattelig viktig for  å kunne gi et barn den omsorgen og oppfølgingen han eller hun trenger. 

Som jeg sa tidligere så tror jeg at jeg har en fordel med historikken min fordi jeg kommer til å være ekstra obs på barnets signaler, fordi jeg vet hvor sårbart et barn er. Jeg vet hva jeg skal se etter for å ivareta et barn når det sliter og jeg ønsker ikke at barnet skal gå igjennom noe lignende som meg.

Syntes også det er litt pussig at dere som er negative syntes å glemme at det er en mann inni det samme bildet. Han er mentalt og fysisk frisk. Han kommer likevel til å være påpasselig på å ta vare på seg selv, fordi han ønsker å være en god framtidig far. Barna kommer først, og vi kommer alltid til å sette våre eventuelle barn foran.

TS

Anonymkode: f6641...08a

Du bekrefter egentlig bare min uvitenhet og fordom at enkelte psykiske personer ikke burde å ha barn. Det er ingen av oss andre som har vært ute en hard vinternatt og det er ingen som kan kjenne seg igjen i det å være psykisk syk. Eller det å være rundt en psykisk syk person. Jeg håper virkelig mitt inntrykk av deg ikke stemmer.

 

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du bekrefter egentlig bare min uvitenhet og fordom at enkelte psykiske personer ikke burde å ha barn. Det er ingen av oss andre som har vært ute en hard vinternatt og det er ingen som kan kjenne seg igjen i det å være psykisk syk. Eller det å være rundt en psykisk syk person. Jeg håper virkelig mitt inntrykk av deg ikke stemmer.

 

Anonymkode: 8912e...7a0

Du baserer meningen din på dem du har møtt som ikke har vært gode foreldre. Hva vet du om dem som er flinke foreldre som også har hatt en psykisk helseplage? Kanskje du rett og slett ikke legger merke til dem eller ikke vet at de har slitt?

Anonymkode: f6641...08a

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Du baserer meningen din på dem du har møtt som ikke har vært gode foreldre. Hva vet du om dem som er flinke foreldre som også har hatt en psykisk helseplage? Kanskje du rett og slett ikke legger merke til dem eller ikke vet at de har slitt?

Anonymkode: f6641...08a

I am done, når det skal bli en vi mot de diskusjon.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

På 27.10.2017 den 1.05, AnonymBruker skrev:

Jeg er 27 år og har de 2 siste årene vært samboer med verdens flotteste mann. Vi drømmer om barn, men pga blant annet PCOS, har vi fått beskjed om at prøverør er den eneste løsningen for oss. Det er bare ett problem.

Fram til jeg var 25 (altså fram til for 2 år siden) Slet jeg veldig mye psykisk. Var en del innlagt og fikk flere diagnoser. Dette jobbet jeg meg gjennom, utdannet meg og er nå 100% fungerende og i full jobb. Tilfriskningen kom gradvis, men jeg har ikke hatt noen tilbakefall siden jeg var 25. Jeg har altså vært helt frisk de siste to årene, dette er bekreftet av både psykolog, mine nærmeste, pluss at jeg føler meg frisk. Vi har et godt og solid forhold og er veldig lykkelige sammen. Vi har livet på stell på alle måter, og har et stort nettverk med venner og familie. Han har ingen historikk med verken fysisk eller psykiske lidelser. 

Vil min psykiatriske historie hindre oss i barnedrømmen, eller ser de på situasjonen og omsorgsevnen vår slik den er her og nå? Dette bekymrer meg veldig, og jeg gruer meg veldig til vi tar steget med å oppsøke lege i håp om å få i gang prosessen. Bør jeg bare slå det fra meg med en gang, og innse at jeg aldri vil kunne få barn, eller finnes det fortsatt håp? Syntes i så fall det er ufattelig trist hvis historikken min vil ta fra oss framtidsdrømmene våre. Noen som har noen konstruktive svar?

Anonymkode: f6641...08a

Dette er ingenting du kan få svar på fra anonyme mennesker på et nettforum. Det er noe du må ta opp med og eventuelt få legeerklæringer på fra de legene som behandler og har behandlet deg. De må gå igjenom journalene dine og vurdere de diagnosene du har fått og den medisineringen du eventuelt har fått. Alt dette har du av forståelige grunner ikke lagy ut på nettet, og dermed mangler vi relevant informaejon for å gjøre en medisinsk vurdering. 

Meget mulig du vil måtte ha en sosialrapport fra barnevernet. 

