Samboer sliter med depresjon

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold med en mann som sliter med depresjon. Problemet er ikke at han sliter, men at det virker umulig å hjelpe han. Det er nesten sånn som han aksepterer og vil at det skal være sånn. 

Vi har vært sammen i ca. 2,5 år og forholdet har vært turbulent, og mye av det skyldes depresjnen. Jeg var egentlig ikke oppmerksom på hvor alvorlig det var før litt over ett år siden og har alltid prøvd å få han til å dele sine følelser, gjøre ting for å hjelpe på humøret osv. 

Ingen ting funker. Og det går utover forholdet til den grad at jeg ikke vet om det er kommer til å vare. 

Humøret er på topp noen dager, andre dager så er den langt nede og han er frekk, kald og nedstemt. Når han er fantastisk, så er han det og det er kanskje derfor det er så vanskelig for meg å gi opp fordi jeg vet hva han kan være... 

Vi har pratet før om hvordan jeg er tålmodig og er der for han uansett hva, men....jeg vet ikke lenger. Hvordan kan man hjelpe noen som ikke vil bli hjulpet? 

Anonymkode: 314a6...fb5

[Gjest Esperanza98]

Uff, jeg forstår deg. Har han søkt profesjonell hjelp?

[AnonymBruker]

Krev at han går i behandling. 

Anonymkode: 691d7...90e

[Inwe]

Du får ikke hjulpet noen som ikke vil ha hjelp. Da må du hjelpe deg selv isteden. I tillegg skal du kun være en støtte, det meste av hjelpen bør han få fra en fagkyndig. 

Min samboer er deprimert. I de dårlige periodene går det ofte utover meg og forholdet. Han trekker seg unna, blir kald, sur for den minste lille ting og er ikke veldig hyggelig (aldri fysisk). Han ville ikke ha hjelp, tenkte på seg selv som et lost case. Han hadde forsøkt før og det funket ikke. Jeg sa at om han ikke tar tak i dette og skaffer hjelp går jeg. Jeg kan ikke leve på denne måten for alltid og må se forbedringer. Han skal skaffe hjelp, men ikke i Norge så vi flytter (både fordi vi begge vil og fordi han kan få bedre hjelp). Han har derimot tatt tak i det selv og er mye bedre enn han var i sommer. Det er en forutsetning for meg for å fortsette forholdet, i tillegg trenger jeg samtaler rundt det. 

For meg hjelper det å se på han som to forskjellige personer; han og depresjonen. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Inwe skrev:

Du får ikke hjulpet noen som ikke vil ha hjelp. Da må du hjelpe deg selv isteden. I tillegg skal du kun være en støtte, det meste av hjelpen bør han få fra en fagkyndig. 

Min samboer er deprimert. I de dårlige periodene går det ofte utover meg og forholdet. Han trekker seg unna, blir kald, sur for den minste lille ting og er ikke veldig hyggelig (aldri fysisk). Han ville ikke ha hjelp, tenkte på seg selv som et lost case. Han hadde forsøkt før og det funket ikke. Jeg sa at om han ikke tar tak i dette og skaffer hjelp går jeg. Jeg kan ikke leve på denne måten for alltid og må se forbedringer. Han skal skaffe hjelp, men ikke i Norge så vi flytter (både fordi vi begge vil og fordi han kan få bedre hjelp). Han har derimot tatt tak i det selv og er mye bedre enn han var i sommer. Det er en forutsetning for meg for å fortsette forholdet, i tillegg trenger jeg samtaler rundt det. 

For meg hjelper det å se på han som to forskjellige personer; han og depresjonen. 

Ja, men nå har han sagt at han ikke vil være med meg om han er en belastning for meg...så han vil jo egentlig ikke være sammen  med meg hvis jeg ikke takler depresjonen. 

Anonymkode: 314a6...fb5

[Virrevirrevapp]

Det er vel først og fremst han som skal takle depresjonen. Høres ut som han trenger proffesjonell hjelp. 

[AnonymBruker]

Kjære TS. Det er tungt å være pårørende til en med depresjon. Jeg vet det, fordi jeg er den deprimerte i forholdet. Jeg har alltid kommet meg ut av depresjonene selv, så når forrige runde kom så tok det meg LAAAANG tid før jeg innså at jeg ikke bare kunne la det "gå over" som sist. For min del er jeg vant til å være deprimert, og i depresjonsbobla så gir man egentlig F i at man har det vondt, man bare "er".

Det som fikk meg til å oppsøke hjelp denne gangen var å se hvordan livet til min kjære ble påvirket av depresjonen. Det å se hvordan min sykdom påvirket ham, hvor bekymra han var, hvor frustrert, sint (når han ikke visste hvordan han skulle takle meg), lei seg, redd og sliten. Han sa han aldri kom til å dra ifra meg uansett, men å se at han gikk fra å være lykkelig til å ha dårlige dager nesten hver dag, fikk meg til å innse at jeg ikke kunne ha det slik.

