Rota det til.. Han er gift!

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker said:

Men skal det gå så langt i et forhold/ekteskap at man er utro i lang tid, for så bare fortsette "kampen" hjemme uansett hva? Jeg syntes det er masse rare ugler i mosen hos dem som er utro, spesielt over tid. Jeg mener ikke at de har et problem, men de har et problem i ekteskapet. Jeg vet at forhold skal tåle masse, men det er ikke gitt at forholdet skal holde over tid, nettopp pga barna. Barna er det viktigste - ja! Men de skal også se at det er kjærlighet mellom foreldrene?! Ikke krangling og et ekstremt dårlig rolle-spill bare for å pynte på det?

Det er mange som klarer å ordne opp og kjempe videre, men dæsiken så mange som går ifra også. Nå tar ikke jeg prototypen av en mann i mitt tilfelle, men noen følelser har vært ute å gått her iløpet av tiden. Det er det jeg vil få frem, som mange nekter på.  

Ts

Anonymkode: da354...2ca

Nei, det skal ikke gå så langt at man er utro. Man skal holde kampen hjemme om man ikke har det bra, og kjempe for forholdet med den man er sammen/gift med.

Om det ikke funker, så kan man etter det gå ut og finne en annen.

Det er oppskriften, men jeg ser ofte at mange ikke forholder seg til den, og heller tjuvstarter med en annen på siden av forholdet.

Som dere har gjort. Det sier sitt om den personen. Han/hun trenger bekreftelse, vil ha noen som begjærer seg, og det er en slags trøst når forholdet ikke går bra. Men disse tar ikke hensyn til barn, som må forholde seg til ny mann/dame og nye barn.

Det er ikke lett for barna om foreldrene ikke er sammen lenger. Jeg starter ikke på den reglen her, men du vet at om du skal involvere denne mannen i ditt liv, så innebærer det en stor endring for barna dine. Og hans barn. Hans barn har nok mye større behov enn dine har om dere blir sammen, for de har akkurat opplevd at barndomshjemmet deres er tapt, og at de må forholde seg til hverdagen med helt andre ting enn de er vant med, og også at mor og far har gått fra hverandre. Der 

Og om han går fra kona si, så har du samvær med barn som nettopp har sett at foreldrene ble skilt pga deg. Så der vet jeg ikke hva jeg skal si for å oppmuntre. Der må du ta et stort ansvar og være en god voksen person uansett hva de beskylder deg for (med rette)

Og du skal også forholde deg til dine barn. De har nok heller ikke vært blinde for det som skjer med deg nå. Og om de skal ha en ny mann i sitt liv, så bør du vite og ha tro på at det blir varig. Barna dine vil ikke godta at du ta mange menn inn i livet ditt, de vil  ha behov for å se 1 mann de må forholde seg, til, ikke mange. Og definitivt ikke en mann som fortsatt er sammen med sin kone, og har flere barn. 

Barna dine vil ikke dette! Om du skal ha en ny mann, så vil de at dette skal være en mann de skal være komfortable med, og en de skal trives med. Har du tenkt på det oppi alt begjæret ditt?

 

 

Anonymkode: 56f09...b55

[wintergirl]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hva som hadde skjedd hvis jeg hadde satset på ham jeg elsker. Det er nettopp derfor jeg ikke satser på ham, men blir der jeg er, der hvor det er trygt og forutsigbart, og der hvor barna har mamma og pappa på samme sted.

Men jeg elsker ikke mannen min, nei. Likevel kan jeg ikke gå, for jeg aner jo ikke hva som venter. Det er ikke gitt at et liv som singel er bedre. Det er ikke gitt at mannen min ville fått det bedre, heller.

Og slik tipper jeg også mannen som TS roter med nå tenker.

Anonymkode: cd553...0a0

Men det er din situasjon. Forskning, eller de som jobber som samlivsterapauter forteller at mange menn elsker kona si selv om de er utro. Mange av dem har det faktisk godt hos kona også, men noen menn sier aldri nei til noe ekstra hvis det byr seg. Selv om ikke du elsker din mann så skal ikke du si at sånn er det for andre som er utro også. For det er langt ifra tilfelle. En krise kan få en mann til å gjøre mye. Tviler på at denne mannen ikke elsker sin kone. Det er spenningen og at ts et tilgjengelig at han tar det han får. 