Anonymkode: 7e984...aec

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Dette er ingenting du kan få svar på fra anonyme mennesker på et nettforum. Det er noe du må ta opp med og eventuelt få legeerklæringer på fra de legene som behandler og har behandlet deg. De må gå igjenom journalene dine og vurdere de diagnosene du har fått og den medisineringen du eventuelt har fått. Alt dette har du av forståelige grunner ikke lagy ut på nettet, og dermed mangler vi relevant informaejon for å gjøre en medisinsk vurdering. 

Meget mulig du vil måtte ha en sosialrapport fra barnevernet. 

Anonymkode: 7e984...aec

Og husk medisin under prøvetid, graviditet og etter når du gir melk er ikke anbefales.

Så jeg er helt enig, du må snakke med legen(e). Og komme opp med en plan i forhold til din alvorlig sykdom.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

Dessverre hvis noen (innen helsepersonell, barnehage eller andre)  skulle melde deg inn til barnevernet så står du i fare for å miste barna.  Kjenner til personer som har mistet barn til barnevernet for mindre årsaker enn dette.

Anonymkode: 25a94...bb8

[AnonymBruker]

Legen på sykhuset tok jo en vurdering av oss da. han sjekket opp alle tidligere psykolog besøk. så kom det et brev i posten.

 

Dette paret søker ivf behandling. Men vi er usikre på omsorgsevnen, så vi ber om at barnevernet skriver en sosialrapport om paret.

******* har slitt med angst og depresjon og har vært fulgt om ved dps HELT FRAM TIL NÅ ( tydelig negativt ) ********** hadde brudd i tidligere parforhold som medførte psykiske problemer. Han ble behandlet BÅDE ved dps og dps 2 (tydelig negativt med to forskjellige steder ) dette var i 2007 . ( 8 år siden )

for et utrolig latterlig og usaklig brev !!!

men vi møtte på en skikkelig råtten lege. han hata jobben sin. 

første sædprøven mannen tok så var det virkelig ikke håp sa han. så tok han en ny og da var det visst så kjempebra da !! men hvor bra aner jeg ikke, da han gikk over til denne granskinga.

håper bare det skjer et mirakel .

Anonymkode: 0268e...d2d

[AnonymBruker]

2 minutes ago, AnonymBruker said:

Legen på sykhuset tok jo en vurdering av oss da. han sjekket opp alle tidligere psykolog besøk. så kom det et brev i posten.

 

Dette paret søker ivf behandling. Men vi er usikre på omsorgsevnen, så vi ber om at barnevernet skriver en sosialrapport om paret.

******* har slitt med angst og depresjon og har vært fulgt om ved dps HELT FRAM TIL NÅ ( tydelig negativt ) ********** hadde brudd i tidligere parforhold som medførte psykiske problemer. Han ble behandlet BÅDE ved dps og dps 2 (tydelig negativt med to forskjellige steder ) dette var i 2007 . ( 8 år siden )

for et utrolig latterlig og usaklig brev !!!

men vi møtte på en skikkelig råtten lege. han hata jobben sin. 

første sædprøven mannen tok så var det virkelig ikke håp sa han. så tok han en ny og da var det visst så kjempebra da !! men hvor bra aner jeg ikke, da han gikk over til denne granskinga.

håper bare det skjer et mirakel .

Anonymkode: 0268e...d2d

Jeg synes dette er bra av legen at han undersøker dette, det er faktisk ett barn vi snakker.  Det er ikke ett menneskerett å få barn.

Og kanskje du/dere er heldig at det kommer fram at dere kommer til å bli bra foreldre med mulighet til videre hjelp om problemene skulle dukke opp senere. Viktig å ikke leve i denial.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes dette er bra av legen at han undersøker dette, det er faktisk ett barn vi snakker.  Det er ikke ett menneskerett å få barn.

Og kanskje du/dere er heldig at det kommer fram at dere kommer til å bli bra foreldre med mulighet til videre hjelp om problemene skulle dukke opp senere. Viktig å ikke leve i denial.

Anonymkode: 8912e...7a0

Dette er det dummeste jeg hører! Det er veldig mye som ikke er en menneskerett som vi mennesker ser på som en selvfølge likevel. Hva med alle de titusen barna som blir født hvert år uten at noen prøver å finne ut om foreldrene er skikket som foreldre, det er jo helt horribelt. Her skal man gjøre det enda vanskeligere for ufrivillige barnløse. Og før noen sier at så lenge staten hjelper til så er det bare en selvfølge, nei det er jeg helt uenig i. Det burde vært alle eller ingen. 