Jeg sa også til ham at jeg skjønte han ikke ville være sammen for meg om jeg var en belastning for ham. Det er depresjonen som snakker, den ønsker bekreftelse på at de ræva følelsene er sanne, at man er en belastning for alle rundt seg.

Det å søke hjelp er skummelt. Dritskummelt. Hva om dere setter dere ned og leser om depresjon først? Det å ha felles kunnskap om sykdommen er lurt, og det blir lettere å prate om det. Om han ser at det faktisk er en fysisk sykdom, så kanskje det er lettere å be om hjelp? Ofte er menn ekstra sårbare da depresjon blir ansett som en "svakhet", så det å fokusere på at det faktisk er fysiske endringer i hjernen kan være lettere å forholde seg til.

Lykke til

Anonymkode: 49dd3...50e

[AnonymBruker]

Deprimerte som ikke vil ha behandling eller innser at dette er et problem er ikke noe å satse videre på, desverre. Hjelp deg selv og kom deg vekk. Jeg er på 6 året med en deprimert som ikke vil ha hjelp, det er batn involvert så det er ikke bare å gå. Angrer på at jeg trodde dette skulle ordne seg og at jeg ikke gikk tidligere

Anonymkode: ae70d...f68

[Inwe]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men nå har han sagt at han ikke vil være med meg om han er en belastning for meg...så han vil jo egentlig ikke være sammen  med meg hvis jeg ikke takler depresjonen. 

Anonymkode: 314a6...fb5

Du skal ikke takle hans depresjon for han. Det er han som må ta tak i depresjonen, gjør han ikke det bør du vurdere om du vil fortsette. 

Min samboer vil heller ikke være noen belastning for meg, men han tar tak i problemet for å ikke være en belastning. Dessuten er det forskjell på å takle det når det pågår (jeg klarer dette delvis) og å skulle takle at kjæresten omtrent vil fortsette i depresjonen sin. 

Snakker dere i det hele tatt om hvordan dette påvirker deg? 

Endret 5. oktober 2017 av Inwe

[AnonymBruker]

Syns du burde droppe han. Eller få han til å oppsøke profesjonell hjelp

Anonymkode: 62f7c...28c

[AnonymBruker]

Jeg er litt bitter, fordi jeg prøvde å få eks til å oppsøke proffesjonell hjelp. Han nektet for at han hadde problemer med. Det var såpass at jeg vurderte å bo hos min søster en periode for å gi ham ro. Jeg var klar for å være tålmodig. Så slår han opp istedet og flyttet ut. Jeg føler at jeg fikk litt skylda for bruddet, men vet ikke om det er depresjonen eller han som snakker. 

Anonymkode: 691d7...90e

[AnonymBruker]

 

20 timer siden, Inwe skrev:

Du skal ikke takle hans depresjon for han. Det er han som må ta tak i depresjonen, gjør han ikke det bør du vurdere om du vil fortsette. 

Min samboer vil heller ikke være noen belastning for meg, men han tar tak i problemet for å ikke være en belastning. Dessuten er det forskjell på å takle det når det pågår (jeg klarer dette delvis) og å skulle takle at kjæresten omtrent vil fortsette i depresjonen sin. 

Snakker dere i det hele tatt om hvordan dette påvirker deg? 

Vi har pratet om det litt. Han vet at jeg blir såret, men jeg har vært kjempe tydelig på at jeg holder ut fordi jeg er glad i han. At jeg vet han kan bli bedre og at det tar tid....

Men jeg fortalte han nå at jeg har vært litt sur på han pga. hans humørsvingningene de siste dagene (er bortreist så skrev det på melding), men fikk ingen svar. Jeg har vært sint fordi det har gått utover meg såpass at jeg blir negativ og nedstemt, og de siste dagene har jeg bare følt at nok er nok. Han kan jo ikke holde på sånn...å bli sur over alt og alle fordi det har jo ingen positiv effekt. 

Han har fortalt meg at det han trenger er mer orden i livet hans..spesielt i huset. At ting er rotete og ikke ligger på den plassen det skal være er tydeligvis noe som påvirker han veldig. Jeg har jo prøvd å bli flinkere, men nå har jeg ikke allverdens tid til å gjøre disse tingene alene. På hans fri dager så er han sliten og ikke orker mye, så det blir litt....vanskelig for meg. Men jeg tror ikke han ser dette. 

 

Er helt rådvill om hva jeg burde gjøre...