Hadde mannen din funnet en annen dame og stukket fra deg, så kan det hende du hadde følt noe annet. Kan, sier bare kan, være en fase for deg.  Du vet faktisk ikke om du elsker han andre før du har levd med han. Men syns du heller burde jobbe med det du har istedet for å tenke fornuft ekteskap.  Det går ikke i lengden. Ihverfall ikke blir det så hyggelig. Eller så får du satse på han andre du mener du elsker. Men det tør du ikke, så hva med terapi? Har du aldri elsket mannen din?

Endret 14. desember 2017 av wintergirl

[wintergirl]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men skal det gå så langt i et forhold/ekteskap at man er utro i lang tid, for så bare fortsette "kampen" hjemme uansett hva? Jeg syntes det er masse rare ugler i mosen hos dem som er utro, spesielt over tid. Jeg mener ikke at de har et problem, men de har et problem i ekteskapet. Jeg vet at forhold skal tåle masse, men det er ikke gitt at forholdet skal holde over tid, nettopp pga barna. Barna er det viktigste - ja! Men de skal også se at det er kjærlighet mellom foreldrene?! Ikke krangling og et ekstremt dårlig rolle-spill bare for å pynte på det?

Det er mange som klarer å ordne opp og kjempe videre, men dæsiken så mange som går ifra også. Nå tar ikke jeg prototypen av en mann i mitt tilfelle, men noen følelser har vært ute å gått her iløpet av tiden. Det er det jeg vil få frem, som mange nekter på.  

Ts

Anonymkode: da354...2ca

Alle de damene i tråden som har vært i et forhold med en gift mann har fortalt akkurat det samme. Han var hengiven, skulle gå fra Kona , elsket henne og overøste elskerinnen med masse falske ord, slik som din løgnaktige utro "venn: gjør. Han er prototypen jo, på alle de andre som lyver og bedrag. Som alle disse menn som alle de andre damene i tråden har fortalt om og som aldri gikk i fra kona. Beklager.  

Men syns faktisk du ser besatt ut her. Du prøver å manne frem bekreftelser av andre på at han ikke elsker kona og at det blir slutt mellom dem pga dette. Dette gjentar du hele tiden. Sier det mye til deg selv og kan jeg tenke meg. Du lyver til deg selv.  Syns at det å håpe på at en familie blir splittet pga deg, sier mye om deg som person. Selv om man er forelsket så kan man faktisk tenke litt fornuft. Dere møtes til og med sjeldent. Snapping hver dag sier ingenting om følelser. Ikke annet at han liker bekreftelsen og spenningen. Du får kose deg med bildene av en harmonisk familie i jula. Kommer til å kose seg masse med barna og kona. De kommer sikkert til å ha masse sex også. For det tror jeg han får mye av, ellers så ville han møtt deg oftere for sex. Og atter en gang og dette vil ikke du se. Du fortsetter bare å se det på sin måte uanset.  MEN mange menn som er utro har det bra hjemme. De elsker til og med kona. De gjør det for spenningen og for at de har noen løse skrupler. Slik du forteller så virker det som om denne karen har det som plommen i egget.  Til og med en på si som er villig til å holde kjeft , godta og sprike med bena når han knipser mer fingrene.

 

Endret 14. desember 2017 av wintergirl

[AnonymBruker]

51 minutter siden, wintergirl skrev:

Men det er din situasjon. Forskning, eller de som jobber som samlivsterapauter forteller at mange menn elsker kona si selv om de er utro. Mange av dem har det faktisk godt hos kona også, men noen menn sier aldri nei til noe ekstra hvis det byr seg. Selv om ikke du elsker din mann så skal ikke du si at sånn er det for andre som er utro også. For det er langt ifra tilfelle. En krise kan få en mann til å gjøre mye. Tviler på at denne mannen ikke elsker sin kone. Det er spenningen og at ts et tilgjengelig at han tar det han får. 

