Rosmerta prøver på nummer 1 og har trøbbel!

[Rosmerta]

Tente jeg skulle begynne å skrive dagbok her, for å sortere litt tanker og følelse, og få utløp for noen frustrasjoner.

Min historie:

- Jeg har vært lenge singel. Fra jeg var 19 til jeg var 27 hadde jeg ikke fast følge. Så barn var heller ikke et tema i disse årene. I begynnelsen av 20-årene var det helt UAKTUELT å få barn i mitt hode, det var jeg ikke klar for. Men etter hvert begynte tankene å være at «kanskje en gang…», selv om det ikke var en mann inne i bildet. Kanskje det var min biologiske klokke som slo til?

Så var jeg så heldig å finne meg drømmemannen. Vi er gift, og ventet litt med å begynne å prøve å få barn. Vi var midt i studier utenlands begge to, så det hadde blitt ganske mye styr hvis jeg skulle få barn midt oppi det hele. Hadde jeg visst hvilken vei som lå foran oss hadde jeg nok bare kjørt på litt tidligere.

Som mange andre, tenkte jeg at det ikke kom til å ta så lang tid. Jeg visste at det er helt vanlig å bruke rundt et år på å bli gravid, så jeg var samtidig realistisk. Men tiden gikk, og ingen bolle i ovnen på oss. I starten av prøvingen var det mye stress for oss med jobbsøking og annet, så vi valgte å ikke legge så mye vekt på det.

Men tiden fortsatte å gå, og vi begynte å nærme oss to år med prøving. På tide å søke hjelp, og vi fant ut at vi ventet til over nyttår med å oppsøke lege (dette var rett før jul). Rett før julaften fikk jeg mensen helt til vanlig tid, men det varte og rakk i nesten 3 uker. Da oppsøkte jeg legen uansett for dette, og samtidig med en tanke om å bli henvist for utredelse for barnløshet. Det viste seg at jeg slo ut på svangerskapshormonet, så jeg hadde et veldig tidlig svangerskapsavbrudd (kalles vel kjemisk når det er så tidlig). Ikke de store følelsesmessige greiene akkurat det, siden jeg ikke hadde merket noe og hadde fått mensen til vanlig tid. Hadde det ikke vær en langvarig blødning, så hadde jeg ikke visst det. Legen henviste meg videre til spesialist.

Spesialisten var heldigvis veldig flink. Han tok ultralyd, og fant en cyste på hver eggstokk. De var ikke farlige, men han ville sjekke dem om tre måneder for å se om de ble mindre eller borte av seg selv. Samtidig henviste han til ymse blodprøver for å sjekke at alt var som det skulle. En omgang tidlig i syklus, og en sent i syklus.

Posten greide å rote det til med den ene blodprøven, så den måtte tas på nytt. Ikke det man trenger i en slik prosess. Men månedene gikk, og jeg var tilbake hos spesialisten. Cystene hadde vokst seg større, og den ene kunne se ut som en endometriosecyste. I tillegg hadde jeg ikke jevnlig eggløsning heller. Så da fikk jeg noen tabletter som skulle tas 5 dager pr. syklus. Cystene ville han fjerne, så han henviste meg videre til undersøkende laparoskopi også. Jeg hadde mistanke om endometriose (VELDIG sterke menssmerter), så var spent på hva de ville finne. I denne fasen var jeg veldig trist og lei, og følte at jo mer de lette og utredet, jo mere fant de som var galt.

Jeg ble opprinnelig henvist til nærmeste sykehus, og hadde fått time der. Men jeg ønsket meg til Ullevål, siden ekspertisen på endometriose befant seg der. Jeg hadde nemlig sterk mistanke om at jeg har endometriose. I tillegg var ventetiden kortere. Så fritt sykehusvalg kan anbefales!

I mai hadde jeg en utredende laparoskopi for infertilitet, samt fjerning av en cyste. Den andre cysten var visst flere små, så det ble ikke gjort noe med. De fant mye endometriose, og fjernet litt. Men en del er igjen, siden operasjonen jeg var på ikke var "rigget" for det (det vil kreve flere kirurger). De ga meg 6 måneder på å prøve å bli gravid på, ellers blir det ny operasjon og antagelig IVF.