 

Anonymkode: 33168...321

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Dette er det dummeste jeg hører! Det er veldig mye som ikke er en menneskerett som vi mennesker ser på som en selvfølge likevel. Hva med alle de titusen barna som blir født hvert år uten at noen prøver å finne ut om foreldrene er skikket som foreldre, det er jo helt horribelt. Her skal man gjøre det enda vanskeligere for ufrivillige barnløse. Og før noen sier at så lenge staten hjelper til så er det bare en selvfølge, nei det er jeg helt uenig i. Det burde vært alle eller ingen. 

 

Anonymkode: 33168...321

Jeg ser en lege som gjør jobben sin og sin plikt-jeg skjønner det er sårt.men legen og fagpersoner som undersøker og kommer til å ta avgjørelsene gjør det ikke for å være jævlige,men hva de synes er rett. Og kan det noen ganger være feil beslutning, selfølgelig. Men de tenker ikke på hva som er best for deg/dere,men hva som er best barna.

Anonymkode: 8912e...7a0

[AnonymBruker]

På 27.10.2017 den 1.05, AnonymBruker skrev:

Jeg er 27 år og har de 2 siste årene vært samboer med verdens flotteste mann. Vi drømmer om barn, men pga blant annet PCOS, har vi fått beskjed om at prøverør er den eneste løsningen for oss. Det er bare ett problem.

Fram til jeg var 25 (altså fram til for 2 år siden) Slet jeg veldig mye psykisk. Var en del innlagt og fikk flere diagnoser. Dette jobbet jeg meg gjennom, utdannet meg og er nå 100% fungerende og i full jobb. Tilfriskningen kom gradvis, men jeg har ikke hatt noen tilbakefall siden jeg var 25. Jeg har altså vært helt frisk de siste to årene, dette er bekreftet av både psykolog, mine nærmeste, pluss at jeg føler meg frisk. Vi har et godt og solid forhold og er veldig lykkelige sammen. Vi har livet på stell på alle måter, og har et stort nettverk med venner og familie. Han har ingen historikk med verken fysisk eller psykiske lidelser. 

Vil min psykiatriske historie hindre oss i barnedrømmen, eller ser de på situasjonen og omsorgsevnen vår slik den er her og nå? Dette bekymrer meg veldig, og jeg gruer meg veldig til vi tar steget med å oppsøke lege i håp om å få i gang prosessen. Bør jeg bare slå det fra meg med en gang, og innse at jeg aldri vil kunne få barn, eller finnes det fortsatt håp? Syntes i så fall det er ufattelig trist hvis historikken min vil ta fra oss framtidsdrømmene våre. Noen som har noen konstruktive svar?

Anonymkode: f6641...08a

Det er ringer litt i mine ører når du skriver flere diagnoser! Da betyr det at du har enda høyere risk til å overføre til et kommende barn. Er det flere i familiene som har diagnoser? Litt vanskelig å vurdere men svært mange psykiske lidelser er noe man har og må med leve med i gode og dårlige perioder. Jeg synes selv det er uetisk å få barn hvis man har eller har hatt en alvorlig lidelse. 

Anonymkode: 2d998...b9c

[AnonymBruker]

man skal ikke få barn hvis man har hatt en psykisk lidelse ? enn om man får en psykisk lidelse etter man får barn da ? Det er jo ingen garantier når dette inntreffer ! vi er alle bare mennesker. alle kan vi bli syke. uansett hvor friske vi er i dag. Kjenner et ressurstekt par som har vært friske hele livet som fikk et alvorlig sykt barn. En sykdom som rammer 1 av 1 million. Hvem hadde trodd at dette skulle ramme dem ? kjenner også ei som har vært frisk hele livet, men fikk livmor kreft i 5. mnd av svangerskapet. Kjenner også ei som aldri har hatt psykiske problemer og som ble så hardt rammet av fødselsdepresjon at hun måtte legges inn umiddelbart etter fødsel. Jeg har vært ute en vinterdag før, og tenker at dette er en del av livet. Dømmer ingen.

de som har hatt psykiske problemer skal selvfølgelig få barn  som alle andre. Det fortjener de så absolutt.

Anonymkode: 0268e...d2d

[AnonymBruker]

Du har hatt en dårlig periode hvor du trengte oppfølging, men hvis du er frisk nå er det ikke noe som kan holde noe mot deg. Det viktigste er at du er ærlig med deg selv i forhold til det som venter ved å eventuelt få et barn og motivene dine for å få barn. Du kan også snu på det og tenke at du kanskje er friskere enn mange andre fordi du har jobbet deg gjennom problemene og sitter forhåpentligvis med mer erfaring og selvinnsikt enn det mange andre gjør. Var noen som sa noe som at man ikke er sykere enn sine hemmeligheter.

Anonymkode: df047...eb7