Hadde mannen din funnet en annen dame og stukket fra deg, så kan det hende du hadde følt noe annet. Kan, sier bare kan, være en fase for deg.  Du vet faktisk ikke om du elsker han andre før du har levd med han. Men syns du heller burde jobbe med det du har istedet for å tenke fornuft ekteskap.  Det går ikke i lengden. Ihverfall ikke blir det så hyggelig. Eller så får du satse på han andre du mener du elsker. Men det tør du ikke, så hva med terapi? Har du aldri elsket mannen din?

Jeg vet at min situasjon ikke er allmenngyldig. Jeg kommer med den bare for å illustrere at vi ikke kan vite hva som foregår hos andre, og at vi alle har en tendens til å ta utgangspunkt i vår egen situasjon. I denne tråden har du med deg historien din om å bli bedratt av en mann som likevel elsket deg, jeg har med meg historien om å være den som mentalt bedro, men likevel ble. Jeg sa alle utro-klisjeene: Det er deg jeg vil ha. Jeg skulle ønske vi kunne leve sammen. Jeg har aldri møtt noen som deg og ønsker at alt var annerledes - men jeg ble. Hva man ender opp med å gjøre sier ikke nødvendigvis alt om følelser når forpliktelsene i livet er så store.

Jeg elsket mannen min en gang, ja. Jeg har dratt ham med i terapi. Jeg har vært den som har gjort mest i dette forholdet på godt og på vondt - altså både den som har kjempet og den som har bedratt. 

Men samme hvor forskjellige utroskapssituasjoner kan være: Det er uansett dårlig nytt for TS. Det er sjelden folk går ut av forholdene sine for en annen.

Anonymkode: cd553...0a0

[wintergirl]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at min situasjon ikke er allmenngyldig. Jeg kommer med den bare for å illustrere at vi ikke kan vite hva som foregår hos andre, og at vi alle har en tendens til å ta utgangspunkt i vår egen situasjon. I denne tråden har du med deg historien din om å bli bedratt av en mann som likevel elsket deg, jeg har med meg historien om å være den som mentalt bedro, men likevel ble. Jeg sa alle utro-klisjeene: Det er deg jeg vil ha. Jeg skulle ønske vi kunne leve sammen. Jeg har aldri møtt noen som deg og ønsker at alt var annerledes - men jeg ble. Hva man ender opp med å gjøre sier ikke nødvendigvis alt om følelser når forpliktelsene i livet er så store.

Jeg elsket mannen min en gang, ja. Jeg har dratt ham med i terapi. Jeg har vært den som har gjort mest i dette forholdet på godt og på vondt - altså både den som har kjempet og den som har bedratt. 

Men samme hvor forskjellige utroskapssituasjoner kan være: Det er uansett dårlig nytt for TS. Det er sjelden folk går ut av forholdene sine for en annen.

Anonymkode: cd553...0a0

Har selv vært forelsket i en annen. I over to år. Men gjorde ingenting ut av det og følelsene forsvant. Jeg vet ikke om det blir meg og eksen i fremtiden. Når noen spør om han har dame så viser han bilder av meg og snakker pent om meg. Men jeg har mistet respekten for han. Elsker han ikke noe særlig lenger heller. Mye har forsvunnet pga hvordan han har vært. Vet ikke om jeg får de igjen heller. Han er så umoden på så mange plan også. Hvis mannen din ikke vil samarbeide, Er det verdt det? Han burde jo gjøre en innsats for din skyld.

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det skal ikke gå så langt at man er utro. Man skal holde kampen hjemme om man ikke har det bra, og kjempe for forholdet med den man er sammen/gift med.

Om det ikke funker, så kan man etter det gå ut og finne en annen.

Det er oppskriften, men jeg ser ofte at mange ikke forholder seg til den, og heller tjuvstarter med en annen på siden av forholdet.

Som dere har gjort. Det sier sitt om den personen. Han/hun trenger bekreftelse, vil ha noen som begjærer seg, og det er en slags trøst når forholdet ikke går bra. Men disse tar ikke hensyn til barn, som må forholde seg til ny mann/dame og nye barn.