I ettertid har det gått litt mer opp for meg hva de sa til meg: Jeg har en tidsfrist på å bli gravid, ellers må jeg opereres igjen. Å fjerne dyp endometriose er et større inngrep som krever flere kirurger. Og selv da er det ingen garanti for å bli gravid, siden jeg har en alvorlig grad av endometriose. Jeg hadde jo håpet på at de ikke fant noe og så bli henvist til IVF. Men den gang ei. Det setter en øøøørliten bremser på sexlivet å ha den tidsfristen hengende over seg kan du si. Jeg må også leve med en kronisk betennelsestilstand resten av livet, en tilstand som bare blir verre jo lenger den går ubehandlet. Alt av behandling som enten bremser utviklingen eller lindrer menssmertene er enten hormonell og gjør meg ikke-fruktbar, eller skal helst ikke tas når man prøver å bli gravid, så det er litt uaktuelt akkurat nå. Så kryss fingrene for meg, vær så snill.

[Rosmerta]

6 måneder har nå gått, med grusomme piller for å gi eggløsning hver måned, og med prøving. Siste sjansen før det blir operasjon var denne måneden. Mannen og jeg har satt alle kluter til for å ha masse sex, vi har til og med tatt inn på hotell en natt for å få tid til å ha sex. Midt oppi det hele fikk jeg selvfølgelig urinveisinfeksjon og penicillin, så jeg er vel kanskje ikke veldig optimistisk.

Men ingen kan komme og si at vi har prøvd denne gangen i alle fall :-D

Svaret på om jeg er gravid vet jeg om ca 2 uker. Det blir to kjipe uker med venting. Wish me luck!

[Tonio]

Jeg har lest igjennom to ganger nå, men ser ikke hvor lang tid du må vente dersom du blir operert? Jeg har selvfølgelig troa på at natta på hotellet var det som skulle til! Men da må du opereres like etter fødsel, eller?

[Rosmerta]

1 time siden, Tonio skrev:

Jeg har lest igjennom to ganger nå, men ser ikke hvor lang tid du må vente dersom du blir operert? Jeg har selvfølgelig troa på at natta på hotellet var det som skulle til! Men da må du opereres like etter fødsel, eller?

Takk for klemmen! Sikker litt rotete skrevet dette her. Men hvis jeg blir gravid, slipper jeg operasjon. Hvis jeg må opereres, er jeg litt usikker på hvor lang ventetid det er. Stay tuned! ;-)

[Gakkepus]

Hei @Rosmerta,

Ønsker dere lykke til, og krysser for at dere har fått det til. Jeg følger gjerne med på reisen, og heier på dere.

[Rosmerta]

1 time siden, Gakkepus skrev:

Hei @Rosmerta,

Ønsker dere lykke til, og krysser for at dere har fått det til. Jeg følger gjerne med på reisen, og heier på dere.

Veldig hyggelig @Gakkepus! Jeg skal prøve å være flink til å oppdatere jevnlig :-)

[Rosmerta]

Det å vente på at TR kommer eller ikke er virkelig en tålmodighetsprøve!! Snaut to uker igjen nå... Heldigvis reiser jeg bort i morgen til søndag med jobben, så denne uka går fort, om ikke annet.

Denne runden med venting er spesielt krevende, siden TR=operasjon og antagelig IVF. Jeg får vel smøre meg med all tålmodigheten jeg har.

[Gakkepus]

8 timer siden, Rosmerta skrev:

Det å vente på at TR kommer eller ikke er virkelig en tålmodighetsprøve!! Snaut to uker igjen nå... Heldigvis reiser jeg bort i morgen til søndag med jobben, så denne uka går fort, om ikke annet.

Denne runden med venting er spesielt krevende, siden TR=operasjon og antagelig IVF. Jeg får vel smøre meg med all tålmodigheten jeg har.

Det er forståelig. Ventetiden i seg selv skrevet veldig mye. Har dessverre ingen gode råd,da jeg venter selv

 

[Rosmerta]

3 timer siden, Gakkepus skrev:

Det er forståelig. Ventetiden i seg selv skrevet veldig mye. Har dessverre ingen gode råd,da jeg venter selv

 

Da vet du hvordan det føles, om ikke annet! Skulle ønske at tiden nå gitt liiiitt kjappere kan du si... Har du prøvd lenge?

[Sjokoladepiken]

Krysser fingrene for at tanta ikke dukker opp, du er gravid og slipper operasjon:-)

[Gakkepus]

5 timer siden, Rosmerta skrev:

Da vet du hvordan det føles, om ikke annet! Skulle ønske at tiden nå gitt liiiitt kjappere kan du si... Har du prøvd lenge?

Jeg ble gravid på første forsøk, men hadde en SA i uke 12 for snart 7 uker siden. Siden da har jeg hatt to utskrapninger hvorav en var forrige fredag. Nå venter jeg bare på å begynne igjen. håper jeg blir gravid fort, men ønsker ikke å stresse med det. Mye sitter i hodet. 

