Ting ved utseendet ditt som du var misfornøyd med før, men er glad for i dag?

[Gjest Marsvinet]

Har du noen kvaliteter ved utseendet ditt som du var misfornøyd med før, men er glad for i dag? Jeg synes at dette er et litt morsomt fenomen. Selv var jeg fryktelig usikker og hadde et dårlig kroppsselvbilde da jeg var ungdom, men mange av de tingene som jeg hatet før er faktisk de tingene jeg liker best med mitt eget utseende i dag! I tillegg så blir man kanskje litt mer "voksen" og mindre overfladisk med årene. 

Her er tingene som jeg har lært meg å verdsette med årene:
-mitt mørke, rette hår. Jeg var veldig sjalu på de blonde jentene i klassen som ung, og litt sjalu på alle med tjukt og livlig hår. I dag er jeg fornøyd med hårfargen min fordi jeg opplever at det finnes negative stereotyper mot blonde jenter bruker sminke og kler seg fint, mens mørke jenter blir sett på som mer seriøse/smarte og har en mye høyere terskel for å bli sett på som "bimbo". Mange av de blonde venninnene mine får dessuten mer negativ oppmerksomhet fra ukjente menn, enn det jeg opplever. Jeg kan også reise på ferie til asia og sør-amerika uten å påkalle alt for mye oppmerksomhet. Jeg har hørt at det kan være vanskeligere for jenter med mer "eskotiske" hårfarger, for det blir så ekstremt åpenbart at de er vestlige turister. Jeg er fornøyd med rett hår, fordi det er utrolig praktisk og lett å stelle. Har en venninne med de nydeligste krøllene, men når jeg ser hvor mye arbeid det er å få dem sånn, så er jeg glad for at jeg kun trenger å gre raskt gjennom mitt hår for at det skal se fint ut. 

-glinsende hud i ansiktet. Jeg haaatet dette da jeg var liten. Jeg syntes at jeg så konstant svett ut i ansiktet, og brukte masse pudder for å matte det ned. Å bli fotografert med blits var mitt verste mareritt! I dag, når de første rynkene begynner å melde seg, er jeg imidertid glad for glansen. Den gjør at jeg ser litt yngre ut. 

-Nesen min. Jeg syntes at nesen min så ut som en potetnese, og var sjalu på folk med typiske "rette" skandinaverneser. I dag skjønner jeg at det kunne vært så meget verre! Jeg er kanskje ikke glad i nesen min, men jeg kan helt klart leve med den. 

-Kroppsfasongen. Jeg hadde alltid lyst til å være høy, slank, grasiøs og alveaktig som en victorias secret-modell, men var akk så gjennomsnittlig. Jeg syntes særlig at jeg var for "tjukk" da jeg var liten, fordi jeg fikk former litt tidligere enn klassevenninnene. Da jeg var 16 så skulle man liksom være en planke som Keira Knightley eller Victoria Beckham. Jeg syntes derfor at formene mine var stygge og at jeg ikke var søt og liten sånn som man skulle. Jeg var større enn gjennomsnittet den gang, men nå som jeg er voksen og har samme fasong, så er jeg under gjennomsnittet i forhold til andre på min alder. Mange av de slanke som jeg misunnet på ungdomsskolen har lagt på seg i dag. Jeg er glad for at jeg har en helt gjennomsnittlig figur med passe former. Dessuten kan jeg gå med høye heler uten å se ut som en amazone ved siden av kjæresten min. Det er veldig greit. 

-Fregnene. Jeg syntes at det var stygt før, men nå synes jeg at det gir meg et særpreg
 

Endret 20. september 2017 av Marsvinet

[Pseudonym]

mitt røde hår!

[Gjest Marsvinet]

2 minutter siden, Pseudonym skrev:

mitt røde hår!