Det er ikke lett for barna om foreldrene ikke er sammen lenger. Jeg starter ikke på den reglen her, men du vet at om du skal involvere denne mannen i ditt liv, så innebærer det en stor endring for barna dine. Og hans barn. Hans barn har nok mye større behov enn dine har om dere blir sammen, for de har akkurat opplevd at barndomshjemmet deres er tapt, og at de må forholde seg til hverdagen med helt andre ting enn de er vant med, og også at mor og far har gått fra hverandre. Der 

Og om han går fra kona si, så har du samvær med barn som nettopp har sett at foreldrene ble skilt pga deg. Så der vet jeg ikke hva jeg skal si for å oppmuntre. Der må du ta et stort ansvar og være en god voksen person uansett hva de beskylder deg for (med rette)

Og du skal også forholde deg til dine barn. De har nok heller ikke vært blinde for det som skjer med deg nå. Og om de skal ha en ny mann i sitt liv, så bør du vite og ha tro på at det blir varig. Barna dine vil ikke godta at du ta mange menn inn i livet ditt, de vil  ha behov for å se 1 mann de må forholde seg, til, ikke mange. Og definitivt ikke en mann som fortsatt er sammen med sin kone, og har flere barn. 

Barna dine vil ikke dette! Om du skal ha en ny mann, så vil de at dette skal være en mann de skal være komfortable med, og en de skal trives med. Har du tenkt på det oppi alt begjæret ditt?

 

 

Anonymkode: 56f09...b55

Grei formulering, jeg har tenkt på alt dette selvom jeg er overbevist om at han fortsatt blir hos kona en stund til. At de klarer å leve livet ut sammen er jeg mer usikker på. De har mye problemer i ekteskapet, ut i fra hva han sier da. Følelsene er blitt svekket, å jeg vet at om følelsene blir borte er det bare enda vanskeligere å holde kjærligheten oppe. Samt interessen for andre kan bli større.

Jeg har tenkt så langt som at hvis det skulle bli han og meg. Jeg vet at ingen barn ønsker at mamma og pappa skiller seg, men desverre så skjer det allikavel. Av erfaring så kan jeg si at man allikavel ikke lider nød om man går ifra. Barna er det mest verdifulle uansett, å gjør klart det beste ut av alt. Jeg har vært bonusmamma tidligere, å de elsket meg. Det er dårlig å si at vi ikke kan mestre denne viktige jobben, for det er mange flinke bonusforeldre der ute. Tenk hvor mange som er i din situasjonen? Ikke undervurder disse. Nå mente du det sikkert ikke vondt, men jeg vet at barna kan få en fin og trygg oppvekst selvom foreldrene har dratt ifra hverandre. 

Ts

Anonymkode: da354...2ca

[AnonymBruker]

Selvfølgelig sier han at de har problemer. Han må jo rettferdiggjøre at han er utro. 

Anonymkode: 77678...3c8

[CamillaCollett]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Grei formulering, jeg har tenkt på alt dette selvom jeg er overbevist om at han fortsatt blir hos kona en stund til. At de klarer å leve livet ut sammen er jeg mer usikker på. De har mye problemer i ekteskapet, ut i fra hva han sier da. Følelsene er blitt svekket, å jeg vet at om følelsene blir borte er det bare enda vanskeligere å holde kjærligheten oppe. Samt interessen for andre kan bli større.

Jeg har tenkt så langt som at hvis det skulle bli han og meg. Jeg vet at ingen barn ønsker at mamma og pappa skiller seg, men desverre så skjer det allikavel. Av erfaring så kan jeg si at man allikavel ikke lider nød om man går ifra. Barna er det mest verdifulle uansett, å gjør klart det beste ut av alt. Jeg har vært bonusmamma tidligere, å de elsket meg. Det er dårlig å si at vi ikke kan mestre denne viktige jobben, for det er mange flinke bonusforeldre der ute. Tenk hvor mange som er i din situasjonen? Ikke undervurder disse. Nå mente du det sikkert ikke vondt, men jeg vet at barna kan få en fin og trygg oppvekst selvom foreldrene har dratt ifra hverandre. 

Ts

Anonymkode: da354...2ca

Med fare for å bli oppfattet som moralist: Jeg tror du skal tenke på dette her mer enn én gang til, for her stemmer ikke det du sier overens med erfaringene dine. Du sier at barna er det viktigste, men du tar ikke noe ansvar for dem.