[Rosmerta]

16 minutter siden, Gakkepus skrev:

Jeg ble gravid på første forsøk, men hadde en SA i uke 12 for snart 7 uker siden. Siden da har jeg hatt to utskrapninger hvorav en var forrige fredag. Nå venter jeg bare på å begynne igjen. håper jeg blir gravid fort, men ønsker ikke å stresse med det. Mye sitter i hodet. 

Huff, så leit å høre om  Sånt må være en påkjenning å være gjennom, både mentalt og fysisk. Håper spiren sitter raskt når du begynner prøvingen igjen!

[Rosmerta]

1 time siden, Sjokoladepiken skrev:

Krysser fingrene for at tanta ikke dukker opp, du er gravid og slipper operasjon:-)

Tusen takk for det, jeg krysser alt jeg har! Denne ventetiden er ekstra spesiell og langtekkelig, gitt.

[Rosmerta]

Og tiden sleeeeper seg fortsatt av gårde. Jeg prøver å ikke gå på symptomjakt, men tankene er rett bak pannebrasken hele tiden. Betyr utfloden noe? Kjenner jeg noen stikninger i livmoren? Kan det være at det er en bitteliten spire der? Klarer jeg å vente til forventet dag for mensen med å teste meg? Spørsmålene er mange 

Jeg skal prøve å ikke teste meg før mensen eventuelt ikke kommer, selv om det kommer til å bli en prøvelse uten like. Så vi får se hvor lenge det holder.

I morgen reiser jeg bort og blir borte til søndag, så da håper jeg at tiden går litt fortere enn det føles som den gjør nå. Etter det er det faktisk bare en uke igjen til det kan testes. Hjælpes, litt skummelt også...

[Rosmerta]

Rosmerta er på reisefot, heldigvis! Da går tiden litt fortere  Men nå virker det som at urinveisinfeksjonen kanskje blomstrer opp igjen, så nå er jeg litt bekymret for at det kanskje er endometriosen som er grunnen (jeg hadde en UVI i sommer også). Men får håpe det går over!

[Rosmerta]

Så var man hjemme igjen. Og om en uke forventer jeg mensen. Tips til å få tiden til å gå mottas med takk Så skal jeg prøve å unngå å gå på symptomjakt så lenge (for det er utrolig hvor mange man kan finne!).

[Gakkepus]

På 29.10.2017 den 19.29, Rosmerta skrev:

Så var man hjemme igjen. Og om en uke forventer jeg mensen. Tips til å få tiden til å gå mottas med takk Så skal jeg prøve å unngå å gå på symptomjakt så lenge (for det er utrolig hvor mange man kan finne!).

Hold ut Tiden flyr uansett, prøv å ikke tenke så alt for mye på den.  Krysser fingre og tær for deg .

Jeg fikk en positiv el-test for første gang på 9 uker siden SA, og jeg tenkte selv at ventetiden var helt forferdelig, så det å lete etter symptomer vet jeg alt om! Mannen min er drittlei av alle el-testene som velter over på badet, men det får han bare leve med enn så lenge.

[Rosmerta]

10 timer siden, Gakkepus skrev:

Hold ut Tiden flyr uansett, prøv å ikke tenke så alt for mye på den.  Krysser fingre og tær for deg .

Jeg fikk en positiv el-test for første gang på 9 uker siden SA, og jeg tenkte selv at ventetiden var helt forferdelig, så det å lete etter symptomer vet jeg alt om! Mannen min er drittlei av alle el-testene som velter over på badet, men det får han bare leve med enn så lenge.

Så godt å høre at kroppen din begynner å komme i syklus igjen! EL-tester på badet ja, lo litt gjenkjennende til den  (Jeg går jo på Letrozol for å få eggløsning, så greit å sjekke). Krysser fingrene for dere også, og takk for oppmuntringen 

[Rosmerta]

I natt drømte jeg at jeg testet positivt på graviditetstest. Jeg må jo bare le litt av meg selv, det forklarer vel litt hva som er i fokus i hodet mitt om dagen  Men samtidig prøver jeg ikke å ha de høyeste forventningene, for da blir jeg bare skuffa. Under en uke igjen, nå!

[Rosmerta]

Det nærmer seg med stormskritt til forventet mens, litt skrekkblandet fryd det her. Jeg kjente noen velkjente murringer i nedre del av magen i dag, så er nok redd for at tanta er på vei  Men vi får se...