Anonymkode: 314a6...fb5

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære TS. Det er tungt å være pårørende til en med depresjon. Jeg vet det, fordi jeg er den deprimerte i forholdet. Jeg har alltid kommet meg ut av depresjonene selv, så når forrige runde kom så tok det meg LAAAANG tid før jeg innså at jeg ikke bare kunne la det "gå over" som sist. For min del er jeg vant til å være deprimert, og i depresjonsbobla så gir man egentlig F i at man har det vondt, man bare "er".

Det som fikk meg til å oppsøke hjelp denne gangen var å se hvordan livet til min kjære ble påvirket av depresjonen. Det å se hvordan min sykdom påvirket ham, hvor bekymra han var, hvor frustrert, sint (når han ikke visste hvordan han skulle takle meg), lei seg, redd og sliten. Han sa han aldri kom til å dra ifra meg uansett, men å se at han gikk fra å være lykkelig til å ha dårlige dager nesten hver dag, fikk meg til å innse at jeg ikke kunne ha det slik.

Jeg sa også til ham at jeg skjønte han ikke ville være sammen for meg om jeg var en belastning for ham. Det er depresjonen som snakker, den ønsker bekreftelse på at de ræva følelsene er sanne, at man er en belastning for alle rundt seg.

Det å søke hjelp er skummelt. Dritskummelt. Hva om dere setter dere ned og leser om depresjon først? Det å ha felles kunnskap om sykdommen er lurt, og det blir lettere å prate om det. Om han ser at det faktisk er en fysisk sykdom, så kanskje det er lettere å be om hjelp? Ofte er menn ekstra sårbare da depresjon blir ansett som en "svakhet", så det å fokusere på at det faktisk er fysiske endringer i hjernen kan være lettere å forholde seg til.

Lykke til

Anonymkode: 49dd3...50e

Nei, samboeren min vil ikke ha psykologisk hjelp dessverre. Han er typen som mener at det er bare å holde vonde følelser for seg selv istedenfor å belaste andre med sine egne problemer. 

Anonymkode: 314a6...fb5

[Gjest Walkingdead]

Jeg har ingen tålmodighet med folk som ikke vil ha hjelp, som ikke vil at ting skal bli bedre. Jeg er ferdig med det der.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han har fortalt meg at det han trenger er mer orden i livet hans..spesielt i huset. At ting er rotete og ikke ligger på den plassen det skal være er tydeligvis noe som påvirker han veldig. Jeg har jo prøvd å bli flinkere, men nå har jeg ikke allverdens tid til å gjøre disse tingene alene. På hans fri dager så er han sliten og ikke orker mye, så det blir litt....vanskelig for meg. Men jeg tror ikke han ser dette. 

Er helt rådvill om hva jeg burde gjøre...

Anonymkode: 314a6...fb5

Hvis det er noe praktisk problem, kan det være mulig å fikse det. At dere setter bort rengjøring og konsentrerer dere om rydding, for eksempel. Men det er mest sannsynligvis ikke det som er det egentlige problemet. Men deprimerte liker å ha noe å klage over. 

Anonymkode: 691d7...90e

[AnonymBruker]

2 timer siden, Walkingdead skrev:

Jeg har ingen tålmodighet med folk som ikke vil ha hjelp, som ikke vil at ting skal bli bedre. Jeg er ferdig med det der.

Noen mennesker har prøvd terapi over lang tid, men uten at det hjelper. De vil at ting skal bli bedre, men siden terapien ikke hjelper så tenker de at de kan fikse tingene selv.

Anonymkode: 29a3d...277

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, samboeren min vil ikke ha psykologisk hjelp dessverre. Han er typen som mener at det er bare å holde vonde følelser for seg selv istedenfor å belaste andre med sine egne problemer. 

Anonymkode: 314a6...fb5

Har du spurt han hvordan det funker for han når han har vært deprimert i årevis på en måte som går utover han selv og andre?

Anonymkode: ff432...ace

[Gjest Walkingdead]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen mennesker har prøvd terapi over lang tid, men uten at det hjelper. De vil at ting skal bli bedre, men siden terapien ikke hjelper så tenker de at de kan fikse tingene selv.

Anonymkode: 29a3d...277

Helt enig. Men det later ikke til at kjæresten til TS er av denne typen.

[Gjest Walkingdead]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du spurt han hvordan det funker for han når han har vært deprimert i årevis på en måte som går utover han selv og andre?

Anonymkode: ff432...ace

Dette.

[Gjest Walkingdead]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, samboeren min vil ikke ha psykologisk hjelp dessverre. Han er typen som mener at det er bare å holde vonde følelser for seg selv istedenfor å belaste andre med sine egne problemer. 

Anonymkode: 314a6...fb5

Han belaster jo deg med sine problemer.