Det som taler mest i mot deg er at du har hatt et ganske ustabilt familieliv. Til tross for at du er relativt ung har du rukket å få flere barn, bli skilt, være bonusmamma og gå gjennom nok et brudd med barn involvert. Jeg ville roet kraftig ned. Hvorfor er det så viktig å involvere barn så tidlig i nye forhold?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har tenkt så langt som at hvis det skulle bli han og meg. Jeg vet at ingen barn ønsker at mamma og pappa skiller seg, men desverre så skjer det allikavel. Av erfaring så kan jeg si at man allikavel ikke lider nød om man går ifra. Barna er det mest verdifulle uansett, å gjør klart det beste ut av alt. Jeg har vært bonusmamma tidligere, å de elsket meg. Det er dårlig å si at vi ikke kan mestre denne viktige jobben, for det er mange flinke bonusforeldre der ute. Tenk hvor mange som er i din situasjonen? Ikke undervurder disse. Nå mente du det sikkert ikke vondt, men jeg vet at barna kan få en fin og trygg oppvekst selvom foreldrene har dratt ifra hverandre. 

Ts

Anonymkode: da354...2ca

Barna kommer til å finne ut at han forlot moren for deg. De kommer til å holde det mot deg og ham i flere år, sannsynligvis resten av livet. Du kan ikke regne med at de ønsker å ha noe som helst med deg å gjøre siden du er medansvarlig for å ødelegge familien deres.

Anonymkode: c8a33...d8c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du klarer dette, TS, men gjør et forsøk: Prøv å "zoome" litt ut fra livet ditt og se deg selv og hele situasjonen utenfra i et fugleperspektiv. Ser du hvor tragisk og patetisk livet ditt holder på å bli? Du er en skilt trebarnsmor som burde være opptatt av å leve livet her og nå med barna dine . Du burde bygge en best mulig fremtid for deg selv og dine barn, og treffer du en flott og solid mann som er villig til å ta deg med "hele pakka" , så er jo det kjempefint. Men det blir eventuelt en bonus.  I stedet for å ta det ansvaret og forholde deg til virkeligheten, sitter du  og niglor på mobilen og dyrker fram en fantasi-fremtid med en mann som er gift og som ikke har til hensikt å gå fra sin kone. I motsetning til hva du tror kjenner du ham heller ikke i det hele tatt, alle snappene til tross. Månedene går, og der en litt mer oppvakt dame ville tenkt - "OK, han kommer ikke til å gå", så tenker du - "jo lengre tid som går desto mer sannsynlig blir det at han vil forlate sin kone". Det er så komplett ulogisk at vi andre bare river oss i håret. Men når det er din logikk så vil jo dette dra ut i det uendelige. Før du vet ordet av det er du 35 år, og plutselig forstår du at du har satt livet på vent i årevis på grunn av en dust.

Anonymkode: d15fd...cf5

[AnonymBruker]

1 time siden, CamillaCollett skrev:

Med fare for å bli oppfattet som moralist: Jeg tror du skal tenke på dette her mer enn én gang til, for her stemmer ikke det du sier overens med erfaringene dine. Du sier at barna er det viktigste, men du tar ikke noe ansvar for dem.

Det som taler mest i mot deg er at du har hatt et ganske ustabilt familieliv. Til tross for at du er relativt ung har du rukket å få flere barn, bli skilt, være bonusmamma og gå gjennom nok et brudd med barn involvert. Jeg ville roet kraftig ned. Hvorfor er det så viktig å involvere barn så tidlig i nye forhold?

Jeg har et forhold fra før, i det forholdet var bonusmamma. Er det galt det? Hvorfor skal alle gå etter boka, noe mange ikke gjør. Ha litt respekt for oss som ikke ble sammen med barnefaren/barnemor for all tid. Det går ikke alltid som vi ønsket, husk på det.