Rødt hår er så nydelig! <3 

[AnonymBruker]

At jeg alltid var så lita og tynn. Var sjalu på jentene med former. Fornøyd nå med å være lita og tynn

Anonymkode: ed926...101

[Gjest Marsvinet]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

At jeg alltid var så lita og tynn. Var sjalu på jentene med former. Fornøyd nå med å være lita og tynn

Anonymkode: ed926...101

Kanskje vi ville vært sjalu på hverandres kropp den gangen 

[AnonymBruker]

Høyden min. Jeg er veldig høy (rett under 1.80). Den har plaget meg veldig i ungdomsårene , men i dag går jeg med hevet hode og synes høye damer er flott. Har også større slingringsmonn for å legge på meg før det blir krise  (mer høyde å fordele vekta på)  har også pene, lange bein. 

Fregner. 

Pupper som ikke er gigantiske .

Anonymkode: 2b404...cb1

[AnonymBruker]

Høyden min. Ble høy veldig tidlig og raget over jevnaldrende. Ble litt mobbet for det og.. Er 174 cm og syns det er kjempefint nå. 

Rødblondt hår. Syns det er kjempefint nå. Er mye spill i det og det ser veldig sunt og friskt ut.

Formene mine, endelig er det inn med stor rumpe også, hehe..  Var alltid så missunnelig på de naturlig tynne med rett figur, uten masse hofter, pupper og rumpe som jeg hadde. 

Fregnene mine.

Anonymkode: 898d7...d94

[AnonymBruker]

Til dere som har gått fra å mislike trekk ved dere selv til å omfavne de samme trekkene. Hvordan klarte dere det? Gikk det "av seg selv", eller fikk dere hjelp?

Anonymkode: 6811b...a54

[AnonymBruker]

Grønne øyne.

Anonymkode: 39db4...fd6

[AnonymBruker]

Jeg var ganske lang, syntes det var ille når jeg var 17-18 år, men elsker det nå i 30 åra. I tillegg så setter jeg pris på å ha store pupper, likte ikke å skille meg ut når jeg var ung, men i dag elsker jeg det.

Anonymkode: 30042...336

[AnonymBruker]

Var vel misfornøyd med at jeg hadde "små" pupper da jeg var 13-15 år. De har ikke vokst noe særlig siden, men er SUPERFORNØYD med de nå. De er helt perfekte og kommer aldri i veien for noe

Anonymkode: 00af8...5a2

[heiheilillemei]

Mitt tykke bølgete hår! Fregnene mine! Mine litt smalere Heterochromi øyne  

 

[AnonymBruker]

Rødt hår, krøller, øyefarge, kroppen min (har kjempet hardt)

Anonymkode: 7b25b...41b

[Gjest boblebrist]

Jeg hatet krøllene mine. Først og fremst fordi både voksne og barn hadde en tendens til å kommentere den negativt. Moren til en barndomsvenninne av meg pleide å kjefte på meg fordi jeg ikke børstet håret mitt ordentlig. Newflash bitch, håret mitt var ikke flokete, det kalles krøller, og de trenger ikke børstes ut. Nå digger jeg krøller og fremhever dem så godt jeg kan.

Små pupper. Hatet det da jeg var yngre, elsker dem nå. Samme med høyden min, jeg liker å være høy. Og huden min er skikkelig blek, noe jeg også hatet som barn men synes er veldig pent nå. Det som er trist å tenke på er at eneste grunnen til at jeg mislikte disse tingene med meg selv var at andre påpekte at det var rart eller feil.

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som har gått fra å mislike trekk ved dere selv til å omfavne de samme trekkene. Hvordan klarte dere det? Gikk det "av seg selv", eller fikk dere hjelp?

Anonymkode: 6811b...a54

Det gikk av seg selv når jeg ble eldre og tryggere på meg selv, og folk sluttet å komme med nedsettende kommentarer om utseende mitt.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som har gått fra å mislike trekk ved dere selv til å omfavne de samme trekkene. Hvordan klarte dere det? Gikk det "av seg selv", eller fikk dere hjelp?

Anonymkode: 6811b...a54

For min del har det mye mer perspektiv og selvbilde å gjøre. Jeg sammenlignet meg alltid med filmstjerner og reklameplakater da jeg var liten. Man skulle liksom være tynn, høy, blond, ha rette trekk i ansiktet og være perfekt på alle måter. Dessuten så ble 16-åringer i amerikanske serier alltid spillt av 20 år gamle bomb-shells med en helt annen kropp enn det en jente på min alder kunne oppnå i virkeligheten. Jeg hadde lav selvtillit (det har jo de fleste ungdommer) og lette etter feil ved meg selv. I dag sammenligner jeg ikke meg selv med en illusjon. 

Dessuten ser jeg at det ikke nødvendigvis er bedre å være syltynn, blond, krøllete osv. Alt kan være fint og alt har negative og positive konsekvenser. Dessuten har utstråling og personlighet mest å si for om helheten ser fin ut. Litt annerledes nese, eller litt tynnere mage osv har mindre å si, etter min mening. Radmagre mennesker som ser fine ut på catwalken ser f.eks ofte spinkle ut i virkeligheten. Jeg har ingen perfekt nese, men jeg har i det minste fine øyne og en rett tanngard. Jeg har dessuten lært at mange av de jentene som jeg er sjalu på på grunn av ting ved deres utseende, er sjalu på meg på grunn av ting som jeg har tatt forgitt ved meg selv. 

Hvis du er ung så kommer sikker aksepten med årene. Alt ar med perspektiv og holdninger å gjøre. 

Anonymkode: 48803...eb1

[AnonymBruker]

Håret. Har egentlig endel krøller, men etter jeg fant ut at man IKKE skal børste håret etter å ha dusjet når man har krøller, så liker jeg plutselig krøllene likevel  

Puppene mine. De er veldig små, men nå som jeg er gravid og puppene har blitt større, savner jeg å ha så flate pupper at det var null problem å ligge på magen, de "humpet" ikke når jeg gikk i trapper osv. 

Hårfargen min. Kommunegrått, så har farget det i 10 år. Til slutt ble ettervekst "in", så da lot jeg bare håret vokse ut uten å farge det mer. Er kjempefornøyd med håret mitt nå, som ikke er kommunegrått men lysbrunt og kler meg kjempebra. 

 

Anonymkode: 4d04a...cc5

[AnonymBruker]

Høyden min, slanke og lange ben, kinnbena. 

Anonymkode: 2cd75...66b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som har gått fra å mislike trekk ved dere selv til å omfavne de samme trekkene. Hvordan klarte dere det? Gikk det "av seg selv", eller fikk dere hjelp?

Anonymkode: 6811b...a54

En ting kan være at man blir flinkere til å kle seg og sminke seg på en måte som passer utseendet sitt med alderen. 

F.eks gikk jeg ofte med trange bukser med lavt liv og en tanktop på ungdomsskolen. Dette passer godt til radmagre Kiera Knightley-typer, men alle andre får muffinsmage. I dag kler jeg meg etter kroppsfasongen min og bruker farger som passer til meg, i stedet for å ta det som er inn. 

Før hadde jeg "alltid" bad hair day, mens nå har jeg bedre peiling på både hva jeg skal si til frisøren og hvordan jeg skal style det. 

Sminke er en historie for seg selv. Nå fremhever jeg mine gode trekk og nedtoner de dårlige.

En annen ting er at jeg faktisk har råd til å kjøpe skikkelige produkter og fine klær. Frem til jeg var 18, hadde jeg nesten ingen penger, så det gikk med billige produkter. Frem til jeg var 22 hadde jeg ikke "smak" så det ble en del bomkjøp de første årene med penger. Smak og personlig stil utvilker seg over tid... 

Dessuten var ikke info på internett så tilgjengelig da jeg vokste opp. I dag kan man gjøre masse research på nettet for å finne ut hvordan man får det meste ut av det utseendet man har. 

Selvbildet pleier også å bli bedre etter hvert som man vokser, og man får viktigere ting å bekymre seg over enn utseendet. 

Anonymkode: 48803...eb1

[Gjest NotNaomi]

Jeg var nok litt lubben i tenåra,og likte det ikke noe særlig. Så ble jeg helt sykt tynn da jeg fikk første barnet. Det varte til jeg fikk andremann. Da la jeg på meg igjen,og glad for det! Takke meg til noen kilo for mye enn for lite. Ser absolutt freshere ut med litt rundere kinn :-)

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høyden min, slanke og lange ben, kinnbena. 

Anonymkode: 2cd75...66b

Hvorfor var du misfornøyd med lange og slanke bein? 

Anonymkode: 17913...97d