Anonymkode: da354...2ca

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke om du klarer dette, TS, men gjør et forsøk: Prøv å "zoome" litt ut fra livet ditt og se deg selv og hele situasjonen utenfra i et fugleperspektiv. Ser du hvor tragisk og patetisk livet ditt holder på å bli? Du er en skilt trebarnsmor som burde være opptatt av å leve livet her og nå med barna dine . Du burde bygge en best mulig fremtid for deg selv og dine barn, og treffer du en flott og solid mann som er villig til å ta deg med "hele pakka" , så er jo det kjempefint. Men det blir eventuelt en bonus.  I stedet for å ta det ansvaret og forholde deg til virkeligheten, sitter du  og niglor på mobilen og dyrker fram en fantasi-fremtid med en mann som er gift og som ikke har til hensikt å gå fra sin kone. I motsetning til hva du tror kjenner du ham heller ikke i det hele tatt, alle snappene til tross. Månedene går, og der en litt mer oppvakt dame ville tenkt - "OK, han kommer ikke til å gå", så tenker du - "jo lengre tid som går desto mer sannsynlig blir det at han vil forlate sin kone". Det er så komplett ulogisk at vi andre bare river oss i håret. Men når det er din logikk så vil jo dette dra ut i det uendelige. Før du vet ordet av det er du 35 år, og plutselig forstår du at du har satt livet på vent i årevis på grunn av en dust.

Anonymkode: d15fd...cf5

Det kan være vi forblir gode venner, jeg kunne gjerne sett på han som en venn som jeg ville likt personlig. Vi vil nok ikke miste kontakten med det første. Det kommer allikavel alltid til å blir noe spesielt mellom oss. Han har ikke gått den harde veien enda til å stoppe praten mellom oss. Jeg traff han senest for 2 dager siden helt tilfeldig, da vi ikke bor så langt unna hverandre er ikke det rart. 

Jeg har ingen idé om hva som skjer fremover. Jeg har vært enig i sannsynligheten, men det er klart at det holder i ei tynn tråd. Alle forhold som bærer på et utroskap er ustabilt. 

Anonymkode: da354...2ca

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har et forhold fra før, i det forholdet var bonusmamma. Er det galt det? Hvorfor skal alle gå etter boka, noe mange ikke gjør. Ha litt respekt for oss som ikke ble sammen med barnefaren/barnemor for all tid. Det går ikke alltid som vi ønsket, husk på det.

Anonymkode: da354...2ca

Det virker som om du er veldig stolt over at du har vært "bonusmamma" som du kaller det. Jeg tenker at  barna skal få avgjøre om du er en bonus eller ikke. Du sier at de elsket deg, men nå er du jo ute av livene deres - tror du det er bra for barn å måtte forholde seg til stadig nye "bonuser"?

Anonymkode: d15fd...cf5

[CamillaCollett]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et forhold fra før, i det forholdet var bonusmamma. Er det galt det? Hvorfor skal alle gå etter boka, noe mange ikke gjør. Ha litt respekt for oss som ikke ble sammen med barnefaren/barnemor for all tid. Det går ikke alltid som vi ønsket, husk på det.

Anonymkode: da354...2ca

Men har du ikke også egne barn?

Livet tar stadig vendinger vi ikke forutser, og jeg vet svært godt at man ikke nødvendigvis er sammen med den man får barn med til evig tid. Barn kan ha fantastiske bonusforeldre, det har jeg også selv. 

Det jeg sier at hvis du i en alder av 30 (er det ikke?) har tre barn med én mann, har vært i et forhold med annen mann hvor du var bonusmamma og nå er involvert i en annen familiefar, da er det på tide å roe ned. 

 

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et forhold fra før, i det forholdet var bonusmamma. Er det galt det? Hvorfor skal alle gå etter boka, noe mange ikke gjør. Ha litt respekt for oss som ikke ble sammen med barnefaren/barnemor for all tid. Det går ikke alltid som vi ønsket, husk på det.

Anonymkode: da354...2ca

Jeg har all respekt for de som kjemper for sitt forhold, men må gi opp likevel. Deg derimot, har jeg null respekt for. Du la deg etter en gift mann, du VISSTE han var gift, men kjørte på likevel. Det var ikke følelser med i bildet, bare spenning. 

Det går bare an å ha det minste snev av respekt for deg. 

Anonymkode: 2719c...614

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grei formulering, jeg har tenkt på alt dette selvom jeg er overbevist om at han fortsatt blir hos kona en stund til. At de klarer å leve livet ut sammen er jeg mer usikker på. De har mye problemer i ekteskapet, ut i fra hva han sier da. Følelsene er blitt svekket, å jeg vet at om følelsene blir borte er det bare enda vanskeligere å holde kjærligheten oppe. Samt interessen for andre kan bli større.

Jeg har tenkt så langt som at hvis det skulle bli han og meg. Jeg vet at ingen barn ønsker at mamma og pappa skiller seg, men desverre så skjer det allikavel. Av erfaring så kan jeg si at man allikavel ikke lider nød om man går ifra. Barna er det mest verdifulle uansett, å gjør klart det beste ut av alt. Jeg har vært bonusmamma tidligere, å de elsket meg. Det er dårlig å si at vi ikke kan mestre denne viktige jobben, for det er mange flinke bonusforeldre der ute. Tenk hvor mange som er i din situasjonen? Ikke undervurder disse. Nå mente du det sikkert ikke vondt, men jeg vet at barna kan få en fin og trygg oppvekst selvom foreldrene har dratt ifra hverandre. 

Ts

Anonymkode: da354...2ca

Ta deg et og/å kurs istedenfor å legge deg etter opptatte menn🙋‍♀️

Anonymkode: acd75...bdf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være vi forblir gode venner, jeg kunne gjerne sett på han som en venn som jeg ville likt personlig. Vi vil nok ikke miste kontakten med det første. Det kommer allikavel alltid til å blir noe spesielt mellom oss. Han har ikke gått den harde veien enda til å stoppe praten mellom oss. Jeg traff han senest for 2 dager siden helt tilfeldig, da vi ikke bor så langt unna hverandre er ikke det rart. 

Jeg har ingen idé om hva som skjer fremover. Jeg har vært enig i sannsynligheten, men det er klart at det holder i ei tynn tråd. Alle forhold som bærer på et utroskap er ustabilt. 

Anonymkode: da354...2ca

Hvis dere avslutter forholdet, håper jeg at dere har respekt nok for kona hans og forholdet deres til å ikke dyrke et "vennskap". Det er jo ikke som om dere var venner først heller. Hvis du mangler venner, er det best å finne det andre steder. 

Selvfølgelig har han ikke gått den harde veien for å stoppe praten dere imellom, han er jo komfortabel med tingenes tilstand. Og du liker at dere møtes tilfeldig og legger endel i det (som er interessant nok i seg selv. Har du lyst til å møte ham når han er ute med kona og ungene?).

Anonymkode: 77678...3c8

[AnonymBruker]

Jeg har all respekt for de som kjemper for sitt forhold, men må gi opp likevel. Deg derimot, har jeg null respekt for. Du la deg etter en gift mann, du VISSTE han var gift, men kjørte på likevel. Det var ikke følelser med i bildet, bare spenning. 

Det går bare IKKE an å ha det minste snev av respekt for deg. 

 

(måtte rett litt i teksten, et IKKE hadde falt ut)

Anonymkode: 2719c...614

[AnonymBruker]

3 timer siden, CamillaCollett skrev:

Men har du ikke også egne barn?

Livet tar stadig vendinger vi ikke forutser, og jeg vet svært godt at man ikke nødvendigvis er sammen med den man får barn med til evig tid. Barn kan ha fantastiske bonusforeldre, det har jeg også selv. 

Det jeg sier at hvis du i en alder av 30 (er det ikke?) har tre barn med én mann, har vært i et forhold med annen mann hvor du var bonusmamma og nå er involvert i en annen familiefar, da er det på tide å roe ned. 

 

Iløpet mine 10år som voksen dame høres da ikke det galt ut. Det var med min forrige det var et barn i bildet. Jeg har vært alene siden... tar ikke dette som et problem. 

Anonymkode: da354...2ca

[AnonymBruker]

jeg blir sjokkert at du ikke tenker på konens perspektiv, og at du ikke i det hele tatt tenker at han kan også gjøre det samme mot deg hvis han virkelig hadde forlatt henne for deg. Det er ingenting ved han som er fornuftig, og du virker ikke som en fornuftig person heller, ettersom du føler at det er ikke feil av deg å være en elskerinne. Dere er like ille i min mening, kanskje ironisk nok ment for hverandre.

Anonymkode: 76af9